Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

Engjadalselva kraftverk
Engjadalselva, vassdragsnr. 076.1Z
Luster kommune i Sogn og Fjordane
Søknad om konsesjon

Luster Småkraft
Gaupnegrandane
6868 GAUPNE Gaupne, 14.09.06
NVE
Konsesjons- og tilsynsavdelinga
Postboks 5091 Majorstua
0301 OSLO
SØKNAD OM KONSESJON FOR UTBYGGING AV ENGJADALSELVI
KRAFTVERK.
Luster Småkraft AS ønskjer å utnytte fallet i Engjadalselvi i Luster kommune i Sogn og
Fjordane fylke, og søkjer med dette om følgjande løyve:
1. Etter vassressurslova, jf. § 8, om løyve til
Å byggje Engjadalselvi kraftverk med installert effekt inntil 3,5 MW
2. Etter energilova, Lov av 29.juni 1990, nr 50 om produksjon, omforming,
omsetjing og fordeling av energi m.m. om løyve til:
å installere ein generator på inntil 3,5 MW med elektrisk anlegg.
å installere naudsynt koplingsanlegg for kabeltilknyting
elektrisk konsesjon for legging av 22 kV kabel / luftlinje frå kraftstasjonen og
fram til eksisterande 22 kV linje.
3. Etter forurensingslova om løyve til:
gjennomføring av tiltaket.
Alle andre naudsynte opplysningar om tiltaket går fram av vedlagde utgreiing. Me ber om
snarleg handsaming av søknaden.
Med helsing
Svein Halveg
Dagleg leiar

Luster Småkraft AS
Gaupnegrandane
6868 GAUPNE
Tel.: 57 68 29 00
Faks: 57 68 29 20
tor.gjermundsen@smaakraft.no
svein.halveg@lusterenergiverk.no
www.smaakraft.no
Org. nr: NO 988913480
Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon
Sammendrag
Engjadalselva kraftverk vil utnytte et felt på 14,3 km² av Engjadalselva i ett 389 m høyt fall
mellom kote 395 og kote 6 i Engjadalselva.
Engjadalselva kraftverk er beregnet til å produsere 12,2 GWh i et midlere år. Med en
utbyggingskostnad på 25,9 mill.kr pr. 1.1.2006 gir dette en utbyggingspris på 2,12 kr/kWh.
Det planlagte Engjadalselva kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane.
Engjadalselva renner gjennom Engjadalen og munner ut i Gaupnefjorden, ved Gaupne. Det
søkes om bygging og drift av 3,5 MW kraftverk med en inntaksdam på kote 395 og en
kraftstasjon på kote 6. Vannveien vil bestå av ca 1360 m rørgate og en ca 5 m høy og 20 m lang
betongdam. Det vil også bli behov for en nedgravd kabel til nettilkobling og ca. 120 m ny vei.
Tiltaks- og influensområdet består av næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativt
artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog. Lenger oppe i nedbørfeltet er det imidlertid
registrert noen viktige naturbeitemarker med rødlistede beitemarkssopp. En samlet vurdering
tilsier en liten negativ til ubetydelig konsekvens (0/-) mht. biologisk mangfold og
verneinteresser.
Elva er relativt godt synlig i landskapet fra deler av Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på
flere partier for de som ferdes opp langs veien til friluftsområdene i Engjadalen. Tiltakshaver
planlegger derfor slipping av minstevannføring tilsvarende to ganger alminnelig lavvannføring
(100 l/s) i sommerhalvåret og ingen slipping i vinterhalvåret. En samlet vurdering tilsier en
middels negativ konsekvens for landskap(--).
Nedenfor den planlagte kraftstasjonen er det et sjøørretførende brakkvannsdelta. Slipping av
minstevannføring vil trolig sikre at sjøørret kan gå forbi kraftstasjonen. Konsekvensen for fisk
og ferskvannsbiologi er vurdert som liten negativ (-).
Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen av tiltaket vurdert å ha liten negativ til
ubetydelig for brukerinteresser/friluftsliv(-/0)
En investering i anlegget Engjadalselva kraftverk, med en kostnadsramme på kr. 25,9 millioner,
vil føre til ringvirkninger i prosjektområdet og i kommunen generelt.
Fylke Kommune Gnr Bnr
Sogn og Fjordane Luster flere se vedlegg 8
Elv Nedbørsfelt [km 2 ] Inntak kote Utløp kote
Engjadalselva 14,3 395 6
Slukevne maks [m 3 /s] Slukevne min [m 3 /s] Installert effekt [MW] Produksjon pr år [GWh]
1,1 0,06 3,5 12,2
Utbygningspris [kr/kWh]
Utbygningskostnad [mill. kr]
2,12 25,9

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon
Side i av i
INNHOLD
1 INNLEDNING ...................................................................................................... 1
1.1 Om Luster Småkraft AS............................................................................................. 1
1.2 Begrunnelse for tiltaket .............................................................................................. 1
1.3 Geografisk plassering av tiltaket................................................................................ 1
1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep.................................................................. 2
2 BESKRIVELSE AV TILTAKET........................................................................... 3
2.1 Hoveddata for kraftverket .......................................................................................... 3
2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ.......................................................................... 4
2.3 Kostnadsoverslag ....................................................................................................... 6
2.4 Framdriftsplan ............................................................................................................ 7
2.5 Fordeler ved tiltaket ................................................................................................... 7
2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer...................................................... 7
2.7 Alternative utbyggingsløsninger ................................................................................ 8
3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ........................ 9
3.1 Hydrologi ................................................................................................................... 9
3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima ................................................................ 11
3.3 Grunnvann, flom og erosjon..................................................................................... 11
3.4 Biologisk mangfold og verneinteresser.................................................................... 12
3.5 Fisk og ferskvannsbiologi ........................................................................................ 12
3.6 Landskap .................................................................................................................. 12
3.7 Kulturminner ............................................................................................................ 13
3.8 Landbruk .................................................................................................................. 13
3.9 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser .............................................. 13
3.10 Brukerinteresser / friluftsliv ..................................................................................... 13
3.11 Samiske interesser.................................................................................................... 14
3.12 Samfunnsmessige virkninger ................................................................................... 14
3.13 Konsekvenser av kraftlinjer ..................................................................................... 14
3.14 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger ............................................. 14
4 AVBØTENDE TILTAK ...................................................................................... 15
5 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING .................................. 17
6 UTARBEIDELSE AV KONSESJONSSØKNADEN .......................................... 18
7 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA ......................................................... 19
8 VEDLEGG TIL SØKNADEN ............................................................................. 20
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 1 av 20
1 INNLEDNING
1.1 Om Luster Småkraft AS
Luster Energiverk AS og Småkraft AS vil samarbeide om å utvikle småkraftverk i Luster
kommune. Dette skal skje gjennom et nytt felles selskap - Luster Småkraft AS. Det nye
selskapet er lokalisert i Luster kommune.
Både Luster Energiverk AS og Luster Småkraft AS har de siste åra satsa på småkraftutvikling.
Luster Energiverk AS har en sterk posisjon lokalt, mens Småkraft AS er en større aktør
nasjonalt.
Småkraft AS er et produksjonsselskap som ble etablert i 2002. Det eies av fem selskaper i
Statkraftalliansen: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft.
Målet til Småkraft AS er å bygge ut småkraftverk som kan produsere 2,5 TWh/år innen 10 år.
Tiltakshaver for Engjadalselva kraftverk er Luster Småkraft AS.
1.2 Begrunnelse for tiltaket
Luster Småkraft AS og grunneierne på flere gnr og brn, se vedlegg 8 i Luster kommune
(heretter kalt Grunneierne) har inngått en avtale om et samarbeid om utbygging og drift av et
kraftverk for utnyttelse av et fall i Engjadalselva.
Avtalen innebærer at Grunneierne gir Luster Småkraft AS rett til bygging og drift av et
kraftverk som utnytter fallet mellom kote 395 og kote 6 i Engjadalselva. Den gir også Luster
Småkraft AS alle de rettigheter på grunneierne sin eiendom som er nødvendig for å bygge
kraftverket.
Bygging av Engjadalselva kraftverk vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom inntekt til
grunneiere og kommune, samt bidra til den nasjonale kraftoppdekningen.
Engjadalselva kraftverk er beregnet til å produsere 12,2 GWh i et midlere år. Med en
utbyggingskostnad på 25,9 mill.kr pr. 1.1.2006 gir dette en utbyggingspris på 2,12 kr/kWh.
1.3 Geografisk plassering av tiltaket
Engjadalselva renner gjennom Gaupne i Luster kommune, Sogn og Fjordane fylke.
Det planlagte Engjadalselva kraftverk ligger i Gaupne, bare om lag 600 m fra avkjøringen fra
riksvei 55 og inn til Gaupne sentrum.
Vedlegg 0: Oversiktskart
Vedlegg 1: Oversiktskart med nedbørsfelt.
Vedlegg 2: Planskisse over
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 2 av 20
1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep.
Engjadalselva som også er beskrevet som Kvernelva (Økonomisk kartverk og NVE), har sitt
utløp i Gaupnefjorden. Hele vassdraget har ved utløpet i Gaupnefjorden et nedbørsfelt på 19,1
km² og midlere årlig tilsig er på 24,9 mill.m³/år, tilsvarende 0,79 m³/s.
Engjadalselva får sitt tilsig fra fjellene rundt Engjadalen. Nedbørsområdet er avgrenset av
Stongfjellet i nord (kote 1240), Grånosi i øst (kote 1354) og Vorfjellet i vest (kote 1209). Fra
der inntaket er planlagt på kote 395 og ned til utløpet fra kraftverket på ca kote 6 er elva
periodevis svært bratt. Mye av nedbørfeltet til elva består av snaufjell med bratte sider ned
mot Engjadalen. I nedre deler er det et tresjikt dominert av bjørkeskog og plantet granskog
med fattig undervegetasjon. Området er relativt lett tilgjengelig, men selve tiltaket er ikke
direkte i berøring med de mest berørte friluftsområdene.
Det er bebyggelse og etablert infrastruktur langs store deler av Engjadalselva.
I tillegg til den kommunale veien som går inn i Engjadalen, går det to høyspentlinjer på 300
kV gjennom området.
Vedlegg 6: Foto fra berørt område og fra vassdraget.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 3 av 20
2 BESKRIVELSE AV TILTAKET
2.1 Hoveddata for kraftverket
DATA FOR TILSIG
Nedbørfelt km 2 14,3
Middelvannføring m 3 /s 0,59
Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,05
DATA FOR KRAFTVERK
Inntak på kote 395
Avløp på kote 6
Fallhøyde, brutto m 389
Midlere energiekvivalent kWh/m 3 0,92
Slukeevne, maks m 3 /s 1,1
Slukeevne, min m 3 /s 0,06
Tilløpsrør, lengde m 1360
Tilløpsrør, diameter mm 600
Tunnel, tverrsnitt m 2 -
Tunnel. lengde m -
Installert effekt, maks MW 3,5
Brukstid t 3600
Magasinvolum mill. Mm 3 ~ 0
HRV 395
LRV -
DATA FOR PRODUKSJON
Produksjon, vinter (1/10 – 30/4) GWh 3,9
Produksjon, sommer (1/5 – 30/9) GWh 8,3
Produksjon, årlig middel GWh 12,2
DATA FOR ØKONOMI
Utbyggingskostnad mill.kr 25,9
Utbyggingspris kr/kWh 2,12
Elektriske anlegg
Generator Ytelse MVA Spenning kV
3,9 6,6
Transformator Ytelse MVA Omsetning kV/kV
3,9 6,6/22
Kraftlinjer Lengde Nominell spenning kV
750 22
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 4 av 20
2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ
Den tekniske planen er basert på befaring av BKK Rådgiving AS og representant for
grunneierne og Luster Småkraft AS den 4. juli 2005.
I beskrivelsen tas det forbehold om små justeringer i størrelsene for rørdiameter, installasjon
og driftsvannføringer etter at leverings- og tilbudskontrakter er inngått.
Hydrologi og tilsig
Det foreligger ingen registreringer av verken avløp eller nedbør innenfor feltgrensene. I
beregninger av produksjon og hydrologiske data, referert inntaket, er Fondøla vannmerke
brukt for å representere Engjadalselvas avløpskarakteristikk. Begrunnelsen for dette er at
nedbørfeltet har en beliggenhet og karakter som er rimelig lik Engjadalselva. De
feltparameterne vi har lagt vekt på i denne vurderingen er mest mulig sammenfallende
avstand fra kysten, midlere beliggenhet i høyde over havet og lav sjøprosent. Fondøla er et
sidevassdrag til Jostedøla, kun noen få km nord for Engjadalselva. Serien er på oppdrag
utvidet av NVE.
NVE`s avrenningskart for perioden 1961-1990 er benyttet som grunnlag for beregning av
spesifikk avrenning for feltene.
Engjadalselva som også er beskrevet som Kvernelva (Økonomisk kartverk og NVE), har sitt
utløp i Gaupnefjorden. Ved utløpet i Gaupnefjorden er Engjadalselvas nedbørsfelt på 19,1
km² og midlere årlig tilsig er på 24,9 mill.m³/år, tilsvarende 0,79 m³/s.
Ved inntaket har Engjadalselva et nedbørsfelt på 14,3 km², og midlere årlig tilsig over
perioden 1961-1990 er her beregnet til 18,7 mill.m³/år. Dette representerer en vannføring på
0,59 m³/s. Alminnelig lavvannsføring ved inntaket er beregnet til 0,05 m³/s.
Feltstørrelser og tilsig:
Engjadalselva
Feltstørrelse
(km²)
Midlere årlig tilsig
(mill.m³/år)
Hele feltet ved kraftverket 15,8 20,3 0,64
Inntak 14,3 18,7 0,59
Restfelt 1,5 1,6 0,05
Vedlegg 5.1: Varighetskurve og midlere tilsig over året for Engjadalselva.
Midlere vannføring
(m³/s)
Inntak
Det lages en dam i Engjadalselva på kote 395. Dammen blir ca 5 meter høy på det høyeste
med en kronelengde på ca 20 meter. Overløpet blir ca 1 meter under damkronen.
Inntaksdammen får et fast overløp på kote 395. Dammen er planlagt som en betongdam med
fast overløp. Overløpet utformes slik at de naturlige flommene ikke økes. Det etableres et
inntak med rist og luke i dammen. Dammen blir utstyrt med en bunntappeluke/ventil for å
tappe ned inntaksbassenget for inspeksjon og vedlikehold av dam, inntak og tilløpsrør. Ved
overgangen til røret blir det montert et lufterør.
Klassifiseringen av inntaksdammen gjøres senere som en del av prosjekteringen av anlegget.
Arealet som blir neddemt som følge av inntaket i elva blir lite, foreløpig beregnet til 100 m².
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 5 av 20
Reguleringer
Det vil ikke bli etablert noe reguleringsmagasin i forbindelse med byggingen av
Engjadalselva kraftverk.
Overføringer
Det planlegges ingen overføringer.
Rørgate/vannvei
Fra inntaket legges et trykkrør ned til kraftstasjonen. Vannveien blir totalt 1360 m lang.
Fra inntaket og ned til ca kote 175 vil vannveien bestå av et 910 m langt, delvis nedgravd PErør
med en antatt innvendig diameter på 600 mm. Der det er tilstrekkelig med løsmasser blir
røret enten lagt i grøft eller det blir helt eller delvis fylt rundt røret med stedegne masser.
Stedvis, der det er lite løsmasser, vil røret kunne bli liggende i dagen.
Fra ca kote 175 og ned til ca kote 85 er det svært bratt. Her må røret med en lengde på 130 m
legges på fundamenter oppå bakken. På denne strekningen fra kote 175 og ned til
kraftstasjonen vil det være mest aktuelt å legge duktile støpejernsrør med en antatt diameter
på 600 mm.
Fra ca kote 85 og ned til kraftstasjonen blir lengden på rørgate på 320 m. På denne
strekningen blir røret lagt i grøft.
Klassifiseringen av rørgaten gjøres senere som en del av detaljprosjekteringen av anlegget.
Kraftstasjonen
Kraftstasjonen blir liggende i dagen på ca kote 6 på østsiden av Engjadalselva.
I kraftstasjonen installeres en Peltonturbin med en effekt på 3,5 MW. Ved en fallhøyde på 389
m, får aggregatet en slukeevne på 1,1 m 3 /s. Minste slukeevne vil ligge på ca. 0,06 m 3 /s.
Det installeres en generator med en ytelse på 3,9 MVA med en antatt cos φ = 0,9. Det
installeres en transformator med en utgående spenning på 22 kV.
Kraftstasjonen vil bli et bygg med et areal på 60 - 70 m 2 og forutsettes tilpasset Småkraft sin
standard utbyggingsløsning samt eksisterende terreng.
Kraftstasjonen blir liggende nær annen bebyggelse og det vil derfor bli foretatt tiltak for å
redusere støy fra kraftstasjonen.
Vedlegg 4: Kraftstasjonens ytre utforming og terrengmessige plassering.
Veibygging
Det må bygges en atkomstvei på 120 meter til kraftstasjonen. Avkjøringen, som blir den
samme som inn til et privat garasjebygg i dag, er omtrent i krysset der Engjadalsveien tar av
fra den kommunale veien til Gaupne gamle kirke. Der er også ei eksisterende bru over
Engjadalselva i dag, men den må sannsynligvis forsterkes eller erstattes av ei ny bru i
forbindelse med byggingen av kraftverket. Den kommunale veien inn til Engjadalen vil i stor
grad bli benyttet til transport, både til nødvendig transport til inntaksstedet og for transport og
legging av rør. Legging av rørgate blir i stor grad utført med gravemaskin, men deler av
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 6 av 20
rørgata blir også trolig lagt med bruk av mobilkran. Det etableres en midlertidig anleggsvei
over jordet nedenfor Belgen og ned til inntaket i forbindelse med byggingen av inntaket og
legging av de øverste meterne med rør. Det forutsettes at denne fjernes, dersom grunneierne
ikke har nytte av den i ettertid.
