Utladøla kraftverk - Luster Energiverk

KONSESJONSSØKNAD FORUTLADØLA KRAFTVERKLuster kommune, Sogn og FjordaneUtarbeidet av:Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftGaupnegrandane6868 GAUPNE Gaupne, 12.12.06NVEKonsesjons- og tilsynsavdelingaPostboks 5091 Majorstua0301 OSLOSØKNAD OM KONSESJON FOR UTBYGGING AV UTLADØLA KRAFTVERK.Luster Småkraft AS ønskjer å utnytte fallet i Utladøla i Luster kommune i Sogn og Fjordanefylke, og søkjer med dette om følgjande løyve:1. Etter vassressurslova, jf. § 8, om løyve til Å byggje Utladøla kraftverk med installert effekt inntil 1,45 MW2. Etter energilova, Lov av 29.juni 1990, nr 50 om produksjon, omforming, omsetjing ogfordeling av energi m.m. om løyve til: å installere ein generator på inntil 1,45 MW med elektrisk anlegg. å installere naudsynt koplingsanlegg for kabeltilknyting elektrisk konsesjon for legging av 22 kV kabel / luftlinje frå kraftstasjonen og fram tileksisterande 22 kV linje.3. Etter forurensingslova om løyve til: gjennomføring av tiltaket.Alle andre naudsynte opplysningar om tiltaket går fram av vedlagde utgreiing. Me ber om snarleghandsaming av søknaden.Med helsingSvein HalvegDagleg leiarSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Utladøla kraftverkSøknad om konsesjonSAMMENDRAGUtladøla kraftverk vil utnytte vannføringen fra et felt på 4,15 km 2 i Utladøla i Luster kommune.Kraftverket vil utnytte et fall på 277 m mellom kote 452 i Utladøla og kote 175, Veitastrondvatnet.Utladøla kraftverk er beregnet til å produsere 4,5 GWh i et midlere år. Med enutbygningskostnad på 12,4 mill. kr. gir dette en utbygningspris på 2,75 kr/kWh.Utladøla ligger i et område med næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativtartsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog og åpne partier med lyngmark. Veitastrondvatnethar en god bestand av aure, men det er lite trolig at det forekommer gyting i elva på grunn av atelva er bratt og utløpet består av stor stein og blokker.Generelt viser konsekvensanalysen at det er ingen eller lite negative konsekvenser avutbyggingen. Landskapsmessig er det en liten til middels negativ konsekvens (-) pga at redusertvannføring i elva. Utbyggingen vil medføre et netto tap av inngrepsfrie naturområder sone 2 på0,77 km 2 og et marginalt område i sone 1, målt til 300 m 2 på kart N50. Biologisk mangfold erdermed vurdert til å ha en liten negativ konsekvens (-). Samfunnsmessig virkninger er vurdert tilliten positiv (+) pga økte skatteinntekter for kommune.Utbyggingen er vurdert til å få ingen konsekvenser (0) for fisk- og ferskvannsbiologi,kulturminner, vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser, landbruk og brukerinteresserog friluftsliv.Det er ikke foreslått slipping av minstevann, da alminnelig minstevassføring er beregnet til kun16 l/s, en vannføring som knapt vil være synlig i vassdraget nedenfor dam.Fylke Kommune Gnr BnrSogn og Fjordane Luster 135 2,3,4,5,6,7,8,13Elv Nedbørsfelt (km 2 ) Inntak kote Utløp koteUtladøla 4,15 452 175Slukeevne maks (m 3 /s) Slukeevne min (m 3 /s) Installert effekt (MW) Produksjon (GWh/år)0,62 0,02 1,45 4,5Utbygningspris (kr/kWh)Utbygningskostnad (mill. kr)2,75 12,4Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverkSide iINNHOLD1 INNLEDNING....................................................................................................................11.1 Om søkeren.......................................................................................................................11.2 Begrunnelse for tiltaket .....................................................................................................11.3 Geografisk plassering av tiltaket .......................................................................................11.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep.......................................................................12 BESKRIVELSE AV TILTAKET ........................................................................................22.1 Hoveddata .........................................................................................................................22.2 Teknisk plan for det søkte alternativ .................................................................................32.3 Kostnadsoverslag..............................................................................................................52.4 Fremdriftsplan ...................................................................................................................52.5 Fordeler ved tiltaket...........................................................................................................52.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer ..............................................................62.7 Alternative utbyggingsløsninger........................................................................................73 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN.....................................83.1 Hydrologi ...........................................................................................................................83.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima...........................................................................83.3 Grunnvann, flom og erosjon..............................................................................................83.4 Biologisk mangfold og verneinteresser.............................................................................94 AVBØTENDE TILTAK....................................................................................................114.1 Minstevannføring.............................................................................................................114.2 Kraftverk, inntak, utløp ....................................................................................................124.3 Anleggsveier og transport ...............................................................................................124.4 Massetak og -deponier....................................................................................................124.5 Riggområder....................................................................................................................124.6 Vannveier ........................................................................................................................124.7 Avfall og forurensning .....................................................................................................135 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING...............................................136 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA ......................................................................13Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverkSide iiVEDLEGG 0: Oversiktskart med plassering av tiltaketVEDLEGG 1: Oversiktskart med nedbørfeltVEDLEGG 2: Planskisse av kraftverket, basert på kart 1:5000VEDLEGG 3: Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltakVEDLEGG 4: Skisse av kraftstasjonVEDLEGG 5: HydrologiVEDLEGG 6: Foto fra områdetVEDLEGG 7: Virkninger på biologisk mangfoldVEDLEGG 8: Brev fra lokalt e-verk/områdekonsesjonærSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 11 INNLEDNING1.1 Om søkerenLuster Småkraft AS er et produksjonsselskap etablert av Luster Energiverk AS isamarbeid med Småkraft AS. Selskapet skal utvikle og drifte småkratverk iLuster kommune i samarbeid med fallretteiere.1.2 Begrunnelse for tiltaketHovedmålsetningen for grunneiernes samarbeid med Luster Småkraft AS er åstyrke næringsgrunnlaget på eiendommene.Utladøla kraftverk vil utnytte 277 m fall i Utladøla, noe som med en installerteffekt på 1,45 MW vil gi en årlig produksjon på 4,5 GWh. Utbygningspris erberegnet til 2,75 kr/kWh.1.3 Geografisk plassering av tiltaketUtladøla ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Elva har sitt utløp iVeitastrondvatnet ca. 25 km nord for Sogndal.Kart med beliggenhet er vist i vedlegg 0.1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep.Det er i dag ingen utnyttelse av vannkraft i Utladøla.Fylkesveien og kraftlinjen innover mot Veitastrond går langs Veitastrondvatnetlike oppstrøms for foreslått kraftstasjon.Det ligger en skytebane i området like oppstrøms kraftstasjon. Rørgaten vilpassere nær/gjennom skytebanen.I forbindelse med arbeider med veitunnel på fylkesveien inn mot Veitastrond bletunnelmassen benyttet til en voll for å beskytte området ved tunnelpåhuggetmot snøras.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 52.3 KostnadsoverslagDet er utarbeidet et kostnadsoverslag for den planlagte utbygginga, basert påprisnivå medio 2005.KomponentOverføringsanlegg 0.0Inntak og dammer 1.5Vannveg 2.6Kraftstasjon. Bygg 1.5Kraftstasjon. Maskin/elektro 4.1Transportanlegg. Kraftlinje 0.7Erstatningtiltak 0.0Uforutsett 0.9Planlegging. Administrasjon 0.8Finansiering 0.3Sum utbyggingskostnader 12.42.4 FremdriftsplanKonsesjonssøknad sendes inn Desember 2006Konsesjon gis Desember 2007Byggestart Mars 2008Driftstart Mars 20092.5 Fordeler ved tiltaket2.5.1 KraftproduksjonProduksjonen, ekskl. slipping av minstevann fordeles som følger (GWh/år):Sommer Vinter Årlig3,4 1,1 4,5Effekten av slipping av minstevann er vurdert. Ved slipping av 16 l/s (alminneliglavvannføring) og 100 l/s (5% sommervannføring) minstevann i perioden 15.mai til 15. sept. vil produksjonen reduseres med henholdsvis 0,06 GWh og 0,38GWh/år. Figurer i vedlegg 5 viser effekten av de ulike minstevannføringene.Det er ikke regnet med slipping av minstevann i tabell over hoveddata.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 62.5.2 ProsjektøkonomiUtbyggingskostnaden for Utladøla kraftverk er beregnet til 2,75 kr/kWh.KommuneøkonomiMajoriteten av grunneierne er bosatt i Luster kommune. Dette medfører at 13,2% av skatteinntektene fra disse grunneierne vil gå til Luster kommune samtidigsom fylkeskommunen og staten får 14,8 %.Luster kommune har innført eiendomsskatt, noe som medfører at de vil motta0,7 % av liknet prosjektverdi hvert år. For det første året vil dette med føre eieiendomskatt på 0,085 mill.kr direkte til Luster kommune.2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer2.6.1 ArealbrukTabell nedenfor viserKomponent Areal (dekar) Permanent/ MidlertidigRørtrase 5,0 PermanentAnleggsvei langs rørtrase 4,5 PermanentDam og inntak 1,0 PermanentKraftstasjon 0,5 PermanentRiggområde 1,5 MidlertidigRiggområde, oppstrøms 0,5 MidlertidigDeponering av masser 0,0 PermanentAtkomstveg kraftstasjon 1,0 PermanentTotalt (midlertidig) 2,0Totalt (permanent) 12,02.6.2 EiendomsforholdGrunneiere er angitt i tabell nedenfor. Til sammen har disse grunneiere allerettigheter til berørte grunn og fall. Alle berørte rettigheter ligger i Lusterkommune. Deler av rettighetene ligger på sameie.G.nr. B.nr. Hjemmelshavere pr. 2006135 2 Ingrid Kvam135 3 Alfred Kvam135 4 Ole Petter Heggestad135 5 Severin Jan Hellebust135 6 Gunnstein Kvam135 7 Torodd Kvam135 8 Kåre Kvam135 13 Magne NesSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 72.6.3 Samlet plan for vassdragDet er ingen planer for vassdraget i Samlet Plan.2.6.4 Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planerDet er ingen naturvernområder i nærheten av Utladøla. Nærmeste vernedevassdrag er Sogndalselvi.Tiltaks- og influensområdet er avsatt som LNF-område i arealdelen av Lusterkommuneplan.2.7 Alternative utbyggingsløsningerDet er vurdert å flytte inntak oppstrøms for å utnytte mer fall. Dette redusererimidlertid nedslagsfeltet betydelig, samtidig som noe av vannvei måtte legges ifjell. Flyttes inntaket oppstrøms til ca. k. 600 finnes noe bedre inntaksområder,men dette ville da kreve lang tunnel, noe som er funnet å bli forkostnadskrevende.Det vil i det videre bli vurdert en flytting av inntaket nedstrøms, hvis en anserområdet som bedre med tanke på bygging av dam og inntak. Området herbestår i overflaten av store steinmasser, men avstand til fjell kan værebegrenset. En flytting med inntil 200 m kan være aktuelt, noe som vil reduserefallet med opp mot 50 m. En vil imidlertid da lett kunne ta inn en liten bekk likesør-øst for inntaket som det ikke er økonomisk forsvarlig å overføre tilbeskrevne inntak.