à rsmelding for 2002 - Luster Energiverk

Året 2002
ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2002
2002 har vore eit nytt aktivt år. Kraftprisen vart i slutten av året
eit omdiskutert tema. Det norske vasskraftsystemet er svært
avhengig av nedbøren. Dersom nedbøren sviktar, slik som
denne hausten, er vi fullstendig avhengig av utveksling med
utlandet. Marknaden er laga slik at ein produserer krafta der
produksjonskostnaden er lågast. Dette fører til at Noreg eksporterar
mykje kraft når magasina er oppfylt. Normalt vil vi
tappe magasina på hausten i påvente av haustregnet. Då
haustnedbøren ikkje kom, førte det til at vi fekk kapasitetsproblem
i vinter. NVE førebudde ei straumrasjonering på våren
2003. Den manglande nedbøren førte til kraftprisar som var
svært høge på slutten av året. Gjennomsnittleg spotpris auka
frå 18,65 øre/kWh i 2001 til 20,1 øre/kWh i 2002. Nokre kraftprodusentar
hadde svært god inntening, men dei fleste distributørar
fekk store tap. Dette førte til fleire konkursar blant
mindre kraftleverandørar.
Forsyningsnettet vårt er av svært god kvalitet. Likevel er vi utsett
for ras og skogfall. Dette har mellom anna ført til to
mastehavari på linja til Veitastrond. Det vil alltid vere ei utfordring
å kombinere hurtig feilretting og sikkerheit for folka våre.
Gjennom Kjøpekraft Vest har vi inngått avtale med Policom om
utbygging av tovegskommunikasjon for kundar med forbruk
større enn 100 000 kWh. Denne avtalen har også opsjonar ved
full utbygging av tovegskommunikasjon. Det kan på sikt medføre
at kundane ikkje treng å lese av målaren. Tre studentar
ved høgskulen i Sogndal arbeider i desse dagar med ei økonomisk
vurdering av løysinga.
Sage kraftverk har vorte drifta av oss. Dette har ført til fleire
interessante problemstillingar.
Det er reklamert
på fleire av komponentane
i kraftverket.
Den manglande
nedbøren har
ført til langt mindre
produksjon enn forventa.
Gjennom Sage Kraftverk
har vi også teikna
avtale med grunneigarane
til Kvåle
kraftverk. I fyrste omgang
vil vi gjennomføre konsesjonshandsaminga, samtidig
som ein innhentar dei naudsynte tilboda. Dersom utbygginga
viser seg økonomisk interessant, vil vi kunne gjennomføre ei
bygging i løpet av kort tid.
Vi har også engasjert oss for å kunne hjelpe andre grunneigarar
som arbeider med utbyggingsplanar.
Eigarstrukturen i Sognekraft AS har vore uendra. Luster Energiverk
AS er no tredje største eigaren etter BKK og Vik kommune.
ORGANISERING OG DRIFT I 2002
1. Organisasjon, administrasjon, personale
1.1 Selskapsform
Luster Energiverk AS vart skipa i 1915.
I 1983 fusjonerte selskapet med L/L Hafslo Kraftlag og L/L
Jostedal Kraftlag.
Aksjekapitalen er på kr 21.657.500, fordelt på 8.663 aksjar
pålydande kr 2.500.
1.2 Medlemskap i andre organisasjonar
Luster Energiverk AS er medlem i:
• LVK / IDE
• Norges Elektroentreprenørforbund
• Sogn og Fj. Elektroentreprenørforbund
• Sogn og Fjordane Energilag
• Kommunenes Sentralforbund
• Sogn BHT
1.3 Revisjon
Revisjonen er utført av Deloitte & Touche, avd. Sogndal.
1.4 Administrasjon
Administrasjonsstad er Gaupne, i bygg leigd av ANS Luster
Kraftlag.
1.5 Personale
Pr. 31.12.2002 hadde selskapet 24 heiltidstilsette.
1 var tilsett i 60% stilling og 1 i
80%. I tillegg hadde selskapet 4 lærlingar på
kontrakt.
Lærlingar i arbeid: Trond Rune Flikki og Even
Andre Bolstad Foto: H. Hatlevoll og H. A. Skagen
Breibandsutbygginga vår blir stadig meir interessant. Ein ser
samarbeidsgevinstar med dei andre energiverka på ulike tekniske
løysingar. Kommunen har betra interntrafikken, og Datapart
har bygd løysingar både for private og næringslivet.
6