Prosedyrer for ernæringsarbeid Oslo kommune ... - Helseetaten

Oslo kommune
Helsevernetaten
Prosedyrer for ernæringsarbeid
Kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
Oppsummering
Avdeling for samfunnshelse
Rapport 1/2001

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
2

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
Innhold
1 Bakgrunn 4
2 Gjennomføring 4
3 Resultater 4
3.1 Svar fra 45 alders- og sykehjem 4
3.2 Svar fra 31 hjemmetjenester 7
4 Oppsummering og anbefalinger 8
Vedlegg
Spørreskjema
3

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
1 Bakgrunn
I henhold til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal det utarbeides skriftlige
nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt
grunnleggende behov. Med grunnleggende behov menes blant annet tilstrekkelig næring,
variert og helsefremmende kosthold, rimelig valgfrihet i forhold til mat, tilpasset hjelp ved
måltider og nok tid og ro til å spise.
Helsevernetaten skal bidra til å forebygge feil- og underernæring hos eldre i Oslo kommune
og ønsker derfor å bli kjent med hvilke skriftlige ernæringsprosedyrer som foreligger i pleieog
omsorgstjenestene. Kjennskap til status for utarbeidelse av ernæringsprosedyrer vil gi et
bedre grunnlag for å diskutere ernæringsarbeid med personalet og eventuelt samarbeide om
prosedyreutvikling. En undersøkelse ble derfor gjennomført av Helsevernetaten våren 2001
for å få informasjon fra pleie- og omsorgstjenestene om foreliggende ernæringsprosedyrer.
2 Gjennomføring
Et avkrysningsskjema (vedlegg 1) ble sendt til alle bydelsadministrasjonene for
videreformidling til hjemmetjenestene og alders- og sykehjem (private og kommunale) i
bydelen. Ved svarfristens utløp ble bydelsadministrasjonene skriftlig anmodet om å innhente
svar fra tjenestesteder som Helsevernetaten ikke hadde mottatt tilbakemelding fra.
3 Resultater
Det ble mottatt i alt 45 svar fra alders- og sykehjem og 31 svar fra hjemmetjenestene i
bydelene. Svarprosenten beregnes til henholdsvis 78 prosent (n=58 aldersinstitusjoner) og 66
prosent (n=47 hjemmetjenester). Nedenfor oppsummeres svar på spørsmålet om skriftlige
prosedyrer for ernæringsarbeid foreligger. Videre omtales materiale som tjenestestedene
sendte inn for å vise foreliggende ernæringsprosedyrer.
3.1 Svar fra 45 alders- og sykehjem
Aldersinstitusjoner i åtte bydeler svarte bekreftende på at skriftlige prosedyrer for
ernæringsarbeid er utarbeidet. Til sammen 15 av de 45 alders- og sykehjemmene hadde
utarbeidet slike prosedyrer (figur 1). I tillegg kommenterte 9 av de øvrige 30 institusjonene at
det arbeides med å lage skriftlige ernæringsprosedyrer.
Figur 1:
Svar på spørsmålet: Har tjenestestedet utarbeidet skriftlige prosedyrer for
ernæringsarbeid i henhold til kvalitetsforskriften? (n=45 alders- og sykehjem)
Vedlagt materiale fra alders- og sykehjem
4