Kraftlinjer
Kraftverket tilkobles eksisterende 22 kV nett med en nedgravd kabel. Det blir derfor ikke
bygd nye luftlinjer i området.
Trasé for kabeltilknytningen til eksisterende 22 kV kraftlinje er vist i Vedlegg 9
Eksisterende nett har per i dag ikke kapasitet til innmating av kraften fra Engjadalselva
kraftverk. Områdekonsesjonær har satt i gang et arbeid for å oppgradere nettet og utvide
innmatingskapasitetet i området. Områdekonsesjonær er Luster Energiverk.
Vedlegg 9: Brev fra Luster Energiverk om nettilknytning.
Massetak og deponi
Det vil ikke bli aktuelt med deponi av masser fra anlegget. Det kan være behov for noe grus
til omfyllingsmasser. Det er tilgang til masser fra uttak i området, og det forutsettes derfor
ikke noe eget behov for masseuttak i forbindelse med gjennomføringen av dette prosjektet.
Kjøremønster og drift av kraftverket
Kraftverket har ingen reguleringsmuligheter og det er derfor ikke mulig med effektkjøring av
anlegget. Kraftverket vil bli kjørt etter vannføringen i elven.
2.3 Kostnadsoverslag
Kostnadene for kraftverket med overføringslinjer pr. 1.1.2006 er beregnet til:
Engjadalselva kraftverk
mill.NOK
Inntaksdam 1,8
Overføringsanlegg 0
Driftsvannvei 9,7
Kraftstasjon. Bygg 1,2
Kraftstasjon. Maskin/elektro 6,8
Transportanlegg. Kraftlinje 1,1
Boliger, verksteder, adm.bygg, lager, etc 0
Terskler, landskapspleie 0
Uforutsett 2,1
Planlegging. Administrasjon. 1,8
Erstatninger, tiltak, erverv, etc 0,6
Finansieringsavgifter og avrunding 0,8
Sum utbyggingskostnader 25,9
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 7 av 20
2.4 Framdriftsplan
Konsesjonssøknaden sendes inn: September 2006
Konsesjon antas gitt: September 2007
Detaljprosjektering: Oktober 2007
Byggestart: Mars 2008
Driftsstart: Mars 2009
2.5 Fordeler ved tiltaket
Kraftproduksjon er beregnet på grunnlag av driftssimuleringer over perioden 1961-1990 ved
hjelp av simuleringsprogrammet nMAG.
Midlere sommerproduksjon (01.05-30.09)
Midlere vinterproduksjon (01.10-30.04):
Midlere års produksjon:
8,3 GWh
3,9 GWh
12,2 GWh
I tillegg til bidrag til nasjonal kraftoppdekning vil kraftverket gi inntekter til grunneierne, til
Småkraft AS og til grunneiernes bostedskommuner gjennom inntektsskatt. Kraftverket vil
bidra til opprettholdelse av lokal bosetting, samt at grunneierne vil få kapital slik at det er
lettere å bevare lokale bygningsmasser. Samtidig skaper utbygging optimisme i lokalmiljøet. I
anleggsperioden kan det være behov for lokal arbeidskraft. Se også kapittel 3.12
Samfunnsmessige virkninger.
2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer
Arealbruk
Inntaksdam: 100 m²
Inntaksbasseng: 1000 m²
Trasé for tilløpsrør: 12000 m²
Kraftstasjon og avløpskanal: 200 m²
Vei til kraftstasjon: 1000 m²
Sum: 14300 m²
Eiendomsforhold
Luster Småkraft AS og grunneierne langs denne berørte delen av Engjadalselva har inngått en
avtale om et samarbeid om utbygging og drift av Engjadalselva kraftverk. Avtalen innebærer
at grunneierne gir Luster Småkraft AS rett til bygging og drift av et kraftverk som utnytter
fallet i Engjadalselva mellom kote 395 og kote 6. Den gir også Luster Småkraft AS alle de
rettigheter på grunneierne sin eiendom som er nødvendig for å bygge kraftverket.
Grunneierne som omfattes av denne avtalen er vist i Vedlegg 8. Grunneierne eier til sammen
100 % av berørte fall.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 8 av 20
Grunneierne har i tillegg alle de rettigheter som er nødvendig for å utnytte fallet til
kraftproduksjon, herunder arealer for inntaksdam, vannvei, kraftstasjon, uttak av stedlige
masser, arealer for veibygging m.v.
Vedlegg 8: Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere.
Samlet plan for vassdrag
Det er ikke kjent at prosjektet tidligere har vært behandlet i Samlet plan eller er berørt av
andre prosjekter i Samlet plan.
Etter Stortingets behandling av ”Supplering av Verneplan for vassdrag”, (st.prp. nr. 75)
18.februar 2005 fritas vannkraftprosjekter med en planlagt maskininstallasjon på opp til 10
MW eller med en årsproduksjon på opp til 50 GWh for behandling i Samlet plan. Det er
dermed gitt anledning til å søke om konsesjon for en utbygging av Engjadalselva kraftverk.
Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer
Engjadalselva ligger ikke innenfor områder som er med i noen verneplan for vassdrag eller
andre verneplaner.
Prosjektområdet er i kommunens arealplan definert som et LNF-område. Luster
kommunestyre vedtok i møte 15.12.05 å starte opp arbeid med kommunedelplan for små
vannkraftverk. Dette er en temaplan for å få en samlet vurdering av ulike sider ved utbygging
av små vannkraftverk i aktuelle vassdrag i kommunen. Planen skal være grunnlag for Luster
kommunes håndtering av søknader om bygging av små vannkraftverk og for utforming av ny
arealdel av kommuneplanen.
2.7 Alternative utbyggingsløsninger
Engjadalselva kraftverk presenteres i ett utbyggingsalternativ.
Det tas forbehold om at det kan bli endringer i driftsvannveien, for eksempel valg av rørtype
eller endringer i trasévalg i forbindelse med detaljprosjekteringen.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 9 av 20
3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
Undersøkelsene og vurderingene i dette kapitlet er utført av følgende:
Ansvarlig
BKK Rådgiving AS
NVK Multiconsult AS
Tema
Hydrologi
Vanntemperatur, isforhold og lokalklima
Grunnvann, flom og erosjon
Biologisk mangfold og verneinteresser
Fisk og ferskvannsbiologi
Landskap
Kulturminner
Landbruk
Vannforsyning, vannkvalitet og resipientinteresser
Friluftsliv / brukerinteresser
Samfunnsmessige virkninger
Konsekvenser av elektriske anlegg
Vedlegg 7: Miljørapport. Konsekvensutredning (KU).
Med unntak av kapitlene 3.1 – 3.3 er teksten i de ulike kapitlene en oppsummering fra den
vedlagte miljørapporten.
3.1 Hydrologi
De hydrologiske beregningene er basert på slipping av en vannføring tilsvarende 2 x
alminnelig lavvannføring (0,1 m³/s) i sommerhalvåret. Slippingen av denne
minstevannføringen er inkludert i de etterfølgende hydrologiske beregningene.
Kraftverket vil utnytte 74 % av tilsiget i Engjadalselva. 18 % vil gå som overløp over
dammen og 8 % vil bli tappet forbi dammen. I restfeltet (like oppstrøms utløpet av
kraftstasjonen) vil det være igjen 39 % av det totale tilsiget. Varighetskurven i Vedlegg 5.1
viser at det vil være 58 dager (16 % av året) med vannføring høyere enn største slukeevne,
281 dager (77 % av året) hvor alt tilsiget går gjennom kraftverket, og 26 dager (7 % av året)
med vannføring lavere enn minste slukeevne. I løpet av et midlere år vil det være 363 dager
(99,5 % av året) med vannføring høyere enn nedre slukeevne, 42 dager (12 % av året) med
flomtap over dammen og 2 dager (0,5 % av året) hvor kraftverket står og alt tilsig går i elva.
Til sammenlikning vil det i løpet av et vått år være 365 dager (100 % av året) med vannføring
høyere enn nedre slukeevne, 125 dager (34 % av året) med flomtap over dammen og 0 dager
(0 % av året) hvor kraftverket står og alt tilsig går i elva. I løpet av et tørt år vil det være 324
(89 % av året) dager med vannføring større enn nedre slukeevne, 14 dager (38 % av året) med
flomtap over dammen, og 41 dager (11 % av året) hvor kraftverket står og alt tilsig går i elva.
Fra inntaket og ned til utløpet av kraftstasjonen blir vannføringen i Engjadalselva således
redusert. Avløpet fra Engjadalselva kraftverk går ut i Engjadalselva før det etter vel en km
renner ut i Gaupnefjorden.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 10 av 20
Alminnelig lavvannføring ved inntaket er beregnet til 0,05 m³/s. 5 persentilen for perioden
1.mai – 30.september er beregnet til 0,32 m³/s og 5 persentilen for 1.oktober – 30.april er
beregnet til 0,07 m³/s.
For å vise endringene i vannføringsforholdene i Engjadalselva, er det valgt to
referansepunkter i elven; ett like nedstrøms inntaket og ett rett oppstrøms utløpet av
kraftverket.
En oversikt over hvor mange dager i året vannføringen (q) henholdsvis er større enn største
slukeevne (q max ) og mindre enn minste slukeevne (q min ) for et tørt-, middels-, vått- og
gjennomsnittsår før og etter utbyggingen er vist i tabellen under:
Dager med vannføring i forhold til
minste og største slukeevne,
situasjon før og etter utbygging.
Rett
nedstrøms
inntaket
Like
oppstrøms
kraftverket
Før
utbygging
q > q max
Etter
utbygging
Før
utbygging
q < q min
Etter
utbygging
Tørt 14 4 41 354
Middels 42 24 2 323
Vått 126 36 0 246
Gjennomsnitt 57 0 0 133
Tørt 29 4 34 34
Middels 57 28 1 1
Vått 147 57 0 0
Gjennomsnitt 69 2 0 0
Slipping av en vannføring tilsvarende 2 x alminnelig lavvannføring (0,1 m³/s) i
sommerhalvåret er inkludert i resultatene.
Vedlegg 5.1: Varighetskurve og midlere tilsig over året for Engjadalselva.
Engjadalselva like nedstrøms inntaket.
Kraftverket får et inntaksmagasin uten regulering. Vannføringsforholdene etter utbyggingen
blir da bestemt av tilsigsforholdet. Når tilsiget er større enn den maksimale
driftsvannføringen, vil det bli overløp over dammen. Overløpet vil da være differansen
mellom tilsiget til inntaket og kapasiteten til kraftverket. Kraftverket og turbinen har en nedre
grense på hvor liten vannføring som kan gå gjennom kraftverket for produksjon. Når tilsiget
til inntaket ligger mellom den øvre og nedre kapasiteten til kraftverket, går alt tilsig - bortsett
fra minstevannføringen om sommeren - gjennom kraftverket. Når tilsiget til inntaket er
mindre enn den nedre grensen til kraftverket, står kraftverket og alt tilsig går over dammen.
Vannføringen like nedenfor inntaksdammen kan da oppsummeres slik:
1. Ved tilsig større eller lik 1,1 m³/s vil kraftstasjonen gå for fullt med en slukeevne på
1,1 m³/s og resterende vannføring går til overløp. I et midlere år vil det være 42 dager
med flomtap over inntaksdammen.
2. Ved tilsig mindre enn 1,1 m³/s og større enn 0,06 m³/s vil alt tilsig - bortsett fra
minstevannføringen om sommeren - gå gjennom kraftverket. Det blir ikke overløp
over dammen. I et midlere år, vil det være 321 dager hvor alt tilsig i elva - bortsett fra
minstevannføringen om sommeren - går gjennom kraftverket.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 11 av 20
3. Ved tilsig mindre enn 0,06 m³/s vil alt tilsig gå over dammen og kraftverket stanses. I
et midlere år vil kraftverket stå 2 dager.
I sommerhalvåret vil vannføringen i tillegg være bestemt av forutsetningen om at det forbi
dammen slippes en vannføring tilsvarende 2 x alminnelig lavvannføring (0,1 m³/s).
Følgende vedlegg viser vannføringsforholdene i Engjadalselva like nedenfor inntaksdammen,
før og etter utbyggingen:
Vedlegg 5.2: Vannføringsforholdene for Engjadalselva like nedstrøms inntaket, før og etter
utbygging.
Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket.
Her er tilsigsforholdene bestemt av tre forhold: Overløpet over inntaksdammen, tilsiget fra
restfeltet mellom inntaket og utløpet og slippingen av minstevannføringen i sommerhalvåret.
Restfeltet utgjør 9 % av det totale feltet til Engjadalselva, mens midlere lokaltilsig utgjør 8 %
av vannføringen. Årsaken til at vannføringsforholdene ikke er direkte proporsjonalt med
feltstørrelsen til hele vassdraget, er at restfeltet har et relativt mindre spesifikt avløp enn feltet
høyere oppe.
Følgende vedlegg viser vannføringsforholdene i Engjadalselva rett oppstrøm utløpet av
kraftverket, før og etter utbyggingen:
Vedlegg 5.3: Vannføringsforholdene i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket, før
og etter utbygging
3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima
Elvestrekningen mellom inntaket og avløpet fra kraftverket er det området hvor det kan
forventes endringer i vanntemperaturen. Den reduserte vannføringen fører til litt høyere
vanntemperaturer i og langs Engjadalselva under snøsmeltingen vår og sommer, og litt lavere
om vinteren.
Siden kraftverket ikke får noe magasin vil utløpet fra Engjadalselva og ut i Gaupnefjorden bli
som før. Det forventes derfor ingen endring verken i vanntemperatur eller isforhold i fjorden
som følge av utbyggingen.
Det forventes ingen endringer i lokalklima som følge av utbyggingen.
3.3 Grunnvann, flom og erosjon
Grunnvannstanden i terrenget ved inntaket vil heves og senkes i takt med endringer i
vannstanden. Engjadalselva går slakt et stykke nedstrøms dammen før den faller bratt ned til
noen hundre meter oppstrøms kraftverket. Derfra er elva noe slakere ned til kraftstasjonen.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 12 av 20
På grunn av topografien og stedlige forhold forventes det ikke at den reduserte vannføringen
fører til endringer i grunnvannstanden av betydning.
Etter utbygging foretas vanlig rydding av elveløpet slik at flomoverløp kan gå uhindret i det
naturlige elveleiet.
Terrenget langs Engjadalselva består av fjell i dagen og grunne partier med løsmasser. Det er
ikke tydelige spor etter flom- og erosjonsproblemer langs Engjadalselva, og en forventer
heller ikke erosjonsproblemer som følge av utbyggingen.
3.4 Biologisk mangfold og verneinteresser
Det er ikke funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. Redusert
vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å medføre vesentlige
endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket vil medføre noe arealbeslag.
Dette vil bidra til å fragmentere landskapet og kan ev. skape vandringshindre for vilt. I tillegg
kan støy i anleggsperioden påvirke dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil imidlertid
ikke medføre tap av inngrepsfrie naturområder. En ev. utbygging vil heller ikke komme i
berøring med verneområder. En samlet vurdering tilsier en liten negativ til ubetydelig
konsekvens (0/-) mht. biologisk mangfold og verneinteresser.
3.5 Fisk og ferskvannsbiologi
Det er ikke kjent at Engjadalselva har særlige fiskeinteresser med unntak av et sjøørretførende
parti opp til ca kote 10. Ettersom topografien er bratt med uegnet substratet og høy
vannhastighet, er det lite trolig at det forekommer gyting i Engjadalselva mellom planlagt
kraftstasjon og inntak på kote 395. Det kan imidlertid forekomme noe bekkeørret som slipper
seg ned fra mer stilleflytende partier lenger oppe i nedbørfeltet. Kraftstasjonen er planlagt like
nedstrøms vandringshinder for sjøørret, slik at lengden på anadrom strekning kan bli noe
redusert. Slipping av minstevannføring vil trolig sikre at sjøørret likevel kan gå forbi
kraftstasjonen. Konsekvensen for fisk og ferskvannsbiologi er vurdert som liten negativ (-).
3.6 Landskap
De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert
vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate, anleggsveg og
kraftstasjon med kraftlinje. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige
sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre
synlige i landskapsrommet. Det planlagges et betydelig slipp av minstevannføring, noe som
vil bidra til å dempe de negative konsekvensene mht. landskapet. Engjadalselva vil likevel bli
mindre fremtredende i landskapsrommet, og dette vil kunne oppleves som negativt for
innbyggere og besøkende i Gaupne og Engjadalen. En samlet vurdering tilsier en middels
negativ konsekvens (--).
Når det gjelder inngrepsfrie naturområder (INON), som i henhold til Direktoratet for
naturforvaltning er områder mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep, så vil en eventuell
utbygging ikke medføre noe reduksjon i denne typen areal. Det er lagd et kart som viser
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 13 av 20
kraftverket med tilhørende konstruksjoner vist med en radius på 1 km som regnes som
influensområdet for tiltaket. Tiltaket medfører ingen bortfall av inngrepsfrie naturområder.
Vedlegg 3: Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltak.
3.7 Kulturminner
Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra
tiltaks- og influensområdet. Et gammelt kvernhus var tidligere lokalisert i en tilførselsbekk til
Engjadalselva og det knytter seg en viss lokalhistorisk verdi til dette. Det finnes imidlertid
flere fredede kulturminner andre steder i nedbørfeltet, og området har således et visst
potensial for funn. Kulturlandskapet i Engjadalen er godt ivaretatt siden omfanget av
utmarksbeite er betydelig. Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate, anleggsveg, kabelgrøft og
kraftstasjon er begrenset. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen og potensialet
for eventuelle funn i tiltaks- og influensområdet likevel vurdert som ubetydelig (0).
