Gardister! - Hans Majestet Kongens Garde

nr. 1 - 2003 

DU KAN DØ 

PÅ VAKT 

FJELLTUR I 

AFRIKA 

TILBRINGER 

NATTA I 

FENGSEL 

ET LIV SOM 

PROSTITUERT 

HÅRKLIPP TIL 

BESVÆR 

relevans - aksjonsevne - fleksibilitet - kompetanse

innhold: 

side 

Ansvarlig redaktør: 

Oberstløytnant Tor Rune Raabye 

Presse og informasjons offiser 

Kaptein Robin Brynildsen 

Redaktør: 

John-Arne Hørløck 

Grafisk design: 

Mats Austad 

Øvrige: 

Hans Christian Berge 

Øyvind Hellebergshaugen 

Marius Olsen 

Espen Johansen 

Tor Hallvard Torson Mosdøl 

Ansvalig NGF-sider: 

Major Nils S. Egelien 

Adresse: 

HM Kongens Garde 

Gardisten 

PB. 7, Røa 

0701 Oslo 

Tlf ansvarlig redaktør: 

MIL/SIV: 7310/23 09 73 10 

Tlf redaktør: 

MIL/SIV: 7836/23 09 78 36 

FAX: 23 09 78 34 

Annonsepriser: 

Bakside 7.000,- 

Helside 5.000,- 

Halvside 2.600,- 

Kvartside 1.350,- 

Leder 3 

Gardesjefs ord 4 

Du kan dø på vakt 6 

Til Washington DC 8 

Tilbringer natta i fengsel 10 

Spør avdelingslegen 13 

Jente i gardemusikken 14 

Utstyr: Soldat 2000 16 

23 år i Garden 17 

Fjelltur i Afrika 18 

Et liv som prostituert 20 

HTV tar ordet 23 

Prostituerte til glede for gardister 24 

Hårklipp til besvær 26 

Ny profil - HMKG 30 

Gardistforbundenes sider 32 

Opplag: 

5.500 eksemplarer 

Gardisten deles ut til alle gardister 

i HMKG. I tillegg 

sendes den til Det Kongelige Slott, 

medlemmene 

i gardistforeningene, FO, 

Forsvarsdepartementet, 

Utenriksdepartementet, utenlandske 

forsvarsattacéer og 

ambasader i Oslo, 

Distriktskommando Østlandet, 

velferdskontorer, 

bibliotek i større byer, sam 

en rekke videregående 

skoler og større bedrifter. 

Trykk: 

Stens Trykkeri 

Redaksjon avsluttet: 

25 / 02 - 03 

Forsidebilde designet av gardist Saltvik 

www.garden.no 

2 www.garden.no

Tørt brød og lange dager for kun 108 kroner - er det rart vi er 

misfornøyde? Stor vaktbelastning og et velferdstilbud vi ikke får 

benyttet godt nok – er det rart vi er lei? Til tider strengt befal og 

lite perm – er det rart vi er umotiverte? 

Ufrivillig er vi her, i alle fall de fleste av oss. Hadde vi 

bare sluppet eller lurt oss unna den militære tjenesten, kunne vi 

ha tjent flerfoldige tusen og atskillig mer enn hva vi gjør nå… 

Korporal John-Arne Hørløck 

Gardens Mediesenter 

Så forferdelig vi 

gardister har det! 

For er det ikke slik at også du 

sammenliknet med det vel- 

hvor mye vi får tilrettelagt når 

Selvfølgelig skal vi ikke finne 

kunne ha tenkt deg å ha vært 

ferdssamfunn vi har i Norge, 

vi har bestemt oss for å mistri- 

oss i alt, og vi må – som ver- 

blant de vel 60 prosentene 

er verneplikten og første- 

ves! 

nepliktige – også stille krav til 

som slipper å avtjene verne- 

gangstjenesten et heller trist 

Brødet er vel ikke så tørt for 

våre omgivelser og den insti- 

plikten? 

kapittel. Direkte lønnsomme 

de av oss som kommer tidlig 

tusjon vi alle er en del av. Vi 

Et liv i det sivile ville vært 

for den enkelte soldat kan de 

nok til messa, og betalingen er 

må si ifra hvis ting ikke er 

mye mer gunstig på alle måter. 

jo ikke sies å være. 

vel heller ikke så dårlig når vi 

som de skal eller gagner oss. 

Da ville vi i det minste ha 

Likevel, har vi ikke passert 

vet hva andre i samfunnet må 

Og det er mye å rette på i 

oppnådd risikotillegg, over- 

grensen mellom kritisk søke- 

greie seg med. Da tenker jeg 

militæret… 

tidsbetaling og god lønn for et 

lys og sutring? Den konstruk- 

ikke på uteliggere eller min- 

Det er en kjensgjerning at det 

arbeide likt det vi utfører i 

tive kritikken virker mer eller 

stepensjonister, men på små- 

er vanskelig å komme med 

militæret. Tenk, i det sivile 

mindre å være mangelvare for 

barnsfamilier og nyetablerte 

konstruktiv kritikk i militæret. 

ville vi faktisk ha vært under- 

de aller fleste. Jo da, brødet 

som ofte har lån til opp etter 

Man blir møtt av et byråkrati 

lagt arbeidsmiljøvernloven. 

kan til tider være tørt og beta- 

ørene. Mange av de har ikke 

og hierarki uten sidestykke. Gi 

Det blir vi ikke som soldater. 

lingen på mange måter forfer- 

mye å rutte med når de dagli- 

ikke opp av den grunn! Rett 

Ikke noe tørt brød eller fisk til 

delig dårlig. Men la oss nå 

ge utgifter (som vi i militæret 

søkelys og kritikk mot det 

middag heller. 

ikke gå og sutre over dette 

ikke har) er betalt. 

eller de det gjelder, så unngår 

hver bidige dag – det ”for- 

Føler vi at betalingen er for 

vi at vi selv surner. Først da 

Hver dag føles som et slit for 

urenser” og gjør hverdagen 

dårlig eller at brødet er tørt – 

får vi kanskje gjort noe med 

mange, og psyken nærmer seg 

tyngre. Det er bare oss selv det 

ja, så ta et oppgjør med de det 

det som irriterer oss – uten at 

faretruende bunnivå. Ola 

går ut over. Denne selvmedli- 

gjelder og bli ferdig med det 

det går ut over oss selv eller 

Soldat, det være seg så vel i 

denheten vi tuller oss inn i, er 

så snart som mulig. En liten 

hverdagen vår. Slik får vi også 

Garden som i hvilken som 

ikke sunn. Hører vi mennesker 

tankevekker er det likevel at vi 

utnyttet til det fulle de sosiale 

helst annen avdeling i 

en ting ofte nok, tror vi til slutt 

klager på tørt brød. Hvis vi 

og positive aspekter av militæ- 

Forsvaret, virker å ha mistet 

på den. Slik er det også med 

ikke har verre ting å tenke på 

ret, hvilket må sies å være det 

perspektivet på tingene i den 

denne sutringen. Hadde vi det 

daglig, så har vi det vel heller 

verneplikten virkelig har å by 

store sammenheng. 

ikke ille fra før, får vi det i 

ikke så aller verst i bunn og 

på. 

Klart, sett i sammenheng og 

alle fall nå. Det hjelper ikke 

grunn? 

www.garden.no 

3

Gardister! 

Tor Rune Raabye 

Gardesjef 

Dette er første nummer av Gardisten i 

2003. Som de av dere som har vært 

her en stund registrerer, er utformingen 

endret i betydelig grad. Det gjelder 

både omslag og innhold. I den forbindelse 

vil jeg gi min uforbeholdne ros 

for arbeidet til Gardens Mediesenter 

og de meget dyktige, kreative og positive 

gardistene som bemanner det. 

De har, ledet av kaptein Brynildsen, 

virkelig fått sving på sakene og 

HMKG profileres nå profesjonelt og 

målrettet både i media og internt i 

Forsvaret. Dette arbeidet oppfatter jeg 

som meget viktig for HMKG og det 

har derfor høy prioritet fra min side. 

Jeg konstaterer at det også foregår 

mye god gardetjeneste rundt om i 

kompaniene og på Gardeskolen. Ved 

selvsyn følger jeg vaktavløsninger og 

tjeneste på skyteuker og kompaniøvelser 

og registrerer befal og gardister 

med stå på vilje, initiativ og løsninger 

som Hans Majestet Kongens Garde 

kan være bekjent av. 

Tillitsmannsordingen (TMO) i HMKG 

fungerer meget godt og jeg vil gi mye 

av æren for det til nåværende hovedtillitsvalgt, 

korporal Jenssen. Det er for 

meg viktig å understreke det tillitsforhold 

som må eksistere mellom gardebefal 

og gardister for å ha en velfungerende 

avdeling. TMO har her vært 

en aktiv og konstruktiv medspiller i 

arbeidet med å skape en best mulig 

Garde - alltid. 

Som dere sikkert nå er oppmerksom 

på drar ikke HMKG på øvelse Joint 

Winter i Nord-Norge. Jeg konstaterte 

at lommeboken rett og slett ikke var 

velfylt nok og at vi derfor måtte kansellere 

vår deltagelse. 

I uke 12 skal allikevel nesten hele 

HMKG ut på vinterøvelse. Det blir en 

spennende øvelse hvor KampUKS, 

Rena, stiller med motstander som 

også har stridsvogner og pansrede 

personellkjøretøy. Det vil gi oss 

mange nye utfordringer og mye god 

stridsteknisk læring. Jeg vil også at vi 

skal få øvd vårt sanitetsapparat og 

forsyningsorganisasjon på best mulig 

måte. Bataljonsstaben får sårt tiltrengt 

samøvelse og prosedyretrening. 

Samlet får hele Garden utbytte ved at 

avdelingen sveises sammen teknisk, 

taktisk og menneskelig gjennom et tilfredsstillende 

antall døgn i felt. Noen 

overraskelser har vi også på lur for 

vår motstander…. 

Etter øvelsen stunder det mot vår og 

høysesong for Musikk&Drill-kontigentens 

oppvisninger. Det skal bli spennende 

å se hva nytt innkallingsmønster 

her har ført til. I tillegg går det 

mot 

17 mai, H M Kongens inspeksjon og 

Gardens dag. Vi kommer ikke til å få 

anledning til å glemme ”spitt og press” 

noen av oss. 

Det er vel ingen som ikke har registrert 

situasjonen i Irak. Her må vi i 

Garden hele tiden ha en mental 

beredskap for at det kan inntreffe 

endringer som gjør det nødvendig å 

treffe tiltak i avdelingen. Det er en 

naturlig og ikke ny del av det å være 

en fredsoperativ avdeling med et 

skarpt oppdrag 365 dager i året, 24 

timer i døgnet. 