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
Tjenestestedene ble bedt om å legge ved kopi av foreliggende prosedyrer for ernæringsarbeid.
Prosedyrer, skjema og notat ble innsendt. Oversikten i tabell 1 omtaler mottatt materiale.
Tabell 1:
Oversikt over mottatt materiale fra alders- og sykehjem
Nr. Overskrift på mottatt materiale Beskrivelse i henhold til mottatt materiale
1. Metode for å kvalitetssikre at
beboere/pasienter får dekket
grunnleggende fysiologiske behov
som tilstrekkelig næring, variert
og helsefremmende kosthold og
rimelig valgfrihet i forhold til mat
Prosedyren har flere mål for ernæringsarbeidet, noen
direkte knyttet til beboerne og andre for praktisk
gjennomføring. Målgruppe, utførelse og evaluering
beskrives. Utførelse er inndelt i tre faser: 1) Bestilling av
mat, oppfølging av det som er bestilt. 2) Tilberedning av
maten, servering av maten, forberedelse for måltidene,
hygieniske prinsipper i forbindelse med måltider,
håndtering av mat. 3) Observasjon, dokumentasjon og
2. Beboers inntak av mat og væske,
observasjon og tiltak
hjelp ved spise/drikkesituasjoner.
Målet med prosedyren er å sikre at personalet kan følge
med på at den enkelte beboeren spiser og drikker
tilstrekkelig og avdekke eventuelt utilstrekkelig inntak.
Ansvarsforhold, utførelse, kontrollrutiner,
avviksbehandling og dokumentasjon beskrives.
3. Rimelig valgfrihet i.f.t. mat Målet med prosedyren er at beboerne i størst mulig grad får
opprettholde tidligere tillagte og ønskede matvaner
samtidig som personalet skal påse at de får tilstrekkelig
næring. Utførelse, personer/instanser som skal involveres,
dokumentasjon og evaluering beskrives. Ansvarsfordeling
klargjøres for hvert av punktene.
4. Utfordringer fra
kvalitetsforskriften
5. Tilstrekkelig næring
(mat og drikke)
En tabell er utarbeidet med utgangspunkt i alle
grunnleggende behov omtalt i kvalitetsforskriften. Til hvert
av punktene beskrives hvordan personalet skal forholde
seg. Forhold som berører mat, måltider og ernæringsarbeid
fremkommer i oversikten.
Målet med prosedyrene er at beboerne får tilbud om et
variert kosthold med tilstrekkelig næring og væske i
forhold til fysiologiske behov. De øvrige målene er rimelig
valgfrihet og tilrettelegging av måltidene på en estetisk og
verdig måte. Målgruppe, ansvar, utførelse og evaluering
beskrives. Prosedyren er mottatt fra tre institusjoner i
samme bydel.
6. Kostombud Målet med prosedyren er å sikre at kostombudet kjenner til
og utfører oppgavene sine. Ansvarsforhold, utførelse,
kontrollrutiner og avviksbehandling beskrives.
7. Måltid/mat Målet med prosedyren er at beboeren er fornøyd med
maten, opplever måltidene positivt og maten er riktig i
forhold til behov. En tabell presenterer prosess/tiltak og
struktur knyttet til hvert enkelt resultat/delmål.
8. Individuelt tilpasset spisesituasjon Målet med prosedyren er at pasient/beboer opplever god
spisesituasjon med ro og tid til å spise og fleksibilitet i
forhold til dagsformen. Målgruppe, ansvar, utførelse og
evaluering beskrives. Prosedyren er mottatt fra tre
institusjoner i samme bydel.
5

