DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

DØSJAGROVI KRAFTVERK 

DØSJAGROVI, VASSDRAGSNR. 075.6 

LUSTER KOMMUNE I SOGN OG FJORDANE 

SØKNAD OM VASSDRAGSKONSESJON

1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk 

1.0 INNLEIING 

1.1 Om søkjaren 

Harastølen AS og Luster Energiverk AS har inngått ein samarbeidsavtale om utvikling 

av Døsjagrovi kraftverk i Luster i Luster kommune. Utbygging og drift skal gå gjennom 

eit nytt felles selskap – Døsjagrovi Kraftverk BA. 

Harastølen AS kjøpte eigedomen til gamle ”Lyster Sanatorium Harastølen”, heretter 

kalla Harastølen, (på kartet markert som Luster Sjukeheim) i 1999 for å utvikle 

ressursane som er knytt til eigedomen. Harastølen AS er i dag eigd av Tinfos AS og 

Lars Orra. Tinfos AS er engasjert i fleire småkraftverk over heile landet. Når Døsjagrovi 

kraftverk er overlevert og sett i drift, vil ressursar og rettar knytt til vasskraft verta 

disponert av Døsjagrovi Kraftverk BA. 

Luster Energiverk AS er områdekonsesjonær i Luster kommune og har dei siste åra 

utvida arbeidet sitt knytt til småkraftverkutbygging. Luster Energiverk AS (den gong 

Luster Kraftlag) vart oppretta med bygging av det gamle kraftverket i Døsjagrovi. I dag 

eig og driftar Luster Energiverk AS Sage kraftverk AS (8,8 MW) saman med Luster 

kommune og er aktiv i utviklinga i heile kommunen både som samarbeidspartnar i 

småkraftprosjektet i Luster og som deleigar av Luster Småkraft. 

Tiltakshavar i Døsjagrovi kraftverk er Døsjagrovi Kraftverk BA. 

1.2 Grunngjeving for tiltaket 

Harastølen AS og Luster Energiverk AS inngjekk i 2006 ein felles utviklingsavtale for 

eit felles kraftverksprosjekt i Døsjagrovi i Luster. På Harastølen har det lenge vore 

kraftproduksjon og den ”nye” dammen i reguleringsmagasinet Hellesetevatnet (dagens) 

vart bygd i 1912. Luster Energiverk AS vart oppretta for å produsere kraft til Luster i 

1915 gjennom utnytting av fallet nedanfor Harastølen. Det nye tiltaket er vidareføring 

av samarbeidet mellom Harastølen AS og Luster Energiverk AS og Døsjagrovi 

Kraftverk BA forvaltar avtalane mellom partane i dette prosjektet. 

Per i dag er det tre eksisterande kraftverk i Døsjagrovi. Desse kraftverka er små og 

utnyttar berre ein liten del av fallet og vassmengda. Dette nye prosjektet vil betre 

utnytting av vasskraftpotensialet i ei elv som allereie er utbygd og dermed både generere 

meir inntekt til eigarane og kommunen og bidra til den nasjonale kraftoppdekkinga. 

Døsjagrovi kraftverk er berekna å produsere 19,6 GWh, noko som tilsvarar kring 980 

husstandar, og prosjektet har ei estimert kostnadsramme på kring 42,3 mill. NOK 

(01.01.2007). 

1.3 Geografisk plassering av tiltaket 

Døsjagrovi renn ut i Lustrafjorden like sør for Luster i Luster kommune i Sogn og 

Fjordane fylke. Elva renn like nord for Harastølen. 

Døsjagrovi kraftverk er planlagd plassert nede ved riksveg 55 og fjorden i eller i 

området rundt stasjonsbygget til taubanen som går opp til Harastølen. Ein planlegg å 

nytte eksisterande inntak på kote 744 på Røssesete. 

Vedlegg 1: Oversiktskart (1:50 000) 

Vedlegg 2: Situasjonskart (1:5000) 

1

1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk 

1.4 Situasjon i dag og eksisterande inngrep. 

Døsjagrovi har i over hundre år vorte nytta til kraftproduksjon; først til Lyster 

Sanatorium Harastølen (gamle Luster sjukeheim) og frå 1915 til allmenn bruk i Luster. I 

dag er det tre mikrokraftverk i vassdraget. Det er i dag regulering av Hellesetevatnet 

med HRV på kote 1115 og inntak både på kote 744 og kote 450. Det nye prosjektet skal 

i størst mogleg grad nytte eksisterande inngrep med å bruke inntaksdammen på kote 744 

og hovudsakleg legge røyrgate i dei gamle røyrgatetraséane. 

Det er kommunal veg opp til Harastølen og privat veg vidare opp til stølen på Røssesete 

og inntaket på kote 744. Det er og ei gamal taubane opp til Harastølen frå fjorden. 

300kV kraftlinja mellom Leirdøla og Skagen passerar kring 250 meter ovanfor 

inntaksdammen. 

Det er busetnad i området og særleg i nedre del vil det vere både busetnad og 

industriområde i nærleiken av røyrgatetraséen. 

Sidan dette prosjektet ikkje endrar reguleringsmagasinet og nyttar eksisterande 

inntaksdam og røyrgatetrasé, vil ikkje prosjektet påverke område som er klassifisert som 

INON-område eller som oppfattast som urørd. 

Figur 1: Prosjektområde og eksisterande inngrep. 300kV kraftlinje over inntaket og veg opp til 

og langs røyrgatetrasèen. 

2

2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk 

2.0 SKILDRING AV TILTAKET 

2.1 Hovuddata 

Kraftverket 

Nedbørfelt (km 2 ) 10,25 

Middelvassføring (m 3 /s) 0,54 

Alminneleg lågvassføring (m 3 /s) 0,02 

Inntak på kote 744 

Avlaup på kote 3 

Brutto fallhøgd (m) 741 

Midlare energiekvivalent kWh/m 3 1,67 

Slukeevne, maks. (m 3 /s) 0,82 

Slukeevne, min. (m 3 /s) 0,04 

Tillaupsrøyr, diameter (mm) 600 

Tunnel, tverrsnitt (m 2 ) - 

Tillaupsrøyr, lengd (m) 2230 

Installert effekt, maks. (kW) 4950 

Brukstid (t) 3970 

Magasinvolum mill. m 3 1,15 

HRV 1115,0 

LRV 1112,4 1 

Produksjon, vinter (GWh) (1/10 – 30/4) 5,25 

Produksjon, summar (GWh) (1/5 – 30/9) 14,39 

Produksjon, årleg middel (GWh) 19,64 

Utbyggingskostnad (mill.kr) 42,3 

Utbyggingspris (kr/kWh) 2,16 

Elektriske anlegg 

Generator Yting (MVA) Spenning (kV) 

5,5 6,6 

Transformator Yting (MVA) Omsetning (kV/kV) 

6,9 6,6/22 

Kraftlinjer Lengd (m) Nominell spenning (kV) 

50 22 

1 Ikkje definert hos NVE, men ein naturleg terskel som hindrar meir enn 2,6 meter regulering trass i at høgda på 

dammen er 4,7 meter. 

3


2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ 

Hydrologi og tilsig 

Det er ingen registreringar av nedbør og avlaup i nedbørsfeltet. Derfor er VM 75.28 

Feigumfoss for perioden 1973-2002 nytta for berekningar av produksjon og hydrologiske 

data som er representative for Døsjagrovi avlaupskarakteristikk. Årsaka til at 

dette vassmerket er nytta er at lokalisering og karakteristikken er relativt lik. Feltparameterar 

som avstand til kysten, høgde over havet og om lag same sjøprosenten gjer dette 

vassmerket eigna. Feigumvassdraget (vassdragsnr. 075.3Z) renn og ut i Lustrafjorden og 

er berre eit par kilometer sør for Døsjagrovi (sjå figur 2). 

NVE sitt avrenningskart for perioden 1972 – 2002 er nytta som grunnlag og vurdert mot 

NVE-Atlas (NVE 2006) for å lage avlaupsseriar for lokalfelta 075.6B – Hellesetvatnet 

og 075.6A ned til kraftverket sitt inntak på kote 744. 

Figur 2: Nedbørsfelta for Døsjagrovi, 075.6A og 075.6B og vassmerket som er nytta til 

hydrologiske utrekningar. 

Ved inntaket har Døsjagrovi eit samla nedbørsfelt på 10,25km 2 med eit samla midlare 

tilsig på 17,1 millionar m 3 /år. Det gjev ein midlare vassføring på 540 l/s. Alminneleg 

lågvassføring, 5 persentilen vinter- og sommarhalvåret er utrekna ved skalering av VM 

75.28 Feigumfoss. Alminneleg lågvassføring berekna til 20 l/s. 5 persentilen for 

4


vinterhalvåret og sommarhalvåret er høvesvis 35 l/s og 326 l/s. Kraftverket er planlagt å 

nytte 68% av tilsiget, mens flaumtapet ved inntaket vert på 28% og forbitapping pga. 

minstevassføring 4%. Resttilsiget like oppstrøms kraftstasjonen vil vere på 6,05 

millionar m 3 /år eller 34% av totaltilsiget. 

Sjå detaljar i vedlegg: 

Vedlegg 4: Tilsig – varigheitskurve ved inntak 

Vedlegg 5: Referansepunkt ved inntak (tørt, vått og middels år) 

Vedlegg 6: Referansepunkt like oppstrøms utløp av kraftverk (tørt, vått og middels år) 

Vedlegg 7: Magasinkurver og referansepunkt ved Hellesetvatnet (tørt, vått og middels år) 

Tabell 1: Hydrologiske utrekningar basert på skalering av VM Feigumfoss. 

Døsagrovi (til Hellesetvatn 

inntak) (075.6A) (075.6B) 

Sum 

Areal 4,65 km 2 5,60 km 2 10,25 km 2 

Midlare vassføring 0,27 m 3 /s 0,27 m 3 /s 0,540 m 3 /s 

Allminneleg lågvassføring 0,020 m 3 /s 

5 persentil vinter 0,035 m 3 /s 

5 persentil sommar 0,326 m 3 /s 

Midlare tilsig 8,5 Mm 3 /år 8,6 Mm 3 /år 17,1 Mm 3 /år 

Utnyttingsgrad av tilsiget 68% 

Resttilsig rett oppstraum 

kraftstasjonen 

6,05 Mm 3 /år 

Prosjektskildringa er basert på best mogleg utnytting av reguleringsmagasinet 

Hellesetvatnet til kraftproduksjon (sjå vedlegg 7). Reguleringsmagasinet sikrar tilsig til 

kraftverket og Døsjagrovi generelt gjennom heile vinteren. 

Inntak 

Prosjektet er basert på å bruke eksisterande inntaksdam på kote 744. Damkrona er i dag 

kring 20 meter lang og overløpet ligg like under damkrona. Det må gjerast nokre 

tilpassingar av dammen med nytt inntaksarrangement. Med auka slukeevne må ein og 

auke magasinvolumet i inntaksdammen for å betre køyringa og hindre ising. 

Betongplata oppe på tørrmuren må bytast og ein planlegg å heve denne med inntil 1,5 

meter. Det vil senke inntaket og auke volumet frå kring 500 m 3 inntil kring 900 m 3 . 

Vassflata vil auke frå kring 100m 2 inntil kring 250 m 2 . Dammen vil og utstyrast med 

botntappeluke/ventil slik at dammen kan tømmast og inspeksjon/vedlikehald kan 

gjennomførast. Ved overgangen til røyr vert det montert eit lufterøyr. Dammen vert 

utforma slik at naturlege flaumar ikkje vert forsterka. 

Klassifisering av inntaksdammen vert gjort som ein del av detaljprosjekteringa. 

Reguleringsmagasin 

Hellesetvatnet har vore regulert lenge og dagens dam vart bygd i 1912. Dammen er 4,7 

meter høg og kring 21 meter lang avtrappa murdam med frontal betongtetting. 

Overløpet er på 0,25x10 meter og ligg til høgre for lukehuset. Det er ein eldre dam som 

er neddemt lenger oppstrøms i magasinet. Den gamle damkrona ligg kring 1,5 meter 

under HRV. Det er ikkje registrert LRV for magasinet, men ein terskel kring 200 meter 

frå dagens dam gjer at magasinet berre kan senkast 2,6 meter. Sjøarealet er målt til 0,5 

km 2 og dagens magasinvolum er utrekna til 1,15 mill. m 3 . 

5


Figur 3: Oversiktsbilete av reguleringsmagasinet på Hellesetvatnet. Dammen frå 1912 ligg 

til venstre i biletet. 

Røyrgate 

Vassvegen skal i størst mogleg grad følgje den gamle røyrgatetraséen til kraftverket 

knytt til Luster Sjukeheim og gamle Luster kraftverk. Dei gamle røyrene er planlagd 

fjerna og erstatta med nye. Det er pårekna opparbeiding av grøfta slik at 

omfyllingsmassane tilfredstillar dagens krav. Ein vil i størst mogleg grad nytte stadeigen 

masse dersom det er mogleg. Heile røyrgata vil verta grave ned. Røyrgata vil ha ein 

diameter på 600 mm og ei lengd på 2230m. Førebels er det rekna med å bruke røyr av 

duktilt støypejarn. 

Tunnel 

Vassvegen er planlagd med nedgraven røyrgate og utan tunnel. 

Kraftstasjonen 

Kraftstasjonen vil ligge nær den gamle kraftstasjonen i Luster ved riksveg 55 på kote 3, 

kring 180 meter frå elvelaupet til Døsjagrovi. I kraftstasjonen skal det plasserast ein 4,95 

MW peltonturbin med ei slukeevne på 0,82 m 3 /s (150% av middelvassføringa). Minste 

slukeevne vil vere på kring 0,04 m 3 /s. Det vert og installert ein generator på 5,5 MVA 

og ein 6,6/22kV transformator. 

Bakgrunnen for dette prosjektet er ønske om oppgradering og effektivisering av dagens 

og tidlegare kraftproduksjon i Døsjagrovi. Ein planlegg derfor å enten nytte den gamle 

taubanestasjonen som kraftstasjon eller nytte/bygge ein ny stasjon i samband med den 

gamle kraftstasjonen. 

