DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Miljøfaglig Utredning AS Side 18 Luster kraftverk Virkninger på biologisk mangfold Figur 8. Oversikt over inngrepsfri natur i deler av Luster kommune, på nordsiden av Lustrafjorden. Kraftlinjer og allerede gjennomført regulering av Hellesetvatnet medfører at det er lite inngrepsfri natur innenfor undersøkelsesområdet, mens det ligger et større og mer intakt område nordvest for dette, i de høystliggende delene av nedbørfeltet til Døsagrovi. 5.5 Konklusjon - verdi Det er påvist to rødlistearter i utredningsområdet, alle innenfor en avgrenset lokalitet med middels verdi (naturtypeverdi viktig - B). I tillegg antas det at enkelte arealkrevende fuglearter benytter det til næringssøk. Ingen rødlistede vegetasjonstyper er påvist. Potensialet for flere rødlistearter vurderes som middels godt, med aktuelle arter innenfor bl.a. fugl, sopp og virvelløse dyr. Øvre deler av nedbørfeltet til Døsagrovi kommer innenfor et inngrepsfritt område 1-3 km fra tekniske inngrep av middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor ⏐--------------------------⏐--------------------------⏐ 6 OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET Her følges delvis metoden for konsekvensvurderinger, men uten bruk av 0-alternativ og begrepene er noe endret. I tillegg blir undersøkelsesområdet sammenlignet med resten av nedbørfeltet og/eller andre vassdrag i distriktet.
Miljøfaglig Utredning AS Side 19 Luster kraftverk Virkninger på biologisk mangfold 6.1 Omfang og betydning Tiltaket medfører en fortsatt vesentlig reduksjon i vannføringen til Døsagrovi fra inntaksdammen og ned til utløpet av kraftstasjonen ved fjorden, sammenlignet med det som ville vært naturlig. Røret fra inntaksdammen og ned til kraftverket skal enten legges på marka eller vannet vil gå gjennom fjell. I tillegg vil det bli bygd ny kraftstasjon på gamle stasjonstomt for kraftstasjon eller taubane nær riksvegen ved fjorden. Det kan også bli bygd korte anleggsveger fram til rørgata, samt korte tilkoblinger til eksisterende kraftnett. Den tidligere reduksjonen i vannføringen i elva førte sannsynligvis til en viss reduksjon i naturverdier knyttet til elva og de elvenære områdene, men det er ikke kjent at den nye reguleringen vil medføre endringer ut over dette. Rørgata kommer vest for taubanen i midtre deler av lia, og unngår dermed den verdifulle lokaliteten vest for Lauvhjell. For øvrig er det ikke kjent spesielle konflikter knyttet til inntaksdammen, kraftstasjon eller ledningsnett og anleggsveger. Ingen inngrepsfrie områder vil bli berørt. Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. ⏐-----------------------⏐-------------------------⏐------------------------⏐--------------------------⏐ Konsekvensenes betydning: Liten negativ betydning 6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag Virkninger og konfliktgrad er avhengig av om det finnes lignende kvaliteter utenfor utbyggingsområdet. Indre Sogn har stor spennvidde i vassdragstyper. Her finnes mange store og små vassdrag, nokså rolig strømmende vassdrag i lavlandet, rasktstrømmende elver, store fossefall og flommarksmiljøer. Enkelte vassdrag er utbygd, som Jostedøla og Fortunselva, mens andre er vernet for vassdragsutbygging, som Mørkriselva og Feigumvassdraget. I tillegg er det et stort antall små bekker og elver som renner direkte ut i fjorden som ikke har blitt vurdert for vern enda. Det er ikke kjent kvaliteter knyttet til nedbørfeltet for det vurderte vassdraget (Døsagrovi), som er utpreget sjeldne eller mangler andre steder i distriktet. Den utskilte, spesielt interessante lokaliteten inneholder kvaliteter som er klart biologisk verdifulle. Samtidig er dette kvaliteter som opptrer spredt i distriktet og til dels er enda bedre utviklet andre steder. Dette gjelder også innenfor etablerte verneområder eller allerede vernede vassdrag. De andre kjente naturkvalitetene til Døsagrovi virker ikke spesielle, hverken i en lokal eller regional sammenheng. 6.3 Behov for minstevannføring Påviste naturverdier er ikke knyttet til vannføringen i elva. Trolig har det heller ikke før tidligere gjennomførte reguleringer av vassdraget vært
Page 1:
DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI,
Page 5 and 6:
1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk
Page 7 and 8:
2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 9 and 10:
2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 11 and 12: 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 13 and 14: 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 15 and 16: 3.0 Verknadar for miljø, naturress
Page 23 and 24: 4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi K
Page 25 and 26: 6.0 Utarbeiding av konsesjonssøkna
Page 27: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk VEDLE
Page 32 and 33: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Årli
Page 34 and 35: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Refer
Page 40 and 41: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedle
Page 42 and 43: Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2
Page 44 and 45: Miljøfaglig utredning Luster kraft
Page 46 and 47: Miljøfaglig Utredning AS Side 2 Lu
Page 54 and 55: Miljøfaglig Utredning AS Side 10 L
show all

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk