DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

More documents

Recommendations

Info

Miljøfaglig Utredning AS Side 16 Luster kraftverk Virkninger på biologisk mangfold Andre organismesamfunn Når det gjelder lav, så ser lungenever-samfunnet ut til å være dårlig utviklet. Innenfor den påviste verdifulle lokaliteten sør for Lauvhjell ble det bare så vidt funnet litt lungenever, samt grynvrenge flere steder. Det mer trivielle kvistlav-samfunnet er vanligere på trær i området, men uten observasjoner av spesielt kravfulle arter. Strylav opptrer bare sparsomt og danner i liten grad egne lavsamfunn, med unntak av i fjellskogen i øvre del, der ulike Bryoria-arter (skjegglav) er karakteristiske. Samfunn av råtevedmoser på liggende dødt trevirke så ut til å være artsfattige og dårlig utviklet. Vassdraget virker for tørt og med for liten og uregelmessig vannføring til å være egnet for interessante vassdragstilknyttede mosesamfunn. Mangel på spesielt kalkrik berggrunn gjør at det også er lite potensiale for kalkkrevende mosesamfunn. Funnene av et par arter slørsopp, samt svovelmusserong indikerer element/samfunn av noe kalkkrevende, edellauvskogstilknyttede marklevende sopp lokalt i nedre del av lia (primært innenfor lokalitet 1 – Lauvhjell sør). Det kan også være et element av vedboende arter i området, men trolig såpass sparsomt at en ikke kan snakke om spesielt interessante miljøer eller samfunn. Verdifulle naturtyper 1. Lauvhjell sør – gammel edellauvskog Ovenfor riksvegen sørvest for Luster sentrum er det først ei sone med bebyggelse og kulturlandskap. Ovenfor der kommer et belte med granplantefelt og så i neste omgang grov, delvis trefri blokkmark. I øvre deler av denne blokkmarka og ovenfor den er det partier med eldre, lauvdominert skog, der varmekjære arter som lind og hassel utgjør viktige innslag. Karplantefloraen er ikke særlig rik, med mest arter knyttet til blåbærskog og lågurtskog, men også funn av vårerteknapp. Skogen er derimot til dels nokså gammel, med en del store trær (for eksempel lind på opp mot 50 cm i brysthøydediameter) og noe dødt trevirke. Foruten lind, er det også en del gammel bjørk her (også en del døde trær), samt noe osp og gråor. Det er også innslag av furu, gran og edelgran (de to siste forvillet). Av arter så ble den kravfulle arten svovelslørsopp Cortinarius sulfurinus funnet sammen med signalarten fibret slørsopp C. glaucopus, i et bestand av lind og hassel på UTM MP 1709 1262 (i sørvestre del av lokaliteten). I østre del av lokaliteten (rundt UTM MP 1712 1273) var det innslag av noe lungenever Lobaria pulmonaria på trærne. Litt lengre oppe ble den rødlistede arten svart tvillingbeger Holwaya mucida (NT) funnet på en nokså grann lindelåg (UTM MP 1694 1281). I øvre del av lokaliteten ble en hvitryggspett (NT) hørt, helst på matsøk. For øvrig ble arter som svovelmusserong Tricholoma sulphureum og antatt stor parasollsopp Macrolepiota cf procera funnet. Lokaliteten har for øvrig opplagt potensiale for kravfulle og dels rødlistede vedlende insekter, særlig knyttet til boreale lauvtrær som bjørk og osp. Lokaliteten avgrenses av granplantefelt og skogfri blokkmark mot sør, granplantefelt mot øst, plantefelt og fattigere skog mot nord og taubanen opp til Luster sjukeheim mot vest. Verdi: Lokaliteten vurderes samlet sett som viktig (B), siden lokaliteten har litt størrelse, to rødlistearter er påvist og flere interessante og verdifulle elementer opptrer (som gamle, grove trær, døde trær, varmekjære edellauvtrær og grov blokkmark). Det er en liten mulighet for at ytterligere undersøkelser kan gi grunnlag for enda høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet ligge i fred for alle typer inngrep. Særlig hogst av lauvtrær er negativt. Hogst av innførte arter som gran og edelgran er derimot klart positivt og artene
Miljøfaglig Utredning AS Side 17 Luster kraftverk Virkninger på biologisk mangfold kunne med fordel også blitt bekjempet i tilgrensende skogbestand. Ekstensivt husdyrbeite er antagelig uproblematisk, men neppe spesielt aktuelt for tiden. Figur 7. Kartutsnitt som viser den verdifulle gammelskogen sør for Lauvhjell og rett på østsiden av taubanen opp til tidligere Luster sjukeheim grovt avgrenset. 2. Grånosi-Fivlenosi – inngrepsfritt naturområde Kantsonene til nedbørfeltet i indre deler rundt Hellesetvatnet ligger 1-3 km fra tekniske inngrep, men en liten kjerne 3-5 km fra inngrep. Samlet sett vurderes vurderes dette området å få verdi lokalt viktig (C).
Page 1:
DØSJAGROVI KRAFTVERK DØSJAGROVI,
Page 5 and 6:
1.0 Innleiing Døsjagrovi Kraftverk
Page 7 and 8:
2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 9 and 10: 2.0 Skildring av tiltaket Døsjagro
Page 15 and 16: 3.0 Verknadar for miljø, naturress
Page 23 and 24: 4.0 Avbøtande tiltak Døsjagrovi K
Page 25 and 26: 6.0 Utarbeiding av konsesjonssøkna
Page 27: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk VEDLE
Page 32 and 33: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Årli
Page 34 and 35: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Refer
Page 40 and 41: Vedlegg Døsjagrovi Kraftverk Vedle
Page 42 and 43: Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2
Page 44 and 45: Miljøfaglig utredning Luster kraft
Page 46 and 47: Miljøfaglig Utredning AS Side 2 Lu
Page 54 and 55: Miljøfaglig Utredning AS Side 10 L
show all

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

DÃSJAGROVI KRAFTVERK - Luster Energiverk