Taubanebygget er frå 1950-talet og eit symbol for det samfunnet som levde på og rundt 

gamle Lyster Sanatorium, Harastølen. Denne bygningen kan opprustast og ny aktivitet 

kan ta vare på dette minnet. Det andre alternativet er å bygge ein ny stasjon i tilknyting 

til det gamle kraftstasjonsbygget frå 1915 (registrert i Luster kommune sin 

kulturminneplan). Det er ikkje formålstenleg eller ynskjeleg å endre dette bygget, men 

den eventuelle nye stasjonen planleggast i samanheng med dette bygget 

(bygningsmiljømessig). Vedlegg 8 viser bilete frå området kor kraftstasjonen er tenkt 

plassert. 

6


Dersom taubanebygget vert brukt vil det ikkje verte behov for utviding, men ei 

tilpassing av bygget til å romme dei tekniske installasjonane. Bygget vil trenge 

omfattande opprusting og renovering. Fasaden vert i hovudsak som i dag og er vist på 

bilete i vedlegg 8. Eit nytt stasjonsbygg i tilknyting til den gamle kraftstasjonen vil ha ei 

grunnflate på kring 70 – 80m 2 , og bygget vil som omtala ta omsyn til eksisterande 

bygningsmasse. Arkitekt vil verta nytta til å tilpasse endeleg fasade til eksisterande 

bygningsmasse. 

Vegbygging 

Det er mange eksisterande vegar i området, både riksveg 55 forbi kraftstasjonen, 

kommunal veg opp til Harastølen og privat veg vidare opp til inntaket på Røssesete (sjå 

figur 1). 

Den kommunale og private vegen vil i stor grad nyttast til naudsynt transport til inntaket 

og for transport og legging av røyr. Røyrgata vil verta lagt av gravemaskin og det vil 

verta laga mellombelse anleggsvegar inn frå eksisterande veg der det er naudsynt. Desse 

blir fjerna dersom ikkje grunneigar har nytte av dei i ettertid. 

Kraftlinjer 

I kraftstasjonen skal det installerast ein 6,6/22 kV transformator for overføring av 

straum til leidningsnettet. Tilkoplinga vil skje via ein 10-30 meter (avhengig av endeleg 

kraftstasjonsplassering) lang nedgraven 22 kV jordkabel til nærmaste trafostasjon. Trase 

for kabel er vist på kart i vedlegg 11. For nærmare detaljar sjå avtale med 

områdekonsesjonær Luster Energiverk AS (vedlegg 11). 

Massetak og deponi 

Det vil ikkje vere aktuelt med deponi av overskotsmasse. Noko ny masse i form av grus 

vil måtte tilførst for omfylling rundt røyr, men stadeigen masse vil i hovudsak nyttast til 

overfylling på røyrgata. Det er og meir tilgjengeleg masse i området som eventuelt kan 

nyttast. Eventuell overskotsmasse vert plassert i naturlege søkk og holer ved 

røyrgatetraseen. 

Kjøremønster og drift av kraftverket 

Prosjektet er basert på nytting av eksisterande vassmagasin i Hellesetvatnet. Dette 

magasinet vil berre til ein viss grad regulere tilsiget frå kring halvparten av nedbørsfeltet 

over inntaket. I tillegg vil avstanden ned til inntaket (forsinking av endringar av 

vassmengda ved inntaket) gjere at ein berre kan regulere tilsiget over lengre periodar. 

Reguleringsmagasinet vil dermed berre delvis utjamne køyringa av kraftverket og sikre 

noko tilgjengeleg vatn gjennom vinterhalvåret. 

Sjølve inntaket har ingen reguleringsmoglegheiter og det er derfor ikkje mogleg med 

effektkøyring av kraftanlegget. Køyringa av kraftverket vil verta køyrt etter tilsiget til 

inntaket. 

7


2.3 Kostnadsoverslag 

Tabell 2: Kostnadsoverslag basert på priser per 01.01.07. 

Døsjagrovi kraftverk 

mill.NOK 

Reguleringsanlegg 1,3 

Overføringsanlegg 0 

Vassveg 11,5 

Kraftstasjon. Bygg 3,5 

Kraftstasjon. Maskin/elektro 10,5 

Transportanlegg. Kraftlinje 2,6 

Bustadar, verkstader, adm.bygg, lager, etc 0 

Tersklar, landskapsstell 0 

Uføresett 4,7 

Planlegging. Administrasjon. 6,1 

Erstatningar, tiltak, erverv, etc 0,5 

Finansieringsavgifter og avrunding 1,6 

Sum utbyggingskostnader 42,3 

2.4 Framdriftsplan 

Tabell 3: Planlagt framdrift. 

Innsending av konsesjonssøknad Mars 2007 

Konsesjon klar (anteke) Mars 2008 

Byggestart (ferdig detaljprosjektering) Juli 2008 

Driftsstart Oktober 2009 

2.5 Fordelar ved tiltaket 

Dette prosjektet er estimert å produsere straum nok til kring 980 norsk hushaldningar 

(19,6 GWh). Desse utrekningane er basert på simuleringsmodellar som tek utgangspunkt 

i nedbørsserie frå Feigum (1973 – 2002). Tabellen under viser fordelinga gjennom året. 

Tabell 4: Utrekna produksjon gjennom året. 

Midlare sommarproduksjon (01.05 – 30.09) 14,39 

Midlare vinterproduksjon (01.10 – 31.04) 5,25 

Midlare årsproduksjon 19,64 

I tillegg til bidrag til den nasjonale kraftoppdekkinga vil dette prosjektet generere 

inntekter til eigarane. Luster Energiverk AS er berre eigd av lokale (i Luster kommune) 

med blant anna kommunen som stor aksjonær. Harastølen AS vart oppretta for å utvikle 

resursane som er knytt til gamle Lyster Sanatorium Harastølen og inntektene frå 

kraftverket vil kunne bidra til etablering av aktivitet i bygningsmassane som per i dag 

står tomme. Dette prosjektet vil i tillegg til å stimulere til aktivitet knytt til Harastølen, 

generelt heve aktivitetsnivået i kommunen og gje behov for lokal arbeidskraft. Sjå og 

kap. 3.13 Samfunnsmessige verknadar. 

8


2.6 Arealbruk, eigedomsforhold og offentlege planar 

Arealbruk 

Tabell 5: Estimert arealbruk. I tillegg til anleggsvegar, vil noko av 

røyrgatetraséen gro att over tid. 

Inntaksdam og basseng 1000 m 2 

Røyrgatetrasé 22000 m 2 hovudsakleg midlertidig 

Anleggsvegar 

midlertidig 

Veg til kraftstasjon - 

Kraftstasjon og avlaupskanal 200 m 2 

Sum (utanom midlertidig): 23200 m 2 

Eigedomsforhold 

Vasskraftutbygging i Døsjagrovi har ei lang historie tilbake til pionertida innan 

vasskraftutvikling. Harastølen AS er grunneigar i øvre del av prosjektområdet og har 

alle vasskraftrettane knytt til reguleringsmagasinet på Hellesetvatnet. Dette vart avklara 

i forkant av bygginga av gamle Lyster Sanatorium, Harastølen. Gamle kraftverket nede 

ved fjorden kom i 1915 og skulle gje folk i Luster elektrisk straum. Luster Energiverk 

AS forvaltar avtalane til Luster Kraftlag som starta kraftverket og betalar blant anna 

årleg frikraft til grunneigarane som var ein del av dei opphavlege avtalane. Både 

avtalane og vidareføringane/oppfølginga av desse avtalane er komplisert og ein arbeider 

parallelt med prosessen med konsesjonssøknaden å få formalisert/klarert alle avtalar. 

Vedlegg 2 viser kart over grenser mellom grunneigarar. 

Samla plan for vassdrag 

Etter at grensene for handsaming i Samla Plan vart heva frå 1MW/5 GWh til 

10 MW/50 GWh, treng ikkje dette prosjektet handsaming i Samla Plan. I 1984 vart 

Døsjagrovi (310 Døsagrovi) vurdert i Samla Plan for vassdrag, Sogn og Fjordane fylke, 

som prosjekt 01 Døsi. 

Prosjektet var relativt likt med eit bruttofall på 750 meter, men dei hydrologiske 

berekningane var høgare enn i dag. Det var utrekna eit magasin på 3 Mm 3 , mens det 

viser seg å vere på 1,15 Mm 3 . Tilsiget vart estimert til 20,2 Mm 3 mot 17,1 Mm 3 i dag. 

Dette gjere at Samla Plan-prosjektet hadde planlagt ein større turbin (6,8 MW mot 4,95 

MW i dag) og produksjonspotensialet vart og større (totalt 27,7 GWh mot 19,6 GWh i 

dag). Kostnadane med prosjektet er mykje likt som i dag, men større produksjon gjev 

ein lågare spesifikk utbyggingspris (1,80 kr/kWh mot 2,16 kr/kWh i dag) 

(Miljøverndepartementet 1984). 

Vurdering av andre brukarinteresser som vart gjort er oppsummert i tabellen under og 

viser eit lite kontroversielt prosjekt. 

9


Tabell 6: Oppsummeringstabell av konsekvensvurderingar i Samla Plan for vassdrag, Sogn og 

Fjordane. Prosjekt 01 Døsi og vassdrag 310 Døsagrovi. 

Tema/brukarinteresser 

Området 

Datapålitelegheit 

sin verdi før Konsekvensar 

utbygging av utbygging 

(A – D) 

(¤-¤¤¤¤) 

Merknadar 

Naturvern ¤¤ Ingen B 

Friluftsliv ¤¤ Ingen B 

Vilt ¤ Ingen C/D 

Fisk ¤¤ Små neg. D 

Vassforsyning Små neg. C 

Vern mot forureining Ingen C 

Kulturminnevern ¤¤¤/¤¤¤¤ Middels neg. B/C 

Jord og skogbruk Små neg. B 

Reindrift - Ingen interesser 

Flom- og erosjonssikring Middels pos. B Føresett fribord 

Transport 

Ingen interesser 

Is og vasstemperatur Ingen C 

Klima Ingen C 

I den fylkesvise prosjektomtalen for Sogn og Fjordane (Miljøverndepartementet 1984) 

er alle Samla Plan-prosjekta gjeve ein samla økonomisk vurdering og ein samla 

konsekvensvurdering. Økonomien er vurdert som middels god (3 på ein skala frå 1-6) 

og konsekvensane er vurdert som små (1 på ein skala frå 1-8). Dette sette prosjektet i 

gruppe 2 av totalt 16 gruppeinndelingar (gr.1 høgast prioritert og gr.16 lågast prioritert). 

Dette sette prosjektet i SP kategori I (prosjekt som kunne omsøkast). 

Verneplanar, kommuneplanar og andre offentlege planar 

Døsjagrovi ligg ikkje innanfor område som er med i Verneplan for vassdrag eller andre 

verneplanar. 

Prosjektområdet er i kommuneplanen sin arealdel definert som LNF-område. Elles 

vedtok Luster kommune ein kommunedelplan for små kraftverk den 25.01.07 som skal 

legge føringar for kommunen si handsaming av konsesjonssaker. I denne planen er 

Døsjagrovi omtala og delområde Høyheimsvik er vurdert å ligge i gul konfliktsone 

(middels konfliktnivå). Skildringa av konfliktsona generelt er: ”Desse områda har 

typisk nokre sterke interesser som det må takast omsyn til. Utbygging av kraftverk i 

desse delområda skal ta omsyn til allmenne interesser og planleggast med avbøtande 

tiltak”. I delområde Høyheimsvik er det særleg dei mange kulturminna og turismen 

(nasjonal turistveg og fjordturisme) som kan gje grunnlag for konflikt. Sidan prosjektet 

ikkje påverkar registrerte kulturminne og elva er lite synleg både frå veg og fjorden, vil 

ikkje prosjektet påverke dei nasjonalt og lokalt viktige allmenne interessene i området 

som er knytt til både kultur og natur. Prosjektet skulle derfor vere i tråd med intensjonen 

bak denne kommunale planen. 

2.7 Alternative utbyggingsløysningar 

Det har vore kraftproduksjon i Døsjagrovi i lang tid. Harastølen hadde eige kraftanlegg i 

den øvre delen av prosjektområdet og Luster Kraftlag hadde kraftanlegg i den nedre 

delen. I dag er det tre minikraftverk på strekninga. 

På den same elvestrekninga er det sett på ulike løysingar, men då har prosjektet vore 

oppdelt i to mindre slik det opphavleg vart drifta. Det omsøkte prosjektet er ei 

samanslåing av desse prosjekta for å betre utnytte kraftpotensialet. 

10

3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 

3.0 VERKNADER FOR MILJØ, NATURRESSURSAR OG SAMFUNN 

3.1 Hydrologi (verknader av utbygginga) 

Hydrologien i Døsjagrovi er påverka av tiltak og kraftproduksjon over lang tid. 

Vassdraget er typisk for området med markert større vassføring i sommarhalvåret. Heile 

nedbørsfeltet er på kring 11 km 2 og avgrensa av fjell opp mot 1500 moh. Det er eitt 

større vatn i nedbørsfeltet, Hellesetvatnet, som har vore regulert i over hundre år. Det 

har ikkje blitt gjort nokon systematisk måling av vasstand i magasinet eller vassføringa i 

elva som kan nyttast i dei hydrologiske utrekningane. Tidlegare regulering av magasinet 

har skjedd ut frå observasjonar og kjennskap til elva. Frå Røssesete på kring 750 moh. 

og ned til utlaupet i Lustrafjorden renn elva jamn og bratt utan å danne større gjel og 

fossar. Elva dannar ikkje noko markert dalføre. 

Dei hydrologiske utrekningane er basert på slepping av minstevassføring heile året lik 

alminneleg lågvassføring (0,02 m 3 /s). Reguleringa av magasinet er optimalisert mot 

kraftproduksjon. 

Totalt vil kraftverket nytte 68% av midlare totaltilsig til inntaket gjennom året. 28% vil 

renne forbi på overlaupet (periodar kor tilsiget er større enn slukeevna og minstevassføringa) 

og 4% vil bli tappa forbi på grunn av minstevassføringa. Saman med tilsiget til 

elva under inntaket, vil det til saman renne 34% av midlare totaltilsig (6,05 Mm 3 /år) rett 

oppstrøms kraftstasjonen. 