3.8 Landbruk
Det er forholdsvis mye dyrka mark og beitemark i Engjadalen. Jordbruksarealet benyttes som
tilleggsjord for gardbrukerne i Gaupne. Tiltaket vil ikke berøre dyrka areal og kun noe
utmarksareal og skog vil bli berørt. Det går imidlertid sau, samt noen hester, på sommerbeite i
dalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaks- og influensområdet. Det ventes ikke
at tiltaket vil være til hinder for beitedyr. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser
for landbruket utover tap av utmark, og er vurdert til ubetydelig (0).
3.9 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser
Kommunesenteret i Gaupne har drikkevann fra Engjedalselva som reserveforsyning. Det tas i
tillegg vann fra elva til irrigasjon av jordbruksmark. Interesser tilknyttet vannforsyningen vil
bli ivaretatt slik at forsyningen er mer enn tilstrekkelig. Det er ingen utslipp på den berørte
strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad.
Konsekvensen av tiltaket der vurdert som ubetydelig (0).
3.10 Brukerinteresser / friluftsliv
Nedbørfeltet benyttes mye til friluftsformål, men selve tiltaks og influensområdet er lite
benyttet. Engjadalen (utenfor influensområdet) er et populært utfartsområde med tilrettelagte
stier og skiløyper. Det jaktes ikke i Engjadalen, men tilgrensende områder benyttes til
hjortejakt. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med jakt eller fiskeområder. Rørgaten er
planlagt delvis åpen i terrenget og kan i en viss grad virke negativt for opplevelsen av urørt
natur for de som ferdes i området. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen av
tiltaket vurdert å ha liten negativ til ubetydelig (-/0).
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 14 av 20
3.11 Samiske interesser
Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med samiske interesser.
3.12 Samfunnsmessige virkninger
En investering i anlegget Engjadalselva kraftverk, med en kostnadsramme på kr. 25,9
millioner, vil naturlig nok føre til ringvirkninger i forbindelse med økt salg av varer og
tjenester i prosjektområdet og i kommunen generelt. En Masteroppgave utført ved
Landbrukshøyskolen i Ås i 2006 har undersøkt den direkte og indirekte lokale
verdiskapningen i kommunen ved bygging av småkraftverk. På bakgrunn av undersøkelsen
anslås den samlede lokale verdiskapningen for Engjadalselva kraftverk til å være i området
25-35 mill kr.
Dette vil være varekjøp, tjenester, servicetjenester og arbeidsplasser som en direkte følge av
driften rundt anlegget. Tiltakshaver regner med at anleggsarbeidet, som varer i ca. 12
måneder, vil gi rundt 12 arbeidsplasser i anleggsperioden, og minst 1/2 varig årsverk som
følge av daglig drift.
Det viktigste aspektet her er at de lokale grunneierne vil få falleie fra prosjektet. Med den
dårlige lønnsomheten i dagens landbruk og mangel på nyetablering i distrikts-Norge vil denne
formen for næringsutvikling kunne stimulere til ny optimisme i området. Dette vil hindre
fraflytting, stimulere til tilflytting, i tillegg til at både kulturlandskap og bygningsmasse i
området kan vedlikeholdes med midler fra prosjektet i fremtiden.
Skatteinntekter
Majoriteten av grunneierne er bosatt i Luster kommune. Dette medfører at 13,2 % av
skatteinntektene fra disse grunneierne vil gå til Luster kommune samtidig som
fylkeskommunen og staten får 14,8 %.
Luster kommune har innført eiendomsskatt, noe som medfører at de vil motta 0,7 % av liknet
prosjektverdi hvert år. For det første året vil dette med føre en eiendomskatt på 0,18 mill.kr
direkte til Luster kommune.
Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet.
3.13 Konsekvenser av kraftlinjer
Det er ikke planlagt nye luftlinjer i området som en følge av utbyggingen. Linjetilknytning til
eksisterende nett er planlagt i kabel, se Vedlegg 9.
Inngrepet i forbindelse med tilkoblingen til eksisterende nett vil derfor være uten
nevneverdige konsekvenser.
3.14 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger
Engjadalselva kraftverk presenteres kun i ett utbyggingsalternativ.
Vannveien kan imidlertid få en noe annet løsning i detaljprosjekteringsfasen, eller at traséen
kan bli noe justert. Det er ikke ventet at konsekvensene av eventuelle justeringer er av
betydning.
Vedlegg 7: Miljørapport. Konsekvensutredning (KU).
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 15 av 20
4 AVBØTENDE TILTAK
Minstevannføring
I den miljøfaglige konsekvensutredningen er det gitt en oppstilling for behov for
minstevannføring for Engjadalselva med vurdering og anbefaling:
I tabellen under har vi forsøkt å angi behovet for minstevannføring i Engjadalselva med tanke
på ulike fagområder/temaer som er omtalt i Vannressurslovens § 10. Behovet er angitt på en
skala fra små/ingen behov (0) til svært stort behov (+++).
Tabell 4. Behov for minstevannføring (skala fra 0 til +++).
4.1.1.1.1 Fagområde/tema Behov for
minstevannføring
Biologisk mangfold (+)
Fisk og ferskvannsbiologi +
Landskap ++(+)
Kulturminner/kulturmiljø 0
Landbruk 0
Friluftsliv/brukerinteresser +(+)
Vannkvalitet/vannforsyning +
Grunnvann 0
Andre samfunnsmessige forhold 0
Behovet for å opprettholde en minstevannføring mellom inntaket og utløpet er primært knyttet
til opprettholdelsen elvas betydning som landskapselement gjennom rennende vann og stedvis
vannspeil. Området har imidlertid også en viss verdi for allmenn ferdsel. En
minstevannføring vil ha liten effekt på vannkvalitet i elva og grunnvannsforholdene langs
vassdraget.
Det er ikke registrert verdifulle miljø av betydning for flora og fauna som er spesielt knyttet til
elva, og behovet for minstevannføring er derfor vurdert som mindre viktig mht. disse temaene.
En samlet vurdering tilsier at behovet for minstevannføring er middels stort.
Utbyggers kommentar:
En minstevannføring i Engjadalselva vil til en viss grad kunne redusere det negative
inntrykket en tørrlagt elv gir. Utbygger har derfor valgt å forutsette en slipping av en
vannføring tilsvarende 2 x alminnelig lavvannføring (0,1 m³/s) i sommerhalvåret.
En forbitapping av minstevannføring inntil alminnelig lavvannsføring på 0,1 m³/s om
sommeren, gir en reduksjon i produksjonen på 0,85 GWh/år, som tilsvarer vel 6 % av
produksjonen. Utbyggingsprisen har med dette økt fra 1,98 kr/kWh til 2,12 kr/kWh.
Oppussing, revegetering av anleggsområde m.m.
Ved graving og legging av tilløpsrøret tas det vare på matjorden. Under tilbakefylling legges
matjorden øverst og traséen sås til.
Tilløpsrøret blir delvis gravd ned mellom kraftstasjonen og inntaket. Planering av traséen og
tilsåing med stedegne arter vil gjenskape naturlig vegetasjon og redusere det negative
inntrykket av inngrepet i forhold til naturvern og landskap.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 16 av 20
I elveleiet utføres ingen tiltak utover vanlig rydding av elveløpet etter regulering slik at
flomoverløpet kan gå uhindret i det naturlige leiet.
Støy
Luster Småkraft AS vil forholde seg til grenseverdier i gjeldene lovverk og retningslinjer. I
tillegg til dette er Luster Småkraft AS opptatt av at kraftverket ikke skal belaste omgivelsene
med unødvendig støy. Luster Småkraft AS vil derfor f. eks. benytte avløpsløsninger med
vannlås, gummigardin el. for å unngå støy fra turbin. For øvrig vil det også bli tatt hensyn til
støydempning ved valg av materialer i vegger og tak på kraftstasjon.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 17 av 20
5 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING
Ut fra eksisterende kunnskap om de berørte elvestrekningene og tilgrensende områder, kan
utbygger ikke se at det er behov for videre undersøkelser eller miljøovervåkning i forbindelse
med planlagt tiltak.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 18 av 20
6 UTARBEIDELSE AV KONSESJONSSØKNADEN
Følgende firma og personer har stått ansvarlige for utarbeidelsen av søknaden:
Teknisk/økonomisk del inkludert kapittelet om hydrologi, isforhold og lokalklima,
grunnvann, flom og erosjon, avbøtende tiltak:
BKK Rådgiving AS
v/ Sigve Næss
Postboks 7050, 5020 BERGEN
Telefon: 55 12 90 19, Faks: 55 12 70 01
e-post: sigve.ness@bkk.no
Miljørapporten og avbøtende tiltak:
NVK Multiconsult AS
v/ Pål Høberg
Postboks 280, 1401 SKI
Telefon: 64 85 55 00, Faks: 64 85 55 55
e-post: paal.hoeberg@multiconsult.no
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 19 av 20
7 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA
DN, 2003. Inngrepsfrie naturområder i Norge, INON.01.03. http://www.dirnat.no
MUNTLIGE KILDER
Hans Edin Prestegård, grunneier.
Luster Småkraft AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Side 20 av 20
8 VEDLEGG TIL SØKNADEN
Vedlegg 0: Oversiktskart.
Vedlegg 1: Oversiktskart med nedbørsfelt.
Vedlegg 2: Planskisse over utbyggingen.
Vedlegg 3: Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltak.
Vedlegg 4: Kraftstasjonens ytre utforming og terrengmessige plassering.
Vedlegg 5.1: Varighetskurve og midlere tilsig over året for Engjadalselva.
Vedlegg 5.2: Vannføringsforholdene for Engjadalselva like nedstrøms inntaket, før og etter
utbygging.
Vedlegg 5.3: Vannføringsforholdene i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket, før
og etter utbygging.
Vedlegg 6: Foto fra berørt område og fra vassdraget.
Vedlegg 7: Miljørapport. Konsekvensutredning (KU).
Vedlegg 8: Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere.
Vedlegg 9: Brev fra Luster Energiverk om nettilknytning.
Luster Småkraft AS

% % %
;
% % % %
% % % % %
% % % % %
% % % %
;
% % % %
% %% % %
%
%
% %
%
% % % % % % % % %
% % % %
%
% % %
% %
% % %
% % %
% % %
% %
% % %
%
% %
% %
%
% % %
% %
%
% % % % %
% %
% % %
% % % %
%
%
% % %
%
% % %
% % % % %
% % % % %
% %
;;
% % % % % %
% % %
% % % % % % % %
% % %
% %
;
% % % % %
% % % % % % %
% % % %
% % % % % % %
% % % % % % %
%
% % % % % %
% % % % % % %
% % %
% % % % % % % %
% %
% % % % %
% %
%
% % % % % % % %
% % %
%
% % %
%
%
% %
%
%
%
Vågsøy
; ;
Selje
% % % % %
;
Sande
% % % % % % % %
% % % %
% % % % % % % % % % %
; ;
;;
;
;
% % % % % % % %
% % % % %
% % % % %
Vanylven
;; ;;
% %
% %
% % %
;
% % % % % %
% % % % % %
; ;
Eid
% %
% % %
;
% % % %
% % % %
;
% % %
% % %
;;
% %
% % % %
Volda
;
% % % %
;
% % % % %
;
% % %
% % % % %
;
% % %
; ; ;
;
% % % % % %
% %
% % %
% % %
% % %
% %
;;
;
% %
;
% %
;
% % %
;
Hornindal
% % %
% % % % % % % %
;
% % % %
; ;
% %
Stranda
% % % % %
;
% % % %
;
;
% %
;
Norddal
% % %
;
% % % % %
;
% % % %
% % % % % %
;
;
% % %
% % % % % % % % % % %
% % % % % %
;
% % %
;
;
;
; ;
% % % % % % %
;;
% % % % % % %
% % % % % % % % % % % % %
% % % % % % % % %
;
;
;
VEDLEGG 0
% % % % %
; ;
% % % % % % % % % % %
; ;
; ;
Solund
% % % %
;
% % % % %
Askvoll
; ; ; ;
% % % % % % % % % % % % % % % % % % % %
Radøy
Øygarden
Fjell
Sund
Flora
;
% % % % % % % %
;;
% % % % % %
Askøy
Bremanger
Gulen
% % % % %
% % % %
% %
;
% % %
% % %
Fjaler
Hyllestad
;
% %
; ;
;
% %
% % % % %
% % % %
;
Masfjorden
Lindås
Osterøy
% %
; ;
BERGEN
Bergen
Austevoll
Tysnes
Engjadalselva kraftverk
Luster kommune
Vassdragsnr: 076.1Z
Søker:
;
% % % % % % % % % % %
Høyanger
;
% % %
% % %
Fusa
% %
% % %
;
;
Gaupnegrandane, 6868 GAUPNE
Naustdal
;
% % % % % % %
Førde
Gaular
;
% % %
% % % % %
% % % % % % % %
; ;
% % % % %
;
Modalen
Vaksdal
; ;
% %
% % % % %
Kvam
% % % % % % %
;
% % % % %
% %
;
% % %
;
% % % %
Målestokk
Gloppen
; ;
% % % % % % % % % %
Voss
% % % % % % % % % % %
;
Jondal
Engjadalselva
Jølster
Balestrand
; ;
% %
;
% % % %
% % %
% % %
% % % %
Vik
% % % %
% % %
;;
% % %
% % % %
% %
% % % %
% %
;
;
Granvin
; ; ; ;
;
% % % % %
% % % %
;;
% %
% % % %
% %
;
;
% %
;
% % % % %
; ;
;
% % % % % %
;
% % %% % % % %
% %
;
Ullensvang
% % % %
% % % % %% % % % % % %
% % % %
;
;
% % % % %
% % %
;
Stryn
Sogndal
Aurland
;
% % % %
;
% % %
;
% % % % % % % % % %
Ulvik
;
;
; ; ;
% %
#S
;
; ;
% % % % % %
; ;
% % % % % % % % % % %
; ;
% % % % % % % % % % % % % % % % %
% % % % % % % % % % % %
; ; ;
; ;
% % % % %
% % % % % % % %
;
% % % % %
;
Eidfjord
% % % % %
; ;
% % % % % % % % %
% % % % % %
% % % % % % % % % % % % % % %
; ;
; ;
Luster
% % % % % % % %
% % % % % % % % % % %
;
;
% % % % % % % % %
% % % % % %
% % % % % %
;
% % % % %
;
; ;
; ;
; ; ;
% % % % % % % % % % % % % %
0 20 40 60 80 Kilometers
Kartgrunnlag:
N2000 Statens kartverk
% % % % %
% % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % %
% % % % % %
% % % %
; ; ;
% % % % % % % % % % % % % % % % % % %
;; ; ; ; ; ;
;
; ;
; ;
% % % % % % % % % % %
% % % %
;
% % %
;
% % % % % %
% % % % %
;
;
% % % % % % %
;
;
% % % % % % % % % % %
; ;
% % % % % % %
;
;
% % % % %
% % % % % %
% % % % % % % % %
Årdal
% % % % % % %
% % % % % %
;;
;
;
Lærdal
; ;
% % % % % %
Hol
;
;
% % % % % % % %
Skjåk
;
% %
% % % % % % % % %
;
;
% %
% % % %
% %
% %
;
% % % % % % % % % % % % % % % %
% % % % % %
;
% % % % % %
% % % % % % % % % % % % %
; ;
;
;;
; ;
% %
;
;
;
% % % % % % %
% %
% % %
% % % % %
% % %
;;
;
% % %
;
% % %
;
% % %
% % % % %
;
;
% % %
% %
% % %
; ;
% % % %
% % % % % % % % %
% % % % % % % %
% % % % % % % %
% % % % %
; ;
% % % %
;
% % % % % % %
% %
% % % %
;
;
;
;
;
;
% % % % %
% % % %
% % % % % % %
% %
;
;
% % % %
;
Hemsed
Nore og Uv
Kart utarbeida av:
BKK Rådgiving AS, Postboks 7050, 5020 Bergen
Dato: 30. januar 2006
Prosjektnr: 160145
N
; ;
% % % %

EE
E
E
@@ @@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ @@
@@@@@
@ @@@
@@
@
@@
@@
@
@@
@@
@@@@
@@ @@@@
E E E E
øla
E E E
ngdølsgilet
@@@
@@@
@@@ @@@@@ @@@
@
@@@ @@@
E E E E
E E E
E E E
%U
E
E E E
N
415
E
E
E
E
EE
E
E
ernelvi
E E
E
E
E E
E E
E
E
E
E
E E
@@@@
@@@@@@
@@ @ @
E
E
E
E
@@@
@@@ @@@ @@@ @
@
@@@
@@@@ @ @
@@@
@ @@@
@@@
@@@
@@
Tegnforklaring
nytt prosjekt
#S Inntak
%U Kraftstasjon
Vannvei
Nedbørsfelt
Planlagt veg
@@@
@@@
@@@
@@@
@@@
@@@
@@@ @@
@@ @
@@@@@@
E
@@@@@ @@@@
E E
@ @@ @
E
@@@
@@@@@@
@@
@@@@@@@@@@@ @@@@@@
E E
@@@@@@
@@
@@
@
@@@@
@
@@@
@
@ @ @ @@@
@@@@@@@@@@ @@@
@@@@@@
E
E
@@@ @@
@@@@@@@
@ @@
@@
@@@@ @@@
EE
@@@@@@@
E E E
E
E
E E
E
E
E
$Z
E
E
E E E
E
E
N
%U
@@
@@
E
E E
Tegnforklaring
eksisterende anlegg
#S Inntak
%U Kraftstasjon
Vannvei
E
E
N
%U
%U %U
%U
%U
%U %U
%U
%U
%U
$Z
%U
%U
E E E
D D D D D D
E E
E
N
EE
E E
E
E
N
E E E
E
N
$Z N
%U
E E E
E E E E
E E
E E E
Grønskred-
%U
%U
%U %U
%U
%U
%U
Jargolnipa
%U%U
%U
$Z
%U
%U
Stegagjerdet
991
fjellet
%U
Grånosene
%U %U %U
%U
N
Jargolane
%U %U
$Z
$Z
%U Mytane Bergskard 1058 Stordals-
1137
1111
%U
%U %U
%U
%U %U %U
%U
%U
Gjætarstein
hornet
%U
%U
%U %U
%U
%U
%U %U
%U
%U
%U %U
%U
%U %U
Ris %U
%U %U
%U %U
%U%U %U
%U %U Liane
%U
%U
%U %U
%U %U %U
Høgamoen
Krikane
%U %U %U %U
%U
%U %U
%U %U %U %U %U %U
%U %U %U
%U
%U
%U
%U N
%U
%U
%U %U
%U %U Stein- %U
N%U
%U
%U%U
%U
%U
%U
%U %U %U Håasete
610
%U
%U
%U %U %U
%U
%U
%U %U
kjelen
Eggastølen 864 Eggi
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U
