Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Engjadalselva kraftverk Søknad om konsesjon Side 10 av 20 Alminnelig lavvannføring ved inntaket er beregnet til 0,05 m³/s. 5 persentilen for perioden 1.mai – 30.september er beregnet til 0,32 m³/s og 5 persentilen for 1.oktober – 30.april er beregnet til 0,07 m³/s. For å vise endringene i vannføringsforholdene i Engjadalselva, er det valgt to referansepunkter i elven; ett like nedstrøms inntaket og ett rett oppstrøms utløpet av kraftverket. En oversikt over hvor mange dager i året vannføringen (q) henholdsvis er større enn største slukeevne (q max ) og mindre enn minste slukeevne (q min ) for et tørt-, middels-, vått- og gjennomsnittsår før og etter utbyggingen er vist i tabellen under: Dager med vannføring i forhold til minste og største slukeevne, situasjon før og etter utbygging. Rett nedstrøms inntaket Like oppstrøms kraftverket Før utbygging q > q max Etter utbygging Før utbygging q < q min Etter utbygging Tørt 14 4 41 354 Middels 42 24 2 323 Vått 126 36 0 246 Gjennomsnitt 57 0 0 133 Tørt 29 4 34 34 Middels 57 28 1 1 Vått 147 57 0 0 Gjennomsnitt 69 2 0 0 Slipping av en vannføring tilsvarende 2 x alminnelig lavvannføring (0,1 m³/s) i sommerhalvåret er inkludert i resultatene. Vedlegg 5.1: Varighetskurve og midlere tilsig over året for Engjadalselva. Engjadalselva like nedstrøms inntaket. Kraftverket får et inntaksmagasin uten regulering. Vannføringsforholdene etter utbyggingen blir da bestemt av tilsigsforholdet. Når tilsiget er større enn den maksimale driftsvannføringen, vil det bli overløp over dammen. Overløpet vil da være differansen mellom tilsiget til inntaket og kapasiteten til kraftverket. Kraftverket og turbinen har en nedre grense på hvor liten vannføring som kan gå gjennom kraftverket for produksjon. Når tilsiget til inntaket ligger mellom den øvre og nedre kapasiteten til kraftverket, går alt tilsig - bortsett fra minstevannføringen om sommeren - gjennom kraftverket. Når tilsiget til inntaket er mindre enn den nedre grensen til kraftverket, står kraftverket og alt tilsig går over dammen. Vannføringen like nedenfor inntaksdammen kan da oppsummeres slik: 1. Ved tilsig større eller lik 1,1 m³/s vil kraftstasjonen gå for fullt med en slukeevne på 1,1 m³/s og resterende vannføring går til overløp. I et midlere år vil det være 42 dager med flomtap over inntaksdammen. 2. Ved tilsig mindre enn 1,1 m³/s og større enn 0,06 m³/s vil alt tilsig - bortsett fra minstevannføringen om sommeren - gå gjennom kraftverket. Det blir ikke overløp over dammen. I et midlere år, vil det være 321 dager hvor alt tilsig i elva - bortsett fra minstevannføringen om sommeren - går gjennom kraftverket. Luster Småkraft AS
Engjadalselva kraftverk Søknad om konsesjon Side 11 av 20 3. Ved tilsig mindre enn 0,06 m³/s vil alt tilsig gå over dammen og kraftverket stanses. I et midlere år vil kraftverket stå 2 dager. I sommerhalvåret vil vannføringen i tillegg være bestemt av forutsetningen om at det forbi dammen slippes en vannføring tilsvarende 2 x alminnelig lavvannføring (0,1 m³/s). Følgende vedlegg viser vannføringsforholdene i Engjadalselva like nedenfor inntaksdammen, før og etter utbyggingen: Vedlegg 5.2: Vannføringsforholdene for Engjadalselva like nedstrøms inntaket, før og etter utbygging. Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket. Her er tilsigsforholdene bestemt av tre forhold: Overløpet over inntaksdammen, tilsiget fra restfeltet mellom inntaket og utløpet og slippingen av minstevannføringen i sommerhalvåret. Restfeltet utgjør 9 % av det totale feltet til Engjadalselva, mens midlere lokaltilsig utgjør 8 % av vannføringen. Årsaken til at vannføringsforholdene ikke er direkte proporsjonalt med feltstørrelsen til hele vassdraget, er at restfeltet har et relativt mindre spesifikt avløp enn feltet høyere oppe. Følgende vedlegg viser vannføringsforholdene i Engjadalselva rett oppstrøm utløpet av kraftverket, før og etter utbyggingen: Vedlegg 5.3: Vannføringsforholdene i Engjadalselva rett oppstrøms utløpet av kraftverket, før og etter utbygging 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Elvestrekningen mellom inntaket og avløpet fra kraftverket er det området hvor det kan forventes endringer i vanntemperaturen. Den reduserte vannføringen fører til litt høyere vanntemperaturer i og langs Engjadalselva under snøsmeltingen vår og sommer, og litt lavere om vinteren. Siden kraftverket ikke får noe magasin vil utløpet fra Engjadalselva og ut i Gaupnefjorden bli som før. Det forventes derfor ingen endring verken i vanntemperatur eller isforhold i fjorden som følge av utbyggingen. Det forventes ingen endringer i lokalklima som følge av utbyggingen. 3.3 Grunnvann, flom og erosjon Grunnvannstanden i terrenget ved inntaket vil heves og senkes i takt med endringer i vannstanden. Engjadalselva går slakt et stykke nedstrøms dammen før den faller bratt ned til noen hundre meter oppstrøms kraftverket. Derfra er elva noe slakere ned til kraftstasjonen. Luster Småkraft AS
Page 1 and 2: Engjadalselva kraftverk Engjadalsel
Page 3 and 4: Luster Småkraft AS Gaupnegrandane
Page 5 and 6: Engjadalselva kraftverk Søknad om
Page 13: Engjadalselva kraftverk Søknad om
Page 25 and 26: % % % ; % % % % % % % % % % % % % %
Page 27: VEDLEGG 2 #S %U Engjadalselva kraft
Page 38 and 39: Konsekvensutredning for Engjadalsel
Page 64 and 65:
Konsekvensutredning for Engjadalsel
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72:
Engjadalselva kraftverk Søknad om
show all

Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?