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 10Konsekvensen vil bli noe redusert etter hvert som anleggsområdet gror til, menrørgate vil fremstå som en permanent gate i terrenget ettersom det akseptereskun begrenset vegetasjon i traseen.3.4.4 Kulturminner og kulturlandskap3.4.5 LandbrukDet er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner ellergjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Det finnes rester etter gammelstølsdrift (Øvregardsstølen) litt sør for Utladøla, uten at disse regnes somverdifulle utover det rent lokalhistoriske. Basert på eksisterende informasjon erpotensialet for eventuelle funn vurdert som lite og konsekvensene er små.Stølen vil ikke bli påvirket av utbyggingen, verken midlertidig eller permanent.Det er verken dyrka mark eller aktiv skogsdrift rundt Utladøla. Det går imidlertidsau, samt noen hester, på sommerbeite i Utledalen, men beitearealene erhovedsaklig utenfor tiltaks- og influensområdet. Utbyggingen forventes ikke åmedføre konsekvenser for landbruket utover marginal innvirkning på utmark.I anleggsperioden og fram til området er tilgrodd vil innvirkningen på områdetsom beitemark og til vedproduksjon bli noe større enn permanent påvirkning.3.4.6 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresserDet er ingen interesser tilknyttet vannforsyning- og resipientinteresser som vilbli berørt av utbyggingen. Det er ingen utslipp på den berørte strekningen, ogdet ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad.I anleggsperioden er det fare for forurensning av vann, og det må tas normaleforholdregler mot forurensning av grunn og vann.3.4.7 Brukerinteresser/friluftslivUtledalen benyttes til hjortejakt, men det forventes ikke at jaktområdene blirberørt i særlig grad. Rørgaten er planlagt nedgravd og vil derfor ikke hindre ev.trekkruter for hjort. Det ligger en skytebane i nærheten av den planlagterørgatetraseen, men denne vil ikke bli berørt av en eventuell utbygging, unntatt ideler av anleggsperioden da skytingen vil måtte innstilles Det drives ikke annetfriluftsliv i området.3.4.8 Samiske interesserUtbyggingen vil ikke komme i konflikt med samiske interesser.3.4.9 Samfunnsmessige virkningerEn investering i anlegget Utladøla kraftverk, med en kostnadsramme på kr. 12,4millioner, vil naturlig nok føre til ringvirkninger i forbindelse med økt salg avvarer og tjenester i prosjektområdet og i kommunen generelt. Dette vil værevarekjøp, tjenester, servicetjenester og arbeidsplasser som en direkte følge avdriften rundt anlegget. Tiltakshaver regner med at anleggsarbeidet, som varer ica. 12 måneder, vil gi rundt 5 arbeidsplasser i anleggsperioden, og ca. 1/3 varigårsverk som følge av daglig drift.Det viktigste aspektet her er at de lokale grunneierne vil få falleie fra prosjektet.Med den dårlige lønnsomheten i dagens landbruk og mangel på nyetablering idistrikts-Norge vil denne formen for næringsutvikling kunne stimulere til nyoptimisme i området. Dette vil hindre fraflytting, stimulere til tilflytting, i tillegg tilat både kulturlandskap og bygningsmasse i området kan vedlikeholdes medmidler fra prosjektet i fremtiden.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 11Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet.3.4.10 Konsekvenser av kraftlinje50 m kraftkabel langs vei opp fra kraftstasjonen vil ikke gi noen konsekvenser,etter at trasè er arrondert.3.4.11 Konsekvenser av alternative utbyggingerAlternative utbygningsløsninger som antydet i 2.7 vil ikke gi reduserte ellerforsterkede konsekvenser sammenlignet med hovedalternativ. Imidlertid vilflytting av inntak oppstrøms eller nedstrøms, i større eller mindre grad tørrleggeelveleiet, men dette er ikke vurdert som en betydelig endring av konsekvens.For øvrig anses aktuelt alternativ kun å være en flytting av dam og inntak 100 –200 m nedstrøms, noe som vil redusere tørrlagt elvestrekning.4 AVBØTENDE TILTAKUtnyttelsen av vassdrag til kraftutbygging medfører ofte endrede betingelser forlivet i vassdraget og bruksinteressene langs det aktuelle vassdragsavsnitt. Deter derfor av betydning at det tas miljøhensyn både i planleggingsfasen så velsom i byggefasen og driftsfasen, ved at det spesifiseres ulike miljøtiltak for tidligå fremme de naturlige prosesser i vassdraget som å forbedre landskapsbildetog vassdragsmiljøet generelt og ivareta mangfoldet i vassdraget.Avbøtende tiltak er kommentert i detalj i Vedlegg 7.4.1 MinstevannføringMinstevannføring er et tiltak som ofte kan bidra til å redusere de negativekonsekvensene av en utbygging. Behovet for minstevannføring vil variere frasted til sted, og alt etter hvilke temaer/fagområder man vurderer.I tabellen under har vi forsøkt å angi behovet for minstevannføring i Utladølamed tanke på ulike fagområder/temaer som er omtalt i Vannressurslovens § 10.Behovet er angitt på en skala fra små/ingen behov (0) til svært stort behov(+++).Tabell 4. Behov for minstevannføring (skala fra 0 til +++).Fagområde/temaBehov forminstevannføringBiologisk mangfold +Fisk og ferskvannsbiologi 0Landskap +Kulturminner/kulturmiljø 0Landbruk 0Friluftsliv/brukerinteresser 0/+Vannkvalitet/vannforsyning 0Grunnvann 0Andre samfunnsmessige forhold 0Behovet for å opprettholde en minstevannføring mellom inntaket og utløpet erprimært knyttet til opprettholdelsen elvas betydning som landskapselementgjennom rennende vann og stedvis vannspeil. Området har imidlertid liten verdiSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 12for allmenn ferdsel. En minstevannføring vil ha liten effekt på vannkvalitet i elvaog grunnvannsforholdene langs vassdraget.Det er ikke registrert verdifulle miljø av betydning for flora og fauna som erspesielt knyttet til elva, og behovet for minstevannføring er derfor vurdert sommindre viktig mht. disse temaene. En samlet vurdering tilsier at behovet forminstevannføring er relativt lite.4.2 Kraftverk, inntak, utløpKraftstasjonen vil bli liggende nede ved Veitastrondvatnet, ca. 500 m nord forutløpet av Utladøla. Kraftstasjonsområdet vil normalt være anleggets ansiktutad, og området gis derfor en god plassering i terrenget og at det legges vektpå landskapsmessig tilpassning.Inntaksdammen planlegges etablert på kote 452. Inntaksdammen vil bli byggetsom en lav terskel som dimensjoneres for at stein lett kan passere dammen iflomperioder.4.3 Anleggsveier og transportVegtraseene vil i størst mulig grad bli lagt slik at man unngår store skjæringerog fyllinger som lett kan dominere og bli skjemmende i landskapet. Detteoppnås enklest ved å følge terrengformasjonene.Skjæringer og fyllinger kan gjøres mindre dominerende ved planering,arrondering og etablering med en helning tilpasset omkringliggende landskap.Dersom vegetasjonsdekket er bevart kan dette legges på som toppdekke vedavslutning av vegbyggingen.Se forøvrig eget avsnitt om vegetasjonsetablering og landskapspleie i vedlegg7.4.4 Massetak og -deponier4.5 Riggområder4.6 VannveierDet vil ikke være behov for deponering av masser i forbindelse med anlegget.Gravemasser langs rørgaten vil bli tilbakefylt i rørgatetraseen.Hovedrigg er foreslått plassert i nærheten av tunnelen ved Fylkesveg 337,mens en mindre rigg for lagring av rør og for arbeider på dam inntak, plasseresi øvre ende av vei. Det foreligger ingen planer for etterbruk av riggområdene ogi følge utbyggingsplanene vil områdene tilbakeføres mest mulig naturtilstandinnen anleggarbeidets slutt.Siden hovedriggområdet planlegges etablert i et svakt hellende terreng utenoppstikkende knauser anbefales det å legge lag med filterduk før området fyllesmed stein og subbus. Når området skal tilbakeføres kan fyllmasse og dukfjernes. Terrenget under vil da i stor grad kunne være inntakt og inneholdefrøreserver som kan bidra til gjenetablering av naturlig vegetasjon.Riggområdene bør tidlig avgrenses fysisk slik at anleggsaktivitetene ikkeutnytter et større område en nødvendig.Rørgaten vil bli nedgravd i grunnen. Dette gjør at traseen vil revegeteres etteranleggsfasen. Det anbefales likevel at traseen lages så smal som mulig ogarronderes etter avslutning. Trevegetasjon bør unngås i traseen underrevegeteringen, da røtter kan komme til å skade rørene.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk Side 134.7 Avfall og forurensningVed bygging, drift og vedlikehold av kraftverk skal avfallshåndtering og tiltakmot forurensning være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Etstandardvilkår i nyere konsesjoner er at utbygger plikter å foreta en forsvarligopprydding av anleggsområdene.5 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNINGUt fra eksisterende kunnskap om den berørte elvestrekningen og tilgrensendeområder, kan vi ikke se at det er behov for videre undersøkelser ellermiljøovervåkning i forbindelse med det planlagte tiltaket.6 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATAFølgende informasjon er benyttet:• NVE Atlas• Hydrologiske vannmerkedata fra NVE.• Økonomiske kart og M711-kart fra Statens kartverk• NVEs kostnadsgrunnlag for små vannkraftverk (02/2000)Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverkSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 1A=4,15 km 2Søknad Utladøla 061207 bm.doc 12

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 2Søknad Utladøla 061207 bm.doc 12