%U Skarpamo Brunen
%U %U %U %U
%U
%U
%U %U %U
%U
%U %U
%U%U %U
%U
%U %U
%U %U %U
%U
%U %U %U %U
%U %U
%U %U %U
%U
%U
%U
%U %U
%U
%U
%U
%U %U %U
%U
%U
%U
Åbyrge #S
Flatningane
%U N %U
%U %U
%U %U %U %U %U %U
N
$Z
%U %U
Einehaugen
Vass-
Kalhagen Gaupne
%U %U Ekrene
vollane
%U
%U
%U
%U %U
%U
%U %U %U %U %U
%U
Øvrabø
738 750 894
Ramnaberg
%U %U %U %U
%U %U
%U
%U
%U N%U
Rakefes
Langen
%U %U%U %U %U %U
%U %U
Rånnøy
%U Hyllerhaug
396
%U %U %U %U %U
%U
%U %U %U %U %U %U
%U %U %U %U %U %U %U
%U %U %U
%U
%U %U
%U %U %U
%U %U
%U %U
%U
N94
%U %U %U %U %U
%U
%U %U
%U ï
%U
%U Tandla
N
%U
%U
%U %U %U %U
%U
Trædene
%U
%U
%U %U
%U
%U %U %U
%U %U %U
%U
Rånnøy %U
810
%U %U %U
%U Tandlerud
%U
%U
%U %U %U %U
%U %U
%U %U %U
%U
%U %U
Endrehaug
%U
%U %U
%U %U
Tandla Raudbergs- Kolstad
Øygarden 94
%U
N%U %U
%U %U
%U %U
%U
%U
%U
%U %U %U
%U
%U %U
%U %U %U %U
%U %U %U
%U %U
%U
%U
%U
%U %U
%U%U
%U %U
%U %U%U %U
%U
%U %U %U %U
%U %U
%U
%U %U
%U %U
ï
$Z
%U %U %U %U
%U
%U %U %U
Skiftingsmyr
Hesjabakken
803
%U %U
%U %U
Lundane %U %U %U %U
%U %U
%U %U
%U %U
%U%U N
%U
%U %U %U %U
%U
%U %U
Høyheimnedre
Urdi
%U %U %U
%U
%U %U %U %U
%U %U %U %U %U
Bygdanipa
holten
%U
%U %U
%U
%U
%U
Grandane
%U %U %U
%U
%U
%U
%U
øvre
%U %U
%U
Røyteholet
%U %U %U %U %U %U %U
%U
%U %U
%U %U %U %U
%U %U %U
%U
%U
%U %U
%U Fugløyi Sandvik
Høyheimsvik
%U %U
%U %U %U
%U
%U
%U %U
%U
Nipa
%U %U
%U
%U Hotla Røym
Hovden
%U
%U
%U
%U
%U
Vikane
%U
%U %U
Hestaskøyte
Langavik
$Z
%U
867 Rånøy-
%U Kallaberg
Hallesåsen
%U
%U
%U%U
%U
%U
%U%U
%U
%U %U
Lyngsete berget
%U %U %U
%U %U
Jøtla-
Råaberget
%U
%U
berg Blomdalen
%U %U %U
Lammaskori
%U
%U
%U %U %U
Nes
Nes %U
%U
%U
%U %U %U %U
%U
%U %U
%U %U
%U
%U %U %U%U
%U %U
%U
Ulvungo
%U
Øksnaviki
%U
Marifjøra
%U %U %U
%U %U %U
%U
%U %U %U
%U %U
%U %U
%U
%U
%U %U
%U
%U
%U
%U
%U
%U %U
%U %U %U %U
%U
%U
Joranger
Skardhaug
%U
%U %U
%U
%U
%U
%U %U %U
%U %U
%U
%U %U
%U
%U
%U
La
%U %U %U %U %U %U
%U %U
Oppheim %U %U %U %U
%U Hundshamar
%U %U %U
%U %U %U
%U %U
%U
%U %U
Pylseviki
%U
%U
%U %U
Marheim
Ongulsneset
Haganes
%U %U
%U
Strupagrovi
Leirmo
Hilleren
357 $Z
@@
@@@@
@
@@
@@
@@ @@@@
@@
@@
%U %U%U
1118 N
Øyagjerdet
%U
%U
%U
Ytamoen
%U %U Rydalen
%U
%U %U
Heggedals-
%U
Timmer-
Rysete %U%U
vatnet
%U
%U
Svartavatnet
%U%U
myri
@@@@ @@@@@@@@@@
@@
@@
@ @
@@
%U
Hurrene
%U
Bjørnøy
Venåsen
N%U
539
@@
@@ @@
@ @
@@@@@
Rydøla
Ryfossen
Nosi
995
Golt
756 N
%U
%U
Havåsen
Svangstuli
792 N
@
@@@
rheimsgilet
@@@@@@@@
@@@@
@
@
@@
@@
@ @
1039
Rydalen
@@@@
@@
@@@@ @@ @ @ @@@ @
Seljesete
@@
@@ @@
@@
@@@@ @@
Kvernelvi
@@
@ @
@@
@@ @@
@@ @
@@
@@ @@
@ @ @@
@ @
@@@@
@@ @@@@@@@@@@
@ @
@@@@@@ @@@@@@@@@@ @ @ @ @
@@
@@
@ @@@ @@
@@
@
@@
@@
@@
@@@@@@@ @@
@@@
@@
@@
@@@ @
@@ @@@@ @@
@@@@@@@@@@
Våg
@@@@@@@@
1025
Vorfjellet
N
1194
1209
1133
Slettafjellet
Navarsete
@ @@@ @
@@
@@@@@@@@
@@@@
@@@@@@@@@@@@@@ @@
@
@@@@@
@ @
@@
@ @
@@@@
@@
@@ @@@@
@@
@@ @@
Gaupnefjorden
Vågsdalen
Engjadalen
@@ @@
@@
@@
@@
%U %U
N%U
791
%U%U
Heggedalen
@@@@
@ @
@@@@
@ @
@ @@@ @@
@@@@
@ @
@@ @@ @@@@
@@
@@ @@
@@
@@ @@
@@ @@
@@@@
@@ @@@
@@
@@
@@
@@
@@
@@ @@
@@
@@@@@@@@ @@ @@ @ @@ @@@
@@
@@
@@
@@
1200
14.3 km²
18.7 mill m³/år
@@
@@
@@ @@@@
@@
@@
@@
@@ @ @
@@ @@ @@
@@
@@
@@
@@
Jørondskorane
@@
@@
@@
@@
ò
@@ @@
@@
@ @
@@
@@@ @@@ @@@@
@@
@@
@@@@
1354
Grånosi
1346
Engjadalselva kraftverk. Luster kommune. 076.1Z
@@
Helleset-
1115 vatnet
Osane
Skabakkvatnet
Lustrafjorden
Luster Småkraft AS
Gaupnegrandane
6868 GAUPNE
0 0.5 1 1.5 2 2.5 Kilometers N
Kartgrunnlag N50, ekvidistanse 20 m
NVE, Regine og inngrepsdatabase
-Tilsig er oppgitt for perioden 1961 -1990
Kart utarbeida av:
BKK Rådgiving AS, Postboks 7050, 5020 Bergen
Dato: 30. januar 2006
nosi
Stordalen
1256
Vågsberget
Stong-
N1240
fjellet
Grima-
1038
klanten
Dove-
botnen
E
VEÿLEGG 1
1276 N
1120
@@
@@ @@ @@ @@
@@@@
@@
@@
@@@@@ @
Tallagjerdsgrov
@ @
%U
@@
@@
@@@@
@@
@ @ @@
@@ @@
@@
@@
@@
%U %U
%U
%U
@@
@@
@@@
@@@@ @@@@ @ @
@ @@@
@@@
@
@@
@@
@@ @@
@ @
@@@@@@@@@ @ @@
@@@@@@
@@@@@ @
@@ @
@@@@
@@
@@
E E
@@@@@@ @@@@
Røssesete
%U
755
@@
@@@
@@
@@
E
N%U
@@@@@@@@ @ @
@@@
@
@@@@
@@ @@
@@@@
@ @ @@
@@
@@
@@
@@
@
@@@@@@@@
@
@@
@@
Døs
Jagershaugen
1392 $Z
Hausafjellet
270 $Z
moen
Hausa-
%U
Reiarmoen%U
%U %U %U
%U
%U
%U
@@ @@
@
E
Talla
Feig

VEDLEGG 2
#S
%U
Engjadalselva kraftverk Tegnforklaring
Luster kommune #S Inntak %U Kraftstasjon
Vassdragsnr: 076.1Z
Søker:
Gaupnegrandane, 6868 GAUPNE
0 50 100 150 200 250 Meters
Kartgrunnlag:
N5 Statens kartverk
5 m ekvidistanse
Rørgate, delvis nedgravd
Rørgate i dagen
Adkomstvei
Kart utarbeida av:
BKK Rådgiving AS, Postboks 7050, 5020 Bergen
Dato: 30.januar 2006
Prosjektnr: 160 145
N

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon VEDLEGG 4
KRAFTSTASJONENS YTRE UTFORMING OG TERRENGMESSIGE
PLASSERING
Bjørgum kraftverk er brukt som eksempel. Engjadalselva kraftverk er planlagt bygd etter
samme lest, men tilpasset både ut fra aggregatstørrelse og terrenget omkring.
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Vedlegg 5.1
VARIGHETSKURVE OG MIDLERE TILSIG OVER ÅRET FOR ENGJADALSELVA
Varighetskurve
Basert på serie 76.3 Fondøla
5
4.5
4
3.5
m³/s
3
2.5
2
Øvre slukeevne
Nedre slukeevne
1.5
1
0.5
0
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
% av tid
Gjennomsnitt tilsig til inntak, før utbygging
Basert på serie 76.3 Fondøla
6
5
4
m³/s
3
Gjennomsnittlig tilsig
5% Percentilen
2
1
0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Vedlegg 5.2
VANNFØRINGSFORHOLDENE FOR ENGJADALSELVA RETT NEDSTRØMS
INNTAKET, FØR OG ETTER UTBYGGING.
Referansepunkt i Engjadalselva rett nedstrøms inntaket
-Vått år (1990), før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
Referansepunkt i Engjadalselva rett nedstrøms inntaket
-Tørt år (1969), før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Vedlegg 5.2
Referansepunkt i Engjadalselva rett nedstrøms inntaket
-Middels år (1968), før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
Referansepunkt i Engjadalselva rett nedstrøms inntaket
-Gjennomsnitt, før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Vedlegg 5.3
VANNFØRINGSFORHOLDENE FOR ENGJADALSELVA RETT OPPSTRØMS
UTLØPET AV KRAFTVERKET, FØR OG ETTER UTBYGGING.
Referansepunkt i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket
-Vått år (1990), før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
Referansepunkt i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket
-Tørt år (1969), før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon Vedlegg 5.3
Referansepunkt i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket
-Middels år (1968), før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
Referansepunkt i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket
-Gjennomsnitt, før og etter utbygging
-basert på serie 76.3 Fondøla
m³/s
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
0.0
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
måned
Før
Etter
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon VEDLEGG 6
FOTO FRA BERØRT OMRÅDE OG FRA VASSDRAGET
Alle foto: BKK Rådgiving AS unntatt Figur 1 som er tatt av Luster Energiverk AS.
Figur 1: Oversiktsbilde. Pilen viser aktuell stasjonsplassering. Deler av Gaupne sentrum i
forkant av bildet.
Figur 2: Engjadalselva sett fra utsiden av Luster Energiverk sitt kontorbygg.
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon VEDLEGG 6
Figur 3: Engjadalselva kraftverk. Bildet viser aktuell stasjonstomt.
Figur 4: Engjadalselva. Bildet viser et utsnitt fra nedre deler av det bratte partiet.
BKK Rådgiving AS

ENGJADALSELVA KRAFTVERK,
LUSTER KOMMUNE
KONSEKVENSUTREDNING
VEDLEGG 7
JANUAR 2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 1
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG.......................................................................................................................................2
1. INNLEDNING .......................................................................................................................................4
2. METODE ..............................................................................................................................................5
2.1. Datagrunnlag.....................................................................................................................................5
2.2. Prosedyre ..........................................................................................................................................5
3. OMRÅDEBESKRIVELSE....................................................................................................................9
3.1. Generelt.............................................................................................................................................9
3.2. Geologi ..............................................................................................................................................9
3.3. Klimatiske forhold ............................................................................................................................11
3.4. Avgrensing av tiltaks- og influensområdet ......................................................................................11
4. VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG..........................................................................12
4.1. Biologisk mangfold og verneinteresser ...........................................................................................12
4.2. Fisk og ferskvannsbiologi................................................................................................................15
4.3. Landskap.........................................................................................................................................17
4.4. Kulturminner og kulturlandskap.......................................................................................................21
4.5. Landbruk .........................................................................................................................................22
4.6. Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser .....................................................................24
4.7. Brukerinteresser/friluftsliv................................................................................................................25
4.8. Samiske interesser..........................................................................................................................26
4.9. Samfunnsmessige virkninger ..........................................................................................................26
4.10. Konsekvenser av elektriske anlegg ..............................................................................................26
4.11. Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger..................................................................26
5. SAMLET KONSEKVENSVURDERING.............................................................................................27
6. AVBØTENDE TILTAK – MILJØHENSYN OG MILJØTILTAK .........................................................28
6.1. Minstevannføring.............................................................................................................................28
6.2. Anleggtekniske innretninger............................................................................................................29
6.3. Vegetasjonsetablering og landskapspleie.......................................................................................30
7. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING..................................................................31
REFERANSER.......................................................................................................................................32
MUNTLIGE KILDER ..............................................................................................................................33
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 2
SAMMENDRAG
Engjadalselva kraftverk, Luster kommune – Konsekvensutredning.
NVK Multiconsult AS, rapport.
Det planlagte Engjadalselva kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane.
Engjadalselva renner gjennom Engjadalen og munner ut i Gaupnefjorden, ved Gaupne. Det
søkes om bygging og drift av 3,5 MW kraftverk med en inntaksdam på kote 395 og en
kraftstasjon på kote 6. Vannveien vil bestå av ca 1360 m rørgate og en ca 5 m høg og 20 m
lang betongdam. Det vil også bli behov for en nedgravd kabel til nettilkobling og ca. 120 m ny
vei. Tiltaks- og influensområdet består av næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en
relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog. Lenger oppe i nedbørfeltet er det
imidlertid registrert noen viktige naturbeitemarker med rødlistede beitemarkssopp. Nedenfor
den planlagte kraftstasjonen er det et sjøørretførende brakkvannsdelta. Elva er relativt godt
synlig i landskapet fra deler av Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på flere partier for de
som ferdes opp langs veien til frikluftsområdene i Engjadalen. Tiltakshaver planlegger derfor
slipping av minstevannføring tilsvarende to ganger alminnelig lavvannføring i
sommerhalvåret og ingen slipping i vinterhalvåret.
Biologisk mangfold og verneinteresser
Det ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. Redusert
vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å medføre vesentlige
endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket vil medføre noe arealbeslag.
Dette vil bidra til å fragmentere landskapet og kan ev. skape vandringshindre for vilt. I tillegg
kan støy i anleggsperioden påvirke dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil imidlertid
ikke medføre tap av inngrepsfrie naturområder. En ev. utbygging vil heller ikke komme i
berøring med verneområder. En samlet vurdering tilsier en liten negativ til ubetydelig
konsekvens (0/-) mht. biologisk mangfold og verneinteresser.
Fisk og ferskvannsbiologi
Det er ikke kjent at Engjadalselva har særlige fiskeinteresser med unntak av et
sjøørretførende parti opp til ca kote10. Ettersom topografien er bratt med uegnet substratet
og høy vannhastighet, er det lite trolig at det forekommer gyting i Engjadalselva mellom
planlagt kraftstasjon og inntak på kote 395. Det kan imidlertid forekomme noe bekkeørret
som slipper seg ned fra mer stilleflytende partier lenger oppe i nedbørfeltet. Kraftstasjonen er
planlagt like nedstrøms vandringshinder for sjøørret, slik at lengden på anadrom strekning
kan bli noe redusert. Slipping av minstevannføring vil trolig sikre at sjøørret likevel kan gå
forbi kraftstasjonen. Konsekvensen for fisk og ferskvannsbiologi er vurdert som liten negativ
(-).
