Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 27 5. SAMLET KONSEKVENSVURDERING Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter Det planlagte Engjadalselva kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Engjadalselva renner gjennom Engjadalen og Gaupne, og munner ut i Gaupnefjorden, en sidearm til Lustrafjorden. Det søkes om bygging og drift av 3,5 MW kraftverk med en liten inntaksdam på kote 395 og en kraftstasjon på kote 6. Vannveien vil bestå av 1360 m rørgate, delvis i dagen og delvis nedgravd. Det vil også bli behov for nedgravd kabel og ca. 120 m ny vei. Tiltaks- og influensområdet består av næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog. Lenger oppe i nedbørfeltet er det imidlertid registrert noen viktige naturbeitemarker med rødlistede beitemarkssopp. Nedenfor den planlagte kraftstasjonen er det et sjøørretførende brakkvannsdelta. Elva er relativt godt synlig i landskapet fra deler av Gaupne sentrum. I tillegg er elva synlig på flere partier for de som ferdes opp langs veien til frikluftsområdene i Engjadalen. Tiltakshaver planlegger derfor slipping av minstevannføring tilsvarende to ganger alminnelig lavvannføring i sommerhalvåret og ingen slipping i vinterhalvåret. Datagrunnlag: Befaring i området, samtaler med grunneiere og forvaltningsmyndigheter, databaser over vilt/fugl/sopp/lav/karplanter/kulturminner, samt rapport om biologisk mangfold. Datagrunnlag klasse 3 = middels godt. Beskrivelse og vurdering av mulige konsekvenser og konfliktpotensiale Biologisk mangfold og verneinteresser Fisk og ferskvannsbiologi Landskap Kulturminner og kulturlandskap Landbruk Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Brukerinteresser/ friluftsliv Det ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derfor ikke å medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket vil medføre noe arealbeslag. Dette vil bidra til å fragmentere landskapet og kan ev. skape vandringshindre for vilt. I tillegg kan støy i anleggsperioden påvirke dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil imidlertid ikke medføre tap av inngrepsfrie naturområder. En ev. utbygging vil heller ikke komme i berøring med verneområder. Det er ikke kjent at Engjadalselva har særlige fiskeinteresser med unntak av et sjøørretførende parti opp til ca kote 10. Ettersom topografien er bratt med uegnet substratet og høy vannhastighet, er det lite trolig at det forekommer gyting i Engjadalselva mellom planlagt kraftstasjon og inntak på kote 395. Det kan imidlertid forekomme noe bekkeørret som slipper seg ned fra mer stilleflytende partier lenger oppe i nedbørfeltet. Kraftstasjonen er planlagt like nedstrøms vandringshinder for sjøørret, slik at lengden på anadrom strekning kan bli noe, men likevel beskjedent redusert. Slipping av minstevannføring vil trolig sikre at sjøørret likevel kan gå forbi kraftstasjonen. De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert vannføring i Engjadalselva, samt etablering av inntaksdam, rørgate, faringsveg og kraftstasjon. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Det planlagges slipp av minstevannføring, noe som vil bidra til å dempe de negative konsekvensene mht. landskapet. Engjadalselva vil likevel bli mindre fremtredende i landskapsrommet, og dette vil kunne oppleves som negativt for innbyggere og besøkende i Gaupne og Engjadalen. Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Et gammelt kvernhus var tidligere lokalisert i en tilførselsbekk til Engjadalselva og det knytter seg en viss lokalhistorisk verdi til dette. Det finnes imidlertid flere fredede kulturminner andre steder i nedbørfeltet, og området har således et visst potensial for funn. Kulturlandskapet i Engjadalen er godt ivaretatt siden omfanget av utmarksbeite er betydelig. Arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate, anleggsveg, kabelgrøft og kraftstasjon er begrenset. Basert på eksisterende informasjon er konsekvensen og potensialet for eventuelle funn i tiltaks- og influensområdet likevel vurdert som ubetydelig. Det er forholdsvis mye dyrka mark og beitemark i Engjadalen. Jordbruksarealet benyttes som tilleggsjord for gardbrukerne i Gaupne. Tiltaket vil ikke berøre dyrka areal og kun noe utmarksareal og skog vil bli berørt. Det går sau, samt noen hester, på sommerbeite i dalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaks- og influensområdet. Det ventes ikke at tiltaket vil være til hinder for beitedyr. