Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk
Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk
Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Konsekvensutredning for <strong>Engjadalselva</strong> <strong>kraftverk</strong> Side 12<br />
4. VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG<br />
4.1. Biologisk mangfold og verneinteresser<br />
Naturtyper og vegetasjon<br />
Vegetasjonsgeografisk ligger <strong>Engjadalselva</strong> i en overgangsseksjon (OC) i mellomboreal og<br />
sørboreal sone (jf. Moen, 1998). Vegetasjonen kan i hovedsak klassifiseres som<br />
småbregneskog (A5; jf. Fremstad, 1997) med et tresjikt dominert av bjørk. Det er også<br />
innslag av rogn, osp, selje og einer, samt en kantsone av gråor. På østsiden av elva er det<br />
dessuten mye innplantet granskog med fattig undervegetasjon. I det nedre partiet av den<br />
planlagte rørgatetraseen finnes det noen gunstige, sørvendte lokaliteter med arter som<br />
hassel, ask og krossved. Typiske planter i bunn- og feltsjiktet er bregner (fugletelg,<br />
hengeving, sauetelg, sisselrot, ormetelg), gress (f.eks. smyle, hundegras) og moser (særlig<br />
etasjehusmose). Et utvalg av andre arter som ble observert under befaringen er listet opp i<br />
Tabell 2.<br />
Figur 4. Viser noe av vegetasjonsutformingen på to ulike parti i influensområdet.<br />
Det ble ikke registrert viktige naturtyper (jf. DN, 1999a) eller truete vegetasjonstyper (jf.<br />
Fremstad & Moen, 2001) i tiltaks- og influensområdet. Ifølge Larsen (2002) finnes det<br />
imidlertid flere (svært) viktige naturtypelokaliteter lenger oppe i Engjadalen. Den nærmeste<br />
lokaliteten (Krikane) ligger ca. 500 m rett nord for det planlagte inntaket, og er registrert som<br />
en viktig naturbeitemark med én rødlistet beitemarksopp. Øst for Krikane er det kartlagt en<br />
annen naturbeitemark (Liane) av regional verdi (dvs. svært viktig) med innslag av flere<br />
rødlistede beitemarksopp. Begge disse lokalitetene overlapper med et kalkførende<br />
berggrunnsparti på tvers av elva. De ligger imidlertid godt utenfor tiltaks- og influensområdet.<br />
Det samme gjelder det lokalt viktige brakkvannsdeltaet (Gaupnegrandane) ved utløpet av<br />
<strong>Engjadalselva</strong>, nedstrøms den planlagte kraftstasjonen.<br />
Tabell 2. Noen observasjoner av karplanter, lav og moser ved befaring 21.09.05.<br />
Bjørk Firkantperikum Smyle Sisselrot<br />
Einer Mjødurt Firblad Burot<br />
Selje Ormetelg Tepperot Rødknapp<br />
Gran Sløke Gullris Osp<br />
Rogn Skogburkne Skogstjerne Hassel<br />
Gråor Gjøkesyre Vendelrot Krossved<br />
Ryllik Hengeving Fugletelg Ask<br />
Bringebær Sauetelg Prestekrage Gresstjerneblom<br />
Skogstorkenebb Etasjehusmose Småsyre Stankstorkenebb<br />
24.08.2006
Change language