Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 18
Figur 7. Viser utsyn mot Gaupne og
Gaupnefjorden (oppe venstre),
Heggedalsvatnet og Vorfjellet øverst i
nedbørfeltet (oppe høyre), midtparti til
Engjedalselva ved Brauti (nede venstre) og
Engjedalselva sett nede fra Tandle (nede
høyre).
Nedenfor følger en kort karakterisering og
evaluering av landskapet i
undersøkelsesområdet.
LANDSKAPSKOMPONENT
Landskapets hovedform
Geologiske formasjoner
Vegetasjon
Vann og vassdrag
BESKRIVELSE
Landskapet er variert fra Gaupnefjorden til alpine fjelltopper lenger oppe i
nedbørfeltet. Engjadalen og elva har en hovedstruktur i NNØ-SSV retning.
Landformer knyttet til fluviale prosesser og skredprosesser er markante i
terrenget. Isbreer og helårsfonner i fjellsonen gir vann til flere elver og
bekker som renner nedetter bratte fjellsider ut i Jostedalen og
Gaupnefjorden. Skogkledde lier dominerer de nedre delene av
nedbørsfeltet. I Engjadalen preges landskapet av jorbruksområder, herunder
slått- og beitemark som utnyttes som tilleggsjord. Engjadalselva renner
delvis på blankskurt fjell og lengst nede flatere på mer variert bunnsubstrat.
Utløpet av elva danner et brakkvannsdelta.
Geologien i nedbørfeltet består av sure grunnfjellsbergarter i nedre del av
influensområdet og mer næringsrike kambrosilurbergarter i øvre del.
Bergartene i nedre del av influensområdet kan generelt karakteriseres som
metamorfiserte dypbergarter. Grunnfjellsbergartene består av grå
middelskorna granitt. Bergartene er sure og generelt næringsfattige for
vegetasjonen. De omdannede kambrosiluriske avsetningsbergarte i øvre del
av influensområdet består av fylitt, kalkstein og kalkskifer. Disse bergartene
gir opphav til mer pH –nøytralt jordsmonn og gir opphav til mer
næringskrevende og vanligvis mindre utbredt vegetasjon. Kvartærgeologisk
sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet, men i øvre deler
Engjadalen i inntaksområdet ligger store parter med morenemateriale med
stor mektighet. I de nedre deler av influensområdet renner elva gjennom
partier med breelv- og fluvialavsetninger. I tillegg finnes et mindre parti med
skredmateriale.
Vegetasjonsgeografisk ligger Engjadalselva i en overgangsseksjon i
mellomboreal og sørboreal sone. Vegetasjonen kan i hovedsak klassifiseres
som småbregneskog med et tresjikt dominert av bjørk. Det er også innslag av
rogn, osp, selje og einer, samt en kantsone av gråor. På østsiden av elva er
det dessuten mye innplantet granskog med fattig undervegetasjon. I det
nedre partiet av den planlagte rørgatetraseen finnes det noen gunstige,
sørvendte lokaliteter med arter som hassel, ask og krossved. Lenger oppe i
nedbørfeltet er det registrert flere lokaliteter med naturbeitemark.
Vassdraget drenerer de bratte fjellsidene nedenfor Vorfjellet og Grånosi. Det
er noen fjellvatn og tjern i nedbørfeltet, og de største vatnet er
Heggedalsvatnet og Svartavatnet. Hovedvassdragsområdet hører inn under
Jostedøla/Lustrafjorden vest (076). Elver og bekker er generelt et
dominerende landskapselement i denne delen av landet. På grunn av
24.08.2006