Jeg ønsker dere alle en fortsatt god 

og kreativ gardetjeneste ! 

Med gardehilsen 

HTV skaper historie 

"Valget av Jenssen var ikke tilfeldig. Han er 

kanskje den her på leiren som har størst 

kompetanse til å skrive." 

(sit. Gardesjef Raabye) 

- Det var svært hyggelig med en slik tillitserklæring, sier 

Jensen som videre kan forklare at arbeidet med å få gardens 

historie etter 2. verdenskrig ned på papir, viste seg å 

være svært krevende. 

Gardens egen hovedtillitsvalgt (HTV), Stian 

Jenssen, har etter forespørsel av gardesjef Raabye, fått 

det ærefulle oppdrag å skulle forfatte en kortversjon av 

gardens historie. Denne versjonen vil bli gitt ut som en del 

av en bok Distriktskommando Øst-Norge står bak. Boken 

vil ta for seg alle avdelingene i Øst-Norge, da også 

Garden og dens historie etter 1945. 

4 www.garden.no

Nye gardister 

i knallform! 

29. januar hadde 

Gardesjefen sin inspeksjon 

etter endt 

Gardeperiode i Kp.4. 

Slutta orden satte et 

sterkt preg på evalueringen, 

men soldatene hadde 

også fysiske ferdighetstester. 

Resultatene er 

mildt sagt oppsiktsvekkende! 

- Jeg er utrolig glad for at 

Aasland fikk denne utmerkelsen. 

Major Aasland er 

svært omsorgsfull og har en 

kameratslig tone overfor 

sine vernepliktige. Aasland 

bør være et eksempel på 

hvordan ideal-befalet skal 

være, sier hovedtillitsvalgt i 

Hans Majestet Konges 

Garde, Stian Jenssen. 

Aaslands lederskap baserer 

seg på troen på det positive 

i ethvert menneske, og han 

har en spesiell evne til å 

vise omsorg for sine soldater. 

Kontraktskriving 

til Fist-H 

Dagens gardister ved HM 

Kongens Garde har blitt 

tilbudt utenlandstjeneste i 

regi av Forsvarets 

Innsatsstyrke-Hær (FIST- 

H) fom. 2003, og mange 

har latt seg friste av dette. 

Soldater som har tjenestegjort 

i Garden har hatt 

muligheten til å søke om 

engasjement i Fist-H. 

Garden har fått i oppdrag å 

utdanne vakt- og sikringssoldater 

som blant annet får 

ansvar for sikringen av 

FIST-H's kommandoplass. 

Hvis vi regner ut snittet på 

hele kompaniet ut fra dette 

blir det 4,93. Dette må mildt 

sagt karakteriseres som 

oppsiktsvekkende, etter den 

siste tidens skriverier i 

media om vernepliktiges 

dårlige form, som visstnok 

bare blir dårligere og dårligere. 

Gardesjefs 

hederskniv til 

Major Aasland 

Major Aasland tildeles 

Gardesjefs hederskniv for 

sitt ekstraordinært gode 

arbeid ved Gardeskolen. 

- Han er et fremragende 

ledereksempel til etterfølgelse 

for eget befal og 

oss andre, sier 

Gardesjefen. 

- Det er med stolthet og 

ydmykhet overfor Garden at 

jeg mottar denne utmerkelsen. 

Det gjøres så mye 

bra i HMKG at det er utrolig 

hyggelig å bli utvalgt når 

det er så mange som fortjener 

den, sier Major 

Aasland. 

Det skal nevnes at Major 

Aaslands lederskap har blitt 

gitt særdeles gode tilbakemeldinger 

fra mannskaper 

og Gardens tillitsmannsapparat, 

i både skriftlig og 

muntlig form. 

På gamle 

tomter 

Nils Egelien ledet an i 

kjent stil da tidligere gardister 

fra 4. kompani møttes 

til veterantreff. 

Veteranene tjenestegjorde 

i perioden 1955-56 som 

støttetropp på 

Husebyleiren, men møtet 

med leiren ble nok likevel 

for mange en overraskelse. 

Julemiddag med votter 

Husebyleiren bestod opprinnelig 

av gamle tyskerbrakker 

og hadde et helt 

annet utseende den gang. 

Veteranene kunne fortelle 

om slitte og dårlig isolerte 

bygg, og Egelien, som var 

troppsjef den gang, mintes 

spesielt julemåltidet det 

året. 

- Alt var kaldt, forferdelig 

kaldt. Selv om vi var 50 

mann på et rom, holdt ikke 

rommet en temperatur som 

var høyere enn at vi var 

nødt til å spise med votter. 

Og hva ble servert til dessert 

- jo da, desserten var is 

den! 

Bondesamfunn 

Gardister og leiren den 

gang kan ikke sammenliknes 

med de fasiliteter som 

eksisterer den dag i dag. En 

vask midt i rommet var det 

eneste de hadde til å vaske 

seg med. Brakkene var 

kalde og maten ikke på 

langt nær slik den er per 

dags dato. 

- Vi bodde nærmest i et 

bondesamfunn og var fornøyd 

med det, kommer det 

fra en av de tidligere gardistene. 

Han er overbevist om 

at dagens gardister ikke 

ville holdt ut med den gangs 

standarder. 

- Husk, vi hadde det ikke så 

fint hjemme heller, slik at vi 

var vant til litt kummerlige 

kår, skyter en annen inn. 

Et alt for lite innrykk nå i 

januar, og overhodet ikke 

innrykk i april, gir Garden 

store problemer utover 

våren og sommeren. For 

få soldater medfører stor 

vaktbelastning. 

Gardeskolen regner med å 

overføre mellom 150 og 

200 rekrutter til Garden i 

april. I tillegg må det påregnes 

et lite frafall når gardeperioden 

begynner ved 

Huseby leir etter overføringen. 

Dette vil være med på å 

gjøre vaktbelastningen gardistene 

utsettes for enda 

større. 

- Jeg kan jo ikke holde igjen 

personer som er udyktige, 

Kompanisjef 

KP1 sykler 

- til Sørreisa 

Kompanisjef KP1 har uttalt 

at han skal sykle - hjem til 

Sørreisa eller 6. divisjon - 

hvis kompaniet klarer å 

bestå 100% av de fysiske 

testene. Alt er opp til soldatene 

i KP1 - de avgjør om 

kompanisjefen må sykle de 

1600 kilometerne. 

Lite innrykk gir Garden problemer 

forklarer sjef for 

Gardeskolen, major Stein 

Aasland som er noe fortvilet 

over situasjonen. 

Små innrykk betyr stor vaktbelastning, 

og stor vaktbelastning 

betyr igjen flere 

som faller fra underveis. 

Dette resulterer i en ond sirkel 

det er vanskelig å 

komme ut av. 

- Ja, jeg er bekymret for at 

innrykket som nå kommer 

blir for lite, sier Gardesjef, 

oberstløytnant Tor Rune 

Raabye. - Jeg er ikke glad 

for hva dette betyr for vaktbelastningen 

i sommermånedene. 

www.garden.no 

5

Død på ynkelig måte 



I tillegg til å betale skatter, 

måtte sivilbefolkningen utføre 

en rekke plikter. For 

Romeriksbøndene bestod disse 

pliktene blant annet av hogging 

og kjøring av tømmer til 

sagene ved Akerselva samt 

vedlikehold av veier. 

Etter brannen i 1527 

ble bøndene satt til å bygge på 

og restaurere Akershus Slott 

som tvangsarbeidere. Mange 

døde på grunn av epidemi som 

brøt ut, og disse skal angivelig 

ha blitt begravd/etterlatt inne i 

Fra så å si tidenes morgen har 

mennesker opplevd og fortalt 

om unaturlige og mystiske 

hendelser verden over. 

Akershus er i så måte intet 

unntak. Historien ligger tykt 

på veggene og venter bare på 

å bli gjenfortalt i den spesielle 

atmosfæren rundt slottet og 

festningen. Det gjelder også 

gjenferdene som oppholder 

seg der. 

Ethvert slott har sine 

historier og gjenferd. Så også 

Akershus Slott. Her finner vi 

elleve ”offisielle gjenferd” - 

om noe slikt kan benevnes på 

denne måten, alle med en spesiell 

hendelse knyttet opp mot 

gjensøkingen. På folkemunne 

finnes det selvfølgelig en 

rekke andre i tillegg. 

Ser deg med glødende 

øyne 

I middelalderen var det skikk 

å begrave et 

levende dyr 

foran inngangsdøren. 

Dette skulle 

beskytte 

inngangen 

Du kan 

” 

…borgherren kom 

krypende ut på alle fire 

– mer død enn levende. 

” 

dø på va 

De ser deg og følger enhver bevegelse du gjør. De gjensøker deg, og kan i verste fall p 

problemer og ubehageligheter som resulterer i din død. Gjenferdene på Akershus Slot 

er ukjente for mennesker flest. 

og bygningen ellers, og ble 

naturligvis også gjort på 

Akershus hvor man gravla en 

hund. Denne hunden sies å gå 

igjen den dag i dag. Hunden, 

eller gjenferdet av den, skal 

ifølge sagnet holde til i Mørkegangen 

på Akershus Slott og 

holder navnet Malcanisen. 

Da Mørkegangen 

som ligger ved Jomfrutårnet – 

porttårn i Håkon V`s borganlegg 

– raste sammen omkring 

år 1550, turte verken offiserer 

eller soldater å gå dit ned. 

Derfor måtte Peder Hanssøn 

Litle, Kommandant og 

Høvedsmann på Akershus, 

selv gjøre det. Vel nede i 

gangen ble han møtt av en 

stor, svart hund med glødende 

øyne og en lenkestubb om halsen. 

Motet sviktet og han kastet 

lykten mot Malcanisen. Det 

endte med at 

borgherren 

kom krypende 

ut på alle fire – 

mer død enn 

levende. 

” …sees 

og høres som 

grå skygger 

som beveger 

seg langs 

murene med 

sukk og 

stønn. 

” 

selve muren på det som i dag 

heter Romeriksfløyen. 

Romeriksene har - på 

grunn av den ynkelige måten å 

dø på - ikke fått fred. De spø- 

6 www.garden.no

ker derfor i Romeriks-fløyen, 

og kan sees og høres som grå 

skygger som beveger seg 

langs murene med sukk og 

stønn. 

Dødshesten 

Det er ikke bare Malcanisen 

som går igjen ved Jomfrutårnet. 

Også Pär Andersons 

hest har blitt observert her. 