Landskap
De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert
vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate, anleggsveg og
kraftstasjon med kraftlinje. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige
sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre
synlige i landskapsrommet. Det planlagges et betydelig slipp av minstevannføring, noe som
vil bidra til å dempe de negative konsekvensene mht. landskapet. Engjadalselva vil likevel bli
mindre fremtredende i landskapsrommet, og dette vil kunne oppleves som negativt for
innbyggere og besøkende i Gaupne og Engjadalen. En samlet vurdering tilsier en middels
negativ konsekvens (--).
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 3
Kulturminner og kulturlandskap
Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra
tiltaks- og influensområdet. Et gammelt kvernhus var tidligere lokalisert i en tilførselsbekk til
Engjadalselva og det knytter seg en viss lokalhistorisk verdi til dette. Det finnes imidlertid
flere fredede kulturminner andre steder i nedbørfeltet, og området har således et visst
potensial for funn. Kulturlandskapet i Engjadalen er godt ivaretatt siden omfanget av
utmarksbeite er betydelig. Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate, anleggsveg, kabelgrøft og
kraftstasjon er begrenset. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen og
potensialet for eventuelle funn i tiltaks- og influensområdet likevel vurdert som ubetydelig (0).
Landbruk
Det er forholdsvis mye dyrka mark og beitemark i Engjadalen. Jordbruksarealet benyttes
som tilleggsjord for gardbrukerne i Gaupne. Tiltaket vil ikke berøre dyrka areal og kun noe
utmarksareal og skog vil bli berørt. Det går imidlertid sau, samt noen hester, på sommerbeite
i dalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaks- og influensområdet. Det ventes
ikke at tiltaket vil være til hinder for beitedyr. Utbyggingen forventes ikke å medføre
konsekvenser for landbruket utover tap av utmark, og er vurdert til ubetydelig (0).
Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser
Gaupne kommune har drikkevann fra Engjedalselva som reserveforsyning. Det tas i tillegg
vann fra elva til irrigasjon av jordbruksmark. Interesser tilknyttet vannforsyningsinteresser vil
bli ivaretatt slik at forsyningen er mer enn tilstrekkelig. Det er ingen utslipp på den berørte
strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad.
Konsekvensen av tiltaket der vurdert som ubetydelig (0).
Brukerinteresser/friluftsliv
Nedbørfeltet benyttes mye til friluftsformål, men selve tiltaks og influensområdet er lite
benyttet. Engjadalen (utenfor influensområdet) er et populært utfartsområde med tilrettelagte
stier og skiløyper. Det jaktes ikke i Engjadalen, men tilgrensende områder benyttes til
hjortejakt. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med jakt eller fiskeområder. Rørgaten er planlagt
delvis åpen i terrenget og kan i en viss grad virke negativt for opplevelsen av urørt natur for
de som ferdes i området. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen av tiltaket
vurdert å ha liten negativ til ubetydelig (-/0).
Samiske interesser
Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med samiske interesser.
Samfunnsmessige virkninger
En utbygging vil gi en marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune, samt noe lokal
sysselsetting i anleggsperioden. Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger av
prosjektet.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 4
1. INNLEDNING
Det søkes om konsesjon for bygging og drift av Engjadalselva kraftverk i Luster kommune,
Sogn og Fjordane. Engjadalselva renner gjennom Engjadalen og munner ut innerst i
Gaupnefjorden ved Gaupne. Elva har ikke tidligere blitt utnyttet til kraftproduksjon, og det er
heller ikke kjent at prosjektet er omtalt i Samla Plan for vassdrag.
Engjadalselva kraftverk er planlagt regulert som et elvekraftverk med en liten inntaksdam på
kote 395 og en kraftstasjon nede ved Tandle. Nedbørfeltet ved inntaket er beregnet til 14,3
km 2 og middelvannføringen er ca. 0,59 m 3 /s. Vannet vil bli ført i ca. 1360 m rørgate i
hovedsak på sørøstsiden av elva ned til kraftstasjonen. I øvre del planlegges rørgaten lagt
på nordvestsiden av elva. Rørgaten vil krysse veien opp til Engjadalen flere steder før
kraftstasjonen som blir liggende ca. 1 km nord for utløpet av elva.
Kraftverket vil få en maksimal slukeevne på 1,1 m 3 /s med installert kapasitet på 3,5 MW og
simulert årsproduksjon på 12,2 GWh. Mellom kraftstasjonen og påkoblingspunktet til
eksisterende 22 kV kraftlinje vil det bli nedgravd kabel. Det vil dessuten bli behov for ca. 120
m ny vei ned til kraftstasjons- og inntaksområdet.
Det planlegges slipping av minstevannføring tilsvarende dobbelt alminnelig lavvannføring, i
sommerhalvåret og intet slipp i vinterhalvåret.
Denne rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- og
Energidirektorat (NVE) stiller til dokumentasjon av biologisk mangfold og
konsekvensutredning av småkraftverk. Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikke
er krav om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvis
gjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad. Rapporten er utarbeidet av NVK
Multiconsult AS ved Pål Høberg og Jørn Stave, med bidrag fra Malecela Makuya.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 5
2. METODE
2.1. Datagrunnlag
Vurderingene i rapporten bygger i stor grad på foreliggende rapporter, samt på befaring med
supplerende kartlegging foretatt 21. september 2005. Det bør bemerkes at feltundersøkelsen
ble utført såpass sent på sesongen at mange karplanter var avblomstret.
Informasjonen om biologisk mangfold er delvis basert på naturtypekartleggingen i Luster
kommune (Larsen, 2002), samt annen tilgjengelig litteratur. Det er også foretatt søk i Norsk
hekkefugleatlas (Norsk Ornitologisk Forening / Norsk institutt for naturforskning / Direktoratet
for Naturforvaltning), Norsk LavDatabase (Universitetet i Oslo), Norsk SoppDatabase
(Universitetet i Oslo) og Norsk KarplanteDatabase (Universitetet i Oslo).
Alle registrerte arter er sammenholdt med den nasjonale rødlisten for truete arter i Norge
(DN-rapport 3-1999). Truethetskategoriene er angitt som E (direkte truet), V (sårbar), R
(sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes).
Eventuelle tap av inngrepsfrie naturområder er beregnet med utgangspunkt i INONver0103
(Direktoratet for naturforvaltning, 1995; 2003) og lokaliseringen av de planlagte
anleggskomponentene.
For å karakterisere og evaluere landskapet benyttes metoden Visual Management System,
som har blitt tilpasset og videreutviklet for norske forhold ved Norsk institutt for jord- og
skogkartlegging.
Informasjon om kulturminner og kulturmiljøer er innhentet fra foreliggende litteratur og fra
kulturminnedatabasene Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/) og Arkeoland
(http://www.arkeoland.uib.no), mens informasjon om bruken av området til friluftsliv og
landbruk er innhentet gjennom samtaler med grunneiere og andre lokalkjente.
2.2. Prosedyre
Metodikken følger NVE-veileder 1-2004 (Brodtkorb & Selboe, 2004). Denne
konsekvensutredningen baserer seg på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyre
for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger av slike vurderinger mer objektive, lettere
å forstå og lettere å etterprøve. Utredningen er basert på Statens vegvesens Håndbok 140
om konsekvensanalyser.
Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi
Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk
og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med tanke på biologisk
mangfold og naturverninteresser, verdisettes området ut fra kriteriene i Tabell 1. Verdien blir
fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi:
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 6
Tabell 1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold og naturverninteresser.
Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi
Naturtyper
Kilde: DN håndbok 1999-
13 og St.meld. 8 (1999-
2000)
Vilt
Kilde: DN håndbok 1996-
11
Ferskvann
Kilde: DN håndbok 2000-
15
Rødlistearter
Kilde: DN-rapport 1999-3
Truete
vegetasjonstyper
Kilde: Fremstad & Moen
2001
Lovstatus
Kilde: Ulike verneplaner
Inngrepsfrie og
sammenhengende
naturområder
Kilde: INONver0103
• Store og/eller intakte
områder med
naturtyper som er truet
• Svært viktige
viltområder
• Små og/eller delvis
intakte områder med
naturtyper som er truet
• Større og eller intakte
områder med
naturtyper som er
hensynskrevende
• Viktige viltområder
• Små og/eller delvis
intakte områder med
naturtyper som er
hensynskrevende
• Andre registrerte
naturområder/naturtype
r med en viss (lokal)
betydning for det
biologiske mangfoldet
• Registrerte viltområder
med en viss (lokal)
betydning
• Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av
ferskvannsfisk (som laks og storørret), lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk og
lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn)
• Arter i kategoriene
"direkte truet", "sårbar"
eller "sjelden", eller der
det er grunn til å tro
slike finnes
• Store og/eller intakte
områder med
vegetasjonstyper i
kategoriene "akutt
truet" og "sterkt truet"
• Områder vernet eller
foreslått vernet
• Områder som er
foreslått vernet, men
forkastet pga. størrelse
eller omfang
• Inngrepsfrie
naturområder større
enn 25 km 2
• Arter i kategoriene
"hensynskrevende"
eller "bør overvåkes",
eller der det er grunn til
å tro slike finnes
• Arter som står på den
regionale rødlisten
• Små og/eller delvis
intakte områder med
vegetasjonstyper i
kategoriene "akutt
truet" og "sterkt truet"
• Store og/eller intakte
områder med
vegetasjonstyper i
kategoriene "noe truet"
og "hensynskrevende"
• Områder som er
vurdert, men ikke
vernet etter
naturvernloven, og som
er funnet å ha
lokal/regional
naturverdi
• Lokale verneområder
(Pbl.)
• Inngrepsfrie
naturområder mellom 5
og 25 km 2
• Sammenhengende
naturområder over 25
km 2 noe preget av
tekniske inngrep
• Leveområder for arter
som er uvanlige i lokal
sammenheng
• Små og/eller delvis
intakte områder med
vegetasjonstyper i
kategorien "noe truet"
og "hensynskrevende"
• Områder som er
vurdert, men ikke
vernet etter
naturvernloven, og som
er funnet å ha kun lokal
naturverdi
• Inngrepsfrie
naturområder mellom 1
og 5 km 2
• Sammenhengende
naturområder mellom 5
og 25 km 2 , noe preget
av tekniske inngrep
Trinn 2: Vurdering av konsekvensomfang
Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser.
Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal
oppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige
driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt
omfang:
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 7
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Trinn 3: Samlet vurdering
Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av området
og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Denne
sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært
stor positiv konsekvens (Figur 1). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte
symbolene ”+” og ”-”.
Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten, er å få fram en
mer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av ulike tiltak. Dette vil også gi en
rangering av konsekvensene etter hvor viktige de er. En slik rangering kan på samme tid
fungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak og
videre miljøovervåking.
I forbindelse med konsekvensvurderingene skal det også gjøres en vurdering av usikkerhet
og nøyaktighet i datagrunnlag og metoder som er benyttet. Dette gir en indikasjon på hvor
sikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper:
Klasse Beskrivelse
1 Svært godt datagrunnlag
2 Godt datagrunnlag
3 Middels godt datagrunnlag
4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag
I utredningen følger temaene samiske interesser og samfunnsmessige virkninger ikke
tretrinns metodikken. Temaene er i liten grad berørt og derav verken vurdert med henhold til
verdi, omfang og samlet konsekvens.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 8
Trinn 1: Verdi
Liten Middels Stor
Stort pos.
Svært stor
pos. (++++)
Trinn 2: Konsekvensomfang
Middels pos.
Ingen
Middels neg.
Stor pos.
(+++)
Middels pos.
(++)
Liten pos.
(+)
Ingen
(0)
Liten neg.
(-)
Middels neg.
(--)
Trinn 3: Samla konsekvensvurdering
Stor neg.
(---)
Stort neg.
Svært stor
neg. (----)
Figur 1. Samlet presentasjon av de tre trinnene i konsekvensvurderingen, der trinn 1
verdisetting er vist øverst, trinn 2 konsekvensomfang er vist nedover til venstre og trinn 3
samlet konsekvensvurdering er resultatet av disse og vist til høyre i figuren.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 9
3. OMRÅDEBESKRIVELSE
3.1. Generelt
Engjadalselva ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Elva renner gjennom Engjadalen
og munner ut i Gaupnefjorden, ved kommunesenteret Gaupne. Gaupnefjorden er en sidearm
til Lustrafjorden som igjen utgjør en del av Sognefjorden. Nedbørfeltet til Engjadalselva er ca.
14,3 km 2 , og avgrenses av Vorfjellet (1209 moh.) i vest, Grånosi (1354 moh.) i øst,
Stongfjellet (1240 moh.) i nord og Raudbergsholten (810 moh.) i sør. Elva drenerer
Heggedalsvatnet (1025 moh.), som er det eneste større vatnet i nedbørfeltet. Riksvei 55
krysser elva like før utløpet i Gaupne sentrum, mens Engjadalsvegen går fra sentrum og et
stykke innover dalen. Det er bebyggelse og etablert infrastruktur langsetter store deler av
Engjadalselva.
Figur 2. Oversiktskart over nedbørsfeltet til det planlagte Engjadalselva kraftverk. Inntak og
kraftstasjon er markert med rød skrift.
3.2. Geologi
Geologien i nedbørfeltet består av sure grunnfjellsbergarter i nedre del av influensområdet
og mer næringsrike kambrosilurbergarter i øvre del. Med grunnfjell regnes prekambriske
bergarter som er uforstyrret eller lite forstyrret av bevegelsene og omdanningen som skjedde
under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Bergartene i nedre del av influensområdet kan
generelt karakteriseres som metamorfoserte dypbergarter dannet i mellom- til
senproterozoisk eller kambrosilurisk tid (1000 - 1700 mill. år). Grunnfjellsbergartene består
av grå middelskorna granitt (Lutro & Tveiten, 1996). Alderen på granitten er ca. 1006
millioner år. Bergartene er sure og generelt næringsfattige for vegetasjonen.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 10
De omdannede kambrosiluriske avsetningsbergarte i øvre del av influensområdet består av
fylitt, kalkstein og kalkskifer. Disse bergartene gir opphav til mer pH-nøytralt jordsmonn og til
mer næringskrevende og vanligvis mindre utbredt vegetasjon.
Kvartærgeologisk sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet, men i øvre deler
Engjadalen i inntaksområdet ligger store parter med morenemateriale med stor mektighet. I
de nedre deler av influensområdet renner elva gjennom partier med breelv- og
fluvialavsetninger. I tillegg finnes et mindre parti med skredmateriale.
Figur 3. Viser berggrunnsgeologien i tiltaks- og influensområdet samt andre deler av
nedbørfeltet.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 11
3.3. Klimatiske forhold
Klimaet i Luster og i Indre Sogn har kontinentale trekk med lite nedbør og forholdsvis lave
vintertemperaturer. Områdene rundt Engjadalselva er imidlertid mer oseaniske med høyere
nedbør enn de ytre delene av Lustrafjorden. Gjennomsnittlig årsnedbør er 1080 mm i
kommunesenteret Gaupne (Førland, 1993). Gjennomsnittlig årstemperatur er 5,3 °C, mens
januar- og julitemperaturen er hhv. –4,0 °C og 15,5 °C (Aune, 1993).
3.4. Avgrensing av tiltaks- og influensområdet
Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av
det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter de
tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt.
Tiltaksområdet til Engjadalselva kraftverk vil dermed omfatte inntaksdammen,
rørgatetraseen, kraftstasjonsområdet samt vei. Influensområdet vil omfatte hele
Engjadalselva fra inntaket på kote 395 til utløpet i Gaupnefjorden, samt en ca. 100 m bred
sone rundt de planlagte tiltakskomponentene.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 12
4. VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG
4.1. Biologisk mangfold og verneinteresser
Naturtyper og vegetasjon
Vegetasjonsgeografisk ligger Engjadalselva i en overgangsseksjon (OC) i mellomboreal og
sørboreal sone (jf. Moen, 1998). Vegetasjonen kan i hovedsak klassifiseres som
småbregneskog (A5; jf. Fremstad, 1997) med et tresjikt dominert av bjørk. Det er også
innslag av rogn, osp, selje og einer, samt en kantsone av gråor. På østsiden av elva er det
dessuten mye innplantet granskog med fattig undervegetasjon. I det nedre partiet av den
planlagte rørgatetraseen finnes det noen gunstige, sørvendte lokaliteter med arter som
hassel, ask og krossved. Typiske planter i bunn- og feltsjiktet er bregner (fugletelg,
hengeving, sauetelg, sisselrot, ormetelg), gress (f.eks. smyle, hundegras) og moser (særlig
etasjehusmose). Et utvalg av andre arter som ble observert under befaringen er listet opp i
Tabell 2.
Figur 4. Viser noe av vegetasjonsutformingen på to ulike parti i influensområdet.
Det ble ikke registrert viktige naturtyper (jf. DN, 1999a) eller truete vegetasjonstyper (jf.
Fremstad & Moen, 2001) i tiltaks- og influensområdet. Ifølge Larsen (2002) finnes det
imidlertid flere (svært) viktige naturtypelokaliteter lenger oppe i Engjadalen. Den nærmeste
lokaliteten (Krikane) ligger ca. 500 m rett nord for det planlagte inntaket, og er registrert som
en viktig naturbeitemark med én rødlistet beitemarksopp. Øst for Krikane er det kartlagt en
annen naturbeitemark (Liane) av regional verdi (dvs. svært viktig) med innslag av flere
rødlistede beitemarksopp. Begge disse lokalitetene overlapper med et kalkførende
berggrunnsparti på tvers av elva. De ligger imidlertid godt utenfor tiltaks- og influensområdet.
Det samme gjelder det lokalt viktige brakkvannsdeltaet (Gaupnegrandane) ved utløpet av
Engjadalselva, nedstrøms den planlagte kraftstasjonen.
