DØSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Miljøfaglig Utredning AS Side 16
Luster kraftverk
Virkninger på biologisk mangfold
Andre organismesamfunn
Når det gjelder lav, så ser lungenever-samfunnet ut til å være dårlig
utviklet. Innenfor den påviste verdifulle lokaliteten sør for Lauvhjell ble det
bare så vidt funnet litt lungenever, samt grynvrenge flere steder. Det mer
trivielle kvistlav-samfunnet er vanligere på trær i området, men uten
observasjoner av spesielt kravfulle arter. Strylav opptrer bare sparsomt
og danner i liten grad egne lavsamfunn, med unntak av i fjellskogen i
øvre del, der ulike Bryoria-arter (skjegglav) er karakteristiske.
Samfunn av råtevedmoser på liggende dødt trevirke så ut til å være
artsfattige og dårlig utviklet. Vassdraget virker for tørt og med for liten og
uregelmessig vannføring til å være egnet for interessante
vassdragstilknyttede mosesamfunn. Mangel på spesielt kalkrik berggrunn
gjør at det også er lite potensiale for kalkkrevende mosesamfunn.
Funnene av et par arter slørsopp, samt svovelmusserong indikerer
element/samfunn av noe kalkkrevende, edellauvskogstilknyttede
marklevende sopp lokalt i nedre del av lia (primært innenfor lokalitet 1 –
Lauvhjell sør). Det kan også være et element av vedboende arter i
området, men trolig såpass sparsomt at en ikke kan snakke om spesielt
interessante miljøer eller samfunn.
Verdifulle naturtyper
1. Lauvhjell sør – gammel edellauvskog
Ovenfor riksvegen sørvest for Luster sentrum er det først ei sone med
bebyggelse og kulturlandskap. Ovenfor der kommer et belte med
granplantefelt og så i neste omgang grov, delvis trefri blokkmark. I øvre
deler av denne blokkmarka og ovenfor den er det partier med eldre,
lauvdominert skog, der varmekjære arter som lind og hassel utgjør viktige
innslag. Karplantefloraen er ikke særlig rik, med mest arter knyttet til
blåbærskog og lågurtskog, men også funn av vårerteknapp. Skogen er
derimot til dels nokså gammel, med en del store trær (for eksempel lind
på opp mot 50 cm i brysthøydediameter) og noe dødt trevirke. Foruten
lind, er det også en del gammel bjørk her (også en del døde trær), samt
noe osp og gråor. Det er også innslag av furu, gran og edelgran (de to
siste forvillet). Av arter så ble den kravfulle arten svovelslørsopp
Cortinarius sulfurinus funnet sammen med signalarten fibret slørsopp C.
glaucopus, i et bestand av lind og hassel på UTM MP 1709 1262 (i
sørvestre del av lokaliteten). I østre del av lokaliteten (rundt UTM MP
1712 1273) var det innslag av noe lungenever Lobaria pulmonaria på
trærne. Litt lengre oppe ble den rødlistede arten svart tvillingbeger
Holwaya mucida (NT) funnet på en nokså grann lindelåg (UTM MP 1694
1281). I øvre del av lokaliteten ble en hvitryggspett (NT) hørt, helst på
matsøk. For øvrig ble arter som svovelmusserong Tricholoma
sulphureum og antatt stor parasollsopp Macrolepiota cf procera funnet.
Lokaliteten har for øvrig opplagt potensiale for kravfulle og dels rødlistede
vedlende insekter, særlig knyttet til boreale lauvtrær som bjørk og osp.
Lokaliteten avgrenses av granplantefelt og skogfri blokkmark mot sør,
granplantefelt mot øst, plantefelt og fattigere skog mot nord og taubanen
opp til Luster sjukeheim mot vest.
Verdi: Lokaliteten vurderes samlet sett som viktig (B), siden lokaliteten
har litt størrelse, to rødlistearter er påvist og flere interessante og
verdifulle elementer opptrer (som gamle, grove trær, døde trær,
varmekjære edellauvtrær og grov blokkmark). Det er en liten mulighet for
at ytterligere undersøkelser kan gi grunnlag for enda høyere verdi.
Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet ligge
i fred for alle typer inngrep. Særlig hogst av lauvtrær er negativt. Hogst av
innførte arter som gran og edelgran er derimot klart positivt og artene