DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk
DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk
DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2.0 Skildring av tiltaket Døsjagrovi Kraftverk<br />
2.6 Arealbruk, eigedomsforhold og offentlege planar<br />
Arealbruk<br />
Tabell 5: Estimert arealbruk. I tillegg til anleggsvegar, vil noko av<br />
røyrgatetraséen gro att over tid.<br />
Inntaksdam og basseng 1000 m 2<br />
Røyrgatetrasé 22000 m 2 hovudsakleg midlertidig<br />
Anleggsvegar<br />
midlertidig<br />
Veg til kraftstasjon -<br />
Kraftstasjon og avlaupskanal 200 m 2<br />
Sum (utanom midlertidig): 23200 m 2<br />
Eigedomsforhold<br />
Vasskraftutbygging i Døsjagrovi har ei lang historie tilbake til pionertida innan<br />
vasskraftutvikling. Harastølen AS er grunneigar i øvre del av prosjektområdet og har<br />
alle vasskraftrettane knytt til reguleringsmagasinet på Hellesetvatnet. Dette vart avklara<br />
i forkant av bygginga av gamle Lyster Sanatorium, Harastølen. Gamle kraftverket nede<br />
ved fjorden kom i 1915 og skulle gje folk i <strong>Luster</strong> elektrisk straum. <strong>Luster</strong> <strong>Energiverk</strong><br />
AS forvaltar avtalane til <strong>Luster</strong> Kraftlag som starta kraftverket og betalar blant anna<br />
årleg frikraft til grunneigarane som var ein del av dei opphavlege avtalane. Både<br />
avtalane og vidareføringane/oppfølginga av desse avtalane er komplisert og ein arbeider<br />
parallelt med prosessen med konsesjonssøknaden å få formalisert/klarert alle avtalar.<br />
Vedlegg 2 viser kart over grenser mellom grunneigarar.<br />
Samla plan for vassdrag<br />
Etter at grensene for handsaming i Samla Plan vart heva frå 1MW/5 GWh til<br />
10 MW/50 GWh, treng ikkje dette prosjektet handsaming i Samla Plan. I 1984 vart<br />
Døsjagrovi (310 Døsagrovi) vurdert i Samla Plan for vassdrag, Sogn og Fjordane fylke,<br />
som prosjekt 01 Døsi.<br />
Prosjektet var relativt likt med eit bruttofall på 750 meter, men dei hydrologiske<br />
berekningane var høgare enn i dag. Det var utrekna eit magasin på 3 Mm 3 , mens det<br />
viser seg å vere på 1,15 Mm 3 . Tilsiget vart estimert til 20,2 Mm 3 mot 17,1 Mm 3 i dag.<br />
Dette gjere at Samla Plan-prosjektet hadde planlagt ein større turbin (6,8 MW mot 4,95<br />
MW i dag) og produksjonspotensialet vart og større (totalt 27,7 GWh mot 19,6 GWh i<br />
dag). Kostnadane med prosjektet er mykje likt som i dag, men større produksjon gjev<br />
ein lågare spesifikk utbyggingspris (1,80 kr/kWh mot 2,16 kr/kWh i dag)<br />
(Miljøverndepartementet 1984).<br />
Vurdering av andre brukarinteresser som vart gjort er oppsummert i tabellen under og<br />
viser eit lite kontroversielt prosjekt.<br />
9
Change language