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 3Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 4. 1KRAFTSTASJONENS YTRE UTFORMING – FASADERØVRE BILDE VISER EKSEMPEL FRA BJØRGUM KRAFTVERKUTLADØLA KRAFTVERK ER PLANLAGT BYGD ETTER SAMME LEST,TILPASSET TERRENGET RUNDTSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 2Tilsig og restvannføring ved inntak, middels år1976 - Middels år4.003.503.00Vannføring(m³/s)2.502.001.501.000.500.0001.01.197601.02.197601.03.197601.04.197601.05.197601.06.197601.07.197601.08.197601.09.197601.10.197601.11.197601.12.197601.01.1977TilsigOverløpTilsig og restvannføring ved inntak, vått år1990 - Vått år4.504.003.50Vannføring(m³/s)3.002.502.001.501.000.500.0001.01.199001.02.199001.03.199001.04.199001.05.199001.06.199001.07.199001.08.199001.09.199001.10.199001.11.199001.12.199001.01.1991TilsigOverløpSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 3Restvannføring uten minstevann samt ulike minstevannføringer I perioden 15. mai til 15.september1996 - Tørt år10.90.8Vannføring (m³/s)0.70.60.50.40.30.20.1001.01.199601.02.199601.03.199601.04.199601.05.199601.06.199601.07.199601.08.199601.09.199601.10.199601.11.199601.12.199601.01.1997100 l/s 16 l/s 0 l/sRestvannføring uten minstevann samt to ulike minstevannføringer I perioden 15. mai til 15.september1976 - Middels år10.90.8Vannføring (m³/s)0.70.60.50.40.30.20.1001.01.197601.02.197601.03.197601.04.197601.05.197601.06.197601.07.197601.08.197601.09.197601.10.197601.11.197601.12.197601.01.1977100 l/s 16 l/s 0 l/sSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5. 4Restvannføring uten minstevann samt to ulike minstevannføringer I perioden 15. mai til 15.september1990 - Vått år10.90.8Vannføring (m³/s)0.70.60.50.40.30.20.1001.01.199001.02.199001.03.199001.04.199001.05.199001.06.199001.07.199001.08.199001.09.199001.10.199001.11.199001.12.199001.01.1991100 l/s 16 l/s 0 l/sSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 5KraftstasjonDam og inntakBilde 1: Flybilde over anlegget, med anlegg inntegnet. Bilde er ikke målestokk korrigert. Bildet ertatt 8. juni 1984, og bekrefter stor snøras aktivitet i Utladalen.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 6Bilde 2: Utladøla kraftverk (bilde fra NVE, Korvald)Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 7Bilde 3: Typisk terreng i rørgatetrase, midtre del.Bilde 4: Utladøla, damstedSøknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 8Bilde 5: Utladøla, sett nedover fra punkt 300 nedenfor inntak.Bilde 6: Utladøla, inntak oppe høyre hjørne og rørtrase i tåken i bak kant av bildet.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 9Bilde 7: Utladøla, sett oppstrøms fra fylkesvei.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 10Rapport om biologisk mangfold i separat vedlegg.Søknad Utladøla 061207 bm.doc

UTLADØLA KRAFTVERK,LUSTER KOMMUNEKONSEKVENSUTREDNINGNOVEMBER 2005

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 1INNHOLDSFORTEGNELSESAMMENDRAG.......................................................................................................................................21. INNLEDNING .......................................................................................................................................42. METODE ..............................................................................................................................................52.1. Datagrunnlag.....................................................................................................................................52.2. Prosedyre ..........................................................................................................................................53. OMRÅDEBESKRIVELSE....................................................................................................................93.1. Generelt.............................................................................................................................................93.2. Geologi ............................................................................................................................................103.3. Klimatiske forhold ............................................................................................................................103.4. Avgrensing av tiltaks- og influensområdet ......................................................................................104. VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG..........................................................................114.1. Biologisk mangfold og verneinteresser ...........................................................................................114.2. Fisk og ferskvannsbiologi................................................................................................................154.3. Landskap.........................................................................................................................................164.4. Kulturminner og kulturlandskap.......................................................................................................194.5. Landbruk .........................................................................................................................................204.6. Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser .....................................................................214.7. Brukerinteresser/friluftsliv................................................................................................................214.8. Samiske interesser..........................................................................................................................224.9. Samfunnsmessige virkninger ..........................................................................................................224.10. Konsekvenser av elektriske anlegg ..............................................................................................234.11. Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger..................................................................235. SAMLET KONSEKVENSVURDERING.............................................................................................246. AVBØTENDE TILTAK – MILJØHENSYN OG MILJØTILTAK .........................................................256.1. Minstevannføring.............................................................................................................................256.2. Anleggtekniske innretninger............................................................................................................266.3. Vegetasjonsetablering og landskapspleie.......................................................................................277. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNING..................................................................28REFERANSER.......................................................................................................................................29MUNTLIGE KILDER ..............................................................................................................................3012.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 2SAMMENDRAGUtladøla kraftverk, Luster kommune – Konsekvensutredning.NVK Multiconsult AS, rapport.Det planlagte Utladøla kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Utladøla rennergjennom Utledalen og munner ut i Veitastrondvatnet, ca. 4 km sør for tettstedet Veitastrondog 1 km nord for Kvam. Det søkes om bygging og drift av 1,45 MW kraftverk med eninntaksdam på kote 452 og en kraftstasjon på kote 175. Vannveien vil bestå av 880 mnedgravd rørgate. Det vil også bli behov for 50 m jordkabel og ca. 1,5 km ny vei.Undersøkelsen viser at konsekvensene av en ev. utbygging forventes å bli relativt små.Biologisk mangfold og verneinteresserUtladøla ligger i et område med næringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativtartsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog og åpne partier med lyngmark. Det ikke erfunnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva. Det er heller ikke gjortfunn av rødlistede arter. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derforikke å medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering av kraftverket vilmedføre noe arealbeslag, men nedgravd rørgate vil sørge for at det ikke dannes vesentligevandringshindre for vilt. Støy i anleggsperioden kan påvirke dyrelivet, inkludert hekkendefugl. Tiltaket vil medføre et lite tap av inngrepsfri sone 2, samt et marginalt tap av inngrepsfrisone 1. En samlet vurdering tilsier en liten negativ konsekvens mht. biologisk mangfold ogverneinteresser.Fisk og ferskvannsbiologiVeitastrondvatnet har en god bestand av aure, men det er lite trolig at fisken gyter i Utladølaettersom topografien er bratt og substratet ved utløpet består av grov stein og blokker. Elvaer dessuten sterkt brepåvirket, noe som vanligvis svekker produktiviteten. Redusertvannføring gjennom året vil øke faren for tørrlegging og tidvis også bunnfrysing ved enutbygging sammenlignet med dagens situasjon. Siden forholdene på den regulerteelvestrekningen er boniteringsmessig begrensende vil imidlertid ikke utbyggingen medførenevneverdige konsekvenser for fisk og ferskvannsbiologi.LandskapUtladøla er relativt godt synlig i landskapet, særlig fra vestsiden av Veitastrondvatnet. Det erimidlertid ingen bebyggelse med innsyn til Utladøla, og det er heller ingen turisme i områdemed unntak av biltrafikken inn til Veitastrond og Tungestølen. De landskapsmessigekonsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusert vannføring i Utladøla, samtetablering av inntaksdam, rørgate, faringsveg og kraftstasjon. De tekniske oganleggsmessige komponentene vil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealenerevegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Redusertvannføring vil føre til at elva taper mye av sin verdi som landskapselement. En samletvurdering tilsier en liten negativ konsekvens mht. landskap.Kulturminner og kulturlandskapDet er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fratiltaks- og influensområdet. Det finnes rester etter gammel stølsdrift (Øvregardsstølen) litt sørfor Utladøla, uten at disse regnes som verdifulle utover det rent lokalhistoriske. Basert påeksisterende informasjon er potensialet for eventuelle funn vurdert som lite ogkonsekvensene er små.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 3LandbrukDet er verken dyrka mark eller aktiv skogsdrift rundt Utladøla. Det går imidlertid sau, samtnoen hester, på sommerbeite i Utledalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaksoginfluensområdet. Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruketutover noe tap av utmark ved dam inntak og kraftstasjon (1,5 da) og begrensning i oppvekstav ny skog langs rørtrase (5 da).Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresserDet er ingen interesser tilknyttet vannforsyning- og resipientinteresser som vil bli berørt avutbyggingen. Det er ingen utslipp på den berørte strekningen, og det ventes derfor ikke atvannkvaliteten vil endres i nevneverdig grad.Brukerinteresser/friluftslivUtledalen benyttes hovedsaklig til hjortejakt, men det forventes ikke at jaktområdene blirberørt i særlig grad. Rørgaten er planlagt nedgrav og vil på sikt ikke hindre eventuelletrekkruter for hjort. Det ligger en skytebane i nærheten av det planlagte rørgatetraseen, mendenne vil ikke bli berørt av en eventuell utbygging, unntatt i deler av anleggsperioden daskytingen vil måtte innstilles. Annet friluftsliv er ikke registrert i området.Samiske interesserUtbyggingen vil ikke komme i konflikt med samiske interesser.Samfunnsmessige virkningerEn utbygging vil gi en marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune, samt noe lokalsysselsetting i anleggsperioden. Det er ikke påvist negative samfunnsmessige virkninger avprosjektet.