Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 17 På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten til middels verdi) kombinert med tiltakets omfang (liten negativ) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for fisk og ferskvannsbiologi er samlet sett vurdert å ha liten negativ konsekvens (-). 4.3. Landskap Områdebeskrivelse Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet. Landskapet i denne regionen danner det helt ultimate fjordlandskapet med meget dypt innskårne fjorder omkranset av snøkledte fjelltopper. Hele den indre delen av Sognefjorden ligger innenfor jotunkomplekset, med skyvedekker synlig som langstrakte stup i fjellsidene og en sterk utflating mot fjelltoppene. Bergartene er sterkt oppknuste, og fjordliene er derfor dekket med grov ur. Karakteristisk for regionen er hengende daler og bratte dalender, en morfologi som gir mange, høye fossefall. Innsjøene har ofte form av fjordsjøer (f.eks. Veitastrondvatnet og Tunsbergsdalsvatnet). Figur 6. Viser synligheten av Engjadalselva sett fra helikopter over Gaupne sentrum. Som det fremgår av bildet er synligheten av elva variabel. Nedre del av fallstrekket er mest i øynefallende for allmennheten. 24.08.2006
Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 18 Figur 7. Viser utsyn mot Gaupne og Gaupnefjorden (oppe venstre), Heggedalsvatnet og Vorfjellet øverst i nedbørfeltet (oppe høyre), midtparti til Engjedalselva ved Brauti (nede venstre) og Engjedalselva sett nede fra Tandle (nede høyre). Nedenfor følger en kort karakterisering og evaluering av landskapet i undersøkelsesområdet. LANDSKAPSKOMPONENT Landskapets hovedform Geologiske formasjoner Vegetasjon Vann og vassdrag BESKRIVELSE Landskapet er variert fra Gaupnefjorden til alpine fjelltopper lenger oppe i nedbørfeltet. Engjadalen og elva har en hovedstruktur i NNØ-SSV retning. Landformer knyttet til fluviale prosesser og skredprosesser er markante i terrenget. Isbreer og helårsfonner i fjellsonen gir vann til flere elver og bekker som renner nedetter bratte fjellsider ut i Jostedalen og Gaupnefjorden. Skogkledde lier dominerer de nedre delene av nedbørsfeltet. I Engjadalen preges landskapet av jorbruksområder, herunder slått- og beitemark som utnyttes som tilleggsjord. Engjadalselva renner delvis på blankskurt fjell og lengst nede flatere på mer variert bunnsubstrat. Utløpet av elva danner et brakkvannsdelta. Geologien i nedbørfeltet består av sure grunnfjellsbergarter i nedre del av influensområdet og mer næringsrike kambrosilurbergarter i øvre del. Bergartene i nedre del av influensområdet kan generelt karakteriseres som metamorfiserte dypbergarter. Grunnfjellsbergartene består av grå middelskorna granitt. Bergartene er sure og generelt næringsfattige for vegetasjonen. De omdannede kambrosiluriske avsetningsbergarte i øvre del av influensområdet består av fylitt, kalkstein og kalkskifer. Disse bergartene gir opphav til mer pH –nøytralt jordsmonn og gir opphav til mer næringskrevende og vanligvis mindre utbredt vegetasjon. Kvartærgeologisk sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet, men i øvre deler Engjadalen i inntaksområdet ligger store parter med morenemateriale med stor mektighet. I de nedre deler av influensområdet renner elva gjennom partier med breelv- og fluvialavsetninger. I tillegg finnes et mindre parti med skredmateriale. Vegetasjonsgeografisk ligger Engjadalselva i en overgangsseksjon i mellomboreal og sørboreal sone. Vegetasjonen kan i hovedsak klassifiseres som småbregneskog med et tresjikt dominert av bjørk. Det er også innslag av rogn, osp, selje og einer, samt en kantsone av gråor. På østsiden av elva er det dessuten mye innplantet granskog med fattig undervegetasjon. I det nedre partiet av den planlagte rørgatetraseen finnes det noen gunstige, sørvendte lokaliteter med arter som hassel, ask og krossved. Lenger oppe i nedbørfeltet er det registrert flere lokaliteter med naturbeitemark. Vassdraget drenerer de bratte fjellsidene nedenfor Vorfjellet og Grånosi. Det er noen fjellvatn og tjern i nedbørfeltet, og de største vatnet er Heggedalsvatnet og Svartavatnet. Hovedvassdragsområdet hører inn under Jostedøla/Lustrafjorden vest (076). Elver og bekker er generelt et dominerende landskapselement i denne delen av landet. På grunn av 24.08.2006
Page 1 and 2:
Engjadalselva kraftverk Engjadalsel
Page 3 and 4: Luster Småkraft AS Gaupnegrandane
Page 5 and 6: Engjadalselva kraftverk Søknad om
Page 25 and 26: % % % ; % % % % % % % % % % % % % %
Page 27: VEDLEGG 2 #S %U Engjadalselva kraft
Page 38 and 39: Konsekvensutredning for Engjadalsel
Page 72: Engjadalselva kraftverk Søknad om
show all

Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?