I 1567 ble Jon 

Siggeson, befalingsmann i 

Jemtland, sendt over til Norge 

av Kong Erik XIV. Det kom 

ikke til kamphandlinger, men 

før det hørtes et dødsskrik. 

Den som så denne hesten ville 

ikke leve ut året. 

Spennende vaktsted 

Akershus er for mange gardister 

kanskje det mest spennende 

vaktstedet av alle. 

Foruten narkomane, prostituerte 

og kriminelle, opplever 

gardister også uforklarlige og 

mystiske ting her. Det eksisterer 

historier om gardister som 

har ladd våpenet på patrulje, i 

frykt for å møte de som vokter 

og går igjen på festningen. 

kt! 

åføre deg betydelige 

rår over krefter som 

mønsterherre Anderson ble 

likevel drept. Han hadde ridd 

under borgmuren og sjikanert 

og utmanet nordmennene før 

han til slutt ble skutt ved 

Jomfrutårnet. 

” 

Den som så denne 

hesten 

” 

ville ikke leve ut 

året. 

Til tider kunne - og 

kan - du høre en hest galoppere 

frem og tilbake, og soldatene 

nektet derfor å stå vakt 

der om natta. Hesten galopperte 

nemlig i en halv times tid 

En som viste stor 

interesse for og som nok også 

syntes det var spesielt interessant 

med Akershus, var Henrik 

Ibsen. I hans dikt ”På 

Akershus” blir vi kjent med 

flere av gjenferdene, 

deriblant Kristjern Tyrann 

(Kristian II), Knut Alvssons 

enke og Herlog Hyttefad. 

Om disse – gjenferdene 

altså – eksisterer også 

utenom permene i boka, vil du 

kanskje kunne erfare når mørket 

har senket seg over vaktpostene 

på Akershus… 

www.garden.no 

7

Gardist til tjeneste 

i Washington DC 

Korporal Log fra Hans Majestet Kongens Garde skal fra 1. 

juli 2003 jobbe som adm. ass ved Den Norske Ambassade 

i Washington DC. Etter flere opptaksprøver og hard konkurranse 

fikk han den hyggelige beskjeden rett før jul: 

- Du starter 16. juni 2003! 

Korporal Marius Olsen, Gardens Mediesenter 

Tønnes Log fra 5. gardekompani fikk 

beskjed rett før jul om at han hadde 

fått stillingen som grenader ved Den 

Norske Ambassade i Washington DC, 

og tiltrer fra 16. juni 2003. Verdalingen 

som har vært gjennom flere opptakstester 

og møtt hard konkurranse om 

jobben, forteller at han er svært tilfreds 

med å bli tilsatt ved ambassaden. 

- Jeg fikk beskjeden rett før 

jeg dro på juleperm, og ble svært 

glad, forteller Log. Det føltes som en 

seier etter flere uker med søknadsskriving, 

jobbintervju og opptakstester. 

Hva går jobben ut på? 

- Jeg fikk stilling som administrasjonsassistent. 

Det er også den stillingen 

jeg har i Garden, og trives veldig godt 

med den, forteller han. Jobben på 

ambassaden vil i hovedsak gå ut på 

kontorarbeid med behandling av innog 

utgående kurèrpost til ambassaden, 

klarering av militære fly og fartøy 

til USA og Canada, og utføre generelle 

administrative oppdrag. 

Verdalingen som nå er inne til 

førstegangstjeneste forteller at det er 

snakk om en 3-års kontrakt som grenader. 

Han har i tiden før jul vært 

gjennom flere opptaksprøver og intervjuer. 

- For å få jobben måtte jeg 

gjennomføre en såkalt STANAG-test i 

engelsk språkkunnskap. Der ble jeg 

testet i både muntlig og skriftlig engelsk, 

og måtte vise at jeg behersket 

språket godt. 

20-åringen kan fortelle at han 

alltid har vært interessert i internasjonal 

politikk, og liker USA godt. 

- Jeg var på ferie i USA sommeren 

1998. Da var jeg blant annet i 

Washington DC, og likte meg svært 

godt. Det er også en av grunnene til 

at jeg har veldig lyst til å jobbe der i 

noen år. 

Det er et stort skritt å ta fra 

Verdal til Washington DC. 

Hva om du blir værende i USA? 

- Tanken har nok streifet meg, det frister 

i alle fall veldig mye å dra dit nå. 

Men som du sier er det ganske stor 

forskjell på Verdal og Washington DC, 

sier han. Om jeg blir værende der, 

eller om jeg flytter tilbake til Verdal vet 

jeg ikke. Men det finnes jo også en 

mellomting, legger han til og smiler 

lurt. 

Engasjert person 

Tønnes Log gikk allmennfaglig videregående 

skole, hvor han var russepresident 

siste året. 

- Ei artig tid, sier han og mimrer 

tilbake. - Jeg har hatt det mye 

artig med både russestyre og elevrådsarbeid. 

Var for noen år siden med 

på å starte Elevorganisasjonen i Nord 

Trøndelag, som er en aktiv organisasjon 

som jobber for elevers rettigheter 

i det norske skolesystemet. I dag er 

han nestleder i Unge Høyre, Nord 

Trøndelag og er en engasjert mann. 

20-åringen forteller at han synes politikk 

er spennende, og kan tenke seg 

en framtid i utenrikstjenesten. 

- Derfor er denne jobben gull 

verdt for meg, forteller han. Når jeg 

får erfaring fra Den Norske 

Ambassade i Washington DC, vil det 

nok bli betraktelig lettere for meg å få 

jobb innen utenrikstjenesten senere. 

Han har planer om å studere litt ved 

siden av jobben, og da er det internasjonal 

politikk og statsvitenskapelige 

8 www.garden.no

fag som er interessante. 

- Gleder meg til både jobb og 

studier, og er svært motivert for begge 

deler, legger han til. 

Kompanisjef skrev anbefaling 

Kompanisjef i 5. gardekompani, 

Kaptein Erlend Vandvik, kan fortelle at 

han skrev anbefaling på søknaden til 

Korporal Log. 

- Han gjør en meget god jobb 

som adm. ass i KP5, og jeg ser på 

han som vel skikket for jobben. Derfor 

sendte jeg en anbefaling ved søknaden 

hans, for å hjelpe ham gjennom 

nåløyet, forteller kompanisjefen. 

Det skal også legges til at Log var 

den eneste søkeren som ennå ikke 

var ferdig med førstegangstjenesten. 

De andre søkerne hadde fullført verneplikten, 

og noen av de var allerede 

i grenaderstillinger. 

Gardesjef, oberstløytnant Tor 

Rune Raabye, forteller at han er 

svært tilfreds med at Korporal Log fikk 

stillingen. 

- Det er en stilling det er 

meget vanskelig å få, og det er en 

fjær i hatten både for Log og for Hans 

Majestet Kongens Garde at han fikk 

stillingen. 

Kompanisjef Vandvik legger til 

at Gardens tjeneste er godt kvalifiserende 

for slike jobber, og er ikke overrasket 

over at en gardist ble valgt ut til 

jobben. Både Gardesjef og Logs 

Kompanisjef er stolte over å sende en 

gardist til ambassaden i Washington 

DC. 

Hva skal du gjøre etter du 

dimitterer 3. april, og fram til 

avreise i slutten av juni? 

- Da skal jeg bruke mye tid 

hjemme. Vi har 2 hus, og jeg skal 

hjelpe til med vedlikehold av disse. 

Ellers skal jeg nok slappe av og forberede 

meg på de utfordringene som 

venter, forteller Korporal Log. 

Det blir vel ikke så mange hjemreiser 

til Norge? 

- Vi får én gratis hjemreise i 

året, men det blir nok at jeg kjøper 

meg et par hjemreiser til. Ellers vil det 

bli så mye å gjøre med både jobb og 

studier, at det er ikke sikkert jeg rekker 

å få hjemlengsel heller, smiler han. 

Log legger ned mye tid og 

innsats i tjenesten sin i Garden, og vil 

nok gjøre en meget god jobb på Den 

Norske Ambassade i Washington DC. 

Vi ønsker han lykke til når 

han i juni tar turen over Atlanteren og 

bosetter seg i USAs hovedstad, 

Washington DC. 

GLEDER SEG: - Jeg ser virkelig frem til å starte i jobben, forteller korporal Log.

De færreste er kjent med all 

den historie som har forbindelse 

med Akershus festning. 

Den har beskyttet 

byen siden 1319, og har 

siden den gang vært gjenstand 

for mange av hendelsene 

i Norges historie. 

I dag fungerer den som 

museum og representasjonslokaler 

for kongefamilien 

og den norske regjering, 

men har tidligere fungert 

som lagerbygg, slott og 

fengsel. 

Straffanstalt og 

mørkeceller 

Festningen var egentlig 

ment som straffanstalt, men 

fikk betegnelsen landsfengsel 

fra begynnelsen av 

1900-tallet. Fengselet var 

bygd opp etter 

Philadelphia-prinsippet, et 

prinsipp som innebærer at 

fengselet er bygd i stjerneform 

slik at man ser alle 

cellene fra fengselets sentrum. 

Opprinnelig bodde 

de innsatte på sovesaler og 

arbeidet i fellesskap, men 

dette ble fjernet på slutten 

av 1800-tallet. Felleskapet 

de innsatte 

seg imellom 

hadde 

blitt en 

slags 

”farm” som 

ynglet nye 

og verre 

spirer til 

det kriminelle 

miljøet. 

I tillegg var rømning et 

stort problem. Dette måtte 

ta slutt, og ledelsen for 

fengselet tok derfor avgjørelsen 

om å bygge såkalte 

Visste du at: 

Straffangene på 

1800-tallet jobbet 

blant annet som 

smeder og snekkere 

– i jern og 

lenker! 

mørkeceller. Disse var uten 

inventar og lys, og var ment 

å skulle isolere de innsatte 

fullstendig. Mørkecellene 

ble også brukt under 2. verdenskrig. 

Grov seg ut og 

rømte 

Ragnar Solli var en av de 

som ble satt inn under krigen 

og gjennomgikk kraftig 

tortur. Han var leder for de 

fem i "Pelle-gruppa" som 

drev motstandsarbeid under 

krigen. Gruppa skjønte at 

de ikke ville overleve hvis 

de skulle bli sittende. 

Offisielt og ute på gata ble 

det - etter informasjon fra 

tyskerne - proklamert at de 

allerede var henrettet og 

døde. Å rømme ble derfor 

eneste utvei. 

Det var 

Wehrmacht, den tyske 

hæren, som disponerte 

fengselet under krigen. 

Akershus festning var 

egentlig ment som fengsel 

for tyskernes egne dessertører. 