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 41. INNLEDNINGDet søkes om konsesjon for bygging og drift av Utladøla kraftverk i Luster kommune, Sognog Fjordane. Utladøla munner ut på østsiden av Veitastrondvatnet, ca. 4 km sør for tettstedetVeitastrond og 1 km nord for Kvam. Elva har ikke tidligere blitt utnyttet til kraftproduksjon, ogdet er heller ikke kjent at prosjektet er omtalt i Samla Plan for vassdrag. Veitastrondvatnetinngår imidlertid i det regulerte Årøyvassdraget og er magasinert med en tillattreguleringshøyde på 2,5 m.Utladøla kratverk er planlagt regulert som et elvekraftverk med en liten inntaksdam på kote452 og en kraftstasjon nede ved Veitastrondvatnet (kote 175). Nedbørfeltet ved inntaket erberegnet til 4,15 km 2 og middelvannføringen er ca. 0,34 m 3 /s. Vannet vil bli ført i ca. 880 mnedgravd rørgate på nordsiden av elva ned til kraftstasjonen. Rørgaten vil krysse Fylkesveg337 på ca. kote 185, rett før veien går inn i en av de mange tunnelene langsVeitastrondvatnet. Kraftstasjonen blir liggende ca. 500 m nord for utløpet av elva.Kraftverket vil få en slukeevne på 0,62 m 3 /s med installert kapasitet på 1,45 MW og simulertårsproduksjon på 4,5 GWh. Mellom kraftstasjonen og påkoblingspunktet til eksisterende 22kV kraftlinje vil det bli lagt ca. 50 m kabel i grøft. Det vil dessuten bli behov for ca. 150 m nyvei ned til kraftstasjonsområdet. Adkomst til inntaket er planlagt etablert ved å oppgradereeksisterende vei (til skytebane) opp i lia ovenfor Fylkesveg 337, samt bygging av ca. 1150 mny vei videre oppover fjellsiden mellom rørgatetraseen og elveløpet (jf. teknisk del). Enanleggsvei vil bli benyttet for å forsere de siste ca. 240 m opp til inntaksdammen.Denne rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- ogEnergidirektorat (NVE) stiller til dokumentasjon av biologisk mangfold ogkonsekvensutredning av småkraftverk. Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikkeer krav om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvisgjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad. Rapporten er utarbeidet av NVKMulticonsult AS ved Pål Høberg og Jørn Stave, med bidrag fra Malecela Makuya.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 52. METODE2.1. DatagrunnlagVurderingene i rapporten bygger i stor grad på foreliggende rapporter, samt på befaring medsupplerende kartlegging foretatt 21. september 2005. Det bør bemerkes at feltundersøkelsenble utført såpass sent på sesongen at mange karplanter var avblomstret.Informasjonen om biologisk mangfold er delvis basert på naturtypekartleggingen i Lusterkommune (Larsen, 2002), samt annen tilgjengelig litteratur. Det er også foretatt søk i Norskhekkefugleatlas (Norsk Ornitologisk Forening / Norsk institutt for naturforskning / Direktoratetfor Naturforvaltning), Norsk LavDatabase (Universitetet i Oslo), Norsk SoppDatabase(Universitetet i Oslo) og Norsk KarplanteDatabase (Universitetet i Oslo).Alle registrerte arter er sammenholdt med den nasjonale rødlisten for truete arter i Norge(DN-rapport 3-1999). Truethetskategoriene er angitt som E (direkte truet), V (sårbar), R(sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes).Eventuelle tap av inngrepsfrie naturområder er beregnet med utgangspunkt i INONver0103(Direktoratet for naturforvaltning, 1995; 2003) og lokaliseringen av de planlagteanleggskomponentene.For å karakterisere og evaluere landskapet benyttes metoden Visual Management System,som har blitt tilpasset og videreutviklet for norske forhold ved Norsk institutt for jord- ogskogkartlegging.Informasjon om kulturminner og kulturmiljøer er innhentet fra foreliggende litteratur og frakulturminnedatabasene Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/) og Arkeoland(http://www.arkeoland.uib.no), mens informasjon om bruken av området til friluftsliv oglandbruk er innhentet gjennom samtaler med grunneiere og andre lokalkjente.2.2. ProsedyreMetodikken følger NVE-veileder 1-2004 (Brodtkorb & Selboe, 2004). Dennekonsekvensutredningen baserer seg på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyrefor å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger av slike vurderinger mer objektive, lettereå forstå og lettere å etterprøve. Uredningen er basert på Statens vegvesens Håndbok 140om konsekvensanalyser.Trinn 1: Registrering og vurdering av verdiDet første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekkog verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med tanke på biologiskmangfold og naturverninteresser, verdisettes området ut fra kriteriene i Tabell 1. Verdien blirfastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi:VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 6Tabell 1. Kriterier for verdisetting av biologisk mangfold og naturverninteresser.Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdiNaturtyperKilde: DN håndbok 1999-13 og St.meld. 8 (1999-2000)ViltKilde: DN håndbok 1996-11FerskvannKilde: DN håndbok 2000-15RødlistearterKilde: DN-rapport 1999-3TruetevegetasjonstyperKilde: Fremstad & Moen2001LovstatusKilde: Ulike verneplanerInngrepsfrie ogsammenhengendenaturområderKilde: INONver0103• Store og/eller intakteområder mednaturtyper som er truet• Svært viktigeviltområder• Små og/eller delvisintakte områder mednaturtyper som er truet• Større og eller intakteområder mednaturtyper som erhensynskrevende• Viktige viltområder• Små og/eller delvisintakte områder mednaturtyper som erhensynskrevende• Andre registrertenaturområder/naturtyper med en viss (lokal)betydning for detbiologiske mangfoldet• Registrerte viltområdermed en viss (lokal)betydning• Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander avferskvannsfisk (som laks og storørret), lokaliteter ikke påvirket av utsatt fisk oglokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn)• Arter i kategoriene"direkte truet", "sårbar"eller "sjelden", eller derdet er grunn til å troslike finnes• Store og/eller intakteområder medvegetasjonstyper ikategoriene "akutttruet" og "sterkt truet"• Områder vernet ellerforeslått vernet• Områder som erforeslått vernet, menforkastet pga. størrelseeller omfang• Inngrepsfrienaturområder størreenn 25 km 2• Arter i kategoriene"hensynskrevende"eller "bør overvåkes",eller der det er grunn tilå tro slike finnes• Arter som står på denregionale rødlisten• Små og/eller delvisintakte områder medvegetasjonstyper ikategoriene "akutttruet" og "sterkt truet"• Store og/eller intakteområder medvegetasjonstyper ikategoriene "noe truet"og "hensynskrevende"• Områder som ervurdert, men ikkevernet etternaturvernloven, og somer funnet å halokal/regionalnaturverdi• Lokale verneområder(Pbl.)• Inngrepsfrienaturområder mellom 5og 25 km 2• Sammenhengendenaturområder over 25km 2 noe preget avtekniske inngrep• Leveområder for artersom er uvanlige i lokalsammenheng• Små og/eller delvisintakte områder medvegetasjonstyper ikategorien "noe truet"og "hensynskrevende"• Områder som ervurdert, men ikkevernet etternaturvernloven, og somer funnet å ha kun lokalnaturverdi• Inngrepsfrienaturområder mellom 1og 5 km 2• Sammenhengendenaturområder mellom 5og 25 km 2 , noe pregetav tekniske inngrep12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 7Trinn 2: Vurdering av konsekvensomfangTrinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser.Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skaloppstå. Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktigedriftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivtomfang:KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐Trinn 3: Samlet vurderingDet tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av områdetog omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen. Dennesammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til sværtstor positiv konsekvens (Figur 1). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benyttesymbolene ”+” og ”-”.Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten, er å få fram enmer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av ulike tiltak. Dette vil også gi enrangering av konsekvensene etter hvor viktige de er. En slik rangering kan på samme tidfungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak ogvidere miljøovervåking.I forbindelse med konsekvensvurderingene skal det også gjøres en vurdering av usikkerhetog nøyaktighet i datagrunnlag og metoder som er benyttet. Dette gir en indikasjon på hvorsikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper:Klasse Beskrivelse1 Svært godt datagrunnlag2 Godt datagrunnlag3 Middels godt datagrunnlag4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 8Trinn 1: VerdiLiten Middels StorStort pos.Svært storpos. (++++)Trinn 2: KonsekvensomfangMiddels pos.IngenMiddels neg.Stor pos.(+++)Middels pos.(++)Liten pos.(+)Ingen(0)Liten neg.(-)Middels neg.(--)Trinn 3: Samla konsekvensvurderingStor neg.(---)Stort neg.Svært storneg. (----)Figur 1. Samlet presentasjon av de tre trinnene i konsekvensvurderingen, der trinn 1verdisetting er vist øverst, trinn 2 konsekvensomfang er vist nedover til venstre og trinn 3samlet konsekvensvurdering er resultatet av disse og vist til høyre i figuren.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 93. OMRÅDEBESKRIVELSE3.1. GenereltUtladøla ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Elva renner gjennom Utledalen ogmunner ut på østsiden av Veitastrondvatnet ca. 4 km sør for Veitastrond og 1 km nord forKvam. Nedbørfeltet er ca. 4,15 km 2 , hvorav øvre del ligger innenfor grensen tilJostedalsbreen nasjonalpark. Nedbørfeltet avgrenses av Hestnovi (1150 moh.) i vest, Såta(1701 moh.) i nord, Hesten (1632 moh.) i øst og Berganovi i sør. Elva krysser Fylkesveg 337like før utløpet (ca. kote 180). Det er anlagt en skytebane rett ovenfor hovedveien før den gårinn i tunnelen. Utover dette er det ingen bebyggelse eller infrastruktur rundt Utladøla, unntattrester etter gammel stølsdrift (Øvregardsstølen) rett sør for Utladøla.Figur 2. Oversiktskart over det planlagte Utladøla kraftverk ved Veitastrondvatnet.