I tabellen under er det sett opp tal dagar kor vassføringa er større enn slukeevna (Qmax) 

og tal dagar der vassføringa i tillegg til minstevassføringa er mindre enn minste slukeevne 

(Qmin). Det siste vil vere tal dagar kraftstasjonen ikkje vil vere i bruk og alt vatnet 

renn forbi. ”Før”-situasjonen er simulert utan regulering i Hellesetvatnet og tilsvarar 

situasjonen for over hundre år sidan. ”Etter” tilsvarar regulering av Hellesetvatnet for å 

optimalisere kraftproduksjonen. Reguleringa av Hellesetvatnet har variert frå år til år for 

å sikre kraft til Harastølen heile året. På grunn av endringar i bruk at det ikkje er gjort 

systematiske målingar, er det vanskeleg å simulere ei normalvassføring, men ho vil ligge 

mellom ”Før” og ”Etter”. 

Tabell 7: Oversikt over tal dagar kor vassmengda er større eller mindre enn slukeevna til 

kraftverket uregulert og etter regulering før og etter inntaket (tørt, middel og vått år). 

Større enn Qmax 

Mindre enn Qmin 

Før 

Etter – 

Etter – 

Etter – ved 

Etter – ved 

nedstrøms Før 

nedstrøms 

inntak 

inntak 

inntak 

inntak 

Tørt år 43 31 1 58 18 341 

Middels år 81 73 26 52 0 295 

Vått år 124 98 67 13 0 270 

Som tabellen viser vil det i eit middels år vere 73 dagar i året (20% av året) at tilsiget til 

inntaket (tapping frå Hellesetvatnet + flaumtap i Hellesetvatnet + tilsig frå resten av 

feltet) er større enn slukeevna til kraftverket. I 26 dagar (i middels år) vil minstevassføringa 

og flaumtapet i inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket (>0,82 m 3 /s). 

Grunna reguleringa i Hellesetvatnet oppnår ein eit jamnare tilsig til inntaket gjennom 

året. I eit middels år vil det ikkje vere dagar som er mindre enn minste slukeevne. Ein 

11


vil dermed og oppnå konstant slepping av minstevassføring (dersom den er mindre enn 

Qmin). 

Til samanlikning vil det vere 98 dagar i året (27% av året) at tilsiget er større enn 

slukeevna til kraftverket i eit vått år. I eit tørt år vil det vere 31 dagar i året (8% av året) 

at det vert flaumtap i inntaket og 18 dagar kor tilsiget er mindre enn minste slukeevna til 

kraftverket (i tillegg til minstevassføring) og kraftstasjonen vil stå (alt vatn i elva). 

Alminneleg lågvassføring ved inntaket er utrekna til 0,02 m 3 /s. 5 persentilen for 

vinterhalvåret (01.10 – 30.04) er utrekna til 0,035 m 3 /s og 5 persentilen for 

sommarhalvåret (01.05 – 31.09) er utrekna til 0,326 m 3 /s. 

Vedlegg 5 viser vassføringa ved inntaket før regulering (tilstand før reguleringsmagasinet 

vart bygd), etter regulering og rett nedstrøms inntaket. Overlaupet vil vere det 

tilsiget som ikkje kraftverket klarar å nytte (når tilsiget er større enn 0,82 m 3 /s). Dersom 

tilsiget er så lite at kraftverket ikkje kan køyrast, vil alt vatnet renne i elva forbi inntaket. 

Reguleringsmagasinet på Hellesete regulerar berre kring halve nedbørsfeltet og er ikkje 

stort nok til å hindre alle flaumar. Likevel sikrar det ein del tilsig heile året og kan 

dempe noko av flaumtoppar. Som figurane i vedlegg 5 viser, vil reguleringsmagasinet i 

større grad redusere flaumtoppar i eit tørt år enn i eit vått år. Det skuldast storleiken av 

reguleringsmagasinet. I eit middels år vil det vere flaumtap særleg i vårsmeltinga og 

større nedbørsperiodar gjennom sommaren og hausten. 

Vedlegg 6 viser vassmengda like oppstrøms kraftstasjonen. Reguleringsmagasinet sikrar 

vatn i elva heile året, men reduserar vassmengda særleg om våren når magasinet vert 

fylt opp att. Som tidlegare omtala er dette situasjonen i dag. Med ein installasjon på 

150% av middelvassføringa, vil flaumoverlaupet vere relativt stort i middels og våte år 

(20 og 27 % av dagane gjennom året), mens vassføringa vil bli sterkare påverka i tørre 

år. 

3.2 Vasstemperatur, isforhold og lokalklima 

Dette prosjektet vil påverke elvestrekninga mellom inntaket på kote 744 og utlaupet på 

kote 3 og det er der at ein kan vente endring i vasstemperaturen. Redusert vassføring vil 

kunne gje litt høgare vasstemperatur om våren og sommaren og litt lågare 

vasstemperatur om hausten og vinteren. 

Døsjagrovi har i over hundre år vore både grunnlaget for produksjon av elektrisk straum 

og vassforsyning. Magasinet på Hellesetvatnet har sikra tilsig som var naudsynt for å 

drive det vesle samfunnet på Harastølen. Utjamning av vassføringa med magasinet og 

uttak av vatn til ulike formål har derfor prega vassføringsregimet i elva lenge. Det nye 

prosjektet vil påverke vasstemperaturen ubetydeleg i forhold til dagens situasjon. 

Utan endring av magasinforhold samanlikna med dagens situasjon, er det heller ikkje 

venta endringar av isforhold på fjorden eller lokalklima som følgje av det planlagde 

prosjektet. 

3.3 Grunnvatn, flaum og erosjon 

Grunnvasstanden endrar seg med vassmengda i både dagens magasin og inntak. Ei 

heving av inntaket vil gje noko større utslag i takt med fyllinga. Arealet som vert 

påverka er avgrensa av topografien og auken er liten (anslege til kring 100m 2 ). Etter 

12


inntaket fell elva stadig brattare nedover før ho flatar ut mot fjorden dei siste hundre 

meterane. På grunn av topografien og grunnforhold i området og konstant slepping av 

minstevassføring, vert det ikkje venta særskilde endringar i grunnvassforhold som følgje 

av redusert vassføring. 

Etter utbygging vert det rydda opp som vanleg for å la flaumoverlaup gå som normalt i 

det naturlege elvelaupet. 

Magasinet på Hellesetvatnet har i over hundre år til ein viss grad dempa flaumtoppar. 

Flaumdempinga vert ennå betre med det nye kraftverket som vil ha større moglegheit til 

å ta unna vatn i dei flaumtoppane som kjem. Det er ikkje kjent at det har vore 

erosjonsproblem i Døsjagrovi. Ein ventar heller ikkje at erosjonsproblema skal auke som 

følgje av utbygginga. 

3.4 Biologisk mangfald og verneinteresser 

Kartlegginga av biologisk mangfald er gjort av Miljøfaglig Utredning AS (MU) basert 

på kjende data og synfaring i området. Dei fann to raudlisteartar innanfor eit avgrensa 

område nord for taubana opp til Harastølen. Lokaliteten er vurdert som viktig (B). Dette 

gamle edellauvskogområdet er ikkje påverka av vassføringa i elva. Røyrgata er heller 

ikkje planlagd gjennom dette området (røyrgata vil gå sørvest for taubana). Nordvest for 

magasinet er det inngrepsfrie området Grånosi – Fivlenosi vurdert som lokalt viktig (C). 

Dette prosjektet vil ikkje påverke dette inngrepsfrie området. 

Generelt vil prosjektet i veldig liten grad legge beslag på nytt areal sidan ein skal nytte 

både eksisterande inntak og gamle røyrgatetrasear. Som omtala over vil den reduserte 

vassføringa og røyrgata ikkje påverke verdifulle naturtypar. I anleggsperioden vil ein 

måtte lage kortare midlertidige anleggsvegar. Støy vil kunne påverke dyrelivet, blant 

anna hekkande fuglar. Dette er likevel midlertidige påverknadar. Grunna eksisterande 

anlegg, veger og busetnad i området vil ikkje prosjektet påverke korkje inngrepsfrie 

område eller verneområde. Rapporten til MU konkluderar med at prosjektet har liten 

negativ verknad på det biologiske mangfaldet (-). 

3.5 Fisk og ferskvassbiologi 

Det finst fisk i vassdraget over inntaket (aure). Det vert blant anna fiska på dei rolege 

strekningane Røssesete og i Hellestevatnet, men frå inntaket og ned er elvestrekninga 

stort sett fisketom. Det er lite sannsynleg at utlaupet i fjorden kan ha verdi for anadrom 

laksefisk. Prosjektet vil dermed ikkje påverke fiskebestanden i området korkje i 

byggefasen eller driftsfasen (0). 

3.6 Flora og fauna 

Kartlegging av flora og fauna er ein viktig grunnlag for vurdering av det biologiske 

mangfaldet i området. Rapporten til Miljøfagleg Utredning AS har sett på 

karplantefloraen, lav- og mosefloraen, sopp, virvellause dyr, fugl og pattedyr. Sjå 

nærmare omtale i kap. 3.4. 

13


3.7 Landskap 

Miljørapport ”Kartlegging og verdivurdering av landskap naturmiljø og kulturmiljø i 

Luster kommune”, som er utarbeidd av Aurland Naturverkstad DA (AN), har vurdert 

verdien av landskapet i delområde Høyheimsvik til middels. Dette var ein fagrapport 

som vart utarbeidd i samband med Luster kommune sin kommunedelplan for små 

kraftverk. I rapporten er det peikt på at det er variasjonen mellom frodige jordbruksgrender 

og naturprega fjellsider som gjev landskapet mangfald. Landskapsklassifiseringa 

er sett til B1 som vil sei at landskapet representerer det typisk og 

representative landskapet (Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006). 

Vassdraget Døsjagrovi er spesifikt omtala i same miljørapport frå AN. Det er trekt fram 

både veg og busetnad/bygningar som karakteriserar området og at mangfaldet av 

landskapselement pregar inntrykket av området. Elva er lite synleg frå nært hald. Frå 

vegen ser ein elva berre ein kort strekning når elva vert kryssa nede på riksvegen og 

oppe på den private grusvegen over Harastølen. Frå fjorden er elva meir synleg. I følgje 

denne rapporten er konfliktgrunnlaget for landskap knytt til eksponering av røyrgate 

(Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006). I byggeperioden og i nærmaste tida etter vil 

røyrgata verte synleg, særleg frå avstand (fjorden og på sørsida av fjorden). Både 

røyrgata og midlertidige vegar er planlagd revegetert naturleg av stadeigne artar for 

ikkje å innføre nye artar i området. Verknaden av inngrepet vil dermed reduserast 

gradvist. Rapporten til AN konkluderar med at konfliktpotensialet basert på landskap, 

naturmiljø og kulturmiljø er lite (Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006). 

Prosjektet vil ikkje påverke INON-område på grunn av eksisterande reguleringsmagasin 

og kraftverk, kraftlinje og veg heilt opp til inntaket. 

Prosjektet er planlagt med slepping av minstevassføring gjennom heile året og 

totalkonsekvensen for landskapet som følgje av dette prosjektet er vurdert som middels 

(--). 

Figur 4: Oversiktsbiletet av Luster og prosjektområde frå andre sida av fjorden (Sørsida). 

14


3.8 Kulturminne 

I området rundt Luster er det fleire registrerte automatisk freda kulturminne med 

bergskunst og vedtaksfreda bygningar (sjå figur 4). Bergskunsten på Røssesete ligg 

oppstrøms inntaket og vert ikkje påverka av prosjektet. Dei andre automatisk og 

vedtaksfreda kulturminna ligg enda lenger frå prosjektområdet og vert heller ikkje 

påverka. 

Figur 5: Til venstre: Kart med registrerte kulturminne i området. Bergskunst ved Røssesete er nærmast 

prosjektområdet, men den vert ikkje råka. Til høgre: Plassering av ny kraftstasjon er planlagt i 

taubanebygget i forgrunnen eller området rundt den gamle kraftstasjonen i bakgrunnen. 

I SEFRAK registeret til riskantikvaren er kulturminne som i hovudsak er eldre enn 

hundre år registrert. Det er generelt ikkje knytt restriksjonar til desse kulturminna, men 

generelt bør det tas omsyn til desse. I prosjektområdet er blant anna bygningane knytt til 

Harastølen og fleire bygg på Døsen gard opplista. Taubanebygget er yngre enn resten av 

Harastølen, men likevel ein del av det samla anlegget som har ein kulturhistorisk verdi. 

Luster kommune har ein eigen kulturminneplan som i tillegg til Harastølen omtalar den 

gamle kraftstasjonen til Luster Kraftlag. 

Det er derfor lite sannsynleg at røyrgata vil påverke kulturminne, men den nye 

kraftstasjonen er planlagd i eit kulturhistorisk miljø. Dersom ein nyttar taubanebygget til 

kraftstasjon, vil bygget sin ytre utforming verta teke vare på og oppussa. Dersom 

kraftstasjonen vert plassert i samband med den gamle kraftstasjonen, vil utforming og 

eventuell tilknyting verta detaljprosjektert av arkitekt i samarbeid med kulturminnemyndigheitene. 

Ein ny kraftstasjon her vil framheve den gamle og vise ei historisk 

utvikling. 

Sjølv om det ikkje er registrert andre viktige kulturminne i prosjektområdet er det eit 

visst potensiale for funn. Dersom ein under byggearbeidet finn automatisk freda 

kulturminne (særleg aktuelt med lause gjenstandar), vil ein melde i frå til vedkommande 

myndigheit (kulturminnelova §12). Då vil og lovføresegnene i kulturminnelova om 

ikkje å påverke kulturminna og sikringssone rundt gjelde. 

Totalkonsekvensen for kulturminne som følgje av dette prosjektet er vurdert som lite – 

middels (-/--). 