I februar 1945 lyktes 

endelig Solli og resten 

av gruppa med å komme 

seg ut av 

cella. De grov 

seg gjennom 

celleveggen 

med skjeer og 

gjemte fyllmassen 

under 

og bak sengen. 

Det stadig 

større hullet 

som ble i veggen, 

ble gjemt bak en blendingsgardin 

tyskerne tok 

ned på dagtid. På kvelden 

og natta var det så mørkt at 

det ikke syntes. 

- hvorfor var de forstatt i live 

når de var proklamert døde... 

“ 

”farm” 



som yngle 

spirer til det krimi 

Gardis 

natta i 

10 www.garden.no

Fordi Solli hadde 

gjennomgått så kraftig tortur, 

tok det forferdelig lang 

tid å fire seg ned repet av 

opprevne madrasser. Da de 

endelig var kommet ned, 

var det blitt så lyst at de 

ikke kunne rømme slik de 

hadde tenkt. De ble derfor 

tvunget til å ta veien om 

Oslo Militære Samfunn og 

en luke i taket der, via 

lagerbygningen på festning- 

t nye og verre 

nelle miljøet. 

“ 

en. Sistemann ned luken 

ble desverre litt for ivrig og 

reiste seg slik at rømningsforsøket 

ble oppdaget. Inne 

i bygningen, i et bøttekott, 

ble de oppdaget og fengslet 

på nytt. 

Alle i banden slapp 

heldigvis fra fengselsoppholdet 

med livet i behold. 

Eneste problem da de kom 

ut igjen etter krigen, var at 

de hadde et forferdelig forklaringsproblem 

- hvorfor 

var de forstatt i live når de 

var proklamert døde... 

Robin Hood - helter 

og legender 

Vaktstua har huset, ikke 

bare voldelige, sleske og 

utspekulerte kriminelle - slik 

de innsatte ofte ble fremstilt, 

men også nasjonale 

helter og legender. Gode 

eksempler er Gjest 

Baardsen - Norges svar på 

Robin Hood - og Ole 

Høyland som begge er 

legender. 

Gjest Baardsen 

stjal fra de rike og gav til de 

fattige, akkurat som Robin 

Hood. Slik fremstilte han 

seg selv og fikk folk til å tro 

han var i alle fall. Egentlig 

var dette bare tull. 

Baardsen var egentlig bare 

en simpel tyv som var en 

mester til å rømme. Genial 

som han var i så måte, klarte 

han å rømme hele 57 

ganger, før han til slutt kom 

til Akershus fra Bergen. Her 

satt han i mer enn 18 år og 

slapp ut 79 år gammel. 

Måten Baardsen 

greide å fremstille seg selv 

- på en troverdig måte - 

som Robin Hood, er rett og 

slett eksepsjonell. Mens 

han satt i fengsel skrev han 

sin selvbiografi. Den er i 

senere tid blitt kalt for 

tidenes PR-stunt. 

En annen legende 

er Ole Høyland. Han ranet 

Norges Bank for hele dens 

beholdning – 64 000 spesidaler 

den gang eller omtrent 

18 mill. i dag. Dette mesterstykke 

skal han – i alle fall 

ifølge historier som har gått 

på folkemunne i utallige år – 

ha klart ved å kopiere nøkkelen 

til banken bare ved å 

få noen glimt av den. 

er tilbringer 

fengsel 

Daglig 

tilbringer flere gardister utallige 

timer i kasjotten – uvitende om hvem 

som tidligere har tilbrakt dager og år 

av sine liv i fengselet eller hva som har 

skjedd der... 

www.garden.no 

11

“ og 

ønsket å teste murene på festningen, 

beskjøt (!) derfor Akershus 

“ 

Høyland ble satt i 

bur – til skrekk og advarsel. 

Alle pengene som han 

gjemte ble ikke funnet. 

Kanskje ligger de der ute 

ennå? 

Tre epoker 

Akershus` historie kan 

deles inn i tre hovedepoker. 

Den første begynte med 

dronning Margrete i 1397, 

da hun – som den ubestridte 

hersker av Norge, 

Sverige og Danmark – fikk i 

stand Kalmarunionen. Til 

tross for at hun styrte 

Akershus Slott på best 

mulig måte, opplevde hoffet 

ekstrem fattigdom etter 

svartedauden, epidemier, 

uår og en rekke år med 

krig. 

Periode nummer to 

fortsatte med Christian IV. 

Den festglade og elskovssyke 

kongen ønsket å teste 

murene på festningen, og 

beskjøt (!) derfor Akershus 

med en 

rekke skip 

som han 

hadde 

ankret opp 

ute i 

Oslofjorden. 

Men til tross 

for testingen 

ble festningen 

skutt 

sønder og sammen i det 

siste angrepet på den i 

1716. Etter dette trodde 

mange at rehabilitering og 

gjenoppreisning ville være 

nytteløst. Det vil si, mange 

mente at man ikke hadde 

mye igjen for å sette festningen 

og Akershus Slott i 

Visste du at: 

Løvene på slottsplassen 

er laget 

av to innsatte – 

den ene morder, 

den andre falskmyntner! 

stand igjen. Likevel, takket 

være Michael 

von Sundt, 


satt i 

stand igjen 

slik den er i 

dag. 

Først fra 

begynnelsen 

av 1800-tallet 


tatt i bruk som fengsel, 

og fungerte som det frem til 

midten av 1900-tallet, da 

spesielt under 2. verdenskrig. 

Den tredje og siste 

perioden kan vi derfor si at 

var nazistenes beleiring og 

benyttelse av Akershus 

festning.

S 

pør avdelingslegen 

Tilfeldig 

sex 

Er som regel ute på byen 

i helgene og blir ofte med 

damer hjem. Det ene 

leder til det andre, og 

resultatet sier seg selv. 

Hvor stor er sjansen for å 

bli smittet med kjønnssykdommer? 

Anonym 

Svært stor, hvis du ikke 

beskytter deg! Det vi vet er 

at kjønnssykdommer som 

chlamydia og kondylomer 

er mest utbredt i aldersgruppen 

18 til 25 år, og jo 

mer seksuell aktiv du og 

dine tilfeldige partnere er, jo 

større er muligheten for å 

bli smittet. Det er høyere 

risiko for å bli tatt av sneras 

på fjellet i vinterferien, enn 

på badestranda om sommeren! 

Hvis du har ny partner 

hver helg, og ikke 

beskytter deg, er det ikke 

mye om å gjøre at du helt 

sikkert vil bli smittet. 

Fotsopp 

Hva er tegnene på fotsopp, 

hva medfører soppen 

og bør jeg bruke 

sandaler når jeg dusjer 

for å unngå det? 

Anonym 

Det finnes normalt sopp og 

bakterier på huden som en 

del av det som kalles ”nor- 

mal hudflora”. Dette fungerer 

som en slags beskyttelse 

huden har mot omverdenen. 

Når det blir et misforhold 

i hudfloraen, kan 

man blant annet få det en 

kaller fotsopp. Vanligvis 

begynner dette mellom 

tærne, og en ser at huden 

er rød og har små overfladiske 

sår, og ofte klør det. 

Sopp trives i fuktig miljø, og 

bruker en daglig marsstøvler, 

bli man svett og våt, og 

soppen stortrives. For å 

unngå fotsopp der det viktig 

at støvlene tørkes godt når 

de ikke er i bruk (jeg anbefaler 

støvelvarmere) og at 

en tar på seg rene sokker 

hver dag. Hvis en først har 

fått oppvekst av fotsopp, 

kan dette behandles, i tillegg 

til tørre støvler og rene 

sokker, med kremer. Dette 

utleveres på sykestua. 

Beinhinnebetennelse 

Hei! Har opplevd problemer 

og har vært plaget 

med beinhinnebetennelse 

etter at jeg kom inn i 

Garden. Er dette noe jeg 

vil slite med i fremtiden, 

og hva kan eventuelt gjøres 

for å bedre dette? 

Børge 

Beinhinnebetennelse er et 

typisk ”militært” fenomen, 

og er en belastningsskade. 

Dette skyldes flere faktorer 

som at en går, marsjerer og 

løper mer i Garden en man 

gjorde før militærtjenesten 

startet (og sannsynligvis 

noen gang senere også), 

man bruker stivere skotøy 

(marsjstøvler) enn man har 

vært vant til, og marsjstøvlene 

har noe høyere heler 

enn vanlig skotøy (dette for 

at støvlene også skal 

kunne brukes i skibindinger). 

Den muskulaturen som 

løfter foten, er festet langs 

skinnleggens forside, og 

det er i selve feste mellom 

muskel og knokkel at det 

blir en irritasjon (kalt betennelse) 

som gir smerter. 

Plagene gir seg ofte av seg 

selv, om belastningen for 

en periode blir redusert. 

Svært viktig er det å bruke 

myke innleggssåler, eventuelt 

å bli henvist fra sykestua 

for tilpassning av såler. Det 

kan også behandles med 

tabletter, og med 

salve, samt fysikalsk 

behandling. 

Det er ekstremt 

sjeldent at beinhinnebetennelse 

blir 

en kronisk tilstand. 

Det går nesten alltid over, 

senest noen uker etter dimmisjon. 

Tidlig 

sædavgang 

Hei! Jeg er en gutt på 19 

år fra Stryn og har vært 

samen med dama i snart 

2 år. Sexlivet har selvfølgelig 

blitt påvirket etter at 

jeg kom i militæret, og 

dette har medført enkelte 

plager for meg. I og med 

at jeg ikke er så ofte 

hjemme, klarer vi ikke å 

opprettholde "frekvensen" 

på antall samleier. 

Dette har resultert i at når 

vi først har samleie, kommer 

jeg for fort. For meg 

er dette blitt en pinlig 

situasjon og hun blir ikke 

tilfredsstilt. Hva kan gjøres 

med dette? 

TA 

Det TA her beskriver et ikke 

uvanlig. Lang tid uten sædavgang 

(uansett om det er 

med partner eller for egen 

hånd) fører til ”overkåthet”, 

eller endog ufrivillig sædavgang. 

Det siste skjer som 

oftest om natten, og er 

kroppens måte å kvitte seg 

med sædceller som ”har 

gått ut på dato”. Det er ikke 

så mange andre måter å 

løse dette på, enn ha et 

nytt samleie igjen, etter kort 

tid. Hvis du forklarer partneren 

din dette skal det mye 

til om du ikke blir møtt med 

forståelse. 