Tabell 2. Noen observasjoner av karplanter, lav og moser ved befaring 21.09.05.
Bjørk Firkantperikum Smyle Sisselrot
Einer Mjødurt Firblad Burot
Selje Ormetelg Tepperot Rødknapp
Gran Sløke Gullris Osp
Rogn Skogburkne Skogstjerne Hassel
Gråor Gjøkesyre Vendelrot Krossved
Ryllik Hengeving Fugletelg Ask
Bringebær Sauetelg Prestekrage Gresstjerneblom
Skogstorkenebb Etasjehusmose Småsyre Stankstorkenebb
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 13
Stornesle Blåbær Hvitbladtistel Kvassdå
Engsoleie Hvitmaure Blåtopp Furu
Rødkløver Syllav Timotei Hestehov
Sveve Hundegras Hvitkløver Blåklokke
Saltlav Islandslav Reinlav Kartlav
Rød Fluesopp Hvit fluesopp Vanlig kantarell Steinsopp
Brunskrubb
Vilt
Det er en god bestand av hjort i områdene rundt Engjadalselva. Utover dette er det ikke gjort
registreringer av andre pattedyrarter, men sannsynligvis finnes det bl.a. rev og ulike arter av
mårdyr, gnagere og flaggermus. Det er heller ikke foretatt registreringer av fugl i tiltaks- og
influensområdet (jf. Norsk Hekkefuglatlas), men innenfor en radius på 10 km rundt
Engjadalselva er det registrert til sammen 87 fuglearter (Tabell 3), hvorav mange trolig også
hekker i nedbørfeltet til Engjadalselva. Blant registreringene finnes fossekall, som tidligere er
observert ved Leirdøla i Jostedalen, ca. 9 km nord for Gaupne. Det kan ikke utelukkes at
fossekall også kan finnes hekkende langs Engjadalselva.
Tabell 3. Arter registrert i Norsk Hekkefuglatlas innenfor en 10 km radius rundt tiltaks- og
influensområdet ved Engjadalselva.
Bergand (DM) Granmeis Jernspurv Ringdue Stokkand
Bergirisk Gransanger Kjøttmeis Ringtost Strandsnipe
Bjørkefink Grønnfink Krikkand Rugde Stær
Blåmeis Grønnsisik Kråke Rødnebbterne Svartbak
Bokfink Grønnspett Laksand Rødstilk Svarthvit fluesnapper
Buskskvett Gråfluesnapper Lappspurv Rødstrupe Svartmeis
Bøkesanger Gråmåke Linerle Rødvingetrost Svarttrost
Dompap Gråsisik Lirype Sandlo Taksvale
Dvergfalk Gråspurv Løvmeis Sandsvale Tjeld
Enkeltbekkasin Gråtrost Løvsanger Sanglerke Tornsanger
Fiskemåke Gulsanger Låvesvale Siland Trekryper
Fjellrype Gulspurv Makrellterne Sivspurv Trepiplerke
Fjellvåk Hagesanger Munk Skjære Tretåspett
Flaggspett Heilo Møller Snøspurv Tårnfalk
Fossekall Heipiplerke Måltrost Spettmeis Tårnseiler
Fuglekonge Hettemåke Nøtteskrike Spurvehauk Vipe
Gjerdesmett Hvitryggspett (V) Orrfugl Steinskvett
Gjøk Hønsehauk (V) Ravn Stjertmeis
Rødlistearter
Ingen rødlistearter er registrert innenfor tiltaks- og influensområdet. De rødlistede fugleartene
i Tabell 3 er observert lenger ute i Lustrafjorden, på sørsiden av Gaupnefjorden. Blant disse
kan verken bergand (DM), hvitryggspett (V) eller hønsehauk (V) forventes å hekke langs den
berørte delen av Engjadalselva. Bergand foretrekker grunne, næringsrike vann i fjellet, mens
hvitryggspett og hønsehauk hekker i gammelskog.
I Engjadalen, oppstrøms det planlagte inntaket, er det kartlagt flere lokaliteter med
naturbeitemark (Larsen, 2002). Disse kjennetegnes særlig ved et stort innslag av
beitemarkssopp, hvorav flere er oppført på den nasjonale rødlisten. Blant de rødlistede
artene er gulfotvokssopp (DC), sauevokssopp (E), fiolett greinkøllesopp (V) og rødnende
lutvokssopp (V). Ettersom det ikke er naturbeitemarker innenfor tiltaks- og influensområdet,
forventes det ikke at disse beitemarkssoppene finnes langs den berørte delen av
Engjadalselva. Larsen (2002) understreker imidlertid at kunnskapen om rødlistearter i Luster
kommune fortsatt er mangelfull. Det kan selvsagt ikke utelukkes at slike arter kan
forekomme, særlig gjelder dette insekter.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 14
Verneinteresser og sammenligning med andre vassdrag
Det er ikke utført noen omfattende sammenligning med andre vassdrag i distriktet. Ingen av
de påviste vegetasjonstypene innenfor tiltaks- og influensområdet er imidlertid spesielt
sjeldne eller unike for distriktet/regionen, og de er sannsynligvis vidt utbredt både i Luster
kommune og i landsdelen forøvrig. Nærmeste vernede vassdrag er Mørkrisdalselvi
(Verneplan III) innerste i Lustrafjorden, Feigedalselvi (Verneplan III) sør for Lustrafjorden og
Sogndalselvi (Verneplan IV) lenger vest.
Lovstatus
Plan- og bygningsloven (pbl) styrer og samordner areal- og ressursbruken i kommunene.
Tiltaks- og influensområdet er avsatt som LNF-område i arealdelen av Luster kommuneplan.
Ombygging av bestående anlegg og nybygging er normalt ikke i tråd med bestemmeleser
som gjelder i LNF-områder. En konsesjon etter vannressursloven gir ikke automatisk
tillatelse til endret arealbruk etter pbl. Når tiltak som det søkes konsesjon for ikke er i tråd
med arealbruksformålet, kan kommunen kreve å få behandle arealbruken i prosjektet etter
Plan- og bygningsloven. Dette kan gjøres ved utarbeiding av reguleringsplan eller ved at
kommunen fatter vedtak om dispensasjon fra plankravet. Dersom det gis konsesjon etter
Vannressursloven, ev. Vassdragsreguleringsloven, er tiltaket unntatt
byggesaksbehandling/byggemelding etter Plan- og bygningsloven (kapittel XII til og med
XVII). Det er ingen områder eller objekter innenfor tiltaks- og influensområdet som er freda
etter Naturvernloven eller verneplan for vassdrag.
Inngrepsstatus / inngrepsfrie naturområder
Urørt natur og villmark er søkt definert entydig under begrepet Inngrepsfrie naturområder
(Direktoratet for naturforvaltning, 1995):
Inngrepsfrie naturområder:
Alle områder som ligger mer enn 1 kilometer fra
tyngre tekniske inngrep.
Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:
Inngrepsnære områder:
Inngrepsfri sone 2:
Inngrepsfri sone 1:
Villmarkspregede områder:
< 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
> 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
Den berørte delen av Engjadalselva ligger i sin helhet innenfor inngrepsnære områder (< 1
km fra tyngre tekniske inngrep). Inngrepene er i hovedsak begrenset til bebyggelsen i
Gaupne sentrum, men strekker seg også oppover dalen langs Engjadalsvegen som går opp
til ca. kote 500. Grensen til inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) befinner
seg ved Navarsete, ca. kote 600.
Tabell 4. Tap av inngrepsfrie naturområder ved en utbygging
av Engjadalselva kraftverk.
Kategori (avstand fra tyngre tekniske inngrep)
Netto endring
Inngrepsfri sone 2: 1 – 3 km 0 km 2
Inngrepsfri sone 1: 3 – 5 km 0 km 2
Villmarkspregede områder: > 5 km 0 km 2
Totalt 0 km 2
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 15
Verdivurdering
På bakgrunn av kriteriene i Tabell 1 er områdets verdi med tanke på biologisk mangfold og
verneinteresser vurdert. Tiltaks- og influensområdet har (1) ingen viktige naturtyper (dvs.
liten verdi), (2) et viltområde (hjort) med en viss lokal betydning (dvs. liten verdi), (3) ingen
registrerte rødlistearter (dvs. liten verdi), (4) ingen truete vegetasjonstyper (dvs. liten verdi),
(5) ingen naturvernområder, og (6) ingen inngrepsfrie naturområder (dvs. liten verdi). En
samlet vurdering gir dermed en liten verdi for biologisk mangfold og verneinteresser.
Potensialet for uregistrerte rødlistearter gjør imidlertid at den samlede verdien av området
settes noe høyere.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
Konsekvensomfang
En eventuell bygging av Engjadalselva kraftverk vil i første rekke innebære at vannføringen i
elva blir redusert mellom inntaket på kote 395 og kraftstasjonen på kote 6. Ettersom det ikke
er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva, forventes ikke
dette å medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold langs Engjadalselva.
Inntaksdammen, rørgatetraseen, kraftstasjonen og adkomstveiene vil imidlertid legge beslag
på en del gran- og bjørkeskog. Dette bidrar til å fragmentere landskapet og kan ev. skape
vandringshindre for vilt. I tillegg kan støy i anleggsperioden påvirke dyrelivet, inkludert
hekkende fugl. Tiltaket vil imidlertid ikke medføre tap av inngrepsfrie naturområder (Tabell 4).
En samlet vurdering mht. biologisk mangfold og verneinteresser tilsier et relativt lite negativ
konsekvensomfang.
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Samlet vurdering
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten verdi) kombinert med tiltakets
omfang (liten negativ) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for biologisk
mangfold og verneinteresser er samlet sett vurdert å ha ingen (0) til liten negativ (-)
konsekvens.
4.2. Fisk og ferskvannsbiologi
Verdivurdering
Det er ikke kjent at Engjadalselva har særlige fiskeinteresser med unntak av det nederste
strekket fra ca kote 10 og til utløpet i sjøen. På dette partiet går noe sjøørret opp, men det
foreligger ingen kjente undersøkelser som dokumenterer omfanget av oppgangen og
gytingen. Det er ikke kjent at laks går opp i elva.
Det er lite trolig at det forekommer gyting i Engjadalselva oppstrøms planlagt kraftstasjon
ettersom topografien er bratt med uegnet substratet og høy vannhastighet. Likevel
forekommer det noe bekkeørret i elva oppstrøms planlagt inntak.
Insektsfaunaen og andre ferskvannszoologiske forhold er ikke undersøkt, men det er ingen
grunn til å anta at disse er spesielt verdifulle ettersom fallet og elvebunnen (hovedsaklig
steinblokker og noe blankskurt fjell) gir lite gunstige levevilkår for vanninsekter og bunndyr.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 16
Generelt er antall arter og tetthet av bunndyr lavere på stein og bart fjell enn ved finere
løsmassesubstrat (L’Abée-Lund m.fl., 2005).
Verdien av tiltaks- og influensområdet for fisk og ferskvannsbiologi må regnes som liten til
middels.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
Figur 5. Utsikt nedover Engjadalselva sett
nedenfor det planlagte inntaket.
Konsekvensomfang
Kraftstasjonen er planlagt på kote 6, dvs. like nedstrøms vandringshinder for sjøørret (ca.
kote 10). Lengden på anadrom strekning kan derfor bli noe redusert, men slipping av
minstevannføring tilsvarende 2 x alminnelig lavvannføring om sommeren vil kanskje sikre at
sjøørret fortsatt kan gå forbi kraftstasjonen. Uansett er det lite sjøørret som går opp, og
eventuelt gyteareal som vil bli påvirket er begrenset. En eventuell utbygging vil medføre
redusert vannføring mellom inntaket og kraftstasjonen, og dermed økt fare for bunnfrysing.
Dette vil trolig gi en noe redusert biologisk produksjon på den berørte strekningen. Siden
forholdene i elva er boniteringsmessig begrensende, med unntak av nedre anadrom
strekning, vil imidlertid ikke utbyggingen medføre særlige negative konsekvenser for fisk og
ferskvannsbiologi. Konsekvensomfanget er vurdert som relativt lite.
Samlet vurdering
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 17
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten til middels verdi) kombinert med
tiltakets omfang (liten negativ) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for fisk og
ferskvannsbiologi er samlet sett vurdert å ha liten negativ konsekvens (-).
4.3. Landskap
Områdebeskrivelse
Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet. Landskapet i denne
regionen danner det helt ultimate fjordlandskapet med meget dypt innskårne fjorder
omkranset av snøkledte fjelltopper. Hele den indre delen av Sognefjorden ligger innenfor
jotunkomplekset, med skyvedekker synlig som langstrakte stup i fjellsidene og en sterk
utflating mot fjelltoppene. Bergartene er sterkt oppknuste, og fjordliene er derfor dekket med
grov ur. Karakteristisk for regionen er hengende daler og bratte dalender, en morfologi som
gir mange, høye fossefall. Innsjøene har ofte form av fjordsjøer (f.eks. Veitastrondvatnet og
Tunsbergsdalsvatnet).
Figur 6. Viser synligheten av Engjadalselva sett fra helikopter over Gaupne sentrum. Som
det fremgår av bildet er synligheten av elva variabel. Nedre del av fallstrekket er mest i
øynefallende for allmennheten.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 18
Figur 7. Viser utsyn mot Gaupne og
Gaupnefjorden (oppe venstre),
Heggedalsvatnet og Vorfjellet øverst i
nedbørfeltet (oppe høyre), midtparti til
Engjedalselva ved Brauti (nede venstre) og
Engjedalselva sett nede fra Tandle (nede
høyre).
Nedenfor følger en kort karakterisering og
evaluering av landskapet i
undersøkelsesområdet.
LANDSKAPSKOMPONENT
Landskapets hovedform
Geologiske formasjoner
Vegetasjon
Vann og vassdrag
BESKRIVELSE
Landskapet er variert fra Gaupnefjorden til alpine fjelltopper lenger oppe i
nedbørfeltet. Engjadalen og elva har en hovedstruktur i NNØ-SSV retning.
Landformer knyttet til fluviale prosesser og skredprosesser er markante i
terrenget. Isbreer og helårsfonner i fjellsonen gir vann til flere elver og
bekker som renner nedetter bratte fjellsider ut i Jostedalen og
Gaupnefjorden. Skogkledde lier dominerer de nedre delene av
nedbørsfeltet. I Engjadalen preges landskapet av jorbruksområder, herunder
slått- og beitemark som utnyttes som tilleggsjord. Engjadalselva renner
delvis på blankskurt fjell og lengst nede flatere på mer variert bunnsubstrat.
Utløpet av elva danner et brakkvannsdelta.
Geologien i nedbørfeltet består av sure grunnfjellsbergarter i nedre del av
influensområdet og mer næringsrike kambrosilurbergarter i øvre del.
Bergartene i nedre del av influensområdet kan generelt karakteriseres som
metamorfiserte dypbergarter. Grunnfjellsbergartene består av grå
middelskorna granitt. Bergartene er sure og generelt næringsfattige for
vegetasjonen. De omdannede kambrosiluriske avsetningsbergarte i øvre del
av influensområdet består av fylitt, kalkstein og kalkskifer. Disse bergartene
gir opphav til mer pH –nøytralt jordsmonn og gir opphav til mer
næringskrevende og vanligvis mindre utbredt vegetasjon. Kvartærgeologisk
sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet, men i øvre deler
Engjadalen i inntaksområdet ligger store parter med morenemateriale med
stor mektighet. I de nedre deler av influensområdet renner elva gjennom
partier med breelv- og fluvialavsetninger. I tillegg finnes et mindre parti med
skredmateriale.
Vegetasjonsgeografisk ligger Engjadalselva i en overgangsseksjon i
mellomboreal og sørboreal sone. Vegetasjonen kan i hovedsak klassifiseres
som småbregneskog med et tresjikt dominert av bjørk. Det er også innslag av
rogn, osp, selje og einer, samt en kantsone av gråor. På østsiden av elva er
det dessuten mye innplantet granskog med fattig undervegetasjon. I det
nedre partiet av den planlagte rørgatetraseen finnes det noen gunstige,
sørvendte lokaliteter med arter som hassel, ask og krossved. Lenger oppe i
nedbørfeltet er det registrert flere lokaliteter med naturbeitemark.
Vassdraget drenerer de bratte fjellsidene nedenfor Vorfjellet og Grånosi. Det
er noen fjellvatn og tjern i nedbørfeltet, og de største vatnet er
Heggedalsvatnet og Svartavatnet. Hovedvassdragsområdet hører inn under
Jostedøla/Lustrafjorden vest (076). Elver og bekker er generelt et
dominerende landskapselement i denne delen av landet. På grunn av
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 19
LANDSKAPSKOMPONENT
Jordbruksmark
Bosetning og tekniske anlegg
BESKRIVELSE
vegetasjon og topografiske forhold er imidlertid noen av elvene relativt kort
tid i synsfeltet til de som ferdes langs veiene, mens andre er godt synlige.
Engjadalselva kan sees fra riksveg 55 og stedvis langs vegen opp i
Engjadalen. Elva er godt synlig fra Gaupne sentrum. Vassdragsområdet er
typisk for regionen med bl.a. kort lengde i forhold til høydeforskjellen og med
periodevis stor vannføring og lavt næringsinnhold. Vannhastigheten er
generelt høy med lite tverrsnitt på elvekanalen som vesentlig renner på
blankskurt fjell og i steinur.
Det ca 1200 dekar jordbruksareal i Engjadalen. Beite- og slåttemark utnyttes
som tilleggsjord for gårdsbrukene i Gaupne. Området utnyttes til
sommerbeite og primært av sau. Jordbruksareal nedenfor planlagt
kraftstasjon utnyttes som for til sau og melkeproduksjon.