15


3.9 Landbruk 

Området sørvest for elva er prega av busetnad/industri og skog. Skogen vert driven og 

har relativt lett tilkomst grunna den kommunale vegen opp til Harastølen. Det er ikkje 

anna landbruksdrift i dette området. Nordaust for elva ned mot fjorden er det ein del 

landbruksdrift. Nærast elva er det Lauvhjellene og Døsen som driv landbruksdrift. Desse 

driv med bærproduksjon og sau. 

I driftsfasen vil det verta etablert nokre anleggsvegar som vil gjere det lettare å ta ut 

trevirke. Dersom grunneigarane ynskjer det kan desse vegane bli liggande som 

skogsvegar og eit tilskot til gardsdrifta. I driftsfasen vil det verte mindre vatn i elva, men 

slepping av minstevassføring sikrar tilsig og grunnvasstanden gjennom heile året. 

Konsekvensen for landbruk er vurdert som liten negativ (-). 

3.10 Vasskvalitet, vassforsynings- og resipientinteresser 

Det er lite rennande vatn utanom Døsjagrovi sørvest for Luster. Vassforsyninga til fleire 

av husa er difor knytt til ulike oppkommer. Desse oppkommene kan vere knytt til 

Døsjagrovi. Det er kjent at ein del vatn forsvinn i grunnen oppstrøms for inntaket, men 

truleg er det og ein del oppkommer knytt til elva nedstraums for inntaket. Ein veit og frå 

tida med drifting av kraftstasjonen på Harastølen, at jamt tilsig av vatn frå inntaket 

gjennom kjende lekkasjar gjer at kulpane ikkje frys til og ein får eit jamt tilsig i 

oppkommene. Det er derfor planlagt slepping av minstevassføring gjennom heile året. I 

tillegg vil flaumtoppar gjere at til saman 32% av totaltilsiget til inntaket gjennom året, 

renn forbi inntaket. 

Sidan ein berre skal gjere utbetringar av eksisterande inntak, er det ikkje venta særleg 

effekt på vassføring og kvalitet i anleggsperioden. 

Med dagens regulering av Hellesetvatnet har ein i lang tid hatt lite, men jamt tilsig av 

vatn gjennom heile året. Det er ikkje kjent at det har vore problem med vasskvaliteten 

trass i periodar av året med relativt lite vassføring i elva. Med ei slukeevne på 150% av 

middelvassføringa, vil relativt stor del av flaumtoppane føre til overlaup og vere med å 

sikre både tilsig i grunn og stor nok resipient. Konsekvensen av prosjektet er vurdert 

som liten (-). 

3.11 Brukarinteresser 

Området opp mot og rundt Harastølen har i lang tid vore opparbeida med vegar. Lokale 

nyttar vegane til turgåing og trening, men det er lite/ingen bruk av området som går 

langs elva eller opplever elva over lengre strekningar. Det er ingen som fiskar på den 

råka elvestrekninga, men det er noko hjortejakt i området. Terrenget er bratt og ulend og 

skogen dekker til elva. Under Harastølen er det ei lysløype som vert mykje nytta av 

lokale. Den ligg sør for elva, men kraftverket kjem ikkje i konktakt med den. 

Under byggefasen vil det vere støy, men lite vil verte synleg frå vegen som folk flest 

nyttar i området. I driftsfasen vil ikkje anlegget ha nemneverdig konsekvensar for andre 

brukarinteresser sin bruk av området. Konsekvensen av prosjektet er vurdert som 

ubetydeleg (0/-) 

16


3.12 Samiske interesser 

Prosjektet vil ikkje kome i konflikt med samiske interesser. 

3.13 Samfunnsmessige verknader 

Generelle verknadar: 

Investeringane i dette prosjektet på over 40 millionar vil naturleg nok gje ringverknadar 

lokalt ut over for dei som er direkte involvert i prosjektet. Sal av ei rekke varer og 

tenester vil auke i prosjektområdet og kommunen generelt. Ei masteroppgåve frå UMB 

viste at varekjøp, tenester, servicetilbod og arbeidsplassar i samband med små 

kraftutbyggingar er minst lik investeringskostnadane på prosjektet. Dette er omsetning 

som vil skje både gjennom byggeperioden (her planlagd i 18 månadar) og driftsfasen 

(tilsyn og vedlikehald). 

Tiltakshavar Døsjagrovi Kraftverk BA er eigd av Harastølen AS og Luster Energiverk 

AS. Luster Energiverk AS er eigd lokalt (i samsvar med vedtektene i selskapet) og blant 

anna kommunen er ein viktig eigar. Det meste av verdiskaping i regi av Luster 

Energiverk AS vert derfor verande i Luster kommune. Harastølen AS overtok 

Harastølen, bygningar og eigedom, i 2003. Det er store ressursar knytt til eigedommen, 

blant anna vasskraftressursar, men det er og utfordringar knytt til ein stor 

bygningsmasse. Harastølen AS vil prøve å utvikle eigedomen og eit viktig ledd i denne 

utviklinga er å generere inntekter slik at ein har moglegheit til å investere i ei langsiktig 

satsing. Harastølen var ein veldig viktig arbeidsplass i Luster i mange år og noko av 

dette kan byggast opp att innan annan næring dersom ein har moglegheit til investere i 

den ombygging og moderniseringa som området treng. 

Skatteinntekter: 

Verdiskapinga i regi av Luster Energiverk AS som gjev auka utbytte til aksjonærane vil 

bli i Luster. Luster kommune vil få direkte inntekter som aksjonær, men og dei andre 

aksjonærane er busett i Luster kommune og vil skatte 13,2% til kommunen og 14,8% til 

fylkeskommune og stat. Kraftutbygginga i Døsjagrovi vil som omtala gje Harastølen AS 

moglegheit til å utvikle Harastølen, noko som kan gje viktige arbeidsplassar på sikt. 

Luster kommune har vedteke ein eigedomsskattesats på 7 promille. Belastninga av 

eigedomsskatt for kraftverka vil over tid variere i takt med utviklinga i spotmarknaden 

for elektrisk kraft. Dette skuldast at takseringa bygger på eit gjennomsnitt av dei siste 5 

års spotmarknadsprisar. Stortinget innførde hausten 2003 ein såkalla minimumsverdi i 

takseringssamanheng på 0,95 kr/kWh og ein maksimumsverdi på 2,35 kr/kWh. Med 

utrekna middelproduksjon i Døsjagrovi, vil eigedomskatten såleis variere mellom 

130 000 og 306 000 kroner pr år avhengig av nivå på spotmarknadsprisen. 

Det er ikkje påvist negative samfunnsmessige konsekvensar ut over det som er omtala i 

dei andre punkta. 

3.14 Konsekvensar av kraftlinjer 

Tilknyting til linjenettet vil skje via nedgravne linjer til nærmaste trafo som ligg mindre 

enn 30 meter frå planlagd kraftstasjon (sjå vedlegg 11). Det vil derfor ikkje verte 

synlege inngrep som følgje av linjetilknytinga og ingen nemneverdige konsekvensar. 

17


3.15 Konsekvensar av ev. alternative utbyggingsløysingar 

Det vert søkt om berre eitt prosjektalternativ. 

I detaljprosjekteringsfasen vil ein kunne kome til å justere røyrgatetraséen i nokon grad 

for å få til ei formålstenleg løysing. Ut frå rapporten om biologisk mangfald er det ikkje 

venta negative konsekvensar av mindre justeringar (sjå vedlegg 9) 

18

4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi Kraftverk 

4.0 AVBØTANDE TILTAK 

Minstevassføring: 

I miljørapporten til Miljøfaglig Utredning AS er det vurdert verknadar av 

minstevassføring for dei omtala tema i samsvar med ordlyden i retningslinjer og 

lovtekst: 

Retningslinjer og lovtekst: 

I brev frå Olje- og energidepartementet av 20.02.2003 heiter det blant anna: ”Det kan 

fastsettes en minstevannføring i hele eller deler at året dersom den faglige 

undersøkelsen viser at dette kan gi vesentlig miljøgevinst.” I tillegg er hovudregelen i 

§10 i vannressursloven gjeldande: ”Ved uttak og bortledning av vann som endrer 

vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige 

lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf.” 

Miljøfaglig Utredning AS sin vurdering av behov for minstevassføring: 

”Påviste naturverdier er ikke knyttet til vannføringen i elva. Trolig har det heller ikke 

før tidligere gjennomførte reguleringer av vassdraget vært naturverdier av særlig 

betydning tilknyttet elva. Til det er den for liten, rasktstrømmende og samtidig uten store 

kløfter eller fossefall. Potensialet for kravfulle og rødlistede arter knyttet til vassdrag 

virker dårlig. 

Minstevannføring ut over det som eventuelt har vært pålagt og praktisert tidligere vil 

derfor ha begrenset positiv betydning for det biologiske mangfoldet, og er ikke av 

vesentlig betydning, jfr. vurderingen i brevet til Olje- og energidepartementet (2003).” 

Tiltakshavar sin kommentar og vurdering: 

Det er vist at minstevassføring har truleg liten positiv effekt på det biologiske mangfaldet, 

men minstevassføring påverkar og effekten av tiltaket for andre samfunnsmessige 

forhold. Landskapsbilete er mangfaldig og vekslar mellom kulturpåverka- og naturlege 

landskapselement. Vasstrengen er berre delvis synleg, men slepping av minstevassføring 

vil redusere den landskapsmessige effekten. Kontinuerleg slepping av minstevassføring 

vil og sikre tilsig til ulike oppkomme i området. Regulering av Hellesetvatnet er med på 

å sikre tilsiget gjennom vinteren og med ekstern styring av magasinet, har ein har 

moglegheit til å køyre reguleringsvatnet slik at ein sikrar vatn ut over våren i tørre år. Til 

tross for at ein mindre installasjon slepp meir vatn forbi inntaket, har tiltakshavar valt å 

omsøke fast minstevassføring gjennom heile året lik allminneleg lågvassføring for å 

redusere den generelle samfunnsmessige effekten av tiltaket. 

Tilbakeføring av anleggsområde: 

I anleggsperioden vert stadeigen masse lagt til side slik at det vert nytta som topplag 

etter inngrepet. Dette gjeld både dekking av nedgraven røyrgata og planering av dei 

førebelse anleggsvegane. Stadeigen jord som vert lagt opp på inneheld ein lokal frøbank 

og saman med omliggande vegetasjon, vil det sikre stadeigen vegetasjon å vekse opp. 

Tilsåing med frøblanding kan få uheldige konsekvensar ved at nye artar kjem inn i 

området. 

I elvelaupet vert det ikkje gjort tiltak utanom opprydding etter regulering slik at 

flaumføringar kan gå uhindra i sitt naturlege laup. 

19

4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi Kraftverk 

Støy: 

Døsjagrovi Kraftverk BA ynskjer i minst mogleg grad å påverke andre med støy og ein 

vil halde seg til gjeldande grenseverdiar i lovverket/retningslinjer. I anleggsperioden vil 

det verte ein del støy knytt til blant anna opparbeiding av stasjonsområde og røyrgate. 

Dette vil likevel vere mellombelse påverknadar. 

For driftsfasen er det planlagt varige tiltak. For å unngå for mykje støy frå vifter, er det 

planlagt vasskjøling av generator. Generelt vil ein ha god isolering og/eller 

støyisolerande materiale for å unngå støy frå blant anna turbinrommet. For 

Peltonturbinar er det kjent at det kan verte ein del støy i utlaupskanalen. Ein vil gjere 

tiltak for å redusere den mest mogleg. Tiltak som gummigardin og vasslås vil redusere 

denne støyen. 

20

5.0 Oppfølgjande undersøkingar/overvakning Døsjagrovi Kraftverk 

5.0 OPPFØLGJANDE UNDERSØKINGAR/OVERVAKNING 

Ut frå kunnskap om den påverka delen av elva og tilgrensande område, ser ikkje 

tiltakshavar behov for oppfølgjande undersøkingar eller overvakning i samband med 

planlagt tiltak. 

21

6.0 Utarbeiding av konsesjonssøknad Døsjagrovi Kraftverk 

6.0 UTARBEIDING AV KONSESJONSSØKNADEN 

Følgjande firma og personar har vore involvert i utarbeidinga av denne 

konsesjonssøknaden: 

Miljørapport: 

Miljøfaglig Utredning AS 

v/Geir Gaarder 

Bekkjen, 6630 Tingvoll 

Tlf: 71 53 17 50 

e-mail: gaarder@miljofaglig-utredning.no 

Hydrologiske utrekningar: 

BKK Rådgiving 

v/Torbjørn Kirkhorn 

Kokstadvegen 37, Bergen 

Tlf.: 55 12 90 16 

e-mail: Torbjorn.Kirkhorn@bkk.no 

Teknisk/økonomisk og verknader for miljø, naturressursar og samfunn utanom det som 

er omtala i miljørapport: 

Luster Energiverk AS 

v/Torbjørn Tuften (teknisk/økonomisk) og Magnus Snøtun 

Gaupnegrandane, 6868 Gaupne 

Tlf: 57 68 29 18 og 57 68 29 24 

e-mail: tobjørn.tuften@lusterenergiverk.no 

magnus.snotun@lusterenergiverk.no 

22

7.0 Referansar og grunnlagsdata Døsjagrovi Kraftverk 

7.0 REFERANSAR OG GRUNNLAGSDATA 

Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006, Kartlegging og verdivurdering av landskap, 

naturmiljø og kulturminne i Luster kommune, Fagrapport Del I Grunnlag for tematisk 

kommunedelplan for småkraftverk i Luster kommune, Aurland Naturverkstad, Rapport 

7a – 2006, 113s. 

Clemetsen M.& Skjerdal I.B. 2006, Del II Vurdering av konfliktpotensial for landskap, 

naturmiljø og kulturmiljø i 43 små vassdrag i Luster kommune, Fagrapport Del II 

Grunnlag for tematisk kommunedelplan for småkraftverk i Luster kommune, Aurland 

Naturverkstad, Rapport 7b – 2006, 72s + vedl. 

Miljøverndepartementet 1984. Samla plan for vassdrag, Sogn og Fjordane, Luster 

kommune Fagrapport Prosjekt 01 Døsi, Vassdrag 310 Døsagrovi 

Miljøverndepartementet 1984. Samla Plan for vassdrag Del II. Fylkesvise 

prosjektomtalar Sogn og Fjordane. 