Lurer du også på noe? Lever dine spørsmål hos Gardens Mediesenter - tjenesten er selvfølgelig anonym 

www.garden.no 

13

Jente i Gardemusikken 

Korporal Marius Olsen, 


Hun har spilt trompet siden hun var 8, 

og er veldig musikalsk. Hun stråler av 

pågangsmot og vilje! Til daglig deler 

hun rom med 6 gutter og 2 jenter, og 

synes guttene er flinkest til å vaske. 

MYE TRENING: Gardist 7267 Bergum trener på kuben. 

Hun spiller en fanfare for meg mens jeg tar bilder. 

Hennes fulle navn er Stine 

Merete Bergum. Hun er 20 år 

gammel, og går for tiden 

under navnet "Gardist 7267 

Bergum". Hun er en av de 

talentfulle trompetistene som 

er med i Gardemusikken. 

Det er vel ikke noen hemmelighet 

at Hans Majestet 

Kongens Garde er en smule 

mannsdominert. Nærmere 

bestemt er Stine Merete en 

av fem jenter, blant 1000 gardister 

totalt! Da jeg traff 

henne på rommet satt hun 

sammen med tre andre gutter 

og så TV. 

- Vi går godt overens 

alle sammen, gutter som jenter, 

kan hun fortelle. Hun bor 

på rom sammen med 6 gutter 

og 2 jenter. Alle de andre 

rommene har kun gutter. 

Hvorfor søkte du 

Gardemusikken? 

- Jeg har spilt i korps siden 

jeg var 8 år gammel, og har 

hatt Gardemusikken som en 

drøm siden jeg var liten. 

Hva gjorde du før du 

kom hit til Hans 

Majestet Kongens 

Garde? 

- Etter ungdomsskolen gikk 

jeg musikk-, dans- og dramalinja 

på Tranberg 

Videregående Skole i Gjøvik. 

Trivdes veldig godt med det. 

Deretter jobbet jeg et år i 

barnehage og skole. 

Stine Merete forteller at hun 

har planer om å bli førskolelærer 

når hun blir stor, og 

lyser av målbevissthet og 

vilje! Hun er nok tålmodig 

med barn denne jenta, hun 

hadde tross alt tålmodighet til 

å sitte i ro på en stol og 

svare på alle spørsmålene 

mine. 

Hva er så spesielt med 

Gardemusikken i forhold 

til andre korps? 

- I Gardemusikken blir man 

plukket ut på grunnlag av en 

opptaksprøve. På denne prøvespillingen 

skal man spille 3 

stykker, ett selvvalgt stykke,

ett innstuderingsstykke (som 

man mottar i posten noen 

uker før opptaksprøven) og 

et prima vista stykke som 

man får inne på selve prøven. 

Dette gjør at alle som 

har kommet inn i 

Gardemusikken er topp motiverte 

for oppgaven, for det er 

mye jobb som ligger bak. 

Førskolelærer sier du? 

Så du skal ikke satse 

på musikken fremover? 

- Nei, jeg dimitterer 30. 

august og skal starte på 

skole med en gang jeg er 

ferdig. 

Førskolelærerutdanningen er 

3-årig, så får vi se hva det 

blir til etter det, sier hun. 

Hvordan er det å 

bo sammen 

med- og være 

sammen med så 

utrolig mange gutter? 

Hun ler, men svarer kjapt og 

kontant: 

- Det går veldig fint! Guttene 

er så snille så, vi jentene har 

jo eget soverom med skapene 

våre innpå. Så vi bytter 

der inne, også bruker vi en 

egen dusj i kjelleren etter trening. 

Det er ikke noe problematisk! 

Har du kjæreste? 

- Ja, sier hun og smiler. - Det 

har jeg. Vi er faktisk samboere 

også! Samboeren er 

musikalsk han også, forteller 

hun, han spiller keyboard i 

band. 

Hva synes han om at 

du er i Garden, sammen 

med 1000 andre 

gutter? 

- Det takler han fint, jeg pleier 

å dra hjem hver gang vi 

har perm. Som regel er det 

hver helg, så vi får en del tid 

sammen selv om jeg er i militæret. 

Gjøvikjenta kan fortelle at foreldrene 

hennes er stolte av 

datteren sin. 

- Spesielt pappa synes 

det er stort at jeg er i 

Hans Majestet 

Kongens Garde. Han 

spiller i korps selv, og 

har lært meg mye. Han 

har gitt meg grunnlaget 

som trengs. 

Bergum er en av fire 

trompetister som spiller 

i Gardemusikken. 

BOMULL OG VANN: 

Skoene skal være spittet, 

noe som betyr en del jobbing 

på kveldstid. 

Morgenvasken. Er 

gutta flinke til å hjelpe 

til eller legger de alt 

ansvaret over på dere 

jenter? 

Uten å nøle svarer hun. 

- De er veldig flinke! De står 

faktisk opp tidligere enn oss 

for å begynne å vaske, og 

det har hendt seg mange 

ganger at soverommet (som 

jeg har ansvaret for) har fått 

omvask, mens guttene har 

fått godkjent vasken. 

Hun ler når hun tenker over 

det hun har sagt. 

- Ja, det er i alle fall ingen 

grunn til at dere gutter ikke 

skal hjelpe til å vaske hjemme. 

Gutter er like flinke til å 

vaske som jenter, om ikke 

bedre! Jeg svelger svaret 

hun ga meg, og spør videre. 

UNDER SAKSA: I Garden 

er det ingen nåde. Alle skal 

under saksa. 

Når 

våren 

nærmer 

seg blir 

det mye 

reising 

og oppdrag. 

Ser du 

fram til 

dette? 

SENGA STRYKES: Hver 

morgen er det vasking og 

strekking av seng. 

- Ja, absolutt! Det skal bli 

veldig tøft. Det er en veldig 

bra motivasjonsfaktor i treningen, 

det at vi har konkrete 

mål å jobbe mot. Gleder meg 

til vi skal begynne å vise 

frem det vi har trent på så 

lenge. Første oppvisning nå 

blir 2. april, hvor Musikk- og 

Drillkontingenten skal ha felles 

oppvisning for Gardesjef. 

Deretter går det takt-i-takt, 

som det heter i 

Gardemusikken. 

Spilte solo i 

Gardesjefens 

Julekonsert 

Stine Merete spilte solo 

under Gardesjefens 

Julekonsert 15. desember i 

fjor, hvor publikum i salen 

bestod av blant annet statsminister 

og store forsvarsnavn. 

- Jeg spilte et stykke 

som heter ”De to trompeter” 

sammen med gardist 

Arnesen, kan hun fortelle. 

Det er ikke snaut å gå frem å 

spille solo under 

Gardemusikkens debutkonsert 

i Oslo Konserthus. 

Blomstene og applausen hun 

høstet etter nummeret var vel 

fortjent! De som opplevde 

konserten fra 

salen, vet at det 

var et mesterstykke 

av en 

forestilling. 

Stine Merete 

Bergum virker 

full av 

pågangsmot og 

engasjement, og 

det virker ikke 

som hun angrer 

et sekund på at 

hun begynte i 

Gardemusikken. 

At hun er flink, det er jeg sikker 

på. Det krever en god del 

å gå gjennom opptaksprøvene 

til Gardens 

Musikktropp, og det klarte 

Stine Merete med glans! 

- Jo da, det gikk greit, sier 

hun beskjedent. 

Om 10 år er Stine Merete 

Bergum mest trolig førskolelærer. 

Hun har hus, katt og 

kanskje en aldri så liten sønn 

eller datter som en gang skal 

bli trompetist i Hans Majestet 

Kongens Garde! 

www.garden.no 

15

Nytt om personlig bekledning 

/utrustning (PBU) 

Soldat 2000 materiell 

og sanitetsmateriell Kaptein Frode Nilsen 

Hans Majestet Kongens Garde er som resten av 

Forsvaret fra 1. jan 2003 underlagt såkalt Horisontal 

Samhandel. Enkelt forklart betyr det at avdelingen nå 

må kjøpe alt materiell i daglig drift, som man tidligere 

bare kunne rekvirere uten tanke på kostnadene. 

Et unntak fra dette er nytildeling av materiell. 

Program Soldat 2000 innebærer en vesentlig forbedring av 

enkeltmannsutrustningen, der HMKG har fått tilført mye av 

materiellet som er anskaffet sentralt. 

Fremdeles er det en del materiell som fortsatt er under 

utprøvning ved forskjellige avdelinger før det anskaffes. 

Dette materiellet er listet nedenfor, med tiltenkt målgruppe 

og anslagsvis anskaffelsestid: 

Det blir jobbet aktivt for at HMKG som freds-operativ avdeling 

står blant de fremste avdelinger i køen for å få dette 

materiellet tilført. 

HMKG skal delta i utprøving av to nye sanitetssatser frem 

til 2004. 

Patruljesats vil avdelingen få 8 sett til prøve. 

Sats enkeltmann vil avdelingen få 100 stk til prøve. Disse 

er på sikt tenkt å erstatte dagens lagspose. 

Fordeling av disse satsene vil bli foretatt etter vurdering, 

og materiellet forventes å ankomme ila feb-mars. 

Sanitetsmessig er nå avdelingen særdeles utryknings-operativ, 

da san.troppens 5 ambulanser nylig ble oppdatert 

med det beste som finnes av materiell. 

Det nye materiellet som kom til avdelingen gjennom 2001 og 2002 er: 

- Ny type ansiktskamuflasjesett 

- Nye hjelmer i kunststoff 

- Kamuflasjedrakt vinter (vannavstøtende, men smelter lett nær multifuelen) 

- Stridsvest/bæreutrustning med ”multilommer” 

- Stridsbriller for vern mot splinter, sol, støv etc 

- Håndbekledning 3- delt (Bedre vindvotter) 

- Splintvester 

- Stridshanske 

- Stridssekk 

- Utstyrsbag 

- Ryggsekk Infanteri (Nyeste versjon) 

- Kamuflasjenett personlig (sommer og vinter) 

- Kniv infanteri 

- Patruljekniv (Samekniv beregnet for jegerpers) 

- Patruljesag (For jegerpers) 

- Multiverktøy (For jegerpers) 

- Termos feltflaske (Kun til vann. IKKE kakao oa.) 

