DØSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Miljøfaglig Utredning AS Side 10
Luster kraftverk
Virkninger på biologisk mangfold
4 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET
Influensområdet defineres her som vassdraget fra inntaksdammen og
ned til fjorden, og ei vel 100 meter bred sone rundt de planlagte tiltakene;
inntaksdam, rørgata og kraftstasjonen. Nye kraftlinjer og veger vil trolig bli
ganske korte og stort sett falle inn i denne sona på 100 meter rundt
øvrige tiltak. Dette er en relativt grov og skjønnsmessig vurdering basert
på hvilke naturmiljøer og arter i området som kan bli indirekte berørt av
tiltaket. Influensområdet sammen med de planlagte tiltakene utgjør
undersøkelsesområdet. Siden det ikke er planlagt endringer i
manøvreringsreglementet for Hellesetvatnet, er vassdraget fra
inntaksdammen opp til dette vatnet ikke undersøkt eller vurdert som en
del av undersøkelsesområdet.
5 STATUS - VERDI
5.1 Kunnskapsstatus
Kartleggingen av biologisk mangfold i Luster kommune (Larsen 2002) gir
en god oversikt over dagens kunnskap. Denne inneholder ingen
lokaliteter innenfor undersøkelsesområdet, og har nærmeste områder vel
1 km mot øst (kalkskog og edellauvskog). Samtidig er det klart at denne
kartleggingen var relativt grov og at det opplagt finnes et stort antall
uoppdagete lokaliteter. På viltsida er det bl.a. gjort undersøkelser av
hjortevilt (Kristian Hillmann pers. medd.). På forhånd var derfor
kunnskapen bare middels til dårlig.
Ved egne undersøkelser i oktober 2004 ble karplanteflora,
vegetasjonstyper, fuglelivet, sopp-, lav- og moseflora og naturtyper
undersøkt. Tidspunktet var noe dårlig egnet til å fange opp fuglelivet,
mens karplanter, vegetasjonstyper, lav og moser burde kunne fanges
godt opp. Det var også et relativt heldig tidspunkt for å fange opp sopp,
slik at det i tillegg kunne gjøres registreringer av denne store
organismegruppa. Virvelløse dyr ble bare overfladisk vurdert og ikke
nærmere kartlagt.
5.2 Naturgrunnlaget
Berggrunn
Topografi
I området er det hovedsaklig fyllitt, men et felt med granittisk gneis
kommer inn fra vest i midtre deler (Tveten m.fl. 1998). Mens gneisen er
fattig, kan fyllitten gi grunnlag for en relativt rik og kravfull vegetasjon, bl.a.
vilkår for noe kalkkrevende arter. Enkelte effekter av dette ble da også
observert på artsmangfoldet.
Vassdraget og nedbørfeltet ligger sørvendt, like vest for Luster
sentrum/Dale i Lustrafjorden i Indre Sogn. Elva kommer ut i Lustrafjorden
ca 1 km vest for utløpet av Dalsdalselvi. Vassdraget er ganske kort, bare
5-6 km langt. Nedbørfeltet er smalt opp den bratte skogkledte lia mot
Røssete, til rundt 700 m o.h. Deretter kommer et noe slakere parti med
en åpen, skogløs dal, før det igjen kommer et bratt parti ovenfor Røssete.
Fra rundt 1100 m o.h. ligger selve hoveddalen med Hellesetvatnet på
1115 m o.h. som et midtpunkt. Flere fjelltopper rundt når over 1300 m
o.h. og opp mot Fivlenosi i nord når nedbørfeltet så vidt over 1400 m o.h.