Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk
Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk
Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Konsekvensutredning for <strong>Engjadalselva</strong> <strong>kraftverk</strong> Side 22<br />
Konsekvensomfang<br />
Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate og kraftstasjon er veldig begrenset. Dersom det<br />
forekommer ukjente kulturminner i nærheten av <strong>Engjadalselva</strong> er derfor sannsynligheten<br />
relativt liten for at de skal bli berørt av en ev. utbygging.<br />
Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til Kulturminnelovens<br />
§ 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt område<br />
ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant.<br />
Etableringen av inntak, rørgate, kraftstasjon og faringsveg vil etter tiltakshavers planer bli<br />
utført i god avstand fra mulige kulturminner som måtte avdekkes under anleggsarbeidet, og<br />
sikringssonen på 5 m vil bli ivaretatt dersom utbyggingen skulle komme i berøring med<br />
kulturminnelokaliteter. Konsekvensomfanget vurderes derfor som lite eller intet (0).<br />
Konsekvensomfang<br />
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.<br />
⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐<br />
<br />
Samlet vurdering<br />
På bakgrunn av figur 1 vil verdivurderingen av området (liten til middels verdi) kombinert med<br />
tiltakets omfang (lite negativ) gi en samlet konsekvensvurdering. Konsekvensene for<br />
kulturminner er samlet sett vurdert å ha ubetydelig konsekvens (0).<br />
4.5. Landbruk<br />
Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i kommunen med mye kjøtt og<br />
melkeproduksjon. I dag er <strong>Luster</strong> den største sauekommunen i Sogn og Fjordane.<br />
Fruktdyrkingen har minket, men til gjengjeld har jordbær og bringebærproduksjonen økt<br />
sterkt.<br />
Verdivurdering<br />
Landbruket i Engjadalen og langs elva er hovedsaklig knyttet til sauehold og<br />
melkeproduksjon. Det finnes flere gårdsbruk som ligger i tilknytning Engjadalen. Gardene har<br />
anslagsvis 1200 mål dyrka mark. Marka benyttes vesentlig som tilleggsjord for gårdene nede<br />
i Gaupne, og blir beitet eller slått. Engjadalen er et viktig beiteområder med stor verdi. Det<br />
slippes ca 2650 sau og lam, 50 storfe og 10 hester på sommerbeite. Det er vesentlig løvskog<br />
og noe spredt granskog rundt <strong>Engjadalselva</strong>, men det tas ut lite trevirke, og da hovedsaking<br />
som brensel til eget bruk. Mye av skogen ligger i bratt og ulendt terreng.<br />
Innenfor tiltaks- og influensområdet er det imidlertid hovedsakelig utmarksarealer, men også<br />
noen mindre partier med innmark. Verdien regnes derfor som liten til middels.<br />
Verdivurdering<br />
Liten Middels Stor<br />
⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐<br />
<br />
24.08.2006