- Nødkoker sammenleggbar 

16 www.garden.no

Hva: Hvem: Når: 

* Utstyrskamuflasje vinter (Hvit tape el tilsv. for våpen/materiell) Alle 03-04 

* Kamuflasje skarpskytter (Sniperdrakt sommer, vinter) Sk.skytt 03-04 

* Multiduk (Fjellduk vind/vannavstøtende, isolerende) Jeger 03-04 

* Sovepose (Egen soveposeløsning jegere) Jeger 03-04 

* Lue ull, vinter (Strikkelue, forbedret type) Jeger 02-03 

* Undertøy spesialstyrker (Ullundertøy) Jeger 02-03 

* Signalpenn (Nødraketter i lommeformat) Jeger 03-04 

* Vanntett fottøy (Gummistøvler el tilsv med innersokker) Jeger 03-04 

* Beskyttelsesdrakt (Varme/flammebeskyttende) Drivst 02-03 

* Varmedress (Isolerende) Vedlh 03 

* Kokeapparat (Ny type, skal erstatte optimus 111. Lagsutstyr) Jeger 03-04 

* Patruljetelt (Lett telt for mindre patruljer) Jeger 03-04 

23 år i Garden! Gardist 

Kari ”sy”, som hun populært blir 

kalt, står opp 04.30 hver dag, går 4 

km til bussen og pendler til Oslo 

fra Gardermoen! Det er altså ei 

skikkelig sprek dame dette her. 

Kari har vært en av Gardens trofaste 

ansatte gjennom hele 23 år! 

Da Gardeleiren skulle rives og bygges 

opp på nytt i Oslo, flytta HMKG midlertidig 

til Trandum militærleir ved 

Gardermoen. Kari ”sy” eller Kari 

Mildrid Ukkestad, som hun egentlig 

heter, bodde fra før like ved 

Gardermoen. Arbeidsmarkedet var 

ikke enormt på den tiden, og da 

muligheten bød seg for å jobbe på 

Gardens systue var det ikke vanskelig 

å svare ja på jobbtilbudet. 

- Min oppgave har vært å sy. Men noe 

jeg i tillegg har sett på som viktig, har 

vært å holde Gardens tradisjoner, når 

det gjelder uniformene, i hevd. 

Hva er den største endringen på 

uniformene den tiden du har vært 

på systua? 

- Den største endringen jeg har lagt 

merke til gjennom disse årene, er faktisk 

kvaliteten på stoffet til uniformene. 

Den er vesentlig dårligere i dag 

enn for 20 år siden. 

Har du møtt Kongen? 

- Kongen har jeg møtt, ganske mange 

ganger. En gang ble jeg spurt om jeg 

kunne snakke litt med Kongen under 

Kongens inspeksjon av Garden. Det 

var egentlig ikke noe annet å gjøre 

enn å være meg selv. Jeg fortalte litt 

om at uniformene var dårlig tilpasset 

jenter, og prøvde å illustrere litt med 

hendene for å vise jenter sine former. 

Det syns han var morsomt. 

Er det noen spesielle opplevelser 

du kommer til å huske fra tiden 

her? 

- Military Tattoo i Edinburgh var en 

stor opplevelse. Var der i 1983 første 

gang. Det var noe jeg måtte oppleve 

en gang til, og reiste derfor tilbake i 

2001. Jeg har også vært med Musikkog 

drillkontingenten til Nord-Norge. 

Da fikk jeg se hvor mye de guttene 

øver, og hvor slitsomt det egentlig er. 

Jeg tok med meg saksa og syskrinet, 

satte meg på en stein i veikanten og 

sydde det som var feil med uniformene. 

Det er moro å kunne hjelpe 

med det man kan. 

Hva synes du om gardistene, oppfører 

de seg som folk? 

- Jeg har nesten bare positive erfaringer 

med gardistene. Det er veldig 

koselig når de kommer innom på systua. 

De bor hjemmefra, savner nok 

mamma litt, og da er det kjekt å 

kunne være litt ”reservemamma” for 

dem! 

Kommer du til å savne HMKG? 

- Jeg har innstilt meg på å slutte til 

høsten. Men det er klart at jeg vil nok 

føle noe, når jeg går ut døra her for 

siste gang. Vanskelig å si rett og slett. 

Men jeg har trives godt her, det er vel 

ikke uten grunn jeg ikke har vært 

sykemeldt en eneste gang… 

Tor H Torson Mosdøl, 


Hva skal du bedrive tida med nå? 

- Jeg har sagt ja til å være dagmamma 

for to gutter på 1 ½ år, slik at jeg 

får leke litt. Dessuten skal jeg være 

mer i naturen, jeg er en naturelsker. 

Depotsjef Skyset sier i en kommentar 

at det er trist Kari ”sy” skal slutte. 

- Det har vært koselig å ha henne på 

systua. Hun har skapt liv her nede 

med mange både pussige og artige 

påfunn. Hun har dratt i gang bursdags-, 

luciafeiring og mye annet. Vi 

vil savne henne. 

Da takker vi i HMKG for lang 

og tro tjeneste og mange 

godt sydde uniformer. 

Lykke til videre! 

www.garden.no 

17

Noen går på fjelltur i Jo 

Andre gjør det i Afrika. 

Gardist Tor Hallvard Torson Mosdøl, 


Jeg sitter på et kontor i stabsbygget. Bak 

skrivepulten sitter en sunn, brunbarket og 

veltrent 38-åring. På mange måter ser han 

annerledes ut enn andre befal. Denne mannen 

er kanskje den mest bereiste i HMKG. 

18 www.garden.no

tunheimen. 

”Grunnen til at jeg begynte visasjon. Likevel er han 

i forsvaret var at jeg alltid godt forberedt når 

hadde lyst til å være i felt. han kommer til et nytt 

Jeg har alltid vært og er land. Før han reiser setter 

glad i ”felttjeneste”. I 1990 han seg ned å pugger 

fant jeg ut at jeg hadde infrastrukturen i landet. 

lyst til å se litt mer enn Dette går på alt fra valutakurser, 

hvor mye en buss 

norske skoger. I dag sitter 

jeg bak en skrivepult til koster (for ikke å bli rundlurt), 

kartet, osv. 

daglig, det har også gjort 

sitt til at motivasjonen for 

”Når du kommer 

å reise og få litt nye impulser 

har økt.. 

å dra opp bunker med rei- 

aleine til et land, begynner 

Afrika har alltid sesjekker eller sedler, og 

fascinert meg. Det er det setter deg med reisehåndboka 

på et trafikknute- 

kontinentet som er mest 

forskjellig fra de andre. På punkt, ber du rett og slett 

landsbygda bor folk fortsatt 

i stråhytter, lite har forberedt er altså svært 

om å bli rana. Å være godt 

forandra seg de siste 1000 viktig, faktisk helt uunnværlig.” 

åra. Det er nok grunnen til 

at jeg har vært i de fleste 

En del av 

land sør for ekvator i Majorens motivasjon for å 

Afrika og faktisk i flere reise er å komme høyest 

land i Afrika enn i Europa.” mulig, lavest mulig, eller 

Major Brunborg det mest ekstreme om du 

starter aldri med mer enn vil. Derfor har han for 

en flybillett, når han reiser. eksempel vært på Afrikas 

Alt fra flyplassen er impro- 

fem høyeste fjell. 

Selve reisinga er 

også en stor utfordring i 

seg selv. Det er mange 

strekninger der det ikke 

finnes noe som ligner på 

vei. Å komme fra punkt A 

til B, som vi regner som 

selvsagt i Norge, er på 

ingen måte selvfølgelig i 

Afrika. I Norge sier vi at 

tiden går, i Afrika snakker 

man bare om at tiden 

kommer. En buss som er 

beregnet til å ta 8 timer, 

kommer plutselig fram 

etter 20 timer. Dette kan 

få konsekvenser for en 

bestilt flybillett av og til… 

”Den siste turen 

kom jeg hjem fra 3.februar. 

Jeg var fem uker i 

Uganda og Kenya. Denne 

gangen var jeg oppe på 

Mount Stanley og Mount 

Elgon. Begge er blant 

Afrikas fem høyeste fjell. 

Mount Stanley er den største 

opplevelsen jeg har 

hatt til nå på reisene mine. 

Fjellet ligger midt i jungelen, 

langt fra noe som ligner 

på turister og det var 

et vanvittig slit å komme 

dit. Naturen var helt ubeskrivelig!” 

Jeg lurer på om 

Major Brunborg vil anbefale 

å gjøre som han har 

gjort. Frike litt ut og reise 

til steder man nesten ikke 

er sikker på om man kommer 

hjem igjen fra. De blå 

øynene ser vantro på 

meg, akkurat som om jeg 

har stilt det dummeste 

spørsmål som noen gang 

har blitt stilt. Og kanskje 

er det nettopp det jeg har 

gjort.. 

”Klart jeg vil anbefale det! 

På turene mine har jeg 

opplevd enormt mye og 

lært om andre mennesker, 

geografi og kulturer. 

Samtidig skal man være 

klar over at man vil gjøre 

feilgrep av og til. Jeg kan 

nesten garantere at man 

vil oppleve ran og slike 

uventede opplevelser. Jeg 

har blant annet vært 

arrestert tre ganger av 

varierende varighet. 

Dessuten bør man trives i 

eget selskap. Jeg har ikke 

familiære forpliktelser, det 

hadde ikke gått. Slike 

turer må man reise på 

aleine. Når man er aleine, 

kommer man lettere i kontakt 

med befolkningen. 

Ingen anser én fremmed 

mann som en trussel, de 

blir heller nysgjerrige på 

denne rare skapningen. 

Så at det er å anbefale er 

det ingen tvil om!”

”Mia” sitter foran meg. 

Hun har en kaffekopp på 

bordet og en Tiedemanns 

Gul tre i handa. Klokka er 

10.00, sola skinner 

gjennom vinduet. 

”Jeg vokste opp i et urolig 

hjem. Vold, misbruk av 

alkohol og piller prega 

meg selv i samme situasjon 

som moren min hadde vært. 

Barna mine måtte passe på 

meg, i stedet for omvendt. 

Narkotika og prostitusjon 

hadde tatt over livet mitt. 

Jeg sendte derfor barna i 

fosterhjem da de var tre og 

fire år. De skulle ikke ha 

den samme barndommen 

måte ikke så mye. Dessuten 

brukte jeg samme måte jeg 

hadde brukt som barn, nemlig 

å stenge ute den virkelige 

verden. Det var som å 

skru av en bryter, sagt på en 

annen måte. 

Etter at barna reiste falt det 

som var igjen, av noe man 

kan kalle et liv, sammen. 

Jeg flytta veldig mye. 

Bodde i de fleste litt større 

kunde to ganger. Tredje 

gangen gikk det rundt for 

ham. Jeg hadde blandt 

annet store bitemerker og 

sår rundt på kroppen etterpå. 

Han tok også kvelertak 

på meg. Jeg ble rett og slett 

voldtatt. Jeg anmeldte forholdet 

til politiet og det fikk 

status som grov vold. Når 

du opplever slike ting føler 

du deg ikke særlig stor. Du 

kjenner deg som ei leike- 

Et liv som 

prosti 

Gardist Tor Hallvard Torson Mosdøl, 


familiehverdagen min. Jeg 

ble dessuten seksuelt misbrukt 

av stefaren min. 