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 103.2. GeologiGeologien i nedbørfeltet består i hovedsak av sure grunnfjellsbergarter. Med grunnfjellregnes prekambriske bergarter som er uforstyrret eller lite forstyrret av bevegelsene ogomdanningen som skjedde under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Bergartene i områdetkan generelt karakteriseres som metamorfiserte dypbergarter dannet i mellom- tilsenproterozoisk eller kambrosilurisk tid (1000 - 1700 mill. år). Grunnfjellsbergartene bestårav grå middelskorna granitt (Lutro & Tveiten, 1996). Alderen på granitten er ca. 1006millioner år. Bergartene er sure og generelt næringsfattige for vegetasjonen.Kvartærgeologisk sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet, men i dalsidenened mot Veitastrondvatnet ligger store partier med skredmateriale av variabel mektighet.3.3. Klimatiske forholdKlimaet i Luster og i Indre Sogn har kontinentale trekk med lite nedbør og forholdsvis lavevintertemperaturer. Områdene rundt Utladøla og Veitastrond er imidlertid mer oseaniske medhøyere nedbør enn de ytre delene av Lustrafjorden. Gjennomsnittlig årsnedbør er 1620 mm iVeitastrond og 1048 mm i Hafslo (Førland, 1993). Det finnes ikke temperaturnormaler fordisse stasjonene, men målinger i kommunesenteret Gaupne og i Myklemyr i Jostedalen viserat gjennomsnittlig årstemperatur er hhv. 5,3 °C og 3,4 °C, mens januartemperaturen er hhv.–4,0 °C og –7,1°C, og julitemperaturen er hhv. 15,5 °C og 14,0 °C (Aune, 1993).3.4. Avgrensing av tiltaks- og influensområdetTiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring avdet planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter detilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Tiltaksområdet til Utladøla kraftverk vildermed omfatte inntaksdammen, rørgatetraseen, kraftstasjonsområdet og vei, mensinfluensområdet vil omfatte hele Utladøla fra inntaket på kote 452 til utløpet iVeitastrondvatnet, samt en ca. 100 m bred sone rundt de planlagte tiltakskomponentene.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 114. VERDIVURDERING OG KONSEKVENSOMFANG4.1. Biologisk mangfold og verneinteresserNaturtyper og vegetasjonUtladøla ligger i sin helhet innenfor svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1), og renner framellomboreal til sørboreal sone (jf. Moen, 1998). Vegetasjonen kan klassifiseres somblåbærskog (A4, jf. Fremstad, 1997) og småbregneskog (A5) med tresjikt av bjørk. Det erogså innslag av rogn, osp og selje, samt en kantsone av gråor langs partier av elva.Feltsjiktet består hovedsaklig av lyng (blåbær, blokkebær, røsslyng, tyttebær) og bregner(hestespreng, ormetelg, einstape, fugletelg, sauetelg). På enkelte gunstige lokaliteter i dennedre delen av tiltaks- og influensområdet vokser det også noen høystauder (f.eks.skogstorkenebb, tyrihjelm, hvitbladtistel), og bjørkeskogen er mye tettere enn lenger oppeved det planlagte inntaket. Vegetasjonstypen i den nedre delen av rørgatetraseen kanfølgelig betegnes som høystaudebjørkeskog (C2).Generelt er vegetasjonen rundt Utladøla relativt artsfattig og triviell. Området er preget avtidligere beite (sau, geit og storfe), og mye av bjørkeskogen ser ut til å være igjengroingsfasen med unge trær og åpent tresjikt. Stedvis er det ren lyngmark uten trær. Etstort ras på midten av 1990-tallet ryddet dessuten en del vegetasjon langs elveløpet.Utledalen er generelt svært rasutsatt og elva renner i dag hovedsaklig gjennom grov ur ograsmark. Mye av steinen er transportert ned elva av flomvann. Det bør bemerkes at det ikkeer registrert viktige naturtyper i nærheten av Utladøla (jf. Larsen, 2002).Tabell 2. Noen observasjoner av karplanter, lav og moser ved befaring 21.09.05.Bjørk Gullris Gråor GjøkesyreRogn Bringebær Firkantperikum SløkeSelje Hestespreng Furumose SkogsnelleOsp Saltlav Lys reinlav HengevingRøsslyng Engsyre Grå reinlav EtasjehusmoseBlåbær Smyle Markjordbær MarikåpeTyttebær Geitrams Linnea SkogstorkenebbFjellmarikåpe Sveve Ormetelg Myk kråkefotTepperot Blåklokke Stiv kråkefot SmåsmelleIslandslav Einer Sauetelg GresstjerneblomBlokkebær Gulaks Hvitbladtistel SeterfrytleSyllav Einstape Tyrihjelm SetergråurtLappvier Fugletelg TrådsivViltDet er en god bestand av hjort i områdene rundt Utladøla. Utover dette er det ikke gjortregistreringen av andre pattedyrarter, men sannsynligvis finnes det bl.a. rev og ulike arter avmårdyr, gnagere og flaggermus. Ifølge grunneiere har det også vært streifdyr av jerv (R) i detilstøtende fjellområdene. Det er ikke foretatt registreringer av fugl i tiltaks- oginfluensområdet (jf. Norsk Hekkefuglatlas), men innenfor en radius på 10 km rundt Utladølaer det registrert til sammen 76 fuglearter (Tabell 3), hvorav mange trolig også hekker inedbørfeltet til Utladøla. Blant registreringene finnes fossekall, som tidligere er observert vedLeirdøla på østsiden av fjellene mot Jostedalen, samt i Yngsdalen på vestsiden avVeitastrondvatnet. Det kan ikke utelukkes at fossekall også kan finnes hekkende langs denberørte delen av Utladøla, selv om elvas morfologi (steinur og bart fjell) og bretilsig tilsier atleveområdene trolig ikke er særlig gunstige.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 12Tabell 3. Arter registrert i Norsk Hekkefuglatlas innenfor en 10 km radius rundt tiltaks- oginfluensområdet ved Utladøla.Bergand (DM) Gjerdesmett Hønsehauk (V) Ravn SteinskvettBergirisk Gjøk Jernspurv Ringdue StokkandBjørkefink Granmeis Kjøttmeis Ringtrost StrandsnipeBlåmeis Grønnfink Krikkand Rugde StærBlåstrupe Grønnsisik Kråke Rødstilk Svarthvit fluesnapperBokfink Grønnspett Kvinand Rødstjert SvartmeisBrunnakke Gråfluesnapper Lappspurv Rødstrupe SvarttrostBuskskvett Gråhegre Linerle Rødvingetrost TaksvaleDompap Gråsisik Lirype Sandlo TrepiplerkeDvergfalk Gråspurv Løvmeis Sandsvale TretåspettEnkeltbekkasin Gråtrost Løvsanger Sanglerke TårnfalkFiskemåke Gulsanger Låvesvale Siland VipeFjellrype Gulspurv Munk SivspurvFjellvåk Hagesanger Måltrost SkjæreFlaggspett Heilo Nøtteskrike SnøspurvFossekall Heipiplerke Orrfugl SpurvehaukRødlistearterIngen rødlistearter er registrert innenfor tiltaks- og influensområdet. Det er imidlertid kjent atjerv (R) opptrer som streifdyr i de omkringliggende fjellområdene (sist registrert i 2005 påmotsatt side av Veitastrondvatnet). Blant artene i Tabell 3 kan verken bergand (DM) ellerhønsehauk (V) forventes å hekke ved Utladøla. Bergand foretrekker grunne, næringsrikevann i fjellet, mens hønsehauk hekker i eldre halvglissen barskog på middels til høy bonitet.Larsen (2002) understreker at kunnskapen om rødlistearter i Luster kommune fortsatt ermangelfull, særlig mht. insekter og sopp, så det kan selvsagt ikke utelukkes at slike arter kanforekomme langs Utladøla. Det bør imidlertid bemerkes at heller ingen av rødlisteartene somnevnes av Larsen (2002) er knyttet til levesteder som er representert i tiltaks- oginfluensområdet.Verneinteresser og sammenligning med andre vassdragDet er ikke utført noen omfattende sammenligning med andre vassdrag i distriktet. Ingen avde påviste vegetasjonstypene innenfor tiltaks- og influensområdet er imidlertid spesieltsjeldne eller unike for distriktet/regionen, og de er sannsynligvis vidt utbredt både i Lusterkommune og i landsdelen forøvrig. Grensen til Jostedalsbreen nasjonalpark kryssernedbørfeltet til Utladøla på ca. kote 1000. Nærmeste vernede vassdrag er Sogndalselvi(Verneplan IV), vest for Veitastrondvatnet.LovstatusPlan- og bygningsloven styrer og samordner areal- og ressursbruken i kommunene. Tiltaksoginfluensområdet er avsatt som LNF-område i arealdelen av Luster kommuneplan.Ombygging av bestående anlegg og nybygging er normalt ikke i tråd med bestemmelesersom gjelder i LNF-områder. Når tiltak som er gitt tillatelse gjennom konsesjon ikke er i trådmed arealbruksformålet, kan kommunen kreve å få behandle arealbruken i prosjektet etterPlan- og bygningsloven. Dette kan gjøres ved utarbeiding av reguleringsplan eller ved atkommunen fatter vedtak om dispensasjon. Dersom det gis konsesjon etterVannressursloven, ev. Vassdragsreguleringsloven, er tiltaket unntatt byggesaksbehandlingetter Plan- og bygningsloven (kapittel XII til og med XVII). Det er ingen områder eller objekterinnenfor tiltaks- og influensområdet som er freda etter Naturvernloven ellerKulturminneloven.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 13Figur 3. Utsikt over den planlagte rørgatetraseen ned mot Veitastrondvatnet.Inngrepsstatus / inngrepsfrie naturområderDen berørte delen av Utladøla ligger i sin helhet innenfor inngrepsnære områder (< 1 km fratyngre tekniske inngrep). Inngrepene er i hovedsak begrenset til Fylkesveg 337 nede vedVeitastrondvatnet, samt skytebanen med tilhørende adkomstvei. I forbindelse medsprengningen av tunnel langs Fylkesveg 337 ble dessuten oversuddsmassene benyttet til åanlegge en stor rasvoll i lia ovenfor den sørlige tunnelåpningen. Det er forøvrig ingenbebyggelse i nærheten av Utladøla, unntatt noen rester etter en gammel støl(Øvregardsstølen) litt sør for elva. Grensen til inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniskeinngrep) er lenger oppe i fjellsida på ca. kote 650. Denne sonen utgjør et stort inngrepsfrittnaturområde, som strekker seg innover fjellene og breene i Jostedalsbreen nasjonalpark.Dette er et av de største områdene med sammenhengende, ”urørt” natur i Sør-Norge.VerdivurderingPå bakgrunn av kriteriene i Tabell 1 er områdets verdi med tanke på biologisk mangfold ogverneinteresser vurdert. Tiltaks- og influensområdet har (1) ingen viktige naturtyper (dvs.liten verdi), (2) et viltområde (hjort) med en viss lokal betydning (dvs. liten verdi), (3) ingenregistrerte rødlistearter (dvs. liten verdi), (4) ingen truete vegetasjonstyper (dvs. liten verdi),(5) ingen naturvernområder, og (6) ingen inngrepsfrie naturområder (dvs. liten verdi). Ensamlet vurdering gir dermed en liten verdi for biologisk mangfold og verneinteresser.Potensialet for uregistrerte rødlistearter gjør imidlertid at den samlede verdien av områdetbør settes noe høyere.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 14Figur 4. Vegetasjonen ved det planlagte inntaksområdet.KonsekvensomfangEn eventuell bygging av Utladøla kraftverk vil i første rekke innebære at vannføringen i elvablir redusert mellom inntaket på kote 452 og utløpet i Veitastrondvatnet. Ettersom det ikke erfunnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttet til elva, forventes ikke dette åmedføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold langs Utladøla. Inntaksdammen,rørgatetraseen, kraftstasjonen og adkomstveiene vil imidlertid legge beslag på en delbjørkeskog og lyngmark. Dette kan bidra til å fragmentere landskapet, men vil ikke skapevandringshindre for vilt ettersom rørgaten planlagges nedgravd. I tillegg kan støy ianleggsperioden påvirke dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vil også medføre et litetap av inngrepsfri sone 2, samt et marginalt tap av inngrepsfri sone 1 (Tabell 4). En samletvurdering mht. biologisk mangfold og verneinteresser tilsier et relativt lite negativkonsekvensomfang.KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐Tabell 4. Tap av inngrepsfrie naturområder ved en utbyggingav Utladøla kraftverk.Kategori (avstand fra tyngre tekniske inngrep)Netto endringInngrepsfri sone 2: 1 – 3 km - 0,77 km 2Inngrepsfri sone 1: 3 – 5 km - 0,0003 km 2Villmarkspregede områder: > 5 km 0 km 2Totalt - 0,7703 km 212.