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruket utover tap av utmark, og er vurdert til ubetydelig. Gaupne kommune har Engjedalselva som reservevannforsyning. Det tas også vann fra elva til irrigasjon av jordbruksmark. Interesser tilknyttet vannforsyningsinteresser vil bli ivaretatt. Det er ingen utslipp på den berørte strekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad. Konsekvensen av tiltaket der vurdert som ubetydelig. Nedbørfeltet benyttes mye til friluftsformål, men selve tiltaks og influensområdet er lite benyttet. Engjadalen (utenfor influensområdet) er et populært utfattsområde med tilrettelagte stier og skiløyper. Det jaktes ikke i Engjadalen, men tilgrensende områder benyttes til hjortejakt. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med jakt eller fiskeområder. Rørgaten er planlagt delvis åpen i terrenget og kan i en viss grad virke negativt for opplevelsen av urørt natur for de som ferdes i Samlet vurdering Liten negativ til ubetydelig konsekvens (-/0) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--) Ingen konsekvens (0) Ingen konsekvens (0) Ingen konsekvens (0) Liten negativ til Ingen konsekvens (-/0) 24.08.2006
Konsekvensutredning for Engjadalselva kraftverk Side 28 området. Samfunnsmessige virkninger En utbygging vil gi en marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune, samt noe lokal sysselsetting i anleggsperioden. Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet. Liten positiv konsekvens (+) 6. AVBØTENDE TILTAK – MILJØHENSYN OG MILJØTILTAK Når en eventuell konsesjon gis for utbygging av et småkraftverk, skjer dette etter en forutgående behandling der prosjektets positive og negative konsekvenser for allmenne og private interesser blir vurdert opp mot hverandre. En konsesjonær er underlagt forvalteransvar og aktsomhetsplikt i henhold til Vannressursloven § 5, der det fremgår at vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Vassdragtiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø og eiendom. Før endelig byggestart av et anlegg kan iverksettes må tiltaket ha godkjenning av detaljerte planer som bl.a. skal omfatte arealbruk, landskapsmessig utforming, biotoptiltak i vassdrag, avbøtende tiltak og opprydding/istandsetting. Nedenfor beskrives anbefalte tiltak som har som formål å minimere de negative konsekvensene og virke avbøtende ved en eventuell utbygging av Engjadalselva kraftverk. Anbefalingene bygger på NVEs veileder om miljøtilsyn ved vassdragsanlegg (Hamarsland, 2005). 6.1. Minstevannføring Minstevannføring er et tiltak som ofte kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av en utbygging. Behovet for minstevannføring vil variere fra sted til sted, og alt etter hvilke temaer/fagområder man vurderer. Vannressurslovens § 10 sier bl.a. følgende om minstevannføring: “I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på å sikre a) vannspeil, b) vassdragets betydning for plante- og dyreliv, c) vannkvalitet, d) grunnvannsforekomster. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser.” I tabellen under har vi forsøkt å angi behovet for minstevannføring i Engjadalselva med tanke på ulike fagområder/temaer som er omtalt i Vannressurslovens § 10. Behovet er angitt på en skala fra små/ingen behov (0) til svært stort behov (+++). Tabell 4. Behov for minstevannføring (skala fra 0 til +++). Fagområde/tema Behov for minstevannføring Biologisk mangfold (+) Fisk og ferskvannsbiologi + Landskap ++(+) Kulturminner/kulturmiljø 0 Landbruk 0 Friluftsliv/brukerinteresser +(+) Vannkvalitet/vannforsyning + Grunnvann 0 Andre samfunnsmessige forhold 0 24.08.2006
Page 1 and 2:
Engjadalselva kraftverk Engjadalsel
Page 3 and 4:
Luster Småkraft AS Gaupnegrandane
Page 5 and 6:
Engjadalselva kraftverk Søknad om
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14: Engjadalselva kraftverk Søknad om
Page 25 and 26: % % % ; % % % % % % % % % % % % % %
Page 27: VEDLEGG 2 #S %U Engjadalselva kraft
Page 38 and 39: Konsekvensutredning for Engjadalsel
Page 72: Engjadalselva kraftverk Søknad om
show all

Engjadalselva kraftverk - Luster Energiverk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?