DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk 3.0 VERKNADER FOR MILJØ, NATURRESSURSAR OG SAMFUNN 3.1 Hydrologi (verknader av utbygginga) Hydrologien i Døsjagrovi er påverka av tiltak og kraftproduksjon over lang tid. Vassdraget er typisk for området med markert større vassføring i sommarhalvåret. Heile nedbørsfeltet er på kring 11 km 2 og avgrensa av fjell opp mot 1500 moh. Det er eitt større vatn i nedbørsfeltet, Hellesetvatnet, som har vore regulert i over hundre år. Det har ikkje blitt gjort nokon systematisk måling av vasstand i magasinet eller vassføringa i elva som kan nyttast i dei hydrologiske utrekningane. Tidlegare regulering av magasinet har skjedd ut frå observasjonar og kjennskap til elva. Frå Røssesete på kring 750 moh. og ned til utlaupet i Lustrafjorden renn elva jamn og bratt utan å danne større gjel og fossar. Elva dannar ikkje noko markert dalføre. Dei hydrologiske utrekningane er basert på slepping av minstevassføring heile året lik alminneleg lågvassføring (0,02 m 3 /s). Reguleringa av magasinet er optimalisert mot kraftproduksjon. Totalt vil kraftverket nytte 68% av midlare totaltilsig til inntaket gjennom året. 28% vil renne forbi på overlaupet (periodar kor tilsiget er større enn slukeevna og minstevassføringa) og 4% vil bli tappa forbi på grunn av minstevassføringa. Saman med tilsiget til elva under inntaket, vil det til saman renne 34% av midlare totaltilsig (6,05 Mm 3 /år) rett oppstrøms kraftstasjonen. I tabellen under er det sett opp tal dagar kor vassføringa er større enn slukeevna (Qmax) og tal dagar der vassføringa i tillegg til minstevassføringa er mindre enn minste slukeevne (Qmin). Det siste vil vere tal dagar kraftstasjonen ikkje vil vere i bruk og alt vatnet renn forbi. ”Før”-situasjonen er simulert utan regulering i Hellesetvatnet og tilsvarar situasjonen for over hundre år sidan. ”Etter” tilsvarar regulering av Hellesetvatnet for å optimalisere kraftproduksjonen. Reguleringa av Hellesetvatnet har variert frå år til år for å sikre kraft til Harastølen heile året. På grunn av endringar i bruk at det ikkje er gjort systematiske målingar, er det vanskeleg å simulere ei normalvassføring, men ho vil ligge mellom ”Før” og ”Etter”. Tabell 7: Oversikt over tal dagar kor vassmengda er større eller mindre enn slukeevna til kraftverket uregulert og etter regulering før og etter inntaket (tørt, middel og vått år). Større enn Qmax Mindre enn Qmin Før Etter – Etter – Etter – ved Etter – ved nedstrøms Før nedstrøms inntak inntak inntak inntak Tørt år 43 31 1 58 18 341 Middels år 81 73 26 52 0 295 Vått år 124 98 67 13 0 270 Som tabellen viser vil det i eit middels år vere 73 dagar i året (20% av året) at tilsiget til inntaket (tapping frå Hellesetvatnet + flaumtap i Hellesetvatnet + tilsig frå resten av feltet) er større enn slukeevna til kraftverket. I 26 dagar (i middels år) vil minstevassføringa og flaumtapet i inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket (>0,82 m 3 /s). Grunna reguleringa i Hellesetvatnet oppnår ein eit jamnare tilsig til inntaket gjennom året. I eit middels år vil det ikkje vere dagar som er mindre enn minste slukeevne. Ein 11
3.0 Verknadar for miljø, naturressursar og samfunn Døsjagrovi Kraftverk vil dermed og oppnå konstant slepping av minstevassføring (dersom den er mindre enn Qmin). Til samanlikning vil det vere 98 dagar i året (27% av året) at tilsiget er større enn slukeevna til kraftverket i eit vått år. I eit tørt år vil det vere 31 dagar i året (8% av året) at det vert flaumtap i inntaket og 18 dagar kor tilsiget er mindre enn minste slukeevna til kraftverket (i tillegg til minstevassføring) og kraftstasjonen vil stå (alt vatn i elva). Alminneleg lågvassføring ved inntaket er utrekna til 0,02 m 3 /s. 5 persentilen for