DN 2007. Inngrepsfrie naturområde i Noreg, INON.01.03. 

http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1009367 

23

Vedlegg 

Døsjagrovi Kraftverk 

VEDLEGG 

1. Oversiktskart med nedbørfelt (1:50 000) 

2. Detaljkart (1:5000) 

3. Oversiktskart med INON område og påverknad 

4. Tilsig – varigheitskurve ved inntak 

5. Referansepunkt ved inntak (tørt, vått og middels år) 

6. Referansepunkt like oppstrøms utløp av kraftverk (tørt, vått og middels år) 

7. Magasinkurver og referansepunkt ved Hellesetvatnet (tørt, vått og middels år) 

8. Bilete prosjektområde og ved planlagt kraftstasjon 

9. Miljørapport 

10. Oversikt over berørte grunneigarar og rettshavarar 

11. Avtale om nettilknyting og kart 

25

Vedlegg 


Vedlegg 4: Tilsig – varigheitskurve ved inntak 

Gjennomsnitt og 5 Persentil ved inntak 

uregulert tilsig 

2.5 

2.0 

m³/s 

1.5 

1.0 

Gjennomsnitt 

5 Persentilen 

0.5 

0.0 

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 

måned 

Varighetskurve ved inntaket 

2 

1.8 

1.6 

1.4 

m³/s 

1.2 

1 

0.8 

Uregulert tilsig 

Regulert tilsig 

Øvre slukeevne 

Nedre slukeevne 

0.6 

0.4 

0.2 

0 

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 

% av tid 

29

Vedlegg 


Årlig tilsig til Døsjagrovi kraftverk 

30 

25 

25.08 

mill m³/år 

20 

15 

17.10 

17.62 

11.06 

10 

5 

0 

1973 1978 1983 1988 1993 1998 

30

Vedlegg 


Vedlegg 5: Referansepunkt ved inntak 

Referansepunkt ved inntak 

-Tørt år (1996), før og etter utbygging 

m³/s 

5.0 

4.5 

4.0 

3.5 

3.0 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 


måned 

Før 

Etter -regulert tilsig 

Etter - nedstrøms inntak 


-Vått år (1990), før og etter utbygging 

m³/s 

5.0 

4.5 

4.0 

3.5 

3.0 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 


måned 

Før 

Etter - regulert tilsig 


31

Vedlegg 



-Middels år (1984), før og etter utbygging 

m³/s 

5.0 

4.5 

4.0 

3.5 

3.0 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 


måned 

Før 

Etter - regulert tilsig 


32

Vedlegg 


Vedlegg 6: Referansepunkt like oppstrøms utløp av kraftverk: 

Referansepunkt like oppstrøms utløpet av kraftverket 


m³/s 

5.0 

4.5 

4.0 

3.5 

3.0 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 


måned 

Før 

Etter 



m³/s 

5.0 

4.5 

4.0 

3.5 

3.0 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 


måned 

Før 

Etter 

33

Vedlegg 




m³/s 

5.0 

4.5 

4.0 

3.5 

3.0 

2.5 

2.0 

1.5 

1.0 

0.5 

0.0 


måned 

Før 

Etter 

34

Vedlegg 


Vedlegg 7: Magasinkurver og referansepunkt ved Hellesetvatnet 

Magasinfylling Hellesetvatnet 

1.4 

1.2 

1 

mill m³ 

0.8 

0.6 

Middels år 1984 

Våtaste 1990 

Tørraste 1996 

0.4 

0.2 

0 


Magasinfylling Hellesetvatnet 

1.4 

1.2 

1 

mill m³ 

0.8 

0.6 

5% persentilen 


Median 


0.4 

0.2 

0 


35

Vedlegg 


Referansepunkt Hellesetvatnet 


m³/s 

2.0 

1.8 

1.6 

1.4 

1.2 

1.0 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

0.0 


måned 

Før 

Etter 



m³/s 

2.0 

1.8 

1.6 

1.4 

1.2 

1.0 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

0.0 


måned 

Før 

Etter 

36

Vedlegg 




m³/s 

2.0 

1.8 

1.6 

1.4 

1.2 

1.0 

0.8 

0.6 

0.4 

0.2 

0.0 


måned 

Før 

Etter 

37

Vedlegg 


Vedlegg 8: Bilete prosjektområde og ved planlagt kraftstasjon 

Figur 1: Oversiktbilete frå sørsida av Lustrafjorden. Harastølen ligg til venstre i biletet. Hellesetvatnet 

(reguleringsmagasinet) ligg over himmelsynet til venstre i bilete, mens inntaket under Røssesete ved overgangen mellom 

snaufjell og skog over Harastølen. Planlagd kraftstasjonsområde er nede ved fjorden til venstre. 

Figur 2: Stasjonsområde ved fjorden. To alternativ plasseringar, i taubanebygget i forgrunnen eller i området rundt den 

gamle kraftstasjonen i bakgrunnen. . Vegløysing og arkitektoniske omsyn må tas i endeleg plassering. 

38

Luster kraftverk, Luster kommune 

Virkninger på biologisk mangfold 

Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:92


Rapport 2006:92 

Utførende institusjon: 


Kontaktpersoner: 

Geir Gaarder 

ISBN-nummer: 

82-8138-196-5 

Prosjektansvarlig: 

Geir Gaarder 

Finansiert av: 

Fjellkraft AS og Luster Energiverk 

AS 

Dato: 

Januar 2007 

Referanse: 

Gaarder, G. 2006. Luster kraftverk, Luster kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning 

Rapport 2006:92. 24 s. 

Referat: 

På bakgrunn av krav fra statlige myndigheter er virkningene på det biologiske mangfoldet av en 

vannkraftutbygging i Døsagrovi ved Luster sentrum i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke vurdert. 

Arbeidet er konsentrert omkring forekomst av rødlistearter og sjeldne og/eller verdifulle naturtyper. Behovet 

for minstevannføring er vurdert og det er satt fram forslag til avbøtende og kompenserende tiltak. 

4 emneord: 

Biologisk mangfold 

Rødlistearter 

Vannkraftutbygging 

Registrering


Luster kraftverk 

Side i 


FORORD 

På oppdrag fra Fjellkraft AF utførte Miljøfaglig Utredning AS høsten 2004 

registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en 

kraftutbygging i Døsagrovi ved Luster sentrum, Luster kommune, Sogn 

og Fjordane fylke. En viktig problemstilling var vurdering av behov for 

minstevannføring. 

For Miljøfaglig Utredning AS har naturforvalterkandidat Geir Gaarder vært 

hovedansvarlig for arbeidet. 

Prosjektet ble startet opp høsten 2004, og foreløpig rapport levert 

oppdragsgiver (Fjellkraft AF) våren 2005. Deretter ble prosjektet stilt i 

bero. I ettertid tok så Luster Energiverk AS og Harastølen AS over 

prosjektet. De tekniske løsningene og dermed også naturfaglige 

konsekvensene ble i liten grad endret. Blant annet er berørt areal og 

vannstreng den samme. Foreliggende rapport er en justert versjon av 

utkastet fra våren 2005, der i første rekke endrede rammebetingelser 

m.h.p. eierskap og ny generell faglitteratur er lagt inn. 

Thorstein Jenssen i Fjellkraft AS takkes for tilsendt teknisk informasjon 

omkring foreløpige utbyggingsplaner, og Kristian Hillmann, Steinulf 

Skjerdal og Einar Fortun i Luster kommune for informasjon om vilt og fisk. 

Magnus Snøtun i Luster Energiverk AS takkes for informasjon om 

reviderte eierforhold og kommentarer til rapportutkastet. 

. 

Tingvoll, 05.01.2007 

GEIR GAARDER

Miljøfaglig utredning 


ii 

INNHOLDSLISTE 

1 INNLEDNING........................................................................................................................... 3 

2 UTBYGGINGSPLANENE......................................................................................................... 3 

3 METODE.................................................................................................................................. 4 

3.1 Datagrunnlag............................................................................................................................ 4 

3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser ...................................................................................... 6 

4 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET ........................................................................... 10 

5 STATUS - VERDI................................................................................................................... 10 

5.1 Kunnskapsstatus .................................................................................................................... 10 

5.2 Naturgrunnlaget...................................................................................................................... 10 

5.3 Artsmangfold .......................................................................................................................... 11 

5.4 Naturtyper .............................................................................................................................. 14 

5.5 Konklusjon - verdi................................................................................................................... 18 

6 OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET............................................................................ 18 

6.1 Omfang og betydning ............................................................................................................. 19 

6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag............................................................. 19 

6.3 Behov for minstevannføring .................................................................................................... 19 

7 SAMMENSTILLING ............................................................................................................... 22 

8 MULIGE AVBØTENDE TILTAK OG DERES EFFEKT ........................................................... 22 

9 PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING ....................................... 23 

10 REFERANSER....................................................................................................................... 24 

Litteratur........................................................................................................................................... 24 

Muntlige kilder.................................................................................................................................. 24

Miljøfaglig Utredning AS Side 1 



SAMMENDRAG 

Bakgrunn 

Luster Energiverk AS og Harastølen AS skal søke om konsesjon for 

bygging av småkraftverk i Døsagrovi i Luster kommune, Sogn og 

Fjordane fylke. Prosjektet er delvis nybygging og delvis ombygging av 

eksisterende kraftverk (per i dag er det tre kraftverk i elva). På oppdrag 

fra tiltakshaver har Miljøfaglig Utredning AS gjennomført en kartlegging 

av rødlistearter og øvrig artsmangfold i og inntil utbyggingsområdet, samt 

vurdert virkningene av en eventuell utbygging på de registrerte 

naturkvalitetene. 

Utbyggingsplaner 

Eksisterende reguleringsmagasin på kote 1115, samt eksisterende 

inntaksdam på kote 740 ved Røssesete vil fortsatt bli brukt. Vannet føres 

derfra i ny rørgate ned til kraftstasjonen nær riksvegen ved Lustrafjorden, 

rett vest for Luster sentrum. Det kan være aktuelt med korte 

anleggsveger tilknyttet bygging av rørgata. 

Metode 

NVE har utarbeidet en veileder (Veileder nr. 1/2004), ”Dokumentasjon av 

biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1 -- 10 MW).” Metoden 

beskrevet i veilederen er lagt til grunn i denne rapporten. Mal for 

konsekvensutredninger er fulgt, og sentrale deler av metodekapitlet er 

hentet fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 

Informasjon om området er samlet inn gjennom litteratur- og 

databasegjennomgang, og ved eget feltarbeid 02.10.2004. 

Vurdering av virkninger på naturmiljøet 

Konsekvensvurderingene nedenfor bør sees i sammenheng med 

figurene fra oppsummeringen (Kap. 7). 

Vassdraget ligger i ei bratt sørvendt liside og spenner fra fjorden til 

høyfjellet. Det er generelt relativt påvirket av menneskelige aktiviteter, 

med tidligere vassdragsregulering (inkludert reguleringsmagasin), veger, 

skogsdrift med treslagsskifte og plantefelt, taubane m.m. Innenfor 

undersøkelsesområdet er det påvist et verdifullt naturmiljø, av verdi viktig. 

Dette er et parti med gammelskog, der det også vokser noe edle 

lauvtrær. To rødlistearter knyttet til gammel lauvskog ble påvist her. Øvre 

del av nedbørfeltet kommer innenfor ei sone på 1-3 km fra tekniske 

inngrep, mens selve utredningsområdet er godt utenfor denne sona. 

Tiltaket vil sannsynligvis ikke føre til verdireduksjoner av kvalitetene i 

skogslokaliteten, men det er en liten usikkerhet knyttet til anleggsarbeidet 

for rørgata. Det inngrepsfrie området blir ikke påvirket. Samlet ansees 

tiltaket å ha liten negativ virkning på det biologiske mangfoldet. 

Ut fra datagrunnlaget vurderes minstevannføring utover det som er 

dagens praksis ikke å ha særlig positiv betydning for det biologiske 

mangfoldet. Viktigste avbøtende tiltak vil være å unngå inngrep i det 

verdifulle skogsmiljøet.




Figur 1. Oversiktsbilde over nedre deler av undersøkelsesområdet, tatt nær aktuell plassering av 

kraftstasjonen (m.a.o. fra riksvegen like vest for Luster sentrum).




1 INNLEDNING 

St.meld. nr. 42 (2000-2001) om Biologisk mangfold formulerer nasjonale 

resultatmål for bevaring av biologisk mangfold. To av resultatmålene er: 

- I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende 

naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 

- Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige 

nivåer. 

I lys av dette har Olje- og energidepartementet i brev av 20.02.2003 stilt 

krav til utbyggere av småkraftverk om gjennomføring av en enkel, faglig 

undersøkelse av biologisk mangfold. I brevet heter det blant annet: 

”Undersøkelsen forutsettes å omfatte en utsjekking av eventuelle 

forekomster av arter på den norske rødlista og en vurdering av 

artssammensetningen i utbyggingsområdet i forhold til uregulerte deler av 

vassdraget og/eller tilsvarende nærliggende vassdrag. Det kan fastsettes 

en minstevannføring i hele eller deler av året dersom den faglige 

undersøkelsen viser at dette kan gi en vesentlig miljøgevinst. Det er en 

forutsetning at det settes en kostnadsramme på 20.000,- kr for 

undersøkelsen, og at miljømyndighetene sørger for at den kan 

gjennomføres uten vesentlig tidstap for utbygger. Det forutsettes at NVE 

legger dette til grunn i sin behandling av slike saker." 

Som en konsekvens av dette ble det av NVE utarbeidet en veileder til 

bruk i slike saker (Brodkorb & Selboe 2004) - Veileder nr. 1/2004: 

”Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1 -- 

10 MW).” Denne veilederen er brukt som rettesnor for denne rapporten, 

siden kraftverket er beregnet å ha en installasjon på mellom 5 og 7 MW. 

Hovedformålet med rapporten vil være å; 

- beskrive naturverdiene i området 

- vurdere konsekvenser av tiltaket for biologisk mangfold 

- vurdere behov for og virkning av avbøtende tiltak 

En viktig problemstilling er å vurdere behovet for minstevannføring. I den 

forbindelse har vannressurslova i paragraf 10 følgende hovedregel; ”Ved 

uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker 

med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være 

tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf.” 

