DØSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Miljøfaglig Utredning AS Side 15
Luster kraftverk
Virkninger på biologisk mangfold
plantefeltene varierer trolig noe, men med en del blåbærskog, samt også
innslag av rikere skogtyper (bregnerik skog, høgstaudeskog).
Fra berghamrene rundt 300 m o.h. og bebyggelsen nær fjorden, ned til
rundt 50 m o.h. er det mye gammel naturskog med varierende
treslagssammensetning. I øvre del er det en del fattig furuskog
(røsslyngfuruskog, bærlyngskog) og blokkmark/bergskrenter. I midtre del
til dels frodig lauvskog (lågurtskog, høgstaudeskog, alm-lindeskog). I
nedre litt varierende, med dels frodig høgstaude-/edellauvskogsvegetasjon
og dels grov og fattig blokkmark. Her kommer det også inn
enkelte plantefelt med gran, særlig nær elva og vegen opp til Harastølen.
Nederst mot sjøen er det kulturenger, bebyggelse og veger, samt sterkt
kulturpåvirkede kantsoner med skog og kratt. Det er generelt frodig, men
kulturpåvirkningen gjør det vanskelig å kartlegge vegetasjonstypene.
Kraftstasjon
Plassering på eksisterende tomt for gammel kraftstasjon eller taubane
ved sjøen, gjør at naturlig vegetasjon ikke blir påvirket.
Figur 6. Bildeutsnitt fra lia, tatt vel midtveis mellom fjorden og gamle Luster sjukeheim. Kablene som
kan skimtes på bildet er den gamle taubanen opp til sjukeheimen. Som det kommer fram er lia bratt og
på dette avsnittet er det også mye fjellknauser og berg i dagen. Blandingsskog med furu, bjørk og osp
preger dette partiet.