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 154.2. Fisk og ferskvannsbiologiVerdivurderingDet er ikke kjent at det går fisk i Utladøla. Ifølge Gladsø og Hylland (2002) harVeitastrondvatnet en god bestand av aure, men det er lite trolig at det forekommer gyting iUtladøla ettersom topografien er bratt og substratet ved utløpet består av grov stein ogblokker. Elva er dessuten sterkt brepåvirket, noe som gjør at fiskebestanden i nordenden avVeitastrondvatnet er langt mindre enn i sørenden (Gladsø & Hylland, 2002). Brepåvirkningmedfører anslagsvis 15-45 % redusert produktivitet av eventuelle fiskebestander i elva, mensgyteforholdene vanligvis ikke forringes av brevannet (H. Sægrov, personlig meddelelse).Insektsfaunaen og andre ferskvannszoologiske forhold er ikke undersøkt, men det er ingengrunn til å anta at disse er spesielt verdifulle ettersom elvefallet og elvebunnen (hovedsakligsteinblokker og noe blankskurt fjell) gir lite gunstige levevilkår for vanninsekter og bunndyr.Generelt er antall arter og tetthet av bunndyr lavere på stein og bart fjell enn ved finereløsmassesubstrat (L’Abée-Lund m.fl., 2005). Verdien av tiltaks- og influensområdet for fiskog ferskvannsbiologi må regnes som liten.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐Figur 5. Utsikt nedover Utladøla sett fra nedenfor det planlagte inntaket.KonsekvensomfangEn eventuell utbygging vil medføre redusert vannføring mellom inntaket og kraftstasjonen.Like nedenfor inntaket vil det bare være vannføring når tilsiget er høyere enn kraftverketsstørste slukevne (dvs. overløp), eller lavere enn minste driftsvannføring (dvs. driftstans).12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 16Lenger nede vil vannføringen avhenge av tilsiget i restfeltet. Redusert vannføring gjennomåret vil øke faren for tørrlegging og tidvis også bunnfrysing ved en utbygging sammenlignetmed dagens situasjon. Dette vil trolig gi en noe redusert biologisk produksjon på den berørtestrekningen. Siden forholdene i elva er boniteringsmessig begrensende vil imidlertid ikkeutbyggingen medføre særlige negative konsekvenser for fisk og ferskvannsbiologi, ogkonsekvensomfanget er vurdert som lite eller intet.KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐4.3. LandskapOmrådebeskrivelseTiltaksområdet ligger i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet. Landskapet i denneregionen danner det helt ultimate fjordlandskapet med meget dypt innskårne fjorderomkranset av snøkledte fjelltopper. Hele den indre delen av Sognefjorden ligger innenforjotunkomplekset, med skyvedekker synlig som langstrakte stup i fjellsidene og en sterkutflating mot fjelltoppene. Bergartene er sterkt oppknuste, og fjordliene er derfor dekket medgrov ur. Karakteristisk for regionen er hengende daler og bratte dalender, en morfologi somgir mange, høye fossefall. Innsjøene har ofte form av fjordsjøer (f.eks. Veitastrondvatnet).Figur 6. Bilde tatt fra fly som viserUtledalen og Utladøla ovenforFylkesveg 337.Nedenfor følger en kort karakterisering12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 17og evaluering av landskapet i undersøkelsesområdet.LANDSKAPSKOMPONENTLandskapets hovedformGeologiske formasjonerVegetasjonVann og vassdragJordbruksmarkBosetning og tekniske anleggBESKRIVELSELandskapet er variert fra det langstrakte Veitastrondvatnet til isbreer ogalpine fjelltopper lenger oppe i nedbørfeltet. Veitastrondvatnet har enhovedstruktur i N-S-retning, mens Utladøla renner i SV-retning. Landformerknyttet til fluviale prosesser og skredprosesser er markante i terrenget.Lengst opp i nedbørfeltet ligger Hestbreen, en utløper av Jostedalsbreen.Isbreer og helårsfonner i fjellsonen gir vann til flere elver og bekker somrenner nedetter bratte fjellsider ut i Veitastrondvatnet. Skogkledde lierdominerer de nedre delene av nedbørsfeltet. Utladøla renner delvis påblankskurt fjell og lengst nede i steinur og rasmark.Geologien i nedbørfeltet består i hovedsak av sure grunnfjellsbergarter.Bergartene i området kan generelt karakteriseres som metamorfisertedypbergarter dannet i mellom- til senproterozoisk eller kambrosilurisk tid(1000 - 1700 mill. år). Grunnfjellsbergartene består av grå middelskornagranitt (Lutro & Tveiten, 1996). Alderen på granitten er ca. 1006 millioner år.Bergartene er sure og generelt næringsfattige for vegetasjonen.Kvartærgeologisk sett finnes mye bart fjell i den øvre delen av nedbørfeltet,men i dalsidene ned mot Veitastrondvatnet ligger store partier medskredmateriale av variabel mektighet.Utladøla renner fra mellomboreal til sørboreal sone. Vegetasjonen består ihovedsak av bjørkeskog. Tidligere ble skogen holdt nede med beite og slått.Fortsatt er det partier uten trær, der lyngmarken dominerer. Vegetasjonenklassifiseres imidlertid som blåbærskog og småbregneskog med tresjikt avbjørk. På enkelte gunstige lokaliteter i den nedre delen av tiltaks- oginfluensområdet vokser det også noen høystauder, og bjørkeskogen er myetettere enn lenger oppe ved det planlagte inntaket. Vegetasjonstypen kanbetegnes som høystaudebjørkeskog.Vassdraget drenerer de bratte fjellsidene nedenfor Hesten og Såta. Det eringen fjellvatn eller tjern i nedbørfeltet. Hovedvassdragsområdet hører innunder Årøyvassdraget / Kyst Kaupanger-Hella (077). Elver og bekker ergenerelt et dominerende landskapselement i denne delen av landet. Pågrunn av vegetasjon og topografiske forhold er imidlertid noen av elvenerelativt kort tid i synsfeltet til de som ferdes langs veiene, mens andre er godtsynlige. Utladøla kan sees fra Fylkesveg 337 og fra vestsiden avVeitastrondvatnet. Elva er også godt synlig fra selve vatnet.Vassdragsområdet er typisk for regionen med bl.a. kort lengde i forhold tilhøydeforskjellen og med periodevis stor vannføring og lavt næringsinnhold.Vannhastigheten er generelt høy med lite tverrsnitt på elvekanalen somrenner på blankskurt fjell og i steinur.Det er ikke jordbruksareal i nedbørsfeltet. Noen småbruk er lokalisert lengernord (Veitastrond) og sør (Kvam). Inntil for et par generasjoner siden var detstølsdrift på Øvregardsstølen, rett sør for Utladøla. I dag er det kun en litenbesetning sau, samt noen hester, som går på beite i Utledalen.Det er ingen bosetning i nedbørfeltet. De største tettstedet i nærheten erVeitastrond og Kvam med veiforbindelse gjennom Fylkesveg 337. Langsvegen er det kraftlinje og telefonlinje. Like nord for Utladøla er det anlagt enskytebane.VerdivurderingLandskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for denne landskapsregion.Utladøla renner i bratte stryk nedetter en fjellside av vekselvis blankt fjell, skogkledte lier ogsteinur. Området preges av tynt jordsmonn, noe som gjør at vannføringen raskt stiger vednedbør. I tillegg har elva tilsig fra isbre og dermed relativt høy vannføringen gjennomsommersesongen. I øvre deler av nedbørsfeltet (utenfor tiltaks- og influensområdet) liggerJostedalsbreen nasjonalpark, en av de største gjenværende ”villmarkene” i Sør-Norge.Landskapet har middels gode opplevelseskvaliteter, med elva som sentralt element.Vassdraget er relativt fremtredende innenfor landskapsrommet på størstedelen av12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 18fallstrekket før elva renner ut i Veitastrondvatnet. Synligheten er naturligvis størst ved høyerevannføringer, men selv ved liten vannføring gir Utladøla inntrykk i terrenget.Innsynet til Utladøla er imidlertid begrenset for vanlige reisende langs Fylkesveg 337. Utløpetav elva ligger rett sør for en av de mange tunnelene langs Veitastrondvatnet. På detnederste strekket renner dessuten elva hovedsaklig i steinur, noe som gjør at elva fremstårmindre tydelig i landskapet. Best innsyn er fra motsatt siden av Veitastrondvatnet, men der erdet verken bosetning eller veiforbindelse. Det er heller ingen regulær båttrafikk på vatnet.Områdets inntryksstyrke og mangfold/variasjon gjør at verdien av landskapet vurderes somliten til middels (B2). Klasse B favner det typiske landskapet i regionen. Landskapet hargjengs gode kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materialeforeligger, vil de fleste underregioner/landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1representerer det typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2representerer det typiske landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep.Klasse A utgjør det ypperste av norsk landskap, mens klasse C utgjør områder med litemangfold og et betydelig omfang av skjemmende inngrep.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐KonsekvensomfangDe landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet til redusertvannføring i Utladøla, samt etablering av inntaksdam, rørgate, faringsveg og kraftstasjonmed kabel i grøft. De tekniske og anleggsmessige komponentene vil skape synlige sår iterrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres og tiltaksområdet vil gradvis bli mindresynlige i landskapsrommet. Det bør imidlertid bemerkes at større trær vil måtte ryddes irørgatetraseen på en permanent basis for å hindre at røtter skader rørene. Dette gjeldersærlig dersom det legges betongrør. Kraftstasjonen vil plasseres nede ved Veitastrondvatnet,men vil ikke legge beslag på større areal.Redusert vannføring vil redusere den landskapsestetiske opplevelsen av Utladøla somvassdrag. Redusert vannføring vil føre til at elva taper mye av sin verdi somlandskapselement. Det er ikke foreslått slipping av minstevannføring og det er antatt at denvisuelle delen av elva og landskapsinntrykket vil forringes. Like nedenfor inntaket vil det barevære vannføring når tilsiget er høyere enn kraftverkets største slukevne, eller lavere ennminste driftsvannføring. I tørre perioder vil vannføringen i Utladøla normalt være mindre ennkraftverkets minste driftsvannføring, slik at vannføringen etter utbygging i all hovedsak vilvære lik naturlig vannføring i perioder med lite nedbør og avsmeltning fra breene. I periodermed vannføring ned mot minste slukeevne vil kjøring av kraftverket føre til tørrlegging av denberørte elvestrekningen, spesielt i de øvre deler der restfeltet er lite.Tiltaket er, totalt sett, vurdert å ha liten til middels negativ konsekvens for landskapet iområdet.KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 194.4. Kulturminner og kulturlandskapVerdivurderingDet er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner eller gjenstandsfunn fratiltaks- og influensområdet. Grunneier kjenner heller ikke til noen verneverdige funn ellerregistreringer av nyere eller gamle kulturminner på den berørte delen av eiendommene. Detfinnes riktignok rester etter gammel stølsdrift (Øvregardsstølen) litt sør for Utladøla, uten atdisse regnes som verdifulle utover det rent lokalhistoriske.Kulturlandskapet rundt Utladøla er i dag stort sett borte etter at utmarksbeitet i området hargått kraftig tilbake. Ifølge grunneiere gikk det for et par generasjoner siden mye sau, geit ogstorfe på beite, noe som holdt vegetasjonen nede. Det skal også ha vært drevet slått iområdet. Det var på den tiden svært lite bjørkeskog i liene rundt Utladøla. I dag er det kun enliten besetning med sau samt noen hester som går på beite i Utledalen.Verdien av tiltaks- og influensområdet med hensyn på kulturminner og kulturlandskap ervurdert som liten.