Det er ikke fast bosetning i nedbørfeltet. Gaupne er kommunesenteret i
Luster. Det er også flere små gårder i Engjadalen. Riksveg 55 går gjennom
Gaupne sentrum, mens Engjadalsvegen forbinder Gaupne med Engjadalen.
En kraftledning på 300 kV går opp gjennom dalføret.
Verdivurdering
Landskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for denne landskapsregion.
Landskapet har gode opplevelseskvaliteter med elva som sentralt element. Vassdraget er
lokalt sett fremtredende innenfor landskapsrommet på deler av fallstrekket før elva renner ut i
Gaupnefjorden. De mest fremtredene partiene er fossefallene på det nedre fallstrekket.
Andre deler av elva ligger imidlertid skjult og er ikke like synlig (Se figur 6, 7 og 8). De mindre
fossefallene må imidlertid betegnes som godt synlig for allmennheten både gjennom ferdsel
langs riksvei 55 og fra Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på flere partier for de som
ferdes opp langs veien til Engjadalen. Unntaket er det øverste partiet frem mot planlagt
inntak, der elva renner noe skjult i terrenget og er topografisk skjermet for innsyn fra vegen
grunnet tett trevegetasjon. Utløpet av elva ligger rett sør for Gaupne sentrum og ca 400 øst
for utløpet til Jostedøla. På det nederste strekket renner elva relativt flatt i åpent
jordbruksterreng fra kote 6 og ut i fjorden, noe som gjør at elva er godt synlig i landskapet på
dette partiet. Utløpet nedenfor den planlagte kraftstasjonen danner et brakkvannsdelta som
for det meste er nedbygd.
Synligheten til elva er naturligvis størst ved høyere vannføringer, men selv ved liten
vannføring gir Engjadalselva et visst inntrykk i terrenget. Elva fremstår som et lokalt
landemerke, men dog i relativt begrenset landskapsmessig utstrekning. Det må imidlertid
bemerkes at elva landskapsestetisk sett på ingen måte er særegen eller spesielt unik i
nasjonal målestokk. Imidlertid er innsynet mot elva relativt stort for fastboende og fra
handelssentre og annet sentrumsareal i Gaupne. Gaupne er en innfallsport til Jostedalen
nasjonalpark med et stort antall besøkende turister, særlig i sommersesongen. Bebyggelse
og fastboendes lokalisering i forhold til elva gjør at verdien øker, selv om vassdraget i seg
selv ikke er landskapsestetisk unikt, lokalt eller nasjonalt sett.
Områdets inntryksstyrke og mangfold/variasjon gjør at verdien av landskapet vurderes som
middels (B1). Klasse B favner det typiske landskapet i regionen. Landskapet har gjengs gode
kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de
fleste underregioner/landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1 representerer det
typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2 representerer det typiske
landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep. Klasse A utgjør det
ypperste av norsk landskap, mens klasse C utgjør områder med lite mangfold og et betydelig
omfang av skjemmende inngrep.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 20
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
Figur 8. Viser landskapet i øvre del av influensområdet sett innover mot Engjadalen. Som
det fremgår av bildet er innsynet fra veg og bebyggelse begrenset mot elven på dette partiet.
Konsekvensomfang
De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert
vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate og kraftstasjon. De
tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe
av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet.
Rørgaten vil stedvis ligge åpent i terrenget, men andre steder graves den ned. Det bør
imidlertid bemerkes at større trær vil måtte ryddes i rørgatetraseen på en permanent basis
for å hindre at røtter skader rørene. Kraftstasjonen vil plasseres ved Tandle, men vil ikke
legge beslag på større areal. Brakkvannsdeltaet nedenfor den planlagte kraftstasjonen vil
ikke bli berørt.
Redusert vannføring vil redusere den landskapsestetiske opplevelsen av Engjadalselva som
vassdrag. Redusert vannføring vil føre til at elva taper noe av sin verdi som
landskapselement. Det er foreslått slipping av minstevannføring i sommerhalvåret, men
likevel er det rimelig å anta at den visuelle delen av elva og landskapsinntrykket vil forringes.
Nedenfor inntaket vil det i sommersesongen likevel være kontinuerlig vannføring siden det
legges opp til minstevannslipp. I tillegg vil vannføringen øke når tilsiget er høyere enn
kraftverkets største slukevne, eller lavere enn minste driftsvannføring. I tørre perioder vil
vannføringen i Engjadalselva normalt være mindre enn kraftverkets minste driftsvannføring,
slik at vannføringen etter utbygging tidvis vil være lik naturlig vannføring i perioder med lite
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 21
nedbør og avsmeltning. Siden det ikke legges opp til minstevannslipp i vinterhalvåret vil det i
perioder med vannføring ned mot minste slukeevne føre til tørrlegging av den berørte
elvestrekningen, spesielt i de øvre deler der restfeltet er lite.
Tiltaket er vurdert å ha middels negativt omfang for landskapet i området.
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Samlet vurdering
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (middels verdi) kombinert med
tiltakets omfang (middels negativ) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for
landskap er samlet sett vurdert å ha middels negativ konsekvens (--).
4.4. Kulturminner og kulturlandskap
Verdivurdering
Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra
tiltaks- og influensområdet. Grunneierne kjenner heller ikke til noen verneverdige funn eller
registreringer av nyere eller gamle kulturminner på de berørte delene av eiendommene i
tiltaks- og influensområdet. Det finnes imidlertid flere fredede kulturminner andre steder i
nedbørsfeltet.
De nærmeste registrerte kulturminne er et gravminne ved Råum og en Hilderstein ved
Mytane (700 m nordøst for planlagt inntak). I tillegg finnes flere registrerte kulturminner i form
av høgfjellristninger (gropeberg) ved Navarsete og Talla som ligger langt utenfor
influensområdet. Gamle Gaupne kirke (fra 1647) ligger innenfor nedbørsfeltet, men utenfor
tiltaks- og influensområdet, og er en vernet kulturminnelokalitet. Et gammelt kvernhus var
tidligere lokalisert i en tilførselsbekk i nedre del av elva, men ingen tufter eller rester etter
virksomheten er synlig i dag. Denne lokaliteten kan ikke regnes som særlig verdifullt utover
det rent lokalhistoriske. En gammel nedlagt gård kalt Belgen (kommer av dyreskinn) tilsier
gammel bosetning og aktivitet i området.
Kulturlandskapet rundt Engjadalselva er i dag godt opprettholdt siden utmarksbeitet i
området fortsatt er betydelig. Ifølge grunneiere beiter det sau, hest og storfe, noe som bidrar
til å holde vegetasjonen nede. Det drives også noe slått i området.
Selv om det ikke er registrert viktige kulturminner i tiltaks- og influensområdet, er det likevel
et visst potensial for eventuelle funn. Engjadalselva ligger dessuten i et område med vakkert
kulturlandskap. Verdien mht. kulturminner og kulturlandskap er derfor vurdert som liten til
middels.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 22
Konsekvensomfang
Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate og kraftstasjon er veldig begrenset. Dersom det
forekommer ukjente kulturminner i nærheten av Engjadalselva er derfor sannsynligheten
relativt liten for at de skal bli berørt av en ev. utbygging.
Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til Kulturminnelovens
§ 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område
ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant.
Etableringen av inntak, rørgate, kraftstasjon og faringsveg vil etter tiltakshavers planer bli
utført i god avstand fra mulige kulturminner som måtte avdekkes under anleggsarbeidet, og
sikringssonen på 5 m vil bli ivaretatt dersom utbyggingen skulle komme i berøring med
kulturminnelokaliteter. Konsekvensomfanget vurderes derfor som lite eller intet (0).
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Samlet vurdering
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten til middels verdi) kombinert med
tiltakets omfang (lite negativ) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for
kulturminner er samlet sett vurdert å ha ubetydelig konsekvens (0).
4.5. Landbruk
Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i kommunen med mye kjøtt og
melkeproduksjon. I dag er Luster den største sauekommunen i Sogn og Fjordane.
Fruktdyrkingen har minket, men til gjengjeld har jordbær og bringebærproduksjonen økt
sterkt.
Verdivurdering
Landbruket i Engjadalen og langs elva er hovedsaklig knyttet til sauehold og
melkeproduksjon. Det finnes flere gårdsbruk som ligger i tilknytning Engjadalen. Gardene har
anslagsvis 1200 mål dyrka mark. Marka benyttes vesentlig som tilleggsjord for gårdene nede
i Gaupne, og blir beitet eller slått. Engjadalen er et viktig beiteområder med stor verdi. Det
slippes ca 2650 sau og lam, 50 storfe og 10 hester på sommerbeite. Det er vesentlig løvskog
og noe spredt granskog rundt Engjadalselva, men det tas ut lite trevirke, og da hovedsaking
som brensel til eget bruk. Mye av skogen ligger i bratt og ulendt terreng.
Innenfor tiltaks- og influensområdet er det imidlertid hovedsakelig utmarksarealer, men også
noen mindre partier med innmark. Verdien regnes derfor som liten til middels.
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 23
Figur 9. Viser slåttemark og sauesankingsområder i Engjadalen ovenfor planlagt inntak.
Konsekvensomfang
Redusert vannføring i elvene vil ikke skape problemer med tanke på tap av sjølvgjerde eller
drikkevann for husdyr.
Utbyggingen vil medføre noe tap av utmark, særlig skogsarealer langs rørgatetraseen.
Ettersom disse områdene ikke er tatt i bruk av grunneierne, unntatt til noe uttak av brensel,
og det heller ikke permanent beslaglegges dyrka mark, må konsekvensomfanget regnes som
relativt lite. Grunneiere er gardbrukere og har fallrettigheter og i noen grad kan dette styrke
inntjeningen og opprettholdelsen av gardsdrift. Tiltaket forventes ikke å medføre særlige
konsekvenser for landbruket, utover tap av utmark. Konsekvensomfanget vurderes som
lite/intet.
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Samlet vurdering
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten til middels) kombinert med
tiltakets omfang (lite/intet) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for landbruk er
samlet sett vurdert å ha ubetydelig konsekvens (0).
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 24
Figur 10. Viser markslagskart over området.
4.6. Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser
Verdivurdering
Det er uttak av vann som kommunal reservedrikkevannforsyning til Gaupne fra
Engjedalselvi. Uttaket ligger på kote 80 og et renseanlegg (UV-anlegg) ligger like ovenfor
Tandle. Noe vann tas også ut til irrigasjonsformål gjennom en T-ventil fra
drikkevannsledningen. Det er ingen antropogene utslipp i området. Verdien av elva mht.
vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser settes til middels.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 25
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
Konsekvensomfang
Det forventes ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad. Det er ingen utslipp som
fører til vesentlig forurensing langs den berørte elvestrekningen i Engjadalselva.
Drikkevannsforsyningen vil bli ivaretatt gjennom minstevannslipping ev. med andre tekniske
anretninger. Dette vil sikre fortsatt stabil reservevannforsyning og uttak til vanning av
jordbruksmark. Det legges særskilt vekt på fra tiltakshavers side at prosjektet ikke skal
komme i konflikt med vannforsyningsinteressene i elva.
Omfanget for vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser blir derfor totalt sett vurdert
som ubetydelige.
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Samlet vurdering
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (middels verdi) kombinert med
tiltakets omfang (lite/intet) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for
Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser er samlet sett vurdert å ha ubetydelig
konsekvens (0).
4.7. Brukerinteresser/friluftsliv
Verdivurdering
Tiltaks- og influensområdet benyttes lite til friluftslivsformål, men tilgrensende områder er
mye benyttet. Engjadalen er et populært utfartsområde vinterstid gjennom etablerte
skiløyper, og turstier igjennom området ovenfor planlagt inntak, benyttes også sommerstid.
DNT har merkede stier inn til Navarsete og Heggedalsvatnet. Disse stiene ligger utenfor
influensområdet. Riktignok går det to merkede turstier (innenfor influensområdet) fra Gaupne
og opp langs vassdraget forbi bl.a. Brauti. Stiene går på hver sin side av vassdraget, og er
gamle stølsveger inn mot Engjadalen. Stiene er begrodd og bærer ikke preg av mye ferdsel,
men det er kjent at det avholdes noen få årlige arrangement der stølsvegene benyttes.
Det er ikke kjent at det forekommer vesentlig jakt i Engjadalen, men i tilgrensende områder
jaktes det årlig. Det er lite fiskeinteresser i elva på de flatere partiene oppstrøms inntaket.
Verdien av tiltaks- og influensområdet mht. brukerinteresser og friluftsliv vurderes som liten til
middels.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 26
Verdivurdering
Liten Middels Stor
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐
Konsekvensomfang
Turområdene ligger i hovedsak ovenfor planlagt inntak og vil ikke blir berørt. De som ferdes
på de gamle stølsvegene, vil derimot kunne få en noe redusert opplevelsesverdi gjennom
redusert vannføring i elva og innsyn mot rørgaten som delvis blir liggende åpent i terrenget.
Rørgatetraseen vil ikke berøre og komme i konflikt med stølsvegen over lengre parti.
En åpen rørgate vil føre til vesentlige hindre for ev. trekkruter for hjort, og derved komme i
konflikt med jaktinteresser. Den åpne rørgaten kan i en viss grad virke skjemmende og
negativt for opplevelsen av urørt natur for de som ferdes i området.
Det forventes ikke at friluftsområdene vil bli berørt i særlig grad. En vurdering tilsier at
konsekvensomfanget vil bli ubetydelig til litt negativt.
Konsekvensomfang
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐
Samlet vurdering
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten til middels verdi) kombinert med
tiltakets omfang (liten) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for lfriluftsliv og
brukerinteresser er samlet sett vurdert å ha liten negativ til ubetydelig konsekvens (-/0).
4.8. Samiske interesser
Tiltaket vil ikke berøre samiske interesser
4.9. Samfunnsmessige virkninger
Grunneiere har falleie. Tiltaket vil kunne styrke landbruket og bosetningen i området, samt gi
en marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune. I anleggsfasen vil tiltaket generere
noe sysselsetting og økt lokal omsetning. Det er ikke påvist negative samfunnsmessige
virkninger av prosjektet utover det som allerede er omtalt ovenfor.
4.10. Konsekvenser av elektriske anlegg
Kraftverket planlegges tilkoblet eksisterende 22 kV linje med nedgravd kabel. Inngrepet
vurderes som lite og uten særlige konsekvenser siden traseen graves ned over vesentlig
dyrka mark og blir sådd igjen. En eventuell utbygging vil også innebære hogst av noe skog
langs kabelgrøften.
4.11. Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger
Prosjektet foreligger kun som ett alternativ, og konsekvensene av alternative
utbyggingsløsninger er derfor ikke vurdert.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 27
5. SAMLET KONSEKVENSVURDERING
Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter
Det planlagte Engjadalselva kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Engjadalselva renner gjennom Engjadalen og
Gaupne, og munner ut i Gaupnefjorden, en sidearm til Lustrafjorden. Det søkes om bygging og drift av 3,5 MW kraftverk med en
liten inntaksdam på kote 395 og en kraftstasjon på kote 6. Vannveien vil bestå av 1360 m rørgate, delvis i dagen og delvis
nedgravd. Det vil også bli behov for nedgravd kabel og ca. 120 m ny vei. Tiltaks- og influensområdet består av næringsfattig
berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog. Lenger oppe i nedbørfeltet er det
imidlertid registrert noen viktige naturbeitemarker med rødlistede beitemarkssopp. Nedenfor den planlagte kraftstasjonen er det et
sjøørretførende brakkvannsdelta. Elva er relativt godt synlig i landskapet fra deler av Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på
flere partier for de som ferdes opp langs veien til frikluftsområdene i Engjadalen. Tiltakshaver planlegger derfor slipping av
minstevannføring tilsvarende to ganger alminnelig lavvannføring i sommerhalvåret og ingen slipping i vinterhalvåret.
Datagrunnlag: Befaring i området, samtaler med grunneiere og forvaltningsmyndigheter, databaser over
vilt/fugl/sopp/lav/karplanter/kulturminner, samt rapport om biologisk mangfold. Datagrunnlag klasse 3 =
middels godt.
Beskrivelse og vurdering av mulige konsekvenser og konfliktpotensiale
Biologisk mangfold og
verneinteresser
Fisk og
ferskvannsbiologi
Landskap
Kulturminner og
kulturlandskap
Landbruk
Vannkvalitet,
vannforsynings- og
resipientinteresser
Brukerinteresser/
friluftsliv
Det ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til
elva. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å
medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket
vil medføre noe arealbeslag. Dette vil bidra til å fragmentere landskapet og kan
ev. skape vandringshindre for vilt. I tillegg kan støy i anleggsperioden påvirke
dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil imidlertid ikke medføre tap av
inngrepsfrie naturområder. En ev. utbygging vil heller ikke komme i berøring
med verneområder.
Det er ikke kjent at Engjadalselva har særlige fiskeinteresser med unntak av et
sjøørretførende parti opp til ca kote 10. Ettersom topografien er bratt med uegnet
substratet og høy vannhastighet, er det lite trolig at det forekommer gyting i
Engjadalselva mellom planlagt kraftstasjon og inntak på kote 395. Det kan
imidlertid forekomme noe bekkeørret som slipper seg ned fra mer stilleflytende
partier lenger oppe i nedbørfeltet. Kraftstasjonen er planlagt like nedstrøms
vandringshinder for sjøørret, slik at lengden på anadrom strekning kan bli noe,
men likevel beskjedent redusert. Slipping av minstevannføring vil trolig sikre at
sjøørret likevel kan gå forbi kraftstasjonen.
