DØSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Miljøfaglig Utredning AS Side 11
Luster kraftverk
Virkninger på biologisk mangfold
Klima
Døsagrovi ligger i indre fjordstrøk med en årsnedbør som ligger mellom
1000-1500 mm nær fjorden. Oppe på fjellet er nedbøren en god del
høyere, kanskje opp mot 2000 mm. Lavereliggende deler er plassert i
sørboreal vegetasjonssone av Moen (1998), men det er klare
boreonemorale trekk i vegetasjonen her, bl.a. med en del lind. Oppover i
lia kommer en derimot over i sørboreal og mellomboreal sone, og oppe
på snaufjellet er det alpine soner (trolig mest lavalpin, men helst også litt
mellomalpin i de høyestliggende partiene). Moen (1998) har samtidig lagt
området i overgangsseksjonen (OC), men der de høyestliggende og
nedbørrike partiene trolig havner i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon
(O1).
Menneskelig påvirkning
Nedbørfeltet er ganske kulturpåvirket. Den viktigste faktoren for selve
vassdraget er tidligere reguleringer, der den eldste rørgata fra ca. 1900
fortsatt ligger godt synlig. Det er i tillegg ei ny regulering basert på
konsesjon gitt så sent som i 2000 og bygd i 2001, med to kraftstasjoner.
I tillegg kommer diverse andre inngrep. Disse omfatter bl.a. veg opp til
Harastølen og videre opp til Røssete på ca 800 m o.h. Ei stor kraftlinje
som går på nordsiden av Lustrafjorden passerer samtidig nedbørfeltet i
denne sona. Skogsdrifta virker lite omfattende i dag, men har nok vært av
større betydning tidligere. Det er nå mye eldre skog i
undersøkelsesområdet, med unntak av helt nederst og i området rundt
Harastølen der det er mer middelaldrende og yngre skog. Urskog
mangler og det er generelt sparsomt med virkelig gamle trær og dødt
trevirke, noe som vitner om jevne uttak over lang tid tidligere. Det har blitt
plantet en del bartrær i området (både norsk gran, edelgran og andre
arter), som til dels er i tydelig spredning nå. Særlig helt nederst og rundt
Harastølen er det flere plantefelt.
Når det gjelder gamle kulturlandskap, så finnes det en lokalitet som blir
forvaltet på delvis tradisjonelt vis øst for Harastølen, på Stuagjerdet, men
denne er ikke sjekket nærmere opp, da den havner utenfor avgrenset
influensområde. Et gjengroende parti nærmere vassdraget viste likevel
indikasjoner på gamle, artsrike engsamfunn. Muligens kan det også
finnes rester etter slike på Røssete, men også dette havner utenfor
influensområdet. Helt nede ved sjøen er det bare intensivt utnyttede
kulturenger. Harastølen har et mer moderne kulturlandskap, med hage
og plener, der det bare er fragmenter av litt rikere engsamfunn, dels
preget av gjengroing.
Gjennomførte inngrep, spesielt i form av dammen på Hellesetvanet, men
også i noen grad vegen til Harastølen og Røssete, og kraftlinja i dette
området, fører til at det aller meste av nedbørfeltet ikke regnes som et
inngrepsfritt område. Bare enkelte mindre partier i øvre og ytre deler av
nedbørfeltet (som rundt Grånosi og Fivlenosi havner 1-3 km fra tekniske
inngrep. Undersøkelsesområdet kommer ikke i berøring med disse
områdene.
5.3 Artsmangfold
Generelle trekk
Karplantefloraen er ikke spesielt rik. Det varmekjære innslaget er
sparsomt, og begrenser seg for det meste til treslag som lind, alm, hassel
og ask i nedre deler av lia. I feltsjiktet var vårerteknapp eineste