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐KonsekvensomfangBasert på eksisterende informasjon er potensialet for eventuelle funn innenfor tiltaks- oginfluensområdet vurdert som lite.Rundt ett eller flere automatisk fredete kulturminner hører det i henhold til Kulturminnelovens§ 6 en sikringssone for å beskytte kulturminnet mot skadelige inngrep. Hvis et slikt områdeikke er spesielt definert, gjelder en 5 meters sikringssone ut fra kulturminnets ytterkant.Etableringen av inntak, rørgate, kraftstasjon og faringsveg vil etter tiltakshavers planer bliutført i god avstand fra mulige kulturminner som måtte avdekkes under anleggsarbeidet, ogsikringssonen på 5 m vil bli ivaretatt dersom utbyggingen skulle komme i berøring medkulturminnelokaliteter.I og med at arealbeslaget knyttet til inntak, rørgate og kraftstasjon er veldig begrenset, og atpotensialet for funn i området er lite, vurderes samlet konsekvens mht. kulturminner ogkulturlandskap som ubetydelig.KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 204.5. LandbrukVerdivurderingDet er verken dyrka mark eller aktiv skogsdrift rundt Utladøla. Det går imidlertid sau, samtnoen hester, på sommerbeite i Utledalen, men beitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaksoginfluensområdet. Verdien mht. landbruk er liten.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐Figur 7. Markslagskart over Utledalen og omkringliggende arealer.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 22VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐KonsekvensomfangDet forventes ikke at jaktområdene vil bli berørt i særlig grad. Rørgaten er planlagt nedgravog vil på sikt ikke hindre ev. trekkruter for hjort. Skytebanen vil heller ikke bli berørt av eneventuell utbygging, unntatt i deler av anleggsperioden da skytingen vil måtte innstilles.Forlengelse av vei fra skytebanen og oppover mot det planlagte inntaket vil øketilgjengeligheten til Utladøla og til fjellområdene lenger oppe. Dette vil ev. kunne medføre noefriluftsliv i tilknytning til tiltaket. En samlet vurdering tilsier uansett at konsekvensomfanget vilbli lite/intet.KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐4.8. Samiske interesserVerdivurderingDet drives ikke reindrift og det er ingen samiske interesser i området.VerdivurderingLiten Middels Stor⏐----------------------------⏐-----------------------------⏐KonsekvensomfangEttersom tiltaks- og influensområdet ikke omfatter samiske verdier, har prosjektet ingenkonsekvenser på dette området.KonsekvensomfangStort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.⏐---------------------------⏐---------------------------⏐--------------------------⏐---------------------------⏐4.9. Samfunnsmessige virkningerGrunneiere har falleie. Tiltaket vil kunne styrke landbruket og bosetningen i området, samt gien marginal økning i skatteinntektene til Luster kommune. I anleggsfasen vil tiltaket genererenoe sysselsetting og økt lokal omsetning. Det er ikke påvist negative samfunnsmessigevirkninger av prosjektet utover det som allerede er omtalt ovenfor.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 234.10. Konsekvenser av elektriske anleggKraftverket planlegges tilkoblet eksisterende 22 kV linje med ca. 50 m luftstrekk. Inngrepetvurderes som lite og uten særlige konsekvenser, unntatt at fugl ev. kan bli drept eller skadetved kollisjon med ny linje. En eventuell utbygging vil også innebære noe tap av skog langslinjetraseen.4.11. Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsningerProsjektet foreligger kun som ett alternativ, og konsekvensene av alternativeutbyggingsløsninger er derfor ikke vurdert.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 245. SAMLET KONSEKVENSVURDERINGGenerell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteterDet planlagte Utladøla kraftverk ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Utladøla renner gjennom Utledalen ogmunner ut i Veitastrondvatnet, ca. 4 km sør for tettstedet Veitastrond og 1 km nord for Kvam. Det søkes om bygging ogdrift av 1,45 MW kraftverk med en liten inntaksdam på kote 452 og en kraftstasjon på kote 175. Vannveien vil bestå av 880m nedgravd rørgate. Det vil også bli behov for 50 m luftstrekk og ca. 1,5 km ny vei. Utladøla ligger i et område mednæringsfattig berggrunn, noe som reflekteres i en relativt artsfattig vegetasjon dominert av bjørkeskog og åpne partier medlyngmark. Det er ikke registrert rødlistearter eller fiskeinteresser i tiltaks- og influensområdet. Lengst oppe i nedbørfeltetgrenser vassdraget til Jostedalsbreen nasjonalpark, som er en av de største, sammenhengende områdene med ”urørt”natur i Sør-Norge. Elva er relativt godt synlig i landskapet, særlig fra vestsiden av Veitastrondvatnet. Det er imidlertid ingenbebyggelse med innsyn til Utladøla, og det er heller ingen turisme i område med unntak av biltrafikken inn til Veitastrondog Tungestølen.Datagrunnlag: Befaring i området, samtaler med grunneiere og forvaltningsmyndigheter, databaser overvilt/fugl/sopp/lav/karplanter/kulturminner, samt rapport om biologisk mangfold. Datagrunnlag klasse 3 =middels godt.Beskrivelse og vurdering av mulige konsekvenser og konfliktpotensialeBiologisk mangfoldog verneinteresserFisk ogferskvannsbiologiLandskapKulturminnerLandbrukVannkvalitet,vannforsynings- ogresipientinteresserDet ikke er funnet naturtyper eller vegetasjonstyper som er spesielt knyttettil elva. Redusert vannføring mellom inntak og kraftstasjon forventes derforikke å medføre vesentlige endringer mht. biologisk mangfold. Etablering avkraftverket vil medføre noe arealbeslag, men nedgravd rørgate vil sørge forat det ikke dannes vesentlige vandringshindre for vilt. Støy ianleggsperioden kan påvirke dyrelivet, inkludert hekkende fugl. Tiltaket vilmedføre et lite tap av inngrepsfri sone 2, samt et marginalt tap avinngrepsfri sone 1.Veitastrondvatnet har en god bestand av aure, men det er lite trolig at fiskengyter i Utladøla ettersom topografien er bratt og substratet ved utløpetbestår av grov stein og blokker. Elva er dessuten sterkt brepåvirket, noesom vanligvis svekker produktiviteten. Redusert vannføring gjennom året viløke faren for tørrlegging og tidvis også bunnfrysing. Siden forholdene påden regulerte elvestrekningen er boniteringsmessig begrensende vilimidlertid ikke utbyggingen medføre særlige negative konsekvenser for fiskog ferskvannsbiologi.De landskapsmessige konsekvensene av tiltaket er i første rekke knyttet tilredusert vannføring i Utladøla, samt etablering av inntaksdam, rørgate,faringsveg og kraftstasjon. De tekniske og anleggsmessige komponentenevil skape synlige sår i terrenget. På sikt vil noe av arealene revegeteres ogtiltaksområdet vil gradvis bli mindre synlige i landskapsrommet. Redusertvannføring vil føre til at elva taper mye av sin verdi som landskapselement.Det er ingen arkivopplysninger om automatisk freda kulturminner ellergjenstandsfunn fra tiltaks- og influensområdet. Det finnes rester ettergammel stølsdrift (Øvregardsstølen) litt sør for Utladøla, uten at disseregnes som verdifulle utover det rent lokalhistoriske. Basert påeksisterende informasjon er potensialet for eventuelle funn vurdert som lite.Det er verken dyrka mark eller aktiv skogsdrift rundt Utladøla. Det gårimidlertid sau, samt noen hester, på sommerbeite i Utledalen, menbeitearealene er hovedsaklig utenfor tiltaks- og influensområdet.Utbyggingen forventes ikke å medføre konsekvenser for landbruket utovertap av utmark.Det er ingen interesser tilknyttet vannforsyning- og resipientinteresser somvil bli berørt av utbyggingen. Det er ingen utslipp på den berørtestrekningen, og det ventes derfor ikke at vannkvaliteten vil endres inevneverdig grad.Samlet vurderingLiten negativkonsekvens(-)Ingenkonsekvens(0)Liten til middelsnegativ konsekvens(-)Ingenkonsekvens(0)Ingenkonsekvens(0)Ingenkonsekvens(0)Brukerinteresser/friluftslivSamfunnsmessigevirkningerUtledalen benyttes hovedsaklig til hjortejakt, men det forventes ikke atjaktområdene blir berørt i særlig grad. Rørgaten er planlagt nedgrav og vilpå sikt ikke hindre trekkruter for hjort. Det ligger en skytebane i nærheten avdet planlagte rørgatetraseen, men denne vil ikke bli berørt av en eventuellutbygging, unntatt i deler av anleggsperioden da skytingen vil måtteinnstilles Det drives ikke annet friluftsliv i området.En utbygging vil gi en marginal økning i skatteinntektene til Lusterkommune, samt noe lokal sysselsetting i anleggsperioden. Det er ikkepåvist negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet.Ingenkonsekvens(0)Liten positivkonsekvens(+)12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 256. AVBØTENDE TILTAK – MILJØHENSYN OG MILJØTILTAKNår en eventuell konsesjon gis for utbygging av et småkraftverk, skjer dette etter enforutgående behandling der prosjektets positive og negative konsekvenser for allmenne ogprivate interesser blir vurdert opp mot hverandre. En konsesjonær er underlagtforvalteransvar og aktsomhetsplikt i henhold til Vannressursloven § 5, der det fremgår atvassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempefor allmenne og private interesser. Vassdragtiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kanstilles til sikring mot fare for mennesker, miljø og eiendom. Før endelig byggestart av etanlegg kan iverksettes må tiltaket ha godkjenning av detaljerte planer som bl.a. skal omfattearealbruk, landskapsmessig utforming, biotoptiltak i vassdrag, avbøtende tiltak ogopprydding/istandsetting.Nedenfor beskrives anbefalte tiltak som har som formål å minimere de negativekonsekvensene og virke avbøtende ved en eventuell utbygging av Utladøla kraftverk.Anbefalingene bygger på NVEs veileder om miljøtilsyn ved vassdragsanlegg (Hamarsland,2005).6.1. MinstevannføringMinstevannføring er et tiltak som ofte kan bidra til å redusere de negative konsekvensene aven utbygging. Behovet for minstevannføring vil variere fra sted til sted, og alt etter hvilketemaer/fagområder man vurderer.Vannressurslovens § 10 sier bl.a. følgende om minstevannføring:“I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal fastsetting av vilkår omminstevannføring i elver og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen skaldet blant annet legges vekt på å sikre a) vannspeil, b) vassdragets betydning for plante- ogdyreliv, c) vannkvalitet, d) grunnvannsforekomster. