Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 27
5. SAMLET KONSEKVENSVURDERING
Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter
Det planlagte Engjadalselva kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Engjadalselva renner gjennom Engjadalen og
Gaupne, og munner ut i Gaupnefjorden, en sidearm til Lustrafjorden. Det søkes om bygging og drift av 3,5 MW kraftverk med en
liten inntaksdam på kote 395 og en kraftstasjon på kote 6. Vannveien vil bestå av 1360 m rørgate, delvis i dagen og delvis
nedgravd. Det vil også bli behov for nedgravd kabel og ca. 120 m ny vei. Tiltaks- og influensområdet består av næringsfattig
berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog. Lenger oppe i nedbørfeltet er det
imidlertid registrert noen viktige naturbeitemarker med rødlistede beitemarkssopp. Nedenfor den planlagte kraftstasjonen er det et
sjøørretførende brakkvannsdelta. Elva er relativt godt synlig i landskapet fra deler av Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på
flere partier for de som ferdes opp langs veien til frikluftsområdene i Engjadalen. Tiltakshaver planlegger derfor slipping av
minstevannføring tilsvarende to ganger alminnelig lavvannføring i sommerhalvåret og ingen slipping i vinterhalvåret.
Datagrunnlag: Befaring i området, samtaler med grunneiere og forvaltningsmyndigheter, databaser over
vilt/fugl/sopp/lav/karplanter/kulturminner, samt rapport om biologisk mangfold. Datagrunnlag klasse 3 =
middels godt.
Beskrivelse og vurdering av mulige konsekvenser og konfliktpotensiale
Biologisk mangfold og
verneinteresser
Fisk og
ferskvannsbiologi
Landskap
Kulturminner og
kulturlandskap
Landbruk
Vannkvalitet,
vannforsynings- og
resipientinteresser
Brukerinteresser/
friluftsliv
Det ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til
elva. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å
medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket
vil medføre noe arealbeslag. Dette vil bidra til å fragmentere landskapet og kan
ev. skape vandringshindre for vilt. I tillegg kan støy i anleggsperioden påvirke
dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil imidlertid ikke medføre tap av
inngrepsfrie naturområder. En ev. utbygging vil heller ikke komme i berøring
med verneområder.
Det er ikke kjent at Engjadalselva har særlige fiskeinteresser med unntak av et
sjøørretførende parti opp til ca kote 10. Ettersom topografien er bratt med uegnet
substratet og høy vannhastighet, er det lite trolig at det forekommer gyting i
Engjadalselva mellom planlagt kraftstasjon og inntak på kote 395. Det kan
imidlertid forekomme noe bekkeørret som slipper seg ned fra mer stilleflytende
partier lenger oppe i nedbørfeltet. Kraftstasjonen er planlagt like nedstrøms
vandringshinder for sjøørret, slik at lengden på anadrom strekning kan bli noe,
men likevel beskjedent redusert. Slipping av minstevannføring vil trolig sikre at
sjøørret likevel kan gå forbi kraftstasjonen.
De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til
redusert vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate,
faringsveg og kraftstasjon. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil
skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og
tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Det planlagges
slipp av minstevannføring, noe som vil bidra til å dempe de negative
konsekvensene mht. landskapet. Engjadalselva vil likevel bli mindre
fremtredende i landskapsrommet, og dette vil kunne oppleves som negativt for
innbyggere og besøkende i Gaupne og Engjadalen.
Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller
gjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Et gammelt kvernhus var
tidligere lokalisert i en tilførselsbekk til Engjadalselva og det knytter seg en viss
lokalhistorisk verdi til dette. Det finnes imidlertid flere fredede kulturminner
andre steder i nedbørfeltet, og området har således et visst potensial for funn.
Kulturlandskapet i Engjadalen er godt ivaretatt siden omfanget av utmarksbeite
er betydelig. Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate, anleggsveg, kabelgrøft og
kraftstasjon er begrenset. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen
og potensialet for eventuelle funn i tiltaks- og influensområdet likevel vurdert
som ubetydelig.
Det er forholdsvis mye dyrka mark og beitemark i Engjadalen. Jordbruksarealet
benyttes som tilleggsjord for gardbrukerne i Gaupne. Tiltaket vil ikke berøre
dyrka areal og kun noe utmarksareal og skog vil bli berørt. Det går sau, samt
noen hester, på sommerbeite i dalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor
tiltaks- og influensområdet. Det ventes ikke at tiltaket vil være til hinder for
beitedyr. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruket
utover tap av utmark, og er vurdert til ubetydelig.
Gaupne kommune har Engjedalselva som reservevannforsyning. Det tas også
vann fra elva til irrigasjon av jordbruksmark. Interesser tilknyttet
vannforsyningsinteresser vil bli ivaretatt. Det er ingen utslipp på den berørte
strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig
grad. Konsekvensen av tiltaket der vurdert som ubetydelig.
Nedbørfeltet benyttes mye til friluftsformål, men selve tiltaks og influensområdet
er lite benyttet. Engjadalen (utenfor influensområdet) er et populært
utfattsområde med tilrettelagte stier og skiløyper. Det jaktes ikke i Engjadalen,
men tilgrensende områder benyttes til hjortejakt. Tiltaket vil ikke komme i konflikt
med jakt eller fiskeområder. Rørgaten er planlagt delvis åpen i terrenget og kan i
en viss grad virke negativt for opplevelsen av urørt natur for de som ferdes i
Samlet vurdering
Liten negativ til
ubetydelig
konsekvens
(-/0)
Liten negativ
konsekvens
(-)
Middels negativ
konsekvens
(--)
Ingen
konsekvens
(0)
Ingen
konsekvens
(0)
Ingen
konsekvens
(0)
Liten negativ til
Ingen
konsekvens
(-/0)
24.08.2006