Nr 4 November 2000 - Byhistorisk forening

Dette var tittelen på den tredje av
Dreyers billedbøker om Stavanger som
kom ut på midten av 1970-tallet. På den
tiden var byen stolt av alt det nye -
saneringene i sentrum gikk sin gang uten
protester, og oljealderen hadde begynt å
sette sine spor i bybildet. Kontrasten
mellom det nye og det gamle gjorde at
det gamle fremstod med en ny verdighet.
Sett i ettertid er det faktisk slik at
den nye tid - oljeepoken - muliggjorde
en bevaringspolitikk som vi i dag høster
fruktene av. Også oljeselskapene bidro,
deres utenlandske ledere og medarbeidere
var med på å bevisstgjøre stavangernes
holdninger til den synlige kulturarven.
Har man besøkt Houston, forstår
man hvorfor.
Verdien av dette er det ikke mulig
å fastsette - vi vet bare at byer som i etterkrigstiden
raserte sine sentrumsområder
for bygningsarv og fylte bykjernen
med parkeringsplasser, kjøpesentra,
kontorkomplekser og trafikkmaskiner,
må mobilisere milliardbdøp for
å gjenskape bymiljøer med et menneskelig
format.
På 1970-tallet hadde byens politikere
og arkitekter et felles ståsted og mål
for utviklingen av Stavanger Sentrum.
Det var stuerent å bevare "De røde sjøhus"
og å søke tilbakeføring til opprinnelig
preg av butikkfasader som var om-
I dag er det blitt mote å implantete
bygninger med stiluttrykk fra vår
egen tid i de historiske miljøene. Dette er
stikk i strid med det som Ar målet for
sentrumsreguleringen fra 1974. Skritt for
skritt gir vi fra oss særpreget og erstatter
det med kvasikopier fra Aker Brygge og
det store utland. Resultatet blir en by av
stilkopier a la Clarionhotellet.
Planene for Torget som tusenårssted
og for Byparken er ikke tydelige i
forhold til at Stavanger er en historisk by
med røtter i middelalderen. Mulighetene
til å synliggjøre våre røtter er der, men de
gripes ikke. Det kan virke som om den
kollektive forankring i de verdier som dagens
bybilde bygger på, er ved å glippe.
Som by skal vi ha blikket rettet
mot fremtiden, men vi må ikke glemme at
føttene våre trør på historisk grunn. Det
er ikke noe som tyder på at arbeidet med
Torget eler Byparken vil trekke med seg
de historiske elementer som det er av betydning
for byen å ta vare på.
Bevissthet om byhistorien har
både med imrnaterielle verdier og med
verdiskapning å gjøre. En synlig historie
som bygger på en kollektiv byhistorisk
bevissthet og stolthet, gjør vår by attraktiv
og mere verd.
/an Gjerde