De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til
redusert vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate,
faringsveg og kraftstasjon. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil
skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og
tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Det planlagges
slipp av minstevannføring, noe som vil bidra til å dempe de negative
konsekvensene mht. landskapet. Engjadalselva vil likevel bli mindre
fremtredende i landskapsrommet, og dette vil kunne oppleves som negativt for
innbyggere og besøkende i Gaupne og Engjadalen.
Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller
gjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Et gammelt kvernhus var
tidligere lokalisert i en tilførselsbekk til Engjadalselva og det knytter seg en viss
lokalhistorisk verdi til dette. Det finnes imidlertid flere fredede kulturminner
andre steder i nedbørfeltet, og området har således et visst potensial for funn.
Kulturlandskapet i Engjadalen er godt ivaretatt siden omfanget av utmarksbeite
er betydelig. Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate, anleggsveg, kabelgrøft og
kraftstasjon er begrenset. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen
og potensialet for eventuelle funn i tiltaks- og influensområdet likevel vurdert
som ubetydelig.
Det er forholdsvis mye dyrka mark og beitemark i Engjadalen. Jordbruksarealet
benyttes som tilleggsjord for gardbrukerne i Gaupne. Tiltaket vil ikke berøre
dyrka areal og kun noe utmarksareal og skog vil bli berørt. Det går sau, samt
noen hester, på sommerbeite i dalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor
tiltaks- og influensområdet. Det ventes ikke at tiltaket vil være til hinder for
beitedyr. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruket
utover tap av utmark, og er vurdert til ubetydelig.
Gaupne kommune har Engjedalselva som reservevannforsyning. Det tas også
vann fra elva til irrigasjon av jordbruksmark. Interesser tilknyttet
vannforsyningsinteresser vil bli ivaretatt. Det er ingen utslipp på den berørte
strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig
grad. Konsekvensen av tiltaket der vurdert som ubetydelig.
Nedbørfeltet benyttes mye til friluftsformål, men selve tiltaks og influensområdet
er lite benyttet. Engjadalen (utenfor influensområdet) er et populært
utfattsområde med tilrettelagte stier og skiløyper. Det jaktes ikke i Engjadalen,
men tilgrensende områder benyttes til hjortejakt. Tiltaket vil ikke komme i konflikt
med jakt eller fiskeområder. Rørgaten er planlagt delvis åpen i terrenget og kan i
en viss grad virke negativt for opplevelsen av urørt natur for de som ferdes i
Samlet vurdering
Liten negativ til
ubetydelig
konsekvens
(-/0)
Liten negativ
konsekvens
(-)
Middels negativ
konsekvens
(--)
Ingen
konsekvens
(0)
Ingen
konsekvens
(0)
Ingen
konsekvens
(0)
Liten negativ til
Ingen
konsekvens
(-/0)
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 28
området.
Samfunnsmessige
virkninger
En utbygging vil gi en marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune,
samt noe lokal sysselsetting i anleggsperioden. Det er ikke påvist negative
samfunnsmessige virkninger av prosjektet.
Liten positiv
konsekvens
(+)
6. AVBØTENDE TILTAK – MILJØHENSYN OG MILJØTILTAK
Når en eventuell konsesjon gis for utbygging av et småkraftverk, skjer dette etter en
forutgående behandling der prosjektets positive og negative konsekvenser for allmenne og
private interesser blir vurdert opp mot hverandre. En konsesjonær er underlagt
forvalteransvar og aktsomhetsplikt i henhold til Vannressursloven § 5, der det fremgår at
vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe
for allmenne og private interesser. Vassdragtiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan
stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø og eiendom. Før endelig byggestart av et
anlegg kan iverksettes må tiltaket ha godkjenning av detaljerte planer som bl.a. skal omfatte
arealbruk, landskapsmessig utforming, biotoptiltak i vassdrag, avbøtende tiltak og
opprydding/istandsetting.
Nedenfor beskrives anbefalte tiltak som har som formål å minimere de negative
konsekvensene og virke avbøtende ved en eventuell utbygging av Engjadalselva kraftverk.
Anbefalingene bygger på NVEs veileder om miljøtilsyn ved vassdragsanlegg (Hamarsland,
2005).
6.1. Minstevannføring
Minstevannføring er et tiltak som ofte kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av
en utbygging. Behovet for minstevannføring vil variere fra sted til sted, og alt etter hvilke
temaer/fagområder man vurderer.
Vannressurslovens § 10 sier bl.a. følgende om minstevannføring:
“I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om
minstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal
det blant annet legges vekt på å sikre a) vannspeil, b) vassdragets betydning for plante- og
dyreliv, c) vannkvalitet, d) grunnvannsforekomster. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til
at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten
miljømessige konsekvenser.”
I tabellen under har vi forsøkt å angi behovet for minstevannføring i Engjadalselva med tanke
på ulike fagområder/temaer som er omtalt i Vannressurslovens § 10. Behovet er angitt på en
skala fra små/ingen behov (0) til svært stort behov (+++).
Tabell 4. Behov for minstevannføring (skala fra 0 til +++).
Fagområde/tema
Behov for
minstevannføring
Biologisk mangfold (+)
Fisk og ferskvannsbiologi +
Landskap ++(+)
Kulturminner/kulturmiljø 0
Landbruk 0
Friluftsliv/brukerinteresser +(+)
Vannkvalitet/vannforsyning +
Grunnvann 0
Andre samfunnsmessige forhold 0
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 29
Behovet for å opprettholde en minstevannføring mellom inntaket og utløpet er primært
knyttet til opprettholdelsen elvas betydning som landskapselement gjennom rennende vann
og stedvis vannspeil. Området har imidlertid også en viss verdi for allmenn ferdsel. En
minstevannføring vil ha liten effekt på vannkvalitet i elva og grunnvannsforholdene langs
vassdraget.
Det er ikke registrert verdifulle miljø av betydning for flora og fauna som er spesielt knyttet til
elva, og behovet for minstevannføring er derfor vurdert som mindre viktig mht. disse
temaene.
En samlet vurdering tilsier at behovet for minstevannføring er middels stort.
6.2. Anleggtekniske innretninger
Kraftverk, inntak, utløp
Kraftstasjonen vil bli liggende nede ved Tandle, ca. 800 m nord for utløpet av Engjadalselva.
Kraftstasjonsområdet vil normalt være anleggets ansikt utad. Det anbefales derfor at
området gis en god plassering i terrenget og at det legges vekt på landskapsmessig
tilpassning. Det anbefales at kraftstasjonen tilpasses byggetradisjonene i Luster, slik at
bygget ikke vesentlig skiller seg ut i terrenget.
Inntaksdammen planlegges etablert på kote 395. Dette anbefales at dammen gis en
arkitektonisk utforming med bevist fargevalg, utforming og materialvalg, slik at
konstruksjonen fremstår minst mulig synlig i terrenget. Det anbefales at betongen tilsettes et
mørkt fargestoff som bidrar til at synsinntrykket av konstruksjonen dempes.
Anleggsveier og transport
Det planlegges etablert en permanent adkomstvei frem til inntaket og ned til kraftstasjonen.
Det må i tillegg bygges korte temporære anleggsveier inn til rørgaten.
Det anbefales at vegtraseene i størst mulig grad legges slik at man unngår store skjæringer
og fyllinger som lett kan dominere og bli skjemmende i landskapet. Dette oppnås enklest ved
å følge terrengformasjonene.
Skjæringer og fyllinger kan gjøres mindre dominerende ved planering, arrondering og
etablering med en helning tilpasset omkringliggende landskap. Dersom vegetasjonsdekket er
bevart kan dette legges på som toppdekke ved avslutning av vegbyggingen.
Dersom eventuelle skjæringer blir bratte og har vannførende og erosjonsutsatte masser, bør
det tilføres drenerende masser før det dekkes til med vegetasjonsdekke, matjord eller
lignende. I utsatte skråninger kan det eventuelt brukes geotekstiler (kokosnett eller lignende)
for å holde massene inntil vegetasjonen er etablert.
Se forøvrig eget avsnitt om vegetasjonsetablering og landskapspleie.
Massetak og -deponier
Det vil ikke være behov for deponering av masser i forbindelse med anlegget. Gravemasser
fra kraftstasjonsområdet og langs rørgaten vil bli tilbakefylt rundt kraftstasjonen og langs
rørgatetrase og vei.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 30
Riggområder
Hovedrigg er foreslått plassert i nærheten av Gaupne på Luster Energiverks områder.
Ytterligere behov mindre rigg og lagringsplass er vurdert som lite. Det foreligger ingen planer
for etterbruk av riggområdene og i følge utbyggingsplanene vil områdene tilbakeføres mest
mulig naturtilstand innen anleggarbeidets slutt.
Generelt sett anbefales det å legge lag med filterduk før riggområdet ev. fylles med
sprengstein og subbus. Når området skal tilbakeføres kan fyllmasse og duk fjernes.
Terrenget under vil da i stor grad kunne være inntakt og inneholde frøreserver som kan bidra
til gjenetablering av naturlig vegetasjon.
Det anbefales at riggområdene tidlig avgrenses fysisk slik at anleggaktivitetene ikke utnytter
et større område en nødvendig.
Vannveier
Rørgaten vil bli nedgravd i grunnen og stedvis bli liggende åpent i terrenget. Traseen
anbefales revegeteret etter anleggsfasen. Det anbefales i tillegg at traseen lages så smal
som mulig og arronderes etter avslutning. Større trevegetasjon bør unngås i traseen under
revegeteringen, da røtter kan komme til å skade eller forskyve rørene (særlig betongrør).
6.3. Vegetasjonsetablering og landskapspleie
Revegetering
Etablering av vegetasjon er et viktig tiltak i forbindelse med ulike inngrep ved
vannkraftutbygging, herunder rørgatetrase, veiskråninger, riggområde m.m. Tiltaket bør
normalt ta utgangspunkt i naturlig omkringliggende vegetasjon. Det er viktig å unngå arter
eller sorter som ikke naturlig forekommer i området. En god vegetasjonsetablering bidrar til
et landskapsmessig godt resultat. Vegetasjonen kan også være viktig for å begrense erosjon
og utglidning av løsmasser.
Generelt anbefales det å planlegge tiltaket slik at behovet for vegetasjonsetablering
minimeres. Den naturlige vegetasjonen i et område er tilpasset forholdene på stedet. De
viktigste parameterne er høyde over havet, fuktighetsforhold, vekstmasser, topografi,
tykkelse på snødekke, vind, solinnstråling m.v. Siden tiltakshaver legger opp til å få etablert
vegetasjon som er mest mulig lik naturlig forekommende vegetasjon i området, bør eventuell
såing og planting utføres slik at det legges til rette for innvandring av stedegen vegetasjon
mens plantene som ble sådd/plantet etter hvert dør ut.
Et langt og smalt vegetasjonsløst område (f.eks. en rørledningstrasé) vil ha kort
spredningsvei fra omkringliggende vegetasjon. Naturlig revegetering vil her gå raskere enn
om tilsvarende areal har en kvadratisk form (f.eks. en tipp). Behovet for å gå inn med
omfattende såing/planting vil derfor normalt være mindre ved langstrakte inngrep. Det kan
imidlertid være nødvendig med fysiske tiltak som harving eller annen jordbearbeiding i
overflaten for å legge til rette for naturlig innvandring av arter fra omkringliggende områder.
Avdekningsmasser er en ressurs som bør tas vare på og benyttes i revegeteringen. En god
forvaltning og bruk av avdekningsmassene er som regel den rimeligste metoden å
revegetere på. Massene inneholder ofte en frøreserve samt levende plantemateriale fra den
naturlige vegetasjonen. Avdekningsmasser bør derfor lagres i lave ranker og brukes til
revegetering så raskt som mulig. Dette for å bidra til at mest mulig av frø og plantemateriale
overlever mellomlagringen og kan bidra til revegeteringen.
Siden mye av aktuelt revegeteringsområde ligger med lav høyde over havet og i vesentlig
bjørkeskog ligger forholdene godt tilrette for naturlig gjenvekst. Dersom avdekningsmassene
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 31
behandles med omhu og legges tilbake som toppdekke vil naturlig vegetasjonsetablering
være å foretrekke. Aktive tiltak som planting/tilsåing vil da ikke være like nødvendig.
Trevegetasjon i rørgatetraseen må unngås.
Avfall og forurensning
Ved bygging, drift og vedlikehold av kraftverk skal avfallshåndtering og tiltak mot forurensning
være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Et standardvilkår i nyere konsesjoner
er at utbygger plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Det anbefales at
alt avfall fjernes og bringes ut av området og ikke deponeres på stedet.
Bygging av kraftverk kan forårsake ulike typer forurensning. Faren for forurensning er i
hovedsak knyttet til 1) tunneldrift og annet fjellarbeid, 2) transport, oppbevaring og bruk av
olje, annet drivstoff og kjemikalier, og 3) sanitæravløp fra brakkerigg og kraftstasjon.
Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Olje og
drivstoff kan lagres slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre bør
det finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute.
7. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING
Ut fra eksisterende kunnskap om den berørte elvestrekningen og tilgrensende områder, kan
vi ikke se at det er behov for videre undersøkelser eller miljøovervåkning i forbindelse med
det planlagte tiltaket. Tiltaket og områdets verdi, omfang og konsekvens for omtalte tema
skulle være tilstrekkelig opplyst slik at det kan fattes en avgjørelse vedrørende konsesjons.
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 32
REFERANSER
Aune, B. 1993. Temperaturnormaler normalperiode 1961-1990. Det norske meteorologiske
institutt Rapport Klima 02-93: 1-63.
Brodtkorb, E. & Selboe, O. K. 2004. Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av
småkraftverk (1-10 MW). Veileder nr. 1/2004. Norges Vassdrags- og
Energidirektorat, Oslo & Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.
Direktoratet for naturforvaltning. 1995. Inngrepsfrie naturområder i Norge. DN-rapport 1995-
6.
Direktoratet for naturforvaltning. 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk
mangfold. DN-håndbok 13-1999.
Direktoratet for naturforvaltning. 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DNrapport
3-1999.
Direktoratet for naturforvaltning. 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15-
2000.
Direktoratet for naturforvaltning. 2003. Inngrepsfrie naturområder i Norge. INONver0103.
http://www.dirnat.no
Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase. http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn
Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 sider
Fremstad, E. & Moen, A. (red). 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU
Vitenskapsmuseet Rapport Botanisk Serie 2001-4: 1-231.
Førland, E.J. 1993. Nedbørnormaler, normalperiode 1961-90. Det norske meteorologiske
institutt Rapport Klima 39-93:1-63.
L’Abée-Lund, J. H. (red.). 2005. Miljøeffekter av små kraftverk – erfaringer fra Telemark og
Rogaland. NVE Rapport nr. 3/2005.
Larsen, B.H. 2002. Biologisk mangfold i Luster kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport
2002-20: 1-38 + vedlegg.
Lutro, O. & Tveiten, E. 1996. Utgreiing om geologiske kart over Norge, Årdal. Norges
Geologiske Undersøkelser, Trondheim.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) / Norsk institutt for naturforskning (NINA) / Direktoratet for
Naturforvaltning (DN). Norsk Hekkefugleatlas. http://www.fugleatlas.no/
Universitet i Oslo. Karplantedatabasen. http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/kar/nkd_b.htm
Universitet i Oslo. Lavdatabasen. http://www.toyen.uio.no/botanisk/lav/
Universitet i Oslo. Soppdatabasen. http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm
24.08.2006

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 33
MUNTLIGE KILDER
Christian Hillmann Naturforvalter, Luster kommune
Per Gunnestad
Luster Jakt og Fiskarlag
Einar Fortun
Oppsynsmann, Luster Kommune
Terje Joranger Bygdebokskriver, Luster kommune
Hans Edin Prestegård Grunneier
Jon Melheim
Fagkonsulent, Luster kommune
24.08.2006

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon VEDLEGG 6
Figur 5: Engjadalselva. Rørgata vil komme opp fra høyre bildekant, krysse veien og følge veien
til svingen i bakgrunnen. På denne strekningen er det trolig tilstrekkelig med løsmasser til at
røret blir gravd ned.
Figur 6: Engjadalselva kraftverk. Bildet viser elva like ved det aktuelle inntaksstedet.
BKK Rådgiving AS

Engjadalselva kraftverk
Søknad om konsesjon VEDLEGG 8
OVERSIKT OVER BERØRTE GRUNNEIERE OG
RETTIGHETSHAVERE
Gnr Bnr Namn Adresse
74 1 Kristen Valde 6868 GAUPNE
75 11 Lars Wilhelm Aaberge Kjeldeteigen 6
6856 SOGNDAL
75 15 Marie Midtun Andheim Røslebakkane 23
6868 GAUPNE
76 2 Arnstein Sverre Sandvik Sandvikvegen 28
6868 GAUPNE
76 4 Kristen Valde 6868 GAUPNE
76 5 Norvald Sandvik Sandvikvegen 67
6868 GAUPNE
77 1 Kåre Olav Råum 6868 GAUPNE
77 2 Ellen Susanna Tandle
Kristensen
78 1 Tordis Gjelten Røneid
Kontaktperson:
Terje Erikstad
Engjadalsvegen 14
6868 GAUPNE
Hallfred Høyems Veg 59
7047 TRONDHEIM
Veksthusfløtten 40
0594 OSLO
78 2 Karstein Kristensen Engjadalsvegen 14
6868 GAUPNE
79 1 Hans Edin Prestegård Gardavegen
6868 GAUPNE
81 1 Bård Flattun Lilleeng Voksenkollveien 13f
0790 Oslo
82 6 Peder Stegegjerdet 6868 GAUPNE
82 28 Kåre Olav Råum 6868 GAUPNE
82 95 Hans Edin Prestegård Gardavegen
6868 GAUPNE
86 10 Kåre Olav Råum 6868 GAUPNE
Ajour: 08.03.06
BKK Rådgiving AS