2 UTBYGGINGSPLANENE 

Ut fra mottatte planopplysninger (pers. medd. Magnus Snøtun 

13.12.2006), så er det planlagt å fortsatt benytte eksisterende 

reguleringsmagasin på kote 1115 (Hellesetvatnet) og eksisterende 

inntaksdam på kote 740 ved Røssesete. I dag ligger to kraftstasjoner 

midtveis nede i lia og ytterligere en nær riksvegen ved fjorden. Disse vil i 

stedet bli erstattet med en ny stasjon helt nede ved fjorden. Kraftverket er 

planlagt plassert på tomta til et eksisterende nedlagt kraftverk ved sjøen 

eller i taubanebygget like ved. 

Nedslagsfeltet er på ca 10,25 km 2 . Fjordlia er ganske jevn og bratt opp 

mot vel 1000 m o.h., men ovenfor der er det dannet ei litt større gryte/lite 

dalføre tilknyttet Hellesetvatnet. Største høyde er 1115 m.o.h. Midlere




avrenning fra feltet ned til inntaksdammen er beregnet til 540 l/s. 

Maksimum planlagt vannuttak til turbinen er mellom 1200 og 820 l/s 

(foreløpige planer). 

Det er ikke planlagt endringer av inntaksdammen. Fra inntaksdammen 

legges det ned PE-rør/duktilt støpejernsrør med diameter på maks Ø650, 

og ca 2120 meter nedover til kraftstasjonen ved riksveg 55, på kote 3. En 

høyspentkabel på 22 kV er planlagt videre med lengde ca 50 meter til 

stolpe ved eksisterende høyspentlinje, inntil riksveg 55. Det er planlagt 

korte, midlertidige veistubber langs rørgata. 

Figur 2. Oversiktskart over utbyggingsområdet med forslag til rørgatetrasé inntegnet, mottatt fra 

oppdragsgiver (Luster Energiverk AS) 13.12.2006. 

3 METODE 

3.1 Datagrunnlag 

Selv om det ikke skal foretas noen konsekvensutredning benyttes her 

Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006) som 

metodegrunnlag for å vurdere virkningene på det biologiske mangfoldet. 

For å unngå forveksling med konsekvensvurderinger etter plan- og 

bygningslova, er begrepsbruken noe endret (bl.a. er ikke 0-alternativet 

omtalt, og "konsekvensvurdering" er unngått som begrep). 

Datagrunnlag er et uttrykk for grundighet i utredningen, men også for 

tilgjengeligheten til de opplysningene som er nødvendige for å trekke 

konklusjoner på status/verdi og konsekvensgrad.




Foreløpige utbyggingsplaner og dokumenter i den forbindelse ble mottatt 

fra Fjellkraft AS ved Thorstein Jenssen (via e-post av 24.09.2004). 

Endelige planer ble mottatt fra Luster Energiverk AS ved Magnus Snøtun 

(via e-post av 13.12.2006) Vurdering av dagens status for det biologiske 

mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av Larsen (2002) sin rapport 

om biologisk mangfold i Luster kommune, opplysninger om vilt og fisk 

(Kristian Hillmann, Steinulf Skjerdal og Einar Fortun pers medd.), samt 

egen befaring den 2. oktober 2004. 

Befaringen ble foretatt i overskyet, mildt vær der det etter hvert kom litt 

regn. Det var for øvrig snøfritt og spak sørvestlig vind. Med utgangspunkt 

i Luster ble vassdraget og rørgatetrasèen opp til inntaksdammen befart til 

fots. I tillegg ble landskapet rundt vurdert.




3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser 

På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en 

lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier 

som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. 

Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. 

Liten verdi Middels verdi Stor verdi 

Inngrepsfrie og 

sammenhengende 

naturområder, 

samt andre, 

landskapsøkologiske 

sammenhenger 

– Områder av 

ordinær landskapsøkologisk 

betydning 

– Områder over 1 km 

fra nærmeste tyngre 

inngrep 

– Sammenhengende 

områder (over 3 km 2 ) 

med et urørt preg 

– Områder med lokal 

eller regional 

landskapsøkologisk 

betydning 

– Områder over 3 km 

fra nærmeste tyngre 

inngrep 

– Områder med 

nasjonal, 

landskapsøkologisk 

betydning 

Prioriterte 

naturtyper 


biologisk mangfold 

som er representativt 

for distriktet 

– Områder med stort 

artsmangfold i lokal 

målestokk 

– Naturtyper i 

verdikategori B eller C 

for biologisk mangfold 


artsmangfold i 

regional målestokk 

– Naturtyper i 

verdikategori A for 



artsmangfold i 

nasjonal målestokk 

Viktige 

viltområde 

– Viltområder og 

vilttrekk med viltvekt 1 


vilttrekk med viltvekt 

2-3 


vilttrekk med viltvekt 

4-5 

Rødlistearter – Leveområder for 

arter i de laveste 

trusselkategoriene på 

regional rødliste 

– Leveområder for 

arter i de laveste 

trusselkategoriene på 

nasjonal rødliste 


arter i de tre 

strengeste 

kategoriene på 



arter i de tre 

strengeste 

rødlistekategoriene på 

nasjonal rødliste 


forekomst av flere 

rødlistearter i lavere 

kategorier og/eller de i 

strengeste 

kategoriene på 


Ferskvannslok 

aliteter 

– Lokaliteter som er 

representative for 

ferskvannsmiljøer i 

distriktet 

– Ferskvannslokalitet 

er i verdikategori B 

eller C for biologisk 

mangfold 

– Ferskvannslokalitet 

er i verdikategori A for 


Naturhistoriske 

områder 

(geologi, 

fossiler) 


geologiske 

forekomster som er 

vanlige for distriktets 

geologiske mangfold 

og karakter 

– Geologiske 

forekomster og 

områder




Vurdering av omfang (påvirkning) 

Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å 

medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for 

de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget 

vurderes i forhold til alternativ 0. 

Omfang angis på en femdelt skala: 

Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. 

Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle 

påvirkning av naturområder (omfang) 

Stort 

positivt 

omfang 

Middels 

positivt 

omfang 

Lite/intet 

omfang 

Middels 

negativt 

omfang 

Stort 

negativt 

omfang 

Viktige 

sammenhenger 

mellom 

naturområder 

Tiltaket vil i 

stor grad 

styrke viktige 

biologiske/ 


sammenhenger 

Tiltaket vil 

styrke viktige 

biologiske/ 


sammenhenger 

Tiltaket vil 

stort sett ikke 

endre viktige 

biologiske/ 


sammenhenger 

Tiltaket vil 

svekke viktige 

biologiske/ 


sammenhenger 

Tiltaket vil 

bryte viktige 

biologiske/ 


sammenhenger 

Naturtyper 


stor grad 

virke positivt 

for 

forekomsten 

og 

utbredelsen 

av priorterte 

naturtyper 

Tiltaket vil 


for 

forekomsten 

og 

utbredelsen 

av priorterte 

naturtyper 

Tiltaket vil 


endre 

forekomsten 

av eller 

kvaliteten på 

naturtyper 


noen grad 

forringe 


eller redusere 

mangfoldet av 

prioriterte 

naturtyper 


stor grad 

forringe 



mangfoldet av 

prioriterte 

naturtyper 

Artsmangfol 

d 


stor grad øke 

artsmangfoldet 

eller 

forekomst av 

arter eller 

bedre deres 

levevilkår 

Tiltaket vil 

øke artsmangfoldet 

eller 

forekomst av 

arter eller 

bedre deres 

levevilkår 

Tiltaket vil 


endre 


eller 

forekomst av 

arter eller 

deres levevilkår 


noen grad 

redusere 


eller 

forekomst av 

arter eller 

forringe deres 

levevilkår 


stor grad 

redusere 


eller 

fjerne 

forekomst av 

arter eller 

ødelegge 

deres levevilkår 

Ferskvannsf 

orekomster 


stor grad 


på 

utbredelsen 

av viktige og 


ferskvannsfor 

ekomster 

Tiltaket vil 


på 

utbredelsen 

av og 


viktige 

ferskvannsfor 

ekomster 

Tiltaket vil 


endre 

forekomsten 

av og 


viktige 

ferskvannsfor 

ekomster 


noen grad 

forringe 



forekomsten 

av viktige 

ferskvannsfor 

ekomster 


stor grad 

forringe 



forekomsten 

av viktige 

ferskvannsfor 

ekomster 

Naturhistoriske 

forekomster 

Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil 


endre 

geologiske 

forekomster 

og elementer 

Tiltaket vil 

forringe 

geologiske 

forekomster 

og elementer 

Tiltaket vil 

ødelegge 

geologiske 

forekomster 

og elementer




Konsekvensvurdering 

Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil 

medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område 

framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. 

Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra 

gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget 

stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" (– – 

– –). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og 

ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive 

konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. 

Figur 3.1. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 

(Statens vegvesen 2006) 

Oppsummering 

Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for temaet (Kap. 7). 

Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av 

omfang og betydning og en kort vurdering av hvor gode 

grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), som en indikasjon på hvor 

sikre vurderingene er. 

Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger: 

Klasse 

Beskrivelse 

1 Svært godt datagrunnlag 

2 Godt datagrunnlag 

3 Middels godt datagrunnlag 

4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag




Figur 3. Utsnitt av nedbørfeltet ovenfor undersøkelsesområdet. Avkjørselen mot venstre går ned til 

planlagt inntaksdam. Ganske fattig, kupert og berglendt snaufjell preger landskapet. Bl.a. vegnettet og 

kraftlinja representerer utførte inngrep som gjør at vassdraget må karakteriseres som en del påvirket 

og uten særlig uberørt preg.




4 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET 

Influensområdet defineres her som vassdraget fra inntaksdammen og 

ned til fjorden, og ei vel 100 meter bred sone rundt de planlagte tiltakene; 

inntaksdam, rørgata og kraftstasjonen. Nye kraftlinjer og veger vil trolig bli 

ganske korte og stort sett falle inn i denne sona på 100 meter rundt 

øvrige tiltak. Dette er en relativt grov og skjønnsmessig vurdering basert 

på hvilke naturmiljøer og arter i området som kan bli indirekte berørt av 

tiltaket. Influensområdet sammen med de planlagte tiltakene utgjør 

undersøkelsesområdet. Siden det ikke er planlagt endringer i 

manøvreringsreglementet for Hellesetvatnet, er vassdraget fra 

inntaksdammen opp til dette vatnet ikke undersøkt eller vurdert som en 

del av undersøkelsesområdet. 

5 STATUS - VERDI 

5.1 Kunnskapsstatus 

Kartleggingen av biologisk mangfold i Luster kommune (Larsen 2002) gir 

en god oversikt over dagens kunnskap. Denne inneholder ingen 

lokaliteter innenfor undersøkelsesområdet, og har nærmeste områder vel 

1 km mot øst (kalkskog og edellauvskog). Samtidig er det klart at denne 

kartleggingen var relativt grov og at det opplagt finnes et stort antall 

uoppdagete lokaliteter. På viltsida er det bl.a. gjort undersøkelser av 

hjortevilt (Kristian Hillmann pers. medd.). På forhånd var derfor 

kunnskapen bare middels til dårlig. 

Ved egne undersøkelser i oktober 2004 ble karplanteflora, 

vegetasjonstyper, fuglelivet, sopp-, lav- og moseflora og naturtyper 

undersøkt. Tidspunktet var noe dårlig egnet til å fange opp fuglelivet, 

mens karplanter, vegetasjonstyper, lav og moser burde kunne fanges 

godt opp. Det var også et relativt heldig tidspunkt for å fange opp sopp, 

slik at det i tillegg kunne gjøres registreringer av denne store 

organismegruppa. Virvelløse dyr ble bare overfladisk vurdert og ikke 

nærmere kartlagt. 

5.2 Naturgrunnlaget 

Berggrunn 

Topografi 

I området er det hovedsaklig fyllitt, men et felt med granittisk gneis 

kommer inn fra vest i midtre deler (Tveten m.fl. 1998). Mens gneisen er 

fattig, kan fyllitten gi grunnlag for en relativt rik og kravfull vegetasjon, bl.a. 

vilkår for noe kalkkrevende arter. Enkelte effekter av dette ble da også 

observert på artsmangfoldet. 

Vassdraget og nedbørfeltet ligger sørvendt, like vest for Luster 

sentrum/Dale i Lustrafjorden i Indre Sogn. Elva kommer ut i Lustrafjorden 

ca 1 km vest for utløpet av Dalsdalselvi. Vassdraget er ganske kort, bare 

5-6 km langt. Nedbørfeltet er smalt opp den bratte skogkledte lia mot 

Røssete, til rundt 700 m o.h. Deretter kommer et noe slakere parti med 

en åpen, skogløs dal, før det igjen kommer et bratt parti ovenfor Røssete. 

Fra rundt 1100 m o.h. ligger selve hoveddalen med Hellesetvatnet på 

1115 m o.h. som et midtpunkt. Flere fjelltopper rundt når over 1300 m 

o.h. og opp mot Fivlenosi i nord når nedbørfeltet så vidt over 1400 m o.h.




Klima 

Døsagrovi ligger i indre fjordstrøk med en årsnedbør som ligger mellom 

1000-1500 mm nær fjorden. Oppe på fjellet er nedbøren en god del 

høyere, kanskje opp mot 2000 mm. Lavereliggende deler er plassert i 

sørboreal vegetasjonssone av Moen (1998), men det er klare 

boreonemorale trekk i vegetasjonen her, bl.a. med en del lind. Oppover i 

lia kommer en derimot over i sørboreal og mellomboreal sone, og oppe 

på snaufjellet er det alpine soner (trolig mest lavalpin, men helst også litt 

mellomalpin i de høyestliggende partiene). Moen (1998) har samtidig lagt 

området i overgangsseksjonen (OC), men der de høyestliggende og 

nedbørrike partiene trolig havner i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon 

(O1). 

