God Jul! - Norsk Sau og Geit

Sparer tid og penger på
å radiomerke sauen
Tidsbesparende, bedre kontroll
med sauens vektkurve, slutt på
alle feilkilder, mer rasjonell
slakteprosess, økt forbruker -
kontroll og matvaresikkerhet –
det er noen av honnørordene
brukt om det elektroniske
øremerket – kalt RF-ID.
Radiomerking av sau er på full innmarsj
også i Norge. Fra neste år inn -
fører Landbruks- og matdepartementet
frivillig elektronisk merking av sau. I
2008 vil Nortura sponse prisen på
radiomerkene med ti kroner per
merke, og flere slakterier følger etter.
- Vi vil sponse i samme grad som
markedet ellers, bekrefter Thor M.
Furuseth i Furuseth AS. Med slakterienes
tilskudd på ti kroner vil RF-ID bli
rimeligere i innkjøp enn de tradisjonelle
øremerkene.
- Benytter en seg av Norturas
samarbeidsavtale med merkeprodusentene,
vil radiomerkene koste om lag
to kroner pr. stykk - det vil si om lag
halvparten av de ordinære merkene,
sier seniorrådgiver i Nortura, Per
Liahagen.
Sikrere og rasjonelt
Liahagen mener to av fordelene med
RF-ID er en sikrere og mer rasjonell
registrering av identiteten til dyret når
det kommer til slakteriet.
- I dag tastes det manuelt inn 1.500-
2.000 dyr per dag. Hvert merke har
åtte sifre, og vi kan bruke fra 15-20
sekunder per dyr. Da sier det seg selv at
en får noen feilkilder, sier Liahagen.
Med RF-ID er feilkildene eliminert.
Den gjør det dessuten mulig å rasjonalisere
slakteprosessen slik at det trengs
færre folk på jobb i slakteriet. Dermed
går også slaktekostnadene ned.
- I dag er vi avhengig av å holde
saueflokken til de ulike eierne adskilt
helt fra de går inn i dyrebilen og til de
er ferdig slaktet – såkalt flokkslakting.
Det unngår en med RF-ID, sier
Liahagen. Han tror at elektronisk
øremerking kan redusere bemanningskostnadene
i fjøsene i Norturas
slakterier med så mye som en tredel.
- I tillegg til økonomiske inn -
sparinger bidrar også RF-brikken til
bedre dyrevelferd. Behovet for å
håndtere dyret blir mindre og sauene
blir dermed mindre utsatt for stress,
mener Liahagen. Han ser ingen
ulemper med å bruke RF-brikken, og
håper nå at så mange som mulig av
norske sauebønder velger å ta den i
bruk.
- Den er rimeligere, veier ikke mer
enn de ordinære øremerkene og gir
store innsparingspotensialer for slakteriet.
Jeg håper derfor at vi unngår en
mellomløsning der bare halvparten
legger om, mens den andre halvparten
fortsetter med de gamle merkene, sier
seniorrådgiveren i Nortura.
Prislapp: Om lag 30.000 kroner
Dag Høiholt-Vågsnes på Dallerud gård
sør for Lillehammer er én av de første
her til lands som har tatt i bruk
teknologien. Også han er full av lovord.
- Før lagde vi lister manuelt, der vi
telte opp og veidde sauene. Prosessen
tok mye tid, og selv om vi var nøy -
aktige endte vi alltid opp med feil -
kilder. Nå er disse eliminert, sier
Høiholt-Vågsnes.
På utsiden av fjøset står den elektroniske
vekta. Her går én og én radiomerket
sau oppå for å bli veid. En gul
RF-ID-leser fanger opp dyrets ID som
overføres til vektas «hjerne» – en liten
computer hvor dataene samles, også
dyrets vekt. Disse kan Høiholt-Vågsnes
så overføre til et eget dataprogram på
sin pc.
Slik ser det ut, det elektroniske øremerket
som kan lette hverdagen både for bonde,
slakteri og forbruker.
50 • Sau og Geit nr. 6/2007