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse tilat vilkårene etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle utenmiljømessige konsekvenser.”I tabellen under har vi forsøkt å angi behovet for minstevannføring i Utladøla med tanke påulike fagområder/temaer som er omtalt i Vannressurslovens § 10. Behovet er angitt på enskala fra små/ingen behov (0) til svært stort behov (+++).Tabell 4. Behov for minstevannføring (skala fra 0 til +++).Fagområde/temaBehov forminstevannføringBiologisk mangfold +Fisk og ferskvannsbiologi +Landskap +Kulturminner/kulturmiljø 0Landbruk 0Friluftsliv/brukerinteresser 0/+Vannkvalitet/vannforsyning 0Grunnvann 0Andre samfunnsmessige forhold 0Behovet for å opprettholde en minstevannføring mellom inntaket og utløpet er primærtknyttet til opprettholdelsen elvas betydning som landskapselement gjennom rennende vannog stedvis vannspeil. Området har imidlertid liten verdi for allmenn ferdsel. En12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 26minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvassføring vil knapt være synlig i elva og vil haliten effekt på vannkvalitet i elva og grunnvannsforholdene langs vassdraget.Det er ikke registrert verdifulle miljø av betydning for flora og fauna som er spesielt knyttet tilelva, og behovet for minstevannføring er derfor vurdert som mindre viktig mht. dissetemaene. En samlet vurdering tilsier at behovet for minstevannføring er relativt lite.6.2. Anleggtekniske innretningerKraftverk, inntak, utløpKraftstasjonen vil bli liggende nede ved Veitastrondvatnet, ca. 500 m nord for utløpet avUtladøla. Kraftstasjonsområdet vil normalt være anleggets ansikt utad. Det anbefales derforat området gis en god plassering i terrenget og at det legges vekt på landskapsmessigtilpassning. Det anbefales at kraftstasjonen tilpasses byggetradisjonene i Luster, slik atbygget ikke vesentlig skiller seg ut i terrenget.Inntaksdammen planlegges etablert på kote 452. Dette anbefales at dammen gis enarkitektonisk utforming med bevist fargevalg, utforming og materialvalg, slik atkonstruksjonen fremstår minst mulig synlig i terrenget. Inntaksdammen vil bli bygget som enlav terskel som dimensjoneres for at stein lett kan passere dammen i flomperioder. Detanbefales likevel at betongen tilsettes et mørkt fargestoff som bidrar til at synsinntrykket avkonstruksjonen dempes.Anleggsveier og transportDet planlegges etablert en permanent adkomstvei opp mot inntaket og ned til kraftstasjonen.Fra Fylkesveg 337 følges traktorveg opp til skytebanen. Videre bygges permanent vei av godtraktorvegstandard 1150 m opp mot inntak og dam. Veien følger stort sett rørgatetraseen,men må gå i mange sløyfer pga. sterk stigning. Siste del, ca. 250 m, opp til dam og inntakbygges som enkel anleggsvei som blir svært bratt. Det må i tillegg bygges korte anleggsveierinn til rørgaten. Veien ned til kraftstasjonen blir ca. 150 m lang.Det anbefales at vegtraseene i størst mulig grad legges slik at man unngår store skjæringerog fyllinger som lett kan dominere og bli skjemmende i landskapet. Dette oppnås enklest vedå følge terrengformasjonene.Skjæringer og fyllinger kan gjøres mindre dominerende ved planering, arrondering ogetablering med en helning tilpasset omkringliggende landskap. Dersom vegetasjonsdekket erbevart kan dette legges på som toppdekke ved avslutning av vegbyggingen.Dersom eventuelle skjæringer blir bratte og har vannførende og erosjonsutsatte masser, børdet tilføres drenerende masser før det dekkes til med vegetasjonsdekke, matjord ellerlignende. I utsatte skråninger kan det eventuelt brukes geotekstiler (kokosnett eller lignende)for å holde massene inntil vegetasjonen er etablert.Se forøvrig eget avsnitt om vegetasjonsetablering og landskapspleie.Massetak og -deponierDet vil ikke være behov for deponering av masser i forbindelse med anlegget. Gravemasserfra kraftstasjonsområdet og langs rørgaten vil bli tilbakefylt rundt kraftstasjonen og langsrørgatetrase og vei.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 27RiggområderHovedrigg er foreslått plassert i nærheten av tunnelen ved Fylkesveg 337, mens en mindrerigg for lagring av rør og for arbeider på dam inntak, plasseres i øvre ende av vei. Detforeligger ingen planer for etterbruk av riggområdene og i følge utbyggingsplanene vilområdene tilbakeføres mest mulig naturtilstand innen anleggarbeidets slutt.Siden hovedriggområdet planlegges etablert i et svakt hellende terreng uten oppstikkendeknauser anbefales det å legge lag med filterduk før området fylles med sprengstein ogsubbus. Når området skal tilbakeføres kan fyllmasse og duk fjernes. Terrenget under vil da istor grad kunne være inntakt og inneholde frøreserver som kan bidra til gjenetablering avnaturlig vegetasjon.Det anbefales at riggområdene tidlig avgrenses fysisk slik at anleggaktivitetene ikke utnytteret større område en nødvendig.VannveierRørgaten vil bli nedgravd i grunnen. Dette gjør at traseen vil revegeteres etter anleggsfasen.Det anbefales likevel at traseen lages så smal som mulig og arronderes etter avslutning.Trevegetasjon bør unngås i traseen under revegeteringen, da røtter kan komme til å skadeeller forskyve rørene (særlig betongrør).6.3. Vegetasjonsetablering og landskapspleieRevegeteringEtablering av vegetasjon er et viktig tiltak i forbindelse med ulike inngrep vedvannkraftutbygging, herunder rørgatetrase, veiskråninger, riggområde m.m. Tiltaket børnormalt ta utgangspunkt i naturlig omkringliggende vegetasjon. Det er viktig å unngå artereller sorter som ikke naturlig forekommer i området. En god vegetasjonsetablering bidrar tilet landskapsmessig godt resultat. Vegetasjonen kan også være viktig for å begrense erosjonog utglidning av løsmasser.Generelt anbefales det å planlegge tiltaket slik at behovet for vegetasjonsetableringminimeres. Den naturlige vegetasjonen i et område er tilpasset forholdene på stedet. Deviktigste parameterne er høyde over havet, fuktighetsforhold, vekstmasser, topografi,tykkelse på snødekke, vind, solinnstråling m.v. Siden tiltakshaver legger opp til å få etablertvegetasjon som er mest mulig lik naturlig forekommende vegetasjon i området, bør eventuellsåing og planting utføres slik at det legges til rette for innvandring av stedegen vegetasjonmens plantene som ble sådd/plantet etter hvert dør ut.Et langt og smalt vegetasjonsløst område (f.eks. en rørledningstrasé) vil ha kortspredningsvei fra omkringliggende vegetasjon. Naturlig revegetering vil her gå raskere ennom tilsvarende areal har en kvadratisk form (f.eks. en tipp). Behovet for å gå inn medomfattende såing/planting vil derfor normalt være mindre ved langstrakte inngrep. Det kanimidlertid være nødvendig med fysiske tiltak som harving eller annen jordbearbeiding ioverflaten for å legge til rette for naturlig innvandring av arter fra omkringliggende områder.Avdekningsmasser er en ressurs som bør tas vare på og benyttes i revegeteringen. En godforvaltning og bruk av avdekningsmassene er som regel den rimeligste metoden årevegetere på. Massene inneholder ofte en frøreserve samt levende plantemateriale fra dennaturlige vegetasjonen. Avdekningsmasser bør derfor lagres i lave ranker og brukes tilrevegetering så raskt som mulig. Dette for å bidra til at mest mulig av frø og plantematerialeoverlever mellomlagringen og kan bidra til revegeteringen.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 28Siden mye av aktuelt revegeteringsområde ligger med lav høyde over havet og i vesentligbjørkeskog ligger forholdene godt tilrette for naturlig gjenvekst. Dersom avdekningsmassenebehandles med omhu og legges tilbake som toppdekke vil naturlig vegetasjonsetableringvære å foretrekke. Aktive tiltak som planting/tilsåing vil da ikke være like nødvendig.Trevegetasjon i rørgatetraseen må unngås.Avfall og forurensningVed bygging, drift og vedlikehold av kraftverk skal avfallshåndtering og tiltak mot forurensningvære i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Et standardvilkår i nyere konsesjonerer at utbygger plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Det anbefales atalt avfall fjernes og bringes ut av området og ikke deponeres på stedet.Bygging av kraftverk kan forårsake ulike typer forurensning. Faren for forurensning er ihovedsak knyttet til 1) tunneldrift og annet fjellarbeid, 2) transport, oppbevaring og bruk avolje, annet drivstoff og kjemikalier, og 3) sanitæravløp fra brakkerigg og kraftstasjon.Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Olje ogdrivstoff kan lagres slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre børdet finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute.7. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER/OVERVÅKNINGUt fra eksisterende kunnskap om den berørte elvestrekningen og tilgrensende områder, kanvi ikke se at det er behov for videre undersøkelser eller miljøovervåkning i forbindelse meddet planlagte tiltaket.12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 29REFERANSERAune, B. 1993. Temperaturnormaler normalperiode 1961-1990. Det norske meteorologiskeinstitutt Rapport Klima 02-93: 1-63.Brodtkorb, E. & Selboe, O. K. 2004. Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging avsmåkraftverk (1-10 MW). Veileder nr. 1/2004. Norges Vassdrags- ogEnergidirektorat, Oslo & Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim.Direktoratet for naturforvaltning. 1995. Inngrepsfrie naturområder i Norge. DN-rapport 1995-6.Direktoratet for naturforvaltning. 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologiskmangfold. DN-håndbok 13-1999.Direktoratet for naturforvaltning. 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DNrapport3-1999.Direktoratet for naturforvaltning. 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15-2000.Direktoratet for naturforvaltning. 2003. Inngrepsfrie naturområder i Norge. INONver0103.http://www.dirnat.noDirektoratet for naturforvaltning. Naturbase. http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsynFremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 siderFremstad, E. & Moen, A. (red). 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNUVitenskapsmuseet Rapport Botanisk Serie 2001-4: 1-231.Førland, E.J. 1993. Nedbørnormaler, normalperiode 1961-90. Det norske meteorologiskeinstitutt Rapport Klima 39-93:1-63.Gladsø, J.A. & Hylland, S. 2002. Prøvefiske i 28 regulerte vatn i Sogn og Fjordane i 2001.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 5 – 2002. 137 sider.L’Abée-Lund , J. H. (red.). 2005. Miljøeffekter av små kraftverk – erfaringer fra Telemark ogRogaland. NVE Rapport nr. 3/2005.Larsen, B.H. 2002. Biologisk mangfold i Luster kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport2002-20: 1-38 + vedlegg.Lutro, O. & Tveiten, E. 1996. Utgreiing om geologiske kart over Norge, Årdal. NorgesGeologiske Undersøkelser, Trondheim.Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.Norsk Ornitologisk Forening (NOF) / Norsk institutt for naturforskning (NINA) / Direktoratet forNaturforvaltning (DN). Norsk Hekkefugleatlas. http://www.fugleatlas.no/Universitet i Oslo. Karplantedatabasen. http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/kar/nkd_b.htmUniversitet i Oslo. Lavdatabasen. http://www.toyen.uio.no/botanisk/lav/Universitet i Oslo. Soppdatabasen. http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm12.12.2006

Konsekvensutredning for Utladøla kraftverk Side 30MUNTLIGE KILDERNorvald KvamTorodd KvamTom Idar KvamChristian HillmannHarald SægrovGrunneierGrunneierLokal kjentmannLuster kommuneRådgivende Biologer AS12.12.2006

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 11Søknad Utladøla 061207 bm.doc

Luster SmåkraftKonsesjonssøknad for utbygging av Utladøla kraftverk VEDLEGG 12Søknad Utladøla 061207 bm.doc