Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 19
LANDSKAPSKOMPONENT
Jordbruksmark
Bosetning og tekniske anlegg
BESKRIVELSE
vegetasjon og topografiske forhold er imidlertid noen av elvene relativt kort
tid i synsfeltet til de som ferdes langs veiene, mens andre er godt synlige.
Engjadalselva kan sees fra riksveg 55 og stedvis langs vegen opp i
Engjadalen. Elva er godt synlig fra Gaupne sentrum. Vassdragsområdet er
typisk for regionen med bl.a. kort lengde i forhold til høydeforskjellen og med
periodevis stor vannføring og lavt næringsinnhold. Vannhastigheten er
generelt høy med lite tverrsnitt på elvekanalen som vesentlig renner på
blankskurt fjell og i steinur.
Det ca 1200 dekar jordbruksareal i Engjadalen. Beite- og slåttemark utnyttes
som tilleggsjord for gårdsbrukene i Gaupne. Området utnyttes til
sommerbeite og primært av sau. Jordbruksareal nedenfor planlagt
kraftstasjon utnyttes som for til sau og melkeproduksjon.
Det er ikke fast bosetning i nedbørfeltet. Gaupne er kommunesenteret i
Luster. Det er også flere små gårder i Engjadalen. Riksveg 55 går gjennom
Gaupne sentrum, mens Engjadalsvegen forbinder Gaupne med Engjadalen.
En kraftledning på 300 kV går opp gjennom dalføret.
Verdivurdering
Landskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for denne landskapsregion.
Landskapet har gode opplevelseskvaliteter med elva som sentralt element. Vassdraget er
lokalt sett fremtredende innenfor landskapsrommet på deler av fallstrekket før elva renner ut i
Gaupnefjorden. De mest fremtredene partiene er fossefallene på det nedre fallstrekket.
Andre deler av elva ligger imidlertid skjult og er ikke like synlig (Se figur 6, 7 og 8). De mindre
fossefallene må imidlertid betegnes som godt synlig for allmennheten både gjennom ferdsel
langs riksvei 55 og fra Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på flere partier for de som
ferdes opp langs veien til Engjadalen. Unntaket er det øverste partiet frem mot planlagt
inntak, der elva renner noe skjult i terrenget og er topografisk skjermet for innsyn fra vegen
grunnet tett trevegetasjon. Utløpet av elva ligger rett sør for Gaupne sentrum og ca 400 øst
for utløpet til Jostedøla. På det nederste strekket renner elva relativt flatt i åpent
jordbruksterreng fra kote 6 og ut i fjorden, noe som gjør at elva er godt synlig i landskapet på
dette partiet. Utløpet nedenfor den planlagte kraftstasjonen danner et brakkvannsdelta som
for det meste er nedbygd.
Synligheten til elva er naturligvis størst ved høyere vannføringer, men selv ved liten
vannføring gir Engjadalselva et visst inntrykk i terrenget. Elva fremstår som et lokalt
landemerke, men dog i relativt begrenset landskapsmessig utstrekning. Det må imidlertid
bemerkes at elva landskapsestetisk sett på ingen måte er særegen eller spesielt unik i
nasjonal målestokk. Imidlertid er innsynet mot elva relativt stort for fastboende og fra
handelssentre og annet sentrumsareal i Gaupne. Gaupne er en innfallsport til Jostedalen
nasjonalpark med et stort antall besøkende turister, særlig i sommersesongen. Bebyggelse
og fastboendes lokalisering i forhold til elva gjør at verdien øker, selv om vassdraget i seg
selv ikke er landskapsestetisk unikt, lokalt eller nasjonalt sett.
Områdets inntryksstyrke og mangfold/variasjon gjør at verdien av landskapet vurderes som
middels (B1). Klasse B favner det typiske landskapet i regionen. Landskapet har gjengs gode
kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de
fleste underregioner/landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1 representerer det
typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2 representerer det typiske
landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep. Klasse A utgjør det
ypperste av norsk landskap, mens klasse C utgjør områder med lite mangfold og et betydelig
omfang av skjemmende inngrep.
24.08.2006