Menneskelig påvirkning 

Nedbørfeltet er ganske kulturpåvirket. Den viktigste faktoren for selve 

vassdraget er tidligere reguleringer, der den eldste rørgata fra ca. 1900 

fortsatt ligger godt synlig. Det er i tillegg ei ny regulering basert på 

konsesjon gitt så sent som i 2000 og bygd i 2001, med to kraftstasjoner. 

I tillegg kommer diverse andre inngrep. Disse omfatter bl.a. veg opp til 

Harastølen og videre opp til Røssete på ca 800 m o.h. Ei stor kraftlinje 

som går på nordsiden av Lustrafjorden passerer samtidig nedbørfeltet i 

denne sona. Skogsdrifta virker lite omfattende i dag, men har nok vært av 

større betydning tidligere. Det er nå mye eldre skog i 

undersøkelsesområdet, med unntak av helt nederst og i området rundt 

Harastølen der det er mer middelaldrende og yngre skog. Urskog 

mangler og det er generelt sparsomt med virkelig gamle trær og dødt 

trevirke, noe som vitner om jevne uttak over lang tid tidligere. Det har blitt 

plantet en del bartrær i området (både norsk gran, edelgran og andre 

arter), som til dels er i tydelig spredning nå. Særlig helt nederst og rundt 

Harastølen er det flere plantefelt. 

Når det gjelder gamle kulturlandskap, så finnes det en lokalitet som blir 

forvaltet på delvis tradisjonelt vis øst for Harastølen, på Stuagjerdet, men 

denne er ikke sjekket nærmere opp, da den havner utenfor avgrenset 

influensområde. Et gjengroende parti nærmere vassdraget viste likevel 

indikasjoner på gamle, artsrike engsamfunn. Muligens kan det også 

finnes rester etter slike på Røssete, men også dette havner utenfor 

influensområdet. Helt nede ved sjøen er det bare intensivt utnyttede 

kulturenger. Harastølen har et mer moderne kulturlandskap, med hage 

og plener, der det bare er fragmenter av litt rikere engsamfunn, dels 

preget av gjengroing. 

Gjennomførte inngrep, spesielt i form av dammen på Hellesetvanet, men 

også i noen grad vegen til Harastølen og Røssete, og kraftlinja i dette 

området, fører til at det aller meste av nedbørfeltet ikke regnes som et 

inngrepsfritt område. Bare enkelte mindre partier i øvre og ytre deler av 

nedbørfeltet (som rundt Grånosi og Fivlenosi havner 1-3 km fra tekniske 

inngrep. Undersøkelsesområdet kommer ikke i berøring med disse 

områdene. 

5.3 Artsmangfold 

Generelle trekk 

Karplantefloraen er ikke spesielt rik. Det varmekjære innslaget er 

sparsomt, og begrenser seg for det meste til treslag som lind, alm, hassel 

og ask i nedre deler av lia. I feltsjiktet var vårerteknapp eineste




observerte edellauvskogsart. Ellers er vanlige arter knyttet til røsslyngfuruskog, 

blåbærskog og lågurtskog karakteristisk for skogsmiljøene i lia. 

I tillegg kommer ulike kulturbetingede arter, som er særlig hyppige i 

kantsoner mot veger, gjengroende enger og små hogstflater. Noe 

utpreget fjellvegetasjon ble ikke registrert, og i området opp mot 

inntaksdammen var det mest typiske arter for fjellskog som forekom. Myr 

forekommer ikke og det er også dårlig mer bergvegg- og 

rasmarksvegetasjon (stor sett for grove blokker og hard berggrunn). 

Lav- og mosefloraen ser også ut til å være nokså triviell. Lungeneversamfunnet 

mangler stort sett, bortsett fra enkelte utbredte og ganske 

vanlige arter som lungenever og grynvrenge. Ellers virker skogen for tørr, 

fattig og med for lite biologisk gamle trær til å ha særlig potensiale for 

interessante lavarter. Det ble lett forgjeves etter interessante 

råtevedmoser og epifyttiske lav knyttet til ulike lauvtrær. Trolig har 

kontinuiteten i dødt trevirke vært for svak til å opprettholde bestander av 

slike i området. Bekken går stedvis i ei grunn kløft, mens velutviklede 

fossefall ser ut til å mangle, og kombinert med lite og uregelmessig 

vannføring i lang tid, samt et relativt tørt og soleksponert miljø, gjør at 

potensialet for kravfulle vassdragstilknyttede kryptogamer vurderes som 

dårlig til meget dårlig. 

Av sopp ble det funnet enkelte interessante og dels rødlistede arter. 

Disse er nærmere omtalt under rødlistearter og lokalitetsbeskrivelsen for 

lok. 1 – Lauvhjell sør. Det er nok noe potensiale for flere interessante og 

kravfulle arter i og inntil undersøkelsesområdet, kanskje særlig av 

marklevende sopp knyttet til rik edellauvskog, vedboende sopp knyttet til 

døde lauvtrær og beitemarkssopp knyttet til gamle engsamfunn. 

Ved inventeringen ble det foretatt vurderinger av potensialet for virvelløse 

dyr. Særlig i den gamle, tørre og sørvendte lauvskogen i nedre deler av 

lia er det et generelt potensiale for kravfulle og dels rødlistede 

vedlevende insekter. Trolig kan slike gå i flere treslag, men kanskje 

særlig osp og hengebjørk, muligens også lind og hasssel. Det kan dreie 

seg om arter som både forekommer på levende trær (ikke minst i hulrom i 

slike), døde stående og døde liggende trær. 

Tidspunktet gjorde at det ble registrert begrenset med fugl. I tillegg la nok 

også været en demper på aktiviteten. Bortsett fra observasjonen av 

kvitryggspett, som er nærmere omtalt nedenfor, ble hovedsaklig et 

begrenset antall vanlige skogtilknyttede spurvefugler observert. I tillegg 

kommer nøttekråke, som ble hørt nedenfor Harastølen. Denne er 

generelt sjelden på Vestlandet, men lokalt ganske vanlig i Indre Sogn. 

Det ble under befaringen observert hjort i øvre deler av området, samt 

sett sportegn etter arten flere steder. Kristian Hillmann og Steinulf 

Skjerdal (pers. medd.) har opplyst at denne lisida er en del av et større, 

viktig leveområde for hjort. Samtidig går det trekkruter gjennom lia flere 

steder, men det er ikke kartfestet spesielt viktige enkeltruter. 

Når det gjelder fisk, så skal berørt elvestrekning stort sett være fisketom. 

Dette er ikke nærmere sjekket i felt, men Steinulf Skjerdal opplyste at det 

finnes ørret (fjellaure) i vassdraget ned til inntaksdammen, og at det bl.a. 

ble fisket noe på rolige elvestrekninger ved Røssete samt i 

Hellesetvatnet. Det er derimot mer tvilsomt om utløpet av elva i fjorden 

kan ha verdi for anadrome laksefisk. Ut over dette er det ikke kjent at 

området har særlige kvaliteter for pattedyr eller fugl.




Figur 4. Slørsopper innen underslekta Phlegmacium(disse kalles ofte for ”knollslørsopper”, da mange 

av artene gjerne har et skarpt utvidet parti ved basis av foten), funnet under hassel og lind i lokalitet 1 – 

Lauvhjell sør. Den øvre, med blå skiver er fibret slørsopp Cortinarius glaucopus, en god signalart på 

mineralrike lauv- og barskoger. Den nedre, med gulbrune skiver er svovelslørsopp C. sulfurinus, som 

tidligere var rødlistet som hensynskrevende, ganske sterkt knyttet til relativt kalkrike edellauvskoger og 

barskoger, og sjelden på Vestlandet. 

Rødlistearter 

To rødlistearter ble påvist under feltarbeidet. Undersøkelsesområdet 

vurderes å ha et visst potensiale for rødlistede arter innen grupper som 

fugl, sopp og virvelløse dyr, primært arter knyttet til gammel og lite 

påvirket skog. 

De to rødlisteartene ble påvist innenfor den eneste registrerte verdifulle 

lokaliteten. En art var kvitryggspett Dendrocopus leucotos, en noe truet 

(NT) fugleart knyttet til gammel og dødved-rik skog, helst med stort 

lauvinnslag. Arten er sjelden tallrik, men ganske utbredt i fjordliene i 

Sogn. Den andre var en sopp, nemlig svart tvillingbeger Holwaya mucida, 

en noe truet (NT) vedboende sopp som vokser på læger (liggende dødt 

trevirke) av lind. Arten er regionalt sjelden med få funn tidligere i fylket. 

Den opptrer likevel sannsynligvis spredt på egnede lokaliteter.




Figur 5. Svart tvillingbeger Holwaya mucida, funnet på liggende lindestamme i lokalitet 1 – Lauvhjell 

sør. Arten er liten, under 2 cm høy, og vokser på Vestlandet normalt bare i sprekker av løsnende bark 

på død lind. Arten er rødlistet som noe truet (NT) og forekommer hist og her i gamle edellauvskoger i 

sørlige deler av Norge. 

5.4 Naturtyper 

Vegetasjonstyper 

Inntaksdammen 

Det er tidligere etablert inntaksdam for kraftverket. Denne ligger nedenfor 

Røssete, rett før Døsagrovi for alvor stuper ned mot fjorden. Rundt 

dammen er det åpen fjellskog, se figur 7. Dels er det snakk om tidligere 

åpen fjellhei som nå er i gradvis gjengroing som følge av redusert setring. 

Dels er det middelaldrende til eldre bjørkedominert blandingsskog. Det er 

svært begrenset med dødt trevirke her og lite biologisk gamle trær. 

Blåbærskog og fattig lesidevegetasjon (dels trolig noe kulturbetinget) 

dominerer. 

Rørgata og elvestrekningen 

Ned mot ca 600 m o.h. er det tydelig fjellskogpreg på skogen, med lavrik, 

noe glissen furuskog og ellers mye bjørk. I tillegg er det her plantet noe 

fremmede treslag, både lerk og nordamerikanske arter (kvitgran?). 

Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype. Det er innslag av noe 

blokkmark og berghamre i øvre del av lia. 

Mellom grovt sett 600 og 300 m o.h. er det dominans av granplantefelt, 

primært norsk gran. Det er lite naturskog tilbake, selv om også slik finnes, 

bl.a. som blåbær- og røsslyngfuruskog. Vegetasjonstypene i




plantefeltene varierer trolig noe, men med en del blåbærskog, samt også 

innslag av rikere skogtyper (bregnerik skog, høgstaudeskog). 

Fra berghamrene rundt 300 m o.h. og bebyggelsen nær fjorden, ned til 

rundt 50 m o.h. er det mye gammel naturskog med varierende 

treslagssammensetning. I øvre del er det en del fattig furuskog 

(røsslyngfuruskog, bærlyngskog) og blokkmark/bergskrenter. I midtre del 

til dels frodig lauvskog (lågurtskog, høgstaudeskog, alm-lindeskog). I 

nedre litt varierende, med dels frodig høgstaude-/edellauvskogsvegetasjon 

og dels grov og fattig blokkmark. Her kommer det også inn 

enkelte plantefelt med gran, særlig nær elva og vegen opp til Harastølen. 

Nederst mot sjøen er det kulturenger, bebyggelse og veger, samt sterkt 

kulturpåvirkede kantsoner med skog og kratt. Det er generelt frodig, men 

kulturpåvirkningen gjør det vanskelig å kartlegge vegetasjonstypene. 

Kraftstasjon 

Plassering på eksisterende tomt for gammel kraftstasjon eller taubane 

ved sjøen, gjør at naturlig vegetasjon ikke blir påvirket. 

Figur 6. Bildeutsnitt fra lia, tatt vel midtveis mellom fjorden og gamle Luster sjukeheim. Kablene som 

kan skimtes på bildet er den gamle taubanen opp til sjukeheimen. Som det kommer fram er lia bratt og 

på dette avsnittet er det også mye fjellknauser og berg i dagen. Blandingsskog med furu, bjørk og osp 

preger dette partiet.




Andre organismesamfunn 

Når det gjelder lav, så ser lungenever-samfunnet ut til å være dårlig 

utviklet. Innenfor den påviste verdifulle lokaliteten sør for Lauvhjell ble det 

bare så vidt funnet litt lungenever, samt grynvrenge flere steder. Det mer 

trivielle kvistlav-samfunnet er vanligere på trær i området, men uten 

observasjoner av spesielt kravfulle arter. Strylav opptrer bare sparsomt 

og danner i liten grad egne lavsamfunn, med unntak av i fjellskogen i 

øvre del, der ulike Bryoria-arter (skjegglav) er karakteristiske. 

Samfunn av råtevedmoser på liggende dødt trevirke så ut til å være 

artsfattige og dårlig utviklet. Vassdraget virker for tørt og med for liten og 

uregelmessig vannføring til å være egnet for interessante 

vassdragstilknyttede mosesamfunn. Mangel på spesielt kalkrik berggrunn 

gjør at det også er lite potensiale for kalkkrevende mosesamfunn. 

Funnene av et par arter slørsopp, samt svovelmusserong indikerer 

element/samfunn av noe kalkkrevende, edellauvskogstilknyttede 

marklevende sopp lokalt i nedre del av lia (primært innenfor lokalitet 1 – 

Lauvhjell sør). Det kan også være et element av vedboende arter i 

området, men trolig såpass sparsomt at en ikke kan snakke om spesielt 

interessante miljøer eller samfunn. 

Verdifulle naturtyper 

1. Lauvhjell sør – gammel edellauvskog 

Ovenfor riksvegen sørvest for Luster sentrum er det først ei sone med 

bebyggelse og kulturlandskap. Ovenfor der kommer et belte med 

granplantefelt og så i neste omgang grov, delvis trefri blokkmark. I øvre 

deler av denne blokkmarka og ovenfor den er det partier med eldre, 

lauvdominert skog, der varmekjære arter som lind og hassel utgjør viktige 

innslag. Karplantefloraen er ikke særlig rik, med mest arter knyttet til 

blåbærskog og lågurtskog, men også funn av vårerteknapp. Skogen er 

derimot til dels nokså gammel, med en del store trær (for eksempel lind 

på opp mot 50 cm i brysthøydediameter) og noe dødt trevirke. Foruten 

lind, er det også en del gammel bjørk her (også en del døde trær), samt 

noe osp og gråor. Det er også innslag av furu, gran og edelgran (de to 

siste forvillet). Av arter så ble den kravfulle arten svovelslørsopp 

Cortinarius sulfurinus funnet sammen med signalarten fibret slørsopp C. 

glaucopus, i et bestand av lind og hassel på UTM MP 1709 1262 (i 

sørvestre del av lokaliteten). I østre del av lokaliteten (rundt UTM MP 

1712 1273) var det innslag av noe lungenever Lobaria pulmonaria på 

trærne. Litt lengre oppe ble den rødlistede arten svart tvillingbeger 

Holwaya mucida (NT) funnet på en nokså grann lindelåg (UTM MP 1694 

1281). I øvre del av lokaliteten ble en hvitryggspett (NT) hørt, helst på 

matsøk. For øvrig ble arter som svovelmusserong Tricholoma 

sulphureum og antatt stor parasollsopp Macrolepiota cf procera funnet. 