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
Tabell 1 (fortsettelse):
Oversikt over mottatt materiale fra alders- og sykehjem
Nr. Overskrift på mottatt materiale Beskrivelse i henhold til mottatt materiale
9. Økt trivsel i matsituasjonen Målet med prosedyren er økt trivsel for beboerne i
matsituasjonen. Prosedyren er utformet som en tabell med
kriterier for struktur, prosess og resultat.
10. Prosedyrebeskrivelse for måltider Alders- og sykehjemmet har ikke krysset av for at
skriftlige prosedyrer er utarbeidet, men ved én avdeling
foreligger prosedyre for måltider. Målet med prosedyren er
at beboeren får dekket sitt behov for tilstrekkelig og
adekvat ernæring, samtidig som måltidet oppleves som
verdig, stimulerende og sosialt. Forhold som gjelder
generelt for måltidene omtales ved siden av at alle døgnets
måltider beskrives.
11. Kosthold Målet med prosedyren er at pasient/beboer får riktig
sammensatt, tilstrekkelig og variert kosthold med
valgmuligheter. Målgruppe, ansvar, definisjoner, utførelse,
referanser og evaluering beskrives. Prosedyren er mottatt
fra tre institusjoner i samme bydel.
12. Frokostrutiner
rehab/korttidsavdeling
Målet med rutinen er å sikre at alle ansatte kjenner
avdelingens frokostrutiner. Videre skal rutinen sikre at
frokosten innbyr til økt appetitt.
13. Hjelp til å spise og drikke Målet med prosedyren er at beboeren får hjelp etter behov i
spisesituasjonen, samt tid og ro. Målgruppe, ansvar,
utførelse og evaluering beskrives.
14. Måle drikke Målet med prosedyren er å vurdere beboerens væskeinntak.
Målgruppe, ansvar, utførelse og evaluering beskrives.
15. Ventrikkelsonde Målet med prosedyren er å klargjøre for aspirering,
mageskylling, enteral ernæring eller medikamentell
behandling. Målgruppe, ansvar, utførelse og evaluering
beskrives.
16. Sondeernæring Målet med prosedyren er å opprettholde eller bedre
ernæringstilstanden og væskebalansen. Målgruppe, ansvar,
utførelse og evaluering beskrives.
17. Ernæringsoversikt Skjemaet brukes for kartlegging av kosthold og
ernæringssituasjon.
18. Diett/Kost
Matkort
19. Evalueringsskjema - ernæring og
kosthold
To aldersinstitusjoner har lagt ved materiale som brukes
for å samle opplysninger om beboeres matønsker til hjelp
for personalet ved servering
Et skjema for å registrere inntak av mat og væske ble
mottatt fra én aldersinstitusjon. Skjema for registrering av
væskeinntak mottatt fra en annen aldersinstitusjon.
20. Vektoppfølging Skjemaet brukes for dokumentasjon av beboeres vekt.
21. Noe godt å spise Folder om kjøkkenets spesialiteter.
22. Opplæringsplan Sjekkliste for bruk ved opplæring av nye pleieassistenter
(introduksjonsplan). Et avsnitt handler om
spisesituasjonen.
23. Sykepleiejournal Skjemaet brukes for å fylle ut pasientopplysninger,
sykepleieplan og skrive sykepleierapport.
24. Andre vedlegg Tre aldersinstitusjoner har lagt ved egne notat for å
beskrive ernæringsarbeid og mattilbud
6

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
3.2 Svar fra 31 hjemmetjenester
Hjemmetjenester i fem bydeler svarte bekreftende på at skriftlige prosedyrer for
ernæringsarbeid er utarbeidet. Til sammen 11 av de 31 hjemmetjenestene hadde utarbeidet
slike prosedyrer (figur 2). I tillegg kommenterte 3 av de øvrige 20 hjemmetjenestene at det
arbeides med å lage ernæringsprosedyrer.
Figur 2:
Svar på spørsmålet: Har tjenestestedet utarbeidet skriftlige prosedyrer for
ernæringsarbeid i henhold til kvalitetsforskriften? (n=31 hjemmetjenester)
Vedlagt materiale fra hjemmetjenester
Tjenestestedene ble bedt om å legge ved kopi av foreliggende prosedyrer for ernæringsarbeid.
Prosedyrer og skjema ble innsendt. Oversikten i tabell 2 omtaler mottatt materiale.
Tabell 2:
Oversikt over mottatt materiale fra hjemmetjenestene
Nr. Overskrift på mottatt materiale Beskrivelse i henhold til mottatt materiale
1. Kartlegging av ernæringsstatus Målet med prosedyren er å sikre at brukerne får
tilbud om vurdering av ernæringsstatus ved hjelp av
Matkortet. Videre er målet at brukerne med vedtak i
forhold til matinnkjøp, vektkontroll og måltidshjelp
får jevnlig oppfølging i forhold til
ernæringssituasjon. Referanser, ansvarsforhold,
utførelse, kontrollrutiner, avviksbehandling og
dokumentasjon beskrives.
2. Kosthold Målet med prosedyren er at bruker har et variert og
helsefremmende kosthold. Målgruppe, ansvar,
utførelse, referanser og evaluering beskrives.
3. Ernæring Målet med prosedyren er at tjenestemottaker får
nødvendig opplysning om kosthold, og eventuelt
bistand for å få dekket grunnleggende
ernæringsbehov. Målgruppe, ansvar, utførelse og
evaluering omtales.
4. Standard for ernæring i hjemmetjenesten Ønsket resultat, prosess og struktur for
ernæringsarbeidet i hjemmetjenesten beskrives.
7

