Nr 4 November 2000 - Byhistorisk forening

(del I)
Av Kirsten UninSdb
Våren 1981 skrev &ten Ursin-Smith en progekt('~pgave ved RDH
med titelen Bidrag til Våkands historie, miJemessig og arkitektonisk. I innledningen
til oppgaven skriverfotfattenn: - Mennesket tnnger 'it sted å v ~ n
@emme': et sted å identzjl;set-e seg med Dette sk~pergmnnlaget for egghet og gir
mennesket foete i tilv~nlsen. Men samtid& som vi får et personlig forhold til et
sted, opplever vi at dette stedet er noe vi har sammen med andn. Stedet kvtter en
gwpe mennesker sammen, gir dem felles identitet og legger grunnlaget
for felleskap eller samfinn.
Kirsten Ursin-Smitbs bydel i denne sammenheng er Våkand Oppgaven er skrevet
for nesten 20 år siden, og vi ser at mange tnkk ved samtidsbeskrivelsen allerede
er blitt historie. Bedrifter og butikker er forsuunnet, bhus er revet, og bydehgnnser
erjustert både in og to ganger. Vi har vakt å presentere sqet i to artikler. Den
ferste omhandler selve bydelen og dens historiske utvikling. Den andn tar for seg
arkitektur og byggeskikk i bydelen.
Forstedene - bydelene oppstår.
Den gamle småbyen Stavanger grodde
opp og levde seg stille fram gjennom skiftende
forhold. Deri skjøt vekst uten plan
og mål i perioder av Lktisk ekspansjon. I
boken "Minneverket omSørlandsbanenn '
heter det: " For den byplaninteresserte
kan mye ved denne uferdige byen være til
å gråte over. En kjølig arkitekt- og
ingeniørhjerne kan ergre seg, og den tilfeldige
" besøkende kan undres. Men for
den som fornemmer byens liv og rytme,
er det noe sunt og festlig ved den, som
blir en så inderlig kjær.
Etter denne føleLeskcssige glede over et
variert sjarmerende bysentrum må imidlertid
forfatteren legge til: Nå skal den
fremmede, etter det som er sagt, ikke tro
at Stavanger som helhet er en uryddig by.
Det er den nemlig ikke. Et blikk på kartet
vil vise at de nyere bydelene, som utgjør
størstedelen av byen i dag, er velregulert,
og der er mye pen bebyggelse.
Folk bor mest i en-manns og to-mannsboliger,
med små hager omkring."
For de nye boområdene, som bredte seg
ut over de gamle løkker, laget man reguleringsplaner
etter sjakkbrettmønsteret. I
dag vil man heller kalle disse planene for
gateplaner krdi man kun tegnet inn gaten
og hustomten, og innenfor hver hustomt
sto hver byggherre forholdsvis fritt.
Det vi kaller reguleringer i dag, kom først
i 30-årene.