Allerede som 12-åring 

prøvde jeg alkohol for første 

gang. Da jeg var 19 

reiste jeg til sjøs, og jobba 

som kokk for å komme meg 

vekk fra alt. Jeg klarte meg 

rimelig bra disse årene, var 

borti litt hasj og alkohol, 

men alt var under kontroll. 

Det var først da jeg som 27- 

åring fikk barn at de vonde 

barndomsminnene kom tilbake. 

Alle opplevelsene jeg 

aldri hadde fått snakka om 

dukket opp igjen. Til min 

store fortvilelse fant jeg 

som jeg hadde hatt!” 

Livet har satt sine spor hos 

”Mia”. Øynene hennes har 

nok sett mer enn hun 

strengt tatt hadde ønsket. 

Hun ruller seg en røyk til 

før hun fortsetter. 

”Det å aldri ha tillit til 

noen, aldri føle trygghet, 

kjærlighet og omsorg vil 

jeg si er noe av det verste 

man kan oppleve. Jeg ble 

nærmest handikappa rent 

følelsesmessig. Det seksuelle 

misbruket som barn førte 

til at jeg mista mye av min 

egenverdi. Å selge meg 

selv betydde derfor på en 

i Gardens nærvær 

norske byene i løpet av få 

år. Det var nok et forsøk på 

å flykte fra meg selv. Men 

de siste årene bodde jeg i 

Oslo. Mange vanka i 

Tollbugata, Nedre 

Slottsgate og rundt 

Akershus Festning. Der var 

det mørkt. Festningen var 

litt tilbaketrukket og vekk 

fra folka på gata”. 

Akershus Festning er 

bevoktet 24 timer i døgnet. 

Litt annerledes enn på gata 

utenfor… 

”For noen år siden var det 

en gjeng med finner som 

prega gatemiljøet. En av 

dem hadde jeg hatt som 

dokke rett og slett. 

For to år siden begynte jeg 

med metadon. Det har hjulpet 

meg mye. Samtidig ble 

jeg uføretrygda. Jeg har 

også fått meg en jobb der 

jeg kan tjene penger på en 

verdig måte. Det er jeg veldig 

glad for.” 

Før ”Mia” skal gå tilbake til 

jobb, lurer jeg på hva fremtidsplanene 

er? 

”Jeg vet egentlig ikke. Her 

blir jeg engasjert to måneder 

av gangen. Kanskje jeg 

får meg en annen jobb? Jeg 

tar en dag av gangen. Det 

er det viktigste for meg nå. 

Med det livet jeg har levd, 

er det nesten utrolig at jeg i 

20 www.garden.no

det hele tatt lever i dag!” 

Utenfor, litt lenger ned i 

Tollbugata treffer jeg 

”Susanne”. ”Susanne” har 

vært i prostitusjonsmiljøet i 

Oslo noen år. Jeg lurer på 

om hun har noe forhold til 

gardistene på Akershus 

Festning? 

”Festningen blir brukt av og 

til, spesielt om sommeren 

egentlig. Jeg har opplevd at 

gardistene kommer og lyser 

på meg og kunden og kaster 

oss ut. Det gjør vel kanskje 

tuert 

* PRO-senteret er et sosialt hjelpetiltak 

for menn og kvinner innenfor prostitusjonsmiljøet. 

Det er også kompetansesenter 

innenfor prostitusjon i Norge. 

kunden noe mer enn meg.. 

For min del synes jeg heller 

det er trygt å vite at det er 

noen i nærheten. 

Jeg synes det er kaldt. 

Hvordan er det egentlig å 

stå her i kulda nå på vinteren? 

“Det er kaldt. Ingen tvil om 

det, men jeg kommer meg 

jo inn når det kommer en 

kunde. Det fins også plasser 

der jeg kan gå å varme 

meg. PRO-senteret* er en 

av dem. Der kan man få 

mat og drikke. Det er stort 

sett alltid noen å snakke 

med der, noen som forstår 

litt hvordan jeg har det!” 

Telefonen til Susanne ringer. 

Det er en kunde, og 

Susanne må gå. Hvordan 

klarer du det, tenker jeg. 

Livskraften til disse jentene 

må være enorm! Jeg ønsker 

henne et stille lykke til før 

jeg tar t-banen opp til 

Huseby militærleir. 

www.garden.no 

21

KP2 angrep 

i grålysningen 

"Et inferno 

av lysraketter, 

smell og 

skrik bygges 

opp, og når 

til slutt klimaks. 

(...) 

KP2 har 

greid å bryte 

broderkompaniets 

linje. 

Krigen er i 

full gang og i fremmarsj." 

KP5 opplevde en hektisk 

avslutning av bataljonsøvelsen 

"Hugin", da KP2 

angrep torsdag morgen. I 

grålysningen stormet de 

frem, og til tross for at KP5 

bet godt ifra seg, greide de 

å erobre leirplassen. 

Full krig 

Et inferno av lysraketter, 

smell og skrik bygges opp, 

og når til slutt klimaks. 

"Triggerglade" soldater 

kaver seg frem i den dype 

snøen. Det ropes og gestikuleres. 

Alle lar seg rive 

med og skaper en nesten 

virkelighetsnær stemning av 

krig - KP2 har greid å bryte 

broderkompaniets linje. 

Krigen er i full gang og i 

fremmarsj. 

Bra gjennomført 

God tid i forveien sendte 

kompaniet ut patruljer for å 

danne seg et bilde av målet 

og hvordan det var grup 

pert. Slik kunne kompaniet 

blant annet ta ut KP5's 

12,7'er for så selv å bruke 

dem. 

- Angrepet var veldig godt 

gjennomført. Det var et 

stort og spenstig mål som 

guttene taklet på en utmerket 

måte, forteller kompanisjef 

KP2, kaptein Ove 

Morten Ranum. Han mener 

angrepet var vellykket, og 

er for øvrig godt fornøyd 

med øvelsen så langt. 

- Det har vært en veldig 

god øvelse med mye god 

trening, forklarer Ranum. 

Han må innrømme at kompaniet 

kanskje har vært litt 

heldige. Heldige i den forstand 

at de har sluppet å 

vente så lenge mellom 

hvert oppdrag, slik man ofte 

må ved slike bataljonsøvelser. 

Aktiviteten har dermed 

vært stor, noe som 

ifølge Ranum gir store 

gevinster. 

Stod 

imot 

KP1 lot seg ikke knekke 

da KP2 angrep fredag 

morgen. Til tross for 

stort, og til tider nesten 

uimotståelig press, klarte 

de gule kompanistripene 

å sno seg unna. 

Det var duket for en hei 

dundrende avslutning av 

bataljonsøvelsen da KP1 og 

2 braket sammen i et 

avsluttende slag. I området 

rundt den gamle KV - hytta 

på Heistadmoen fikk kompaniene 

virkelig prøvd sine 

ferdigheter og vist hva de 

var gode for. 

Overraskende 

Angrepet kom, slik det vanligvis 

gjør, svært overraskende. 

KP2 klarte å trenge 

igjennom kringvernet som 

broderkompaniet lå i, og forårsaket 

forholdsvis store 

skader. 

- Et slikt kringvern er ikke 

noe jeg ville ha foretrukket i 

krig, forteller nestkommanderende 

KP1, løytnant 

Fredrik Hedenstrøm. Han 

kan videre fortelle at hensyn 

til øvelsen og trening i forbindelse 

med den, var 

årsak til at kompaniet ble 

organisert slik det ble. 

Organiseringen gjorde at 

kompaniet ble det svært 

sårbart. KP2 klarte så og si 

å dele kringvernet i to, men 

ikke å knekke troppene som 

lå i ytterkantene. De hadde 

KP1 samlet og gjort klare 

som innsatsstyrker mot 

midtpunktet. En innsatsstyrke 

som aldri ble brukt fordi 

slaget ble avsluttet før man 

kom så langt. 

Hissige kriger 

Humøret var godt og innsatsen 

enda større blant soldatene 

som deltok. Det medførte 

naturligvis en noe 

kvass og amper stemning. 

Til tider kunne det virke som 

om man ikke var langt unna 

håndgemeng. Soldatene 

klarte likevel å holde seg på 

matta, og slaget gikk etter 

forholdene å dømme, rolig 

for seg. 

22 www.garden.no 

Vitser: 

Toftegaard - Illustrasjoner: Gardist Martinsen

Tillitsmannsordningen 

- din mulighet til å påvirke 

Korporal Stian Jenssen 

Hovedtillitsvalgt 

Tillitsmannsordningen (TMO) 

”Alle vernepliktige skal opple- 

skaper i tiden som kommer. 

mer. Det viktigste for oss er å 

ved H M Kongens Garde har 

ve trivsel, god kommunika- 

Når det er sagt har vi fortsatt 

skape et miljø på velferdsbyg- 

utarbeidet en årsplan for 2003 

sjon, åpenhet og gjensidig 

mange HMS utfordringer ved 

get, og i den forbindelse har vi 

og jeg vil benytte muligheten 

respekt gjennom samarbeid 

avdelingen. Det går på alt fra 

et prosjekt på gang med blant 

til å formidle noen av de tan- 

under hele førstegangstjenes- 

tilsynelatende enkle ting som 

annet en kaffebar og et gene- 

kene vi i TMO har gjør oss 

ten.” Vi vil jobbe for å bedre 

varmt vann i dusjen, tilgang på 

relt utbedret tilbud. 

om saker vi ønsker å prioritere 

forholdet og forutsetningen for 

toalettpapir og såpe (noe som 

Nærliggenheten til Oslo sen- 

i 2003. 

samarbeid mellom befal og 

har vært et utbredt problem i 

trum skal etter vår oppfatning 

Statusheving har vært 

vernepliktige. Dette innebærer 

samtlige kompanier den siste 

ikke være en unnskyldning for 

en svært omtalt sak for TMO 

etablering av jevnlige soldat- 

tiden) til mer kompliserte og 

nedprioritert velferd. 

det siste året. Sentralt har man 

samtaler og tilbakemeldinger 

tidkrevende bygningstekniske 

I TMO H M Kongens 

aktivt jobbet for å bedre ver- 

til troppsjefer. Vi ønsker også 

aspekter ved kasernene. Men 

Gardes årsplan for året er dette 

nepliktens anseelse både innad 

å koble velferd opp mot dette 

først og fremst er vi opptatt av 

sentrale punkter. Men vi job- 

i Forsvaret og i samfunnet for- 

gjennom å arrangere/ta initia- 

at HMS er prioritert. Uttalelser 

ber med mye mer. Hele årspla- 

øvrige gjennom såkalt status- 

tiv til velferdsturer slik at ver- 

som ”Vi ikke råd” eller ”til- 

nen kan fåes ved henvendelse 

hevende tiltak. Det meste 

nepliktige og befal kan møtes 

gjenglige midler er ikke til- 

til din kompanitillitsvalgt eller 

kjente av disse tiltakene er 

også i en uformell ”setting”. 

