God Jul! - Norsk Sau og Geit

Bøker om bygdeliv,
matkultur og sauehelse
Hausten er normalt tida for
«bokslepp», slik er det også i år.
Fleire aktuelle bøker med bakgrunn
i småfehaldet og livet og
kulturen på bygda kjem i
handelen rundt juletider.
Om du skulle være i manko for gode
julegaveidéar, så kanskje ei eller fleire
av bøkene vi her omtalar kan væra eit
aktuelt tips?
Ei av bøkene skildrar livet på bygda
på ein karikert og morosam måte, ei
tar for seg matkultur og ei er ei rein
fagbok om sauesjukdommar og
dyrevelferd. Med andre ord bøker både
for den som er ute etter viktig fag -
litteratur og den som ynskjer påfyll av
litt kulturstoff.
«Eg gjekk upp
Karl Johan»
Sauebonde og hestekar Arne Horge frå
Nes i Hallingdal har gjeve ut ei samling
av korte novellar som skildrar livet
på bygda. Horge
skriv på dialekt
og fortel historiene
sine på ein
levande måte. Her
finn vi mange morsomme
hendingar
som er «ført i penn»
på ein frodig måte. Vi
kan garantere at det vil
kalle fram smilet og latteren
hos lesarane. Ja,
kanskje vi kjenner oss litt igjen i nokre
av forteljingane òg.
Boka «Eg gjekk upp Karl Johan» er
gitt ut av Boksmia som Olav Randen,
som er både geitebonde og forleggjar,
står bak. Forlaget Boksmia held til i
låven på geitebruket til Randen i Vats i
Hallingdal. Frå starten i 1997 har
forlaget gitt ut 20 bøker og selt rundt
20 000 eks. totalt.
«Eg gjekk upp Karl Johan» får du
kjøpt for 280 kroner, direkte frå
forlaget eller i bokhandelen
(ISBN 978-82-91871-22-6).
Som ein liten aperitiff har vi fått lov
å trykja novella Horge har kalla
«Avskilsord til ein god paringsvêr» (sjå
side 64).
Bok om fenalår
Dette er ei mathistorisk kokebok.
Matgleden kan øke når en kan dokumentere
norske spesialiteter med en
lang og spennende historie.
Mange land produserer
spekeskinke. Men å speke
sauelår er typisk norsk.
Betegnelsen fenalår er unik
for Norge. Tidligere har det
blitt kalt for spekekjøtt,
tørkakjøtt, skjerpe eller
bare for lår.
Tørka, røkt og salta lår
av småfe er i Norge dokumentert
kontinuerlig tilbake til 1555
og har sannsynligvis blitt laget i
vikingtiden (800-1050). Det er også
logisk å anta at sauelår ble tørka i
yngre steinalder 3000 år f.Kr.
(bondesteinalder).
Hvordan skaffet de seg salt i
vikingtid, under Hanseatene, på
1700-tallet og under
Napoleonskrigen? Har fenalår
tradisjonelt i Norge blitt lagd med
lite salt eller uten salt?
Hvordan fenalår ble produsert i
tidligere tider, og hvordan det produseres
i dag, blir beskrevet. For at du
skal oppleve fenalårets hemmelig -
heter viser boka også hvordan du kan
lage ditt eget fenalår.
Boka forteller om de ulike saue -
rasene i Norge. Kombinasjonen av
saueraser, klima og utmarksbeite er
spesiell for Norge. Sauene trenger god
dyrevelferd. Råstoffet må behandles
omsorgsfullt for å få et godt resultat.
Helge Christie dokumenterer
mathistorie, mens
Elisiv Tolo og Per Berg
ved Animalia –
Fagsenteret for kjøtt,
skriver om dyrevelferd og
moderne spekeprosess.
Opplysningskontoret for
kjøtt (OFK) har stilt oppskrifter
og bilder til
disposisjon.
Boka viser servering av fenalår på
gamle og nye måter. Fenalår smaker
herlig i mange ulike matretter.
Her har du ei gavebok til nye og
gamle fenalår-entusiaster. Gode mathistorier
og gode smaksopplevelser
kan gjerne deles med venner fra
andre land! Sentrale oppskrifter og
interessante historier om fenalår er
oversatt til engelsk, spansk, fransk,
italiensk og russisk.
Mange flotte bilder av sauens
viktige rolle i kulturlandskapet, blant
annet fotografier fra NSG.
Boka kan du bestille hos din
bokhandel eller på
post@kolofon.com, tlf.: 22 82 51 00
(ISBN 978-82-30-00381-7).
Se mer på https://secure.kolofon.no
32 • Sau og Geit nr. 6/2007