Prosedyrer for ernæringsarbeid Oslo kommune ... - Helseetaten

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
Tabell 2 (fortsettelse):
Oversikt over mottatt materiale fra hjemmetjenestene
Nr. Overskrift på mottatt materiale Beskrivelse i henhold til mottatt materiale
5. Søknad og tildeling
Matombringing
Målet med prosedyren er å sikre at brukerne får et
fullverdig kosthold. Ansvarsområder, utførelse og
dokumentasjon beskrives. Hjemmetjenesten har
krysset av for at skriftlige prosedyrer ikke er
6. Rutiner angående søknad om plass i
spisegruppe
utarbeidet, men tilføyd ”delvis” til svaret.
Hjemmetjenesten har krysset av for at skriftlige
prosedyrer ikke er utarbeidet, men har vedlagt en
fremgangsmåte for hvordan personalet kan søke om
plass for bruker i spisegruppe. Kriterier og
saksbehandling omtales.
7. Innkomstrapport Gerica Skjemaet brukes ved første vurderingsbesøk. Tre
punkter inngår for å vurdere ernæringssituasjon.
8. Handleliste Liste for bestilling av mat fra butikk.
9. Vurderingsskjema for pleie- og
omsorgsavdelingen og helseavdelingen
Skjemaet brukes for å vurdere behov for pleie- og
omsorgstjenester. Hjemmetjenesten har krysset av
for at skriftlige prosedyrer ikke er utarbeidet, men
tilføyd ”delvis” til svaret.
4 Oppsummering og anbefalinger
I henhold til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal det foreligge skriftlige
nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt
grunnleggende behov, inkludert behov for ernæring.
Skriftlige prosedyrer for ernæringsarbeid forelå ved omtrent en tredel av tjenestestedene i
følge de 31 hjemmetjenestene og 45 alders- og sykehjemmene som besvarte spørreskjemaet
fra Helsevernetaten våren 2001. Mottatt materiale viser variasjon i form og innhold, samt
ulike tolkninger av begrepet skriftlig prosedyre for ernæringsarbeid. Både prosedyrer, verktøy
i form av ulike skjema og notater som beskriver ernæringsarbeid ble innsendt. Gjennomgang
av materialet viser at tjenestestedene har interessante bidrag å dele med andre både til
inspirasjon og nytte for utvikling av ernæringsprosedyrer.
Resultatene fra kartleggingen tyder på at prosessen med å utarbeide skriftlige
ernæringsprosedyrer er begynt i Oslo kommune. Imidlertid bør utarbeidelse av skriftlig
ernæringsprosedyrer i pleie- og omsorgstjenestene fortsatt stå på programmet.
Helsevernetaten planlegger å gjennomføre en ny undersøkelse for å bli kjent med hvilke
skriftlige ernæringsprosedyrer som foreligger i pleie- og omsorgstjenestene om et årstid.
Anbefalinger:
1. Det bør følges opp at skriftlige prosedyrer for ernæringsarbeid i pleie- og
omsorgstjenestene utarbeides som del av internkontrollsystem/kvalitetssystem.
2. Samlinger bør arrangeres på tvers av bydelene for å styrke utarbeidelse av
enæringsprosedyrer i pleie- og omsorgstjenestene. Hensikten er å utveksle erfaringer,
drøfte sentrale tema for slike prosedyrer, samt motta ernæringsfaglig støtte.
3. Det bør utredes nærmere hvordan kommunen skal føre tilsyn med at kravene i
kvalitetsforskriften følges opp i hjemmetjenestene og aldersinstitusjonene.
8