vinterhalvåret (01.10 – 30.04) er utrekna til 0,035 m 3 /s og 5 persentilen for sommarhalvåret (01.05 – 31.09) er utrekna til 0,326 m 3 /s. Vedlegg 5 viser vassføringa ved inntaket før regulering (tilstand før reguleringsmagasinet vart bygd), etter regulering og rett nedstrøms inntaket. Overlaupet vil vere det tilsiget som ikkje kraftverket klarar å nytte (når tilsiget er større enn 0,82 m 3 /s). Dersom tilsiget er så lite at kraftverket ikkje kan køyrast, vil alt vatnet renne i elva forbi inntaket. Reguleringsmagasinet på Hellesete regulerar berre kring halve nedbørsfeltet og er ikkje stort nok til å hindre alle flaumar. Likevel sikrar det ein del tilsig heile året og kan dempe noko av flaumtoppar. Som figurane i vedlegg 5 viser, vil reguleringsmagasinet i større grad redusere flaumtoppar i eit tørt år enn i eit vått år. Det skuldast storleiken av reguleringsmagasinet. I eit middels år vil det vere flaumtap særleg i vårsmeltinga og større nedbørsperiodar gjennom sommaren og hausten. Vedlegg 6 viser vassmengda like oppstrøms kraftstasjonen. Reguleringsmagasinet sikrar vatn i elva heile året, men reduserar vassmengda særleg om våren når magasinet vert fylt opp att. Som tidlegare omtala er dette situasjonen i dag. Med ein installasjon på 150% av middelvassføringa, vil flaumoverlaupet vere relativt stort i middels og våte år (20 og 27 % av dagane gjennom året), mens vassføringa vil bli sterkare påverka i tørre år. 3.2 Vasstemperatur, isforhold og lokalklima Dette prosjektet vil påverke elvestrekninga mellom inntaket på kote 744 og utlaupet på kote 3 og det er der at ein kan vente endring i vasstemperaturen. Redusert vassføring vil kunne gje litt høgare vasstemperatur om våren og sommaren og litt lågare vasstemperatur om hausten og vinteren. Døsjagrovi har i over hundre år vore både grunnlaget for produksjon av elektrisk straum og vassforsyning. Magasinet på Hellesetvatnet har sikra tilsig som var naudsynt for å drive det vesle samfunnet på Harastølen. Utjamning av vassføringa med magasinet og uttak av vatn til ulike formål har derfor prega vassføringsregimet i elva lenge. Det nye prosjektet vil påverke vasstemperaturen ubetydeleg i forhold til dagens situasjon. Utan endring av magasinforhold samanlikna med dagens situasjon, er det heller ikkje venta endringar av isforhold på fjorden eller lokalklima som følgje av det planlagde prosjektet. 3.3 Grunnvatn, flaum og erosjon Grunnvasstanden endrar seg med vassmengda i både dagens magasin og inntak. Ei heving av inntaket vil gje noko større utslag i takt med fyllinga. Arealet som vert påverka er avgrensa av topografien og auken er liten (anslege til kring 100m 2 ). Etter 12
Page 1: DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI,
Page 5 and 6: 1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk
Page 7 and 8: 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 13: 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 17 and 18: 3.0 Verknadar for miljø, naturress
Page 23 and 24: 4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi K
Page 25 and 26: 6.0 Utarbeiding av konsesjonssøkna
Page 27: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk VEDLE
Page 32 and 33: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Årli
Page 34 and 35: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Refer
Page 40 and 41: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedle
Page 42 and 43: Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2
Page 44 and 45: Miljøfaglig utredning Luster kraft
Page 46 and 47: Miljøfaglig Utredning AS Side 2 Lu
Page 54 and 55: Miljøfaglig Utredning AS Side 10 L
Page 64 and 65:
Miljøfaglig Utredning AS Side 20 L
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
show all

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk