God Jul! - Norsk Sau og Geit

Saueavl:
Taktomslag for
større framgang
På landsmøtet i 2005 vedtok
NSG en omorganisering av saueavlen
som også innebar en økt
satsing for å få til en større avlsmessig
framgang. Sommeren
2005 startet vi realiseringen av
de nye planene, og vi satte oss
som mål å øke den årlige framgangen
med 50% innen 2010. Vi
ser ut til å være på god veg!
Det første tiltaket som ble satt i gang,
var økt fokus på bruk av semin i eliteparingene.
Det ble innført krav om at
alle ringene skulle bruke minst 5%
semin. Høsten 2006 ble avkomma etter
eliteparingene året før satt inn i
avkomsgransking i ringene. Da la vi
større vekt på å sette inn de beste værlamma
bedømt ut fra lammeindeksen,
og vi reduserte vektleggingen av eget
vektavvik og bedømmingen ved kåring.
Nå har vi resultatene av disse tiltaka.
Kraftig økning i framgangen
Figur 1 viser gjennomsnittlig O-indeks
for alle NKS-værene som var granska i
årgangen. Framgangen fra 2000 til
2005-årgangen har vært omtrent like
stor hvert år; ca. 3,3 indekspoeng i året.
Framgangen fra 2005 til 2006 er på
hele 5,9 poeng, så her har det skjedd
noe. Det er nærliggende å sette dette i
sammenheng med økt bruk av semin
og økt fokus på å velge ut værlam til
gransking med en høy lammeindeks.
Figur 2 viser tilsvarende tall for
spælværene. Trenden de siste åra har
vært en framgang på 2,6 O-indeks -
poeng i året. Siste året var framgangen
6,3 poeng, altså mer enn en dobling.
Spæl har hatt en framgang i faktiske
resultater (kg slaktevekt, lammetall
osv.) som har vært det halve av framgangen
i NKS, og har derfor et større
potensiale til å øke farta i arbeidet. Det
ser nå ut til at spælringene akter å
drive så bra som mulig framover.
Trenden for sjeviotværene har vært
en framgang på 3,0 indekspoeng i året.
Siste år var den på 3,6 poeng. Endringen
er altså mindre her enn i NKS og spæl.
Store populasjoner er viktig
NKS gransket 1.764 værer siste året,
spæl gransket 223 og sjeviot 60 værer.
En stor populasjon som gransker
mange værer har større potensiale for
framgang enn en mindre populasjon.
Vi kan derfor forvente at NKS har den
største
framgangen
per år, deretter
kommer spæl, og så
sjeviot til slutt.
Sjeviotpopulasjonen i ring er så
liten; 2.500 søyer, at semin ikke kan
brukes i noen særlig grad på grunn av
fare for stor innavlsøkning.
Spælpopulasjonen er på 13.500
søyer i ring, og her kan vi bruke semin
som et viktig avlstiltak. Vi velger hvert
år ut ca 5% av de beste granska værene
til semin, og dette gir alle ringene tilgang
på svært gode eliteværer.
NKS-populasjonen er på 116.000
søyer. Her velger vi de 2% beste i år -
gangen som går inn i semin. Dette gir
en meget sterk seleksjon blant værer
som har fått bestemt sin avls verdi med
god sikkerhet. Slikt gir avlsmessig
framgang!
Tidligere har nok sjeviot-folket vært
de flinkeste avlsfolka og har fått mest
ut av populasjonen sin. Men nå får de
konkurranse av spæl-folket og NKSfolket
som har begynt å utnytte fullt ut
den populasjonen og de avlstiltaka de
har til rådighet.
Thor Blichfeldt
tb@nsg.no
26 • Sau og Geit nr. 6/2007