Oslo kommune - Helsevernetaten - prosedyrer for ernæringsarbeid - kartlegging i pleie- og omsorgstjenestene våren 2001
Tabell 2 (fortsettelse):
Oversikt over mottatt materiale fra hjemmetjenestene
Nr. Overskrift på mottatt materiale Beskrivelse i henhold til mottatt materiale
5. Søknad og tildeling
Matombringing
Målet med prosedyren er å sikre at brukerne får et
fullverdig kosthold. Ansvarsområder, utførelse og
dokumentasjon beskrives. Hjemmetjenesten har
krysset av for at skriftlige prosedyrer ikke er
6. Rutiner angående søknad om plass i
spisegruppe
utarbeidet, men tilføyd ”delvis” til svaret.
Hjemmetjenesten har krysset av for at skriftlige
prosedyrer ikke er utarbeidet, men har vedlagt en
fremgangsmåte for hvordan personalet kan søke om
plass for bruker i spisegruppe. Kriterier og
saksbehandling omtales.
7. Innkomstrapport Gerica Skjemaet brukes ved første vurderingsbesøk. Tre
punkter inngår for å vurdere ernæringssituasjon.
8. Handleliste Liste for bestilling av mat fra butikk.
9. Vurderingsskjema for pleie- og
omsorgsavdelingen og helseavdelingen
Skjemaet brukes for å vurdere behov for pleie- og
omsorgstjenester. Hjemmetjenesten har krysset av
for at skriftlige prosedyrer ikke er utarbeidet, men
tilføyd ”delvis” til svaret.
4 Oppsummering og anbefalinger
I henhold til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal det foreligge skriftlige
nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt
grunnleggende behov, inkludert behov for ernæring.
Skriftlige prosedyrer for ernæringsarbeid forelå ved omtrent en tredel av tjenestestedene i
følge de 31 hjemmetjenestene og 45 alders- og sykehjemmene som besvarte spørreskjemaet
fra Helsevernetaten våren 2001. Mottatt materiale viser variasjon i form og innhold, samt
ulike tolkninger av begrepet skriftlig prosedyre for ernæringsarbeid. Både prosedyrer, verktøy
i form av ulike skjema og notater som beskriver ernæringsarbeid ble innsendt. Gjennomgang
av materialet viser at tjenestestedene har interessante bidrag å dele med andre både til
inspirasjon og nytte for utvikling av ernæringsprosedyrer.
Resultatene fra kartleggingen tyder på at prosessen med å utarbeide skriftlige
ernæringsprosedyrer er begynt i Oslo kommune. Imidlertid bør utarbeidelse av skriftlig
ernæringsprosedyrer i pleie- og omsorgstjenestene fortsatt stå på programmet.
Helsevernetaten planlegger å gjennomføre en ny undersøkelse for å bli kjent med hvilke
skriftlige ernæringsprosedyrer som foreligger i pleie- og omsorgstjenestene om et årstid.
Anbefalinger:
1. Det bør følges opp at skriftlige prosedyrer for ernæringsarbeid i pleie- og
omsorgstjenestene utarbeides som del av internkontrollsystem/kvalitetssystem.
2. Samlinger bør arrangeres på tvers av bydelene for å styrke utarbeidelse av
enæringsprosedyrer i pleie- og omsorgstjenestene. Hensikten er å utveksle erfaringer,
drøfte sentrale tema for slike prosedyrer, samt motta ernæringsfaglig støtte.
3. Det bør utredes nærmere hvordan kommunen skal føre tilsyn med at kravene i
kvalitetsforskriften følges opp i hjemmetjenestene og aldersinstitusjonene.
8