DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Miljøfaglig Utredning AS Side 12 <strong>Luster</strong> kraftverk Virkninger på biologisk mangfold observerte edellauvskogsart. Ellers er vanlige arter knyttet til røsslyngfuruskog, blåbærskog og lågurtskog karakteristisk for skogsmiljøene i lia. I tillegg kommer ulike kulturbetingede arter, som er særlig hyppige i kantsoner mot veger, gjengroende enger og små hogstflater. Noe utpreget fjellvegetasjon ble ikke registrert, og i området opp mot inntaksdammen var det mest typiske arter for fjellskog som forekom. Myr forekommer ikke og det er også dårlig mer bergvegg- og rasmarksvegetasjon (stor sett for grove blokker og hard berggrunn). Lav- og mosefloraen ser også ut til å være nokså triviell. Lungeneversamfunnet mangler stort sett, bortsett fra enkelte utbredte og ganske vanlige arter som lungenever og grynvrenge. Ellers virker skogen for tørr, fattig og med for lite biologisk gamle trær til å ha særlig potensiale for interessante lavarter. Det ble lett forgjeves etter interessante råtevedmoser og epifyttiske lav knyttet til ulike lauvtrær. Trolig har kontinuiteten i dødt trevirke vært for svak til å opprettholde bestander av slike i området. Bekken går stedvis i ei grunn kløft, mens velutviklede fossefall ser ut til å mangle, og kombinert med lite og uregelmessig vannføring i lang tid, samt et relativt tørt og soleksponert miljø, gjør at potensialet for kravfulle vassdragstilknyttede kryptogamer vurderes som dårlig til meget dårlig. Av sopp ble det funnet enkelte interessante og dels rødlistede arter. Disse er nærmere omtalt under rødlistearter og lokalitetsbeskrivelsen for lok. 1 – Lauvhjell sør. Det er nok noe potensiale for flere interessante og kravfulle arter i og inntil undersøkelsesområdet, kanskje særlig av marklevende sopp knyttet til rik edellauvskog, vedboende sopp knyttet til døde lauvtrær og beitemarkssopp knyttet til gamle engsamfunn. Ved inventeringen ble det foretatt vurderinger av potensialet for virvelløse dyr. Særlig i den gamle, tørre og sørvendte lauvskogen i nedre deler av lia er det et generelt potensiale for kravfulle og dels rødlistede vedlevende insekter. Trolig kan slike gå i flere treslag, men kanskje særlig osp og hengebjørk, muligens også lind og hasssel. Det kan dreie seg om arter som både forekommer på levende trær (ikke minst i hulrom i slike), døde stående og døde liggende trær. Tidspunktet gjorde at det ble registrert begrenset med fugl. I tillegg la nok også været en demper på aktiviteten. Bortsett fra observasjonen av kvitryggspett, som er nærmere omtalt nedenfor, ble hovedsaklig et begrenset antall vanlige skogtilknyttede spurvefugler observert. I tillegg kommer nøttekråke, som ble hørt nedenfor Harastølen. Denne er generelt sjelden på Vestlandet, men lokalt ganske vanlig i Indre Sogn. Det ble under befaringen observert hjort i øvre deler av området, samt sett sportegn etter arten flere steder. Kristian Hillmann og Steinulf Skjerdal (pers. medd.) har opplyst at denne lisida er en del av et større, viktig leveområde for hjort. Samtidig går det trekkruter gjennom lia flere steder, men det er ikke kartfestet spesielt viktige enkeltruter. Når det gjelder fisk, så skal berørt elvestrekning stort sett være fisketom. Dette er ikke nærmere sjekket i felt, men Steinulf Skjerdal opplyste at det finnes ørret (fjellaure) i vassdraget ned til inntaksdammen, og at det bl.a. ble fisket noe på rolige elvestrekninger ved Røssete samt i Hellesetvatnet. Det er derimot mer tvilsomt om utløpet av elva i fjorden kan ha verdi for anadrome laksefisk. Ut over dette er det ikke kjent at området har særlige kvaliteter for pattedyr eller fugl.
Miljøfaglig Utredning AS Side 13 <strong>Luster</strong> kraftverk Virkninger på biologisk mangfold Figur 4. Slørsopper innen underslekta Phlegmacium(disse kalles ofte for ”knollslørsopper”, da mange av artene gjerne har et skarpt utvidet parti ved basis av foten), funnet under hassel og lind i lokalitet 1 – Lauvhjell sør. Den øvre, med blå skiver er fibret slørsopp Cortinarius glaucopus, en god signalart på mineralrike lauv- og barskoger. Den nedre, med gulbrune skiver er svovelslørsopp C. sulfurinus, som tidligere var rødlistet som hensynskrevende, ganske sterkt knyttet til relativt kalkrike edellauvskoger og barskoger, og sjelden på Vestlandet. Rødlistearter To rødlistearter ble påvist under feltarbeidet. Undersøkelsesområdet vurderes å ha et visst potensiale for rødlistede arter innen grupper som fugl, sopp og virvelløse dyr, primært arter knyttet til gammel og lite påvirket skog. De to rødlisteartene ble påvist innenfor den eneste registrerte verdifulle lokaliteten. En art var kvitryggspett Dendrocopus leucotos, en noe truet (NT) fugleart knyttet til gammel og dødved-rik skog, helst med stort lauvinnslag. Arten er sjelden tallrik, men ganske utbredt i fjordliene i Sogn. Den andre var en sopp, nemlig svart tvillingbeger Holwaya mucida, en noe truet (NT) vedboende sopp som vokser på læger (liggende dødt trevirke) av lind. Arten er regionalt sjelden med få funn tidligere i fylket. Den opptrer likevel sannsynligvis spredt på egnede lokaliteter.
Page 1:
DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI,
Page 5 and 6: 1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk
Page 7 and 8: 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 15 and 16: 3.0 Verknadar for miljø, naturress
Page 23 and 24: 4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi K
Page 25 and 26: 6.0 Utarbeiding av konsesjonssøkna
Page 27: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk VEDLE
Page 32 and 33: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Årli
Page 34 and 35: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Refer
Page 40 and 41: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedle
Page 42 and 43: Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2
Page 44 and 45: Miljøfaglig utredning Luster kraft
Page 46 and 47: Miljøfaglig Utredning AS Side 2 Lu
Page 54 and 55: Miljøfaglig Utredning AS Side 10 L
show all

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk