DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk
DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk
DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Miljøfaglig Utredning AS Side 19<br />
<strong>Luster</strong> kraftverk<br />
Virkninger på biologisk mangfold<br />
6.1 Omfang og betydning<br />
Tiltaket medfører en fortsatt vesentlig reduksjon i vannføringen til<br />
Døsagrovi fra inntaksdammen og ned til utløpet av kraftstasjonen ved<br />
fjorden, sammenlignet med det som ville vært naturlig. Røret fra<br />
inntaksdammen og ned til kraftverket skal enten legges på marka eller<br />
vannet vil gå gjennom fjell. I tillegg vil det bli bygd ny kraftstasjon på<br />
gamle stasjonstomt for kraftstasjon eller taubane nær riksvegen ved<br />
fjorden. Det kan også bli bygd korte anleggsveger fram til rørgata, samt<br />
korte tilkoblinger til eksisterende kraftnett.<br />
Den tidligere reduksjonen i vannføringen i elva førte sannsynligvis til en<br />
viss reduksjon i naturverdier knyttet til elva og de elvenære områdene,<br />
men det er ikke kjent at den nye reguleringen vil medføre endringer ut<br />
over dette. Rørgata kommer vest for taubanen i midtre deler av lia, og<br />
unngår dermed den verdifulle lokaliteten vest for Lauvhjell.<br />
For øvrig er det ikke kjent spesielle konflikter knyttet til inntaksdammen,<br />
kraftstasjon eller ledningsnett og anleggsveger. Ingen inngrepsfrie<br />
områder vil bli berørt.<br />
Omfang av tiltaket<br />
Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.<br />
⏐-----------------------⏐-------------------------⏐------------------------⏐--------------------------⏐<br />
<br />
Konsekvensenes betydning: Liten negativ betydning<br />
6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag<br />
Virkninger og konfliktgrad er avhengig av om det finnes lignende<br />
kvaliteter utenfor utbyggingsområdet.<br />
Indre Sogn har stor spennvidde i vassdragstyper. Her finnes mange store<br />
og små vassdrag, nokså rolig strømmende vassdrag i lavlandet,<br />
rasktstrømmende elver, store fossefall og flommarksmiljøer. Enkelte<br />
vassdrag er utbygd, som Jostedøla og Fortunselva, mens andre er vernet<br />
for vassdragsutbygging, som Mørkriselva og Feigumvassdraget. I tillegg<br />
er det et stort antall små bekker og elver som renner direkte ut i fjorden<br />
som ikke har blitt vurdert for vern enda.<br />
Det er ikke kjent kvaliteter knyttet til nedbørfeltet for det vurderte<br />
vassdraget (Døsagrovi), som er utpreget sjeldne eller mangler andre<br />
steder i distriktet. Den utskilte, spesielt interessante lokaliteten inneholder<br />
kvaliteter som er klart biologisk verdifulle. Samtidig er dette kvaliteter som<br />
opptrer spredt i distriktet og til dels er enda bedre utviklet andre steder.<br />
Dette gjelder også innenfor etablerte verneområder eller allerede vernede<br />
vassdrag. De andre kjente naturkvalitetene til Døsagrovi virker ikke<br />
spesielle, hverken i en lokal eller regional sammenheng.<br />
6.3 Behov for minstevannføring<br />
Påviste naturverdier er ikke knyttet til vannføringen i elva. Trolig har det<br />
heller ikke før tidligere gjennomførte reguleringer av vassdraget vært