Mortepumpen nr 4. 2004 - Stavanger kommune - Domene
Mortepumpen nr 4. 2004 - Stavanger kommune - Domene
Mortepumpen nr 4. 2004 - Stavanger kommune - Domene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det è sjynt å kjøra buss…<br />
Tekst: Halvor Ingebrethsen<br />
Det er på ny blitt desember. Og om ikke<br />
lenge går vi inn i et nytt år. Derved er det<br />
naturlig å se tilbake på året <strong>2004</strong> og hva<br />
som gjorde inntrykk i de månedene som<br />
ligger bak oss. Også jeg har hatt en liten<br />
oppsummering av gleder og «sorger» som<br />
året bragte med seg.<br />
Av mange hyggelige minner, ser jeg også<br />
tilbake på en dag hvor jeg opplevde noe<br />
helt spesielt. En opplevelse som siden har<br />
gitt meg mange hyggelige stunder med<br />
tilbakeblikk på en helt spesiell tur i januar.<br />
Og siden januar heller ikke er så langt<br />
unna, trer minnene fram hva jeg opplevde<br />
en formiddag da jeg tok «Storhaugbussen»<br />
for første gang. Fra sentrum til Varden. En<br />
opplevelse jeg nå, snart et år etter, fremdeles<br />
koser meg med. Derfor fikk jeg lyst til å<br />
dele opplevelsen med «<strong>Mortepumpen</strong>s»<br />
lesere. Kanskje noen kjenner seg igjen?<br />
Jeg fikk i allefall oppleve at «det è sjynt å<br />
kjøra buss». I allefall med Storhaugbussen.<br />
Altså:<br />
Det var fredag 30. januar, omkring kl.<br />
1230. Jeg hadde nettopp vært et par ærender<br />
i sentrum og bl.a. ordnet noe med brillene.<br />
Jeg tok en liten byrunde, tok ut litt<br />
kontanter i minibanken på bankplassen<br />
bl.a. Så begynte det å snø. Da fikk jeg se et<br />
stort mattelt hvor det ble solgt økologiske<br />
matvarer. «Bondens marked», sto det med<br />
store bokstaver på et par transperanter.<br />
Snøværet bl.a. gjorde at jeg gikk inn i teltet<br />
og der luktet det godt. Blant mange tilbud<br />
var det også et usedvanlig stort utvalg<br />
av økologiske bakerivarer. Dem hadde jeg<br />
erfaring med fra tidligere: Varme brød med<br />
mye spennende i: Valnøtter, fiken, flere<br />
krydderier og mye annet. Nå kunne jeg<br />
slippe turen til Ullandhaug hvor den økologiske<br />
gården ligger og hvor jeg før hadde<br />
handlet slike brødvarer.<br />
Da jeg kom ut av teltet snødde det fortsatt.<br />
Jeg skulle hjem, men bussen til<br />
Hundvåg var ennå ikke kommet. I stedet<br />
ser jeg at den lille minien, «Storhaugbussen»<br />
står klar for avgang. Da kommer<br />
jeg på at jeg skulle ha vært en tur oppe i<br />
Varden kirke for å hente planskjema og<br />
salmenummer til gudstjenesten kommende<br />
søndag. Jeg stikker derfor hodet inn i bussen<br />
for å spørre meg litt for. Der inne<br />
møter jeg et helt annet interiør enn det vi<br />
ellers finner i de grønne Connex-bussene<br />
og en godslig sjåfør i vadmelstøy sitter<br />
klar til å kjøre. Uten å vite mer var jeg nå i<br />
ferd med å oppleve en busstur utenom det<br />
vanlige.<br />
– Kommer jeg i nærheten av Varden<br />
kirke med denne bussen? Spurte jeg sjåføren,<br />
som smilte tilbake og bekreftet at jeg<br />
ikke bare kom i nærheten av, men jeg<br />
kom til Varden kirke. – Bare kom igjen,<br />
smilte han fortsatt og var vennligheten<br />
selv. Og på spørsmål om han kunne fylle<br />
opp busskortet mitt for 100 kroner, var<br />
det ingenting i veien for det heller. – Visst<br />
kan eg det, svarte sjåføren, og supplerte, –<br />
26
Change language