Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 19 LANDSKAPSKOMPONENT Jordbruksmark Bosetning og tekniske anlegg BESKRIVELSE vegetasjon og topografiske forhold er imidlertid noen av elvene relativt kort tid i synsfeltet til de som ferdes langs veiene, mens andre er godt synlige. Engjadalselva kan sees fra riksveg 55 og stedvis langs vegen opp i Engjadalen. Elva er godt synlig fra Gaupne sentrum. Vassdragsområdet er typisk for regionen med bl.a. kort lengde i forhold til høydeforskjellen og med periodevis stor vannføring og lavt næringsinnhold. Vannhastigheten er generelt høy med lite tverrsnitt på elvekanalen som vesentlig renner på blankskurt fjell og i steinur. Det ca 1200 dekar jordbruksareal i Engjadalen. Beite- og slåttemark utnyttes som tilleggsjord for gårdsbrukene i Gaupne. Området utnyttes til sommerbeite og primært av sau. Jordbruksareal nedenfor planlagt kraftstasjon utnyttes som for til sau og melkeproduksjon. Det er ikke fast bosetning i nedbørfeltet. Gaupne er kommunesenteret i Luster. Det er også flere små gårder i Engjadalen. Riksveg 55 går gjennom Gaupne sentrum, mens Engjadalsvegen forbinder Gaupne med Engjadalen. En kraftledning på 300 kV går opp gjennom dalføret. Verdivurdering Landskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for denne landskapsregion. Landskapet har gode opplevelseskvaliteter med elva som sentralt element. Vassdraget er lokalt sett fremtredende innenfor landskapsrommet på deler av fallstrekket før elva renner ut i Gaupnefjorden. De mest fremtredene partiene er fossefallene på det nedre fallstrekket. Andre deler av elva ligger imidlertid skjult og er ikke like synlig (Se figur 6, 7 og 8). De mindre fossefallene må imidlertid betegnes som godt synlig for allmennheten både gjennom ferdsel langs riksvei 55 og fra Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på flere partier for de som ferdes opp langs veien til Engjadalen. Unntaket er det øverste partiet frem mot planlagt inntak, der elva renner noe skjult i terrenget og er topografisk skjermet for innsyn fra vegen grunnet tett trevegetasjon. Utløpet av elva ligger rett sør for Gaupne sentrum og ca 400 øst for utløpet til Jostedøla. På det nederste strekket renner elva relativt flatt i åpent jordbruksterreng fra kote 6 og ut i fjorden, noe som gjør at elva er godt synlig i landskapet på dette partiet. Utløpet nedenfor den planlagte kraftstasjonen danner et brakkvannsdelta som for det meste er nedbygd. Synligheten til elva er naturligvis størst ved høyere vannføringer, men selv ved liten vannføring gir Engjadalselva et visst inntrykk i terrenget. Elva fremstår som et lokalt landemerke, men dog i relativt begrenset landskapsmessig utstrekning. Det må imidlertid bemerkes at elva landskapsestetisk sett på ingen måte er særegen eller spesielt unik i nasjonal målestokk. Imidlertid er innsynet mot elva relativt stort for fastboende og fra handelssentre og annet sentrumsareal i Gaupne. Gaupne er en innfallsport til Jostedalen nasjonalpark med et stort antall besøkende turister, særlig i sommersesongen. Bebyggelse og fastboendes lokalisering i forhold til elva gjør at verdien øker, selv om vassdraget i seg selv ikke er landskapsestetisk unikt, lokalt eller nasjonalt sett. Områdets inntryksstyrke og mangfold/variasjon gjør at verdien av landskapet vurderes som middels (B1). Klasse B favner det typiske landskapet i regionen. Landskapet har gjengs gode kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de fleste underregioner/landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1 representerer det typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2 representerer det typiske landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep. Klasse A utgjør det ypperste av norsk landskap, mens klasse C utgjør områder med lite mangfold og et betydelig omfang av skjemmende inngrep. 24.08.2006
Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 20 Verdivurdering Liten Middels Stor ⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐ Figur 8. Viser landskapet i øvre del av influensområdet sett innover mot Engjadalen. Som det fremgår av bildet er innsynet fra veg og bebyggelse begrenset mot elven på dette partiet. Konsekvensomfang De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate og kraftstasjon. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Rørgaten vil stedvis ligge åpent i terrenget, men andre steder graves den ned. Det bør imidlertid bemerkes at større trær vil måtte ryddes i rørgatetraseen på en permanent basis for å hindre at røtter skader rørene. Kraftstasjonen vil plasseres ved Tandle, men vil ikke legge beslag på større areal. Brakkvannsdeltaet nedenfor den planlagte kraftstasjonen vil ikke bli berørt. Redusert vannføring vil redusere den landskapsestetiske opplevelsen av Engjadalselva som vassdrag. Redusert vannføring vil føre til at elva taper noe av sin verdi som landskapselement. Det er foreslått slipping av minstevannføring i sommerhalvåret, men likevel er det rimelig å anta at den visuelle delen av elva og landskapsinntrykket vil forringes. Nedenfor inntaket vil det i sommersesongen likevel være kontinuerlig vannføring siden det legges opp til minstevannslipp. I tillegg vil vannføringen øke når tilsiget er høyere enn kraftverkets største slukevne, eller lavere enn minste driftsvannføring. I tørre perioder vil vannføringen i Engjadalselva normalt være mindre enn kraftverkets minste driftsvannføring, slik at vannføringen etter utbygging tidvis vil være lik naturlig vannføring i perioder med lite 24.08.2006
Page 1 and 2:
Engjadalselva kraftverk Engjadalsel
Page 3 and 4:
Luster Småkraft AS Gaupnegrandane
Page 5 and 6: Engjadalselva kraftverk Søknad om
Page 25 and 26: % % % ; % % % % % % % % % % % % % %
Page 27: VEDLEGG 2 #S %U Engjadalselva kraft
Page 38 and 39: Konsekvensutredning for Engjadalsel
Page 72: Engjadalselva kraftverk Søknad om
show all

Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?