strekkelig” er ingen unnskyl- 

HTV. Den vil også bli hengt 

utvilsomt forslaget om å heve 

Videre har vi foreslått et til- 

ding. Det er rett og slett ”sjan- 

opp på oppslagtavler i leir. 

dimisjonsgodtgjørelsen til 

legg til tjenestebeviset, en gar- 

seløst”, for å bruke den mili- 

Sett deg inn i TMO saker ved 

25.000 kroner, noe vi i denne 

deattest, som vi håper kan 

tære terminologi, når vi vet at 

avdelingen og bruk din tillit- 

omgang ikke fikk gjennomslag 

bidra til at det papiret vi tar 

vernepliktiges helse og sikker- 

svalgt aktivt. ”Alle verne-plik- 

for. Men selv om gjennom- 

med oss ut herifra er noe å ta 

het står på spill. 

tige skal oppleve trivsel, god 

slagskraften på det sentrale 

med seg videre. Vi skal ikke 

Velferdstilbudet ved 

kommunikasjon, åpenhet og 

plan er liten, er det ingen 

glemme at vi tjenestegjør ved 

HMKG er en utfordring for si 

gjensidig respekt gjennom 

grunn til å fortvile. De politis- 

en spesiell avdeling med en 

det slik. Det var neppe noen 

samarbeid under hele første- 

ke hjulene snurrer langsomt, 

spesiell plass i samfunnet. Det 

heldig løsning for oss verne- 

gangstjenesten.” Slik heter det 

men de snurrer og jeg er over- 

faktum bør også komme oss 

pliktige at velferdoffiser fra 

i tillitsmannsordningens 

bevist om at man kommer et 

vernepliktige til gode. 

2002 ble direkte tilknyttet AK 

(TMO) visjon, og vi tillit- 

lite steg nærmere en verdig 

Helse, Miljø og 

og ikke avdelingen. Vi frykter 

svalgte ved HMKG støtter 

verneplikt hvert år. Om vi som 

Sikkerhet (HMS) har ofte vært 

det har ført til en nedpriorite- 

naturlig opp om dette. Om 

tjenestegjør her i dag får nytte 

et hett tema mellom de tillit- 

ring av velferden, og det ska- 

dette arbeidet lykkes eller ikke 

av det er mer tvilsomt. Derfor 

svalgte og ledelsen ved H M 

per store utfordringer med 

er naturlig nok avhengig av 

er den innflytelsen vi kan 

Kongens garde, spesielt i for- 

tanke på å integrere velferden 

flere ting. Men det er grunn- 

utøve lokalt her ved H M 

bindelse med stor vaktbelast- 

som en del av avdelingens 

leggende forutsetning vi som 

Kongens garde for å bedre vår 

ning for de vernepliktige. Det 

virksomhet og som et priori- 

gardister tar aktivt del i vår 

militære hverdag viktigere for 

virker på oss i TMO som om 

tert området. Når det er sagt 

egen hverdag. Bruk din tillit- 

vårt vedkommende. Vi mener 

denne saken nå er tatt på alvor 

finnes det også fordeler ved 

svalgte å få medinnflytelse i 

spesielt at avstanden mellom 

fra ledelsen og vi er veldig 

denne løsningen og det gjelder 

din egen hverdag. 

de vernepliktige og befal ved 

fornøyd med det fokuset 

å gjøre det beste ut av dagens 

denne avdelingen er uheldig 

ledelsen har satt på problemet. 

situasjon. Vi har godt håp om 

stor. TMO HMKG ønsker spe- 

Vi håper vi slipper overbelast- 

at velferden ved avdelingen vil 

sielt å sette fokus på følgende: 

ning for vernepliktige mann- 

bedres i månedene som kom- 

www.garden.no 

23

PROSTITUERTE TIL 

GLEDE FOR 

GARDISTER 

Forsvaret, og Gardens, jobb er i ytterste konsekvens å skulle forsvare 

Norge. Da ikke bare som et stykke geografi, men som et 

forsvar av de verdier vårt samfunn er bygget på. Kan det være at 

vi i så fall må sloss mot oss selv? 

Derfor en utfordring som burde interessere 

oss, men også slå an noen av 

de dypere strengene hos oss; Nemlig 

prostitusjon. Eller snarere vårt forhold 

til (og syn på) den prostituerte. Og i 

forlengelsen av dette, det som har 

med menneskesyn å gjøre. For det er 

det dette egentlig handler om. 

Nå har jeg ikke tenkt å bruke noe 

spalteplass på å begrunne menneskesynet, 

for det kan jo som kjent ha 

mange forskjellige begrunnelser. Men 

jeg slår bare fast at for oss alle er det 

en naturlig tanke at alle mennesker 

har en umistelig verdi. Hvorfor det er 

slik trenger (i denne sammenhengen) 

strengt tatt ingen videre utdyping 

(dette er vel kanskje en av de få områdene 

i livet hvor magefølelsen eller 

samvittigheten stort sett er intakt?!?). 

Nå er det vel antagelig ikke mange 

som vil si om seg selv at de har et 

dårlig menneskesyn. Likevel synes 

dette å være en av de livsutfordringene 

vi som oftest snubler og faller i. 

Ofte ubevisst, men også ofte ”bevisst” 

(jeg kommer tilbake til hva jeg mener 

med dette seinere). Her ligger fellene 

på rekke og rad. Nå er forresten menneskesyn 

kanskje et litt dårlig ord. 

Selvfølgelig har menneskesyn med 

hvordan jeg ser på et annet menneske 

å gjøre. Men hvis jeg stopper der, har 

jeg vel egentlig ikke kommet i mål? 

Det skal tross alt ganske mye til for at 

jeg mener (og sier) at et annet menneske 

har mindre verd og verdighet 

enn det jeg selv har. Men spørsmålet 

dreier seg kanskje mer om hvordan 

jeg forholder meg til andre mennesker. 

Om jeg i det hele tatt forholder 

meg til dem. Hva jeg sier om dem 

osv. 

Og her kan de prostituerte rundt 

Akershus tjene som et godt eksempel. 

Gateprostitusjon er ganske farlig, og 

hverdagen til de prostituerte inneholder 

en konstant trussel om vold og 

overgrep. I Garden har vi en formening 

om at mange av de prostituerte 

rundt festningen befinner seg nettopp 

i dette området fordi våre vakters tilstedeværelse 

gjør dem litt tryggere. 

Kan være at det er sant. Men dette 

står samtidig i en grell kontrast til 

hvordan de ser på oss og på hvilken 

måte de opplever å bli møtt av oss. I 

forbindelse med denne artikkelen var 

jeg bl.a. i kontakt med en som har 

jobbet med gateprostituerte i Oslo i 

15 år. Hans første kommentar når jeg 

fortalte hvor jeg jobbet var: ”Det er de 

(les: Gardistene) som i smug sniker 

Major Kenneth Henriksen, 

Gardeprest 

seg innpå og ”kikker” på jentene når 

de jobber. Og som lyser på dem med 

mag-lightene sine mens de betjener en 

kunde”. Det skulle ikke forundre meg 

om dette kan tjene som et eksempel 

på menneskesyn i praksis. Og på hvor 

vanskelig det er å ikke tråkke galt i så 

henseende (eller er det slik at vi synes 

at det ikke gjør noe???). 

En av de vanligste grøftene vi kan 

falle i når det gjelder menneskesyn er 

å ikke klare å skille mellom hva et 

menneske er og hva det gjør. For verdien 

til et menneske er knyttet opp 

mot det faktum at det ER, eksisterer. 

Sagt på en annen måte: Det at det er 

et menneske, gir det verdi i seg selv. 

Det er ikke engang et ”krav” at mennesket 

skal leve for at det skal 

behandles med verdighet. Selv et dødt 

menneske skal behandles med verdighet 

og respekt (hvis ikke kaller vi det 

likskjending). Når et menneske gjør 

en handling som jeg mener er uverdig, 

ulovlig, feil eller hva det nå enn 

måtte være, fortjener det jo ikke annet 

vil kanskje mange si. Det er jo en 

situasjon mennesket selv har satt 

seg i. Kan være det er rett, men 

det spiller jo egentlig ingen rolle. 

For mennesket mister ikke sitt 

menneskeverd av den grunn. 

Uansett hva det måtte ha 

gjort. En slik måte å tenke på 

er ikke noe annet enn et tappert 

forsøk på å legitimere 

meg selv og mine grunnholdninger. 

Men blir det 

24 www.garden.no

iktig av den grunn?? Det å vise 

respekt og opptre med verdighet overfor 

de jeg liker eller som jeg synes er 

”bra”, er ikke en prestasjon å rose seg 

av. Det faller faktisk naturlig for alle, 

og er slett ingen målestokk på om jeg 

er et godt menneske! 

I perioder lurer jeg på hva som kan 

motivere en forsvarsadvokat til å forsvare 

de mest lugubre forbrytere, ja 

endog prosedere for frifinnelse av 

slasken. Jeg får det liksom ikke til å 

stemme. Han kan da virkelig ikke 

mene at denne forbryteren skal gå fri? 

Kanskje min oppfatning dreier seg om 

den samme grunnleggende grøfta? Å 

ikke klare å skille mellom personen 

og det vedkommende har gjort (og 

dermed etter min oppfatning har 

gjort seg fortjent til). For jobben 

til forsvarsadvokaten dreier 

seg om å sørge for at 

dommen skal bli rettferdig, 

i betydningen 

at den 

skal bygge 

på handlingen 

alene. Og ikke være preget av hva jeg 

synes om mennesker som gjør slikt…. 

Tilbake til de prostituerte rundt 

Akershus. Hva er det vi gjør EGENT- 

LIG når vi ”bruker” et annet menneskets 

tragedie til vår underholdning 

(eller spenning eller tidsfordriv for 

den saks skyld)? I min begrepsverden 

kan det aldri bli noe annet enn å sparke 

den som allerede ligger nede! I tillegg 

risikerer vi å øke risikoen 

for den prostituerte (men 

kanskje ikke det betyr 

noe for oss?). 

Om vi i tillegg 

skader vårt eget omdømme, er det 

kanskje den minste prisen vi betaler. 

Og når det kommer til stykket har vi