Lokaliteten har for øvrig opplagt potensiale for kravfulle og dels rødlistede 

vedlende insekter, særlig knyttet til boreale lauvtrær som bjørk og osp. 

Lokaliteten avgrenses av granplantefelt og skogfri blokkmark mot sør, 

granplantefelt mot øst, plantefelt og fattigere skog mot nord og taubanen 

opp til Luster sjukeheim mot vest. 

Verdi: Lokaliteten vurderes samlet sett som viktig (B), siden lokaliteten 

har litt størrelse, to rødlistearter er påvist og flere interessante og 

verdifulle elementer opptrer (som gamle, grove trær, døde trær, 

varmekjære edellauvtrær og grov blokkmark). Det er en liten mulighet for 

at ytterligere undersøkelser kan gi grunnlag for enda høyere verdi. 

Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet ligge 

i fred for alle typer inngrep. Særlig hogst av lauvtrær er negativt. Hogst av 

innførte arter som gran og edelgran er derimot klart positivt og artene




kunne med fordel også blitt bekjempet i tilgrensende skogbestand. 

Ekstensivt husdyrbeite er antagelig uproblematisk, men neppe spesielt 

aktuelt for tiden. 

Figur 7. Kartutsnitt som viser den verdifulle gammelskogen sør for Lauvhjell og rett på østsiden av 

taubanen opp til tidligere Luster sjukeheim grovt avgrenset. 

2. Grånosi-Fivlenosi – inngrepsfritt naturområde 

Kantsonene til nedbørfeltet i indre deler rundt Hellesetvatnet ligger 1-3 

km fra tekniske inngrep, men en liten kjerne 3-5 km fra inngrep. Samlet 

sett vurderes vurderes dette området å få verdi lokalt viktig (C).




Figur 8. Oversikt over inngrepsfri natur i deler av Luster kommune, på nordsiden av Lustrafjorden. 

Kraftlinjer og allerede gjennomført regulering av Hellesetvatnet medfører at det er lite inngrepsfri natur 

innenfor undersøkelsesområdet, mens det ligger et større og mer intakt område nordvest for dette, i de 

høystliggende delene av nedbørfeltet til Døsagrovi. 

5.5 Konklusjon - verdi 

Det er påvist to rødlistearter i utredningsområdet, alle innenfor en 

avgrenset lokalitet med middels verdi (naturtypeverdi viktig - B). I tillegg 

antas det at enkelte arealkrevende fuglearter benytter det til næringssøk. 

Ingen rødlistede vegetasjonstyper er påvist. Potensialet for flere 

rødlistearter vurderes som middels godt, med aktuelle arter innenfor bl.a. 

fugl, sopp og virvelløse dyr. Øvre deler av nedbørfeltet til Døsagrovi 

kommer innenfor et inngrepsfritt område 1-3 km fra tekniske inngrep av 

middels verdi. 

Verdivurdering 

Liten Middels Stor 

⏐--------------------------⏐--------------------------⏐ 

 

6 OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET 

Her følges delvis metoden for konsekvensvurderinger, men uten bruk av 

0-alternativ og begrepene er noe endret. I tillegg blir undersøkelsesområdet 

sammenlignet med resten av nedbørfeltet og/eller andre 

vassdrag i distriktet.




6.1 Omfang og betydning 

Tiltaket medfører en fortsatt vesentlig reduksjon i vannføringen til 

Døsagrovi fra inntaksdammen og ned til utløpet av kraftstasjonen ved 

fjorden, sammenlignet med det som ville vært naturlig. Røret fra 

inntaksdammen og ned til kraftverket skal enten legges på marka eller 

vannet vil gå gjennom fjell. I tillegg vil det bli bygd ny kraftstasjon på 

gamle stasjonstomt for kraftstasjon eller taubane nær riksvegen ved 

fjorden. Det kan også bli bygd korte anleggsveger fram til rørgata, samt 

korte tilkoblinger til eksisterende kraftnett. 

Den tidligere reduksjonen i vannføringen i elva førte sannsynligvis til en 

viss reduksjon i naturverdier knyttet til elva og de elvenære områdene, 

men det er ikke kjent at den nye reguleringen vil medføre endringer ut 

over dette. Rørgata kommer vest for taubanen i midtre deler av lia, og 

unngår dermed den verdifulle lokaliteten vest for Lauvhjell. 

For øvrig er det ikke kjent spesielle konflikter knyttet til inntaksdammen, 

kraftstasjon eller ledningsnett og anleggsveger. Ingen inngrepsfrie 

områder vil bli berørt. 

Omfang av tiltaket 

Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. 

⏐-----------------------⏐-------------------------⏐------------------------⏐--------------------------⏐ 

 

Konsekvensenes betydning: Liten negativ betydning 

6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag 

Virkninger og konfliktgrad er avhengig av om det finnes lignende 

kvaliteter utenfor utbyggingsområdet. 

Indre Sogn har stor spennvidde i vassdragstyper. Her finnes mange store 

og små vassdrag, nokså rolig strømmende vassdrag i lavlandet, 

rasktstrømmende elver, store fossefall og flommarksmiljøer. Enkelte 

vassdrag er utbygd, som Jostedøla og Fortunselva, mens andre er vernet 

for vassdragsutbygging, som Mørkriselva og Feigumvassdraget. I tillegg 

er det et stort antall små bekker og elver som renner direkte ut i fjorden 

som ikke har blitt vurdert for vern enda. 

Det er ikke kjent kvaliteter knyttet til nedbørfeltet for det vurderte 

vassdraget (Døsagrovi), som er utpreget sjeldne eller mangler andre 

steder i distriktet. Den utskilte, spesielt interessante lokaliteten inneholder 

kvaliteter som er klart biologisk verdifulle. Samtidig er dette kvaliteter som 

opptrer spredt i distriktet og til dels er enda bedre utviklet andre steder. 

Dette gjelder også innenfor etablerte verneområder eller allerede vernede 

vassdrag. De andre kjente naturkvalitetene til Døsagrovi virker ikke 

spesielle, hverken i en lokal eller regional sammenheng. 

6.3 Behov for minstevannføring 

Påviste naturverdier er ikke knyttet til vannføringen i elva. Trolig har det 

heller ikke før tidligere gjennomførte reguleringer av vassdraget vært




naturverdier av særlig betydning tilknyttet elva. Til det er den for liten, 

rasktstrømmende og samtidig uten store kløfter eller fossefall. Potensialet 

for kravfulle og rødlistede arter knyttet til vassdrag virker dårlig. 

Minstevannføring ut over det som eventuelt har vært pålagt og praktisert 

tidligere vil derfor ha begrenset positiv betydning for det biologiske 

mangfoldet, og er ikke av vesentlig betydning, jfr. vurderingen i brevet til 

Olje- og energidepartementet (2003).




Figur 9. Deler av den gamle lindeskogen på lokalitet 1 – Lauvhjell sør. Trærne står i til dels grov 

blokkmark og skogen er en mosaikk mellom ulike typer der det både er edellauvskog, gammel 

lauvskog med osp og bjørk, samt i øvre deler overgang mot furuskog.




7 SAMMENSTILLING 

Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter 

Døsagrovi er et lite allerede regulert vassdrag, der berørt strekning er rasktstrømmende. Ett 

naturmiljø av spesiell verdi er påvist i undersøkelsesområdet, knyttet til gammel og dels rik 

edellauvskog, mellom elva og en eldre taubane. 

Datagrunnlag: 

Egne undersøkelser 02.10.2004. I tillegg opplysninger fra enkelte 

skriftlige og muntlige kilder (primært den kommunale kartleggingen av 

biologisk mangfold). 

ii) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale 

Ny kraftstasjon 

bygges på 

tidligere 

stasjonstomter 

for kraftstasjon 

eller taubane. Ny 

rørledning i 

gammel rørgate 

(i størst mulig 

grad fra 

inntaksdam til 

kraftstasjon. 

Tiltaket fører til ytterligere reduksjon i vannføringa i elva nedenfor inntaket. 

Rørgata fører til inngrep i marka. Registrerte naturverdier er ikke avhengig av 

vannføringen i elva. Den påviste verdifulle lokaliteten vil trolig ikke bli berørt av 

rørgata. Minstevannføring vurderes ikke å være av vesentlig positiv betydning. 

Omfang: 

Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos. 

⏐------------------------⏐-----------------------⏐------------------------⏐-----------------------⏐ 

 

i) Vurdering av verdi 

Liten Middels Stor 

|--------------|--------------| 

Godt 

 

iii) Samlet vurdering 

LIten neg. (-) 

8 MULIGE AVBØTENDE TILTAK OG DERES EFFEKT 

Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere 

negative konsekvenser, men tiltak kan også iverksettes for å forsterke 

mulige positive konsekvenser. Her beskrives mulige tiltak som har som 

formål å minimere prosjektets negative - eller fremme de positive - 

konsekvensene for de enkelte temaene i influensområdet. 

Det viktigste tiltaket vil være å plassere rørgata slik at den ikke berører 

den registrerte verdifulle lokaliteten, og at denne heller ikke blir berørt av 

anleggsarbeidet for øvrig. 

Det vurderes ikke som spesielt viktig med noen minstevannføring i elva 

mellom inntaksdam og kraftstasjon, ut over det som har vært praktisert 

og pålagt tidligere. Årsaken er to-delt: Elva er ganske lita og med bratt 

fall. Siden den samtidig er sørvendt og ikke danner store kløfter, fossefall 

eller flommarksmiljøer, antas det i utgangspunktet å ha vært et ganske 

begrenset biologisk mangfold direkte knyttet til elva. Samtidig antas dette 

i stor grad å ha omfattet trivielle, vidt utbredte arter. I tillegg kommer den 

eksisterende reguleringen som trolig allerede har ført til at det som har 

vært av biologisk mangfold knyttet til elva er ytterligere klart redusert.




Figur 10. Motiv fra området rundt inntaksdammen. Denne kan så vidt skimtes midt på bildet. Som det 

kommer fram ligger den i et halvåpent landskap, i overgangen mellom fjellskogen og snaufjellet. Det er 

generelt nokså fattig vegetasjon i området, og ingen spesielle naturkvaliteter ble påvist her. 

9 PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER OG 

OVERVÅKING 

Innførte bartrearter sprer seg aktivt i undersøkelsesområdet. Dette bør 

overvåkes i framtida og helst også bekjempes. Bl.a. vil det være ønskelig 

å kontrollere at disse ikke får etablert seg på mark som blir forstyrret 

under anleggsarbeidet.




10 REFERANSER 

Litteratur 

Brodtkorb, E, & Selboe, O-K. 2004. Dokumentasjon av biologisk mangfald ved bygging av 

småkraftverk. Veileder nr. 1/2004. NVE. 

Det kongelige olje- og energidepartement 2003. Småkraftverk - saksbehandlingen. Brev av 

20.02.2003. 1 s. 

Direktoratet for naturforvaltning 1999. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk 

mangfold. DN-håndbok 13-1999: 1-161. 

Direktoratet for naturforvaltning 2005. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Versjon 01.03. 

http://dnweb5.dirnat.no/inon 

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. 

Førland, E. & Det norske meterologiske institutt 1993. Årsnedbør. Nasjonalatlas for Norge, 

kartblad 3.1.1. Statens kartverk. 

Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006. Artsdata-banken. 416 s. 

Larsen, B.H. 2002. Biologisk mangfold i Luster kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2002:20. 

39 s. + vedlegg. 

Miljøverndepartementet 1996. Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember 1996. T- 

1169. 36s. 

Miljøverndepartementet 1990. Konsekvensutredninger. Veileder i plan- og bygningslovens 

bestemmelser. T-746. Miljøverndepartementet. 66s. 

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. 

Statens vegvesen 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. 

Tveten, E., Lutro, O. & Thorsnes, T. 1998. Geologisk kart over Noreg, berggrunnskart ÅLESUND, 

M 1:250.000. NGU. 

Muntlige kilder 

Einar Fortun, Luster kommune 

Kristian Hillmann, Luster kommune 

Thorstein Jenssen, Fjellkraft AS 

Steinulf Skjerdal, Luster kommune 

Magnus Snøtun, Luster Energiverk AS

Vedlegg 


Vedlegg 10: Oversikt over påverka grunneigarar og rettshavarar 

Gnr. Bnr. Namn Adresse 

42 1 Hans Vigdal Bringebøen 6872 Luster 

42 3 Håkon Bringe Bringe 

6871 Luster 

42 30 Jofrid Hauge Olsen Heltnabakkane 


42 9 Ingard Stølen Lauvhjellene 


44 1 Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 

0105 Oslo 

44 4 Ingard Stølen Lauvhjellene 


44 16 Luster Energiverk AS Gaupnegrandane 

6868 Gaupne 

47 1 Olav Døsen Andersen Bringebakkane 


47 12 Inge Lavoll Hjortefaret 45 

6800 Førde 

47 28 Ottar Jan Bolstad Blåklokkev 11 

3612 Kongsberg 

Kirsten Bolstad Fearnleys gate 8 

0353 Oslo 

48 2 Harastølen AS O H Holtasgate 21 

C/O Tinfoss As 

3678 Notodden 

48 1,4 Håkon Fuhr Smia 


51 2 Harastølen AS O H Holtasgate 21 

C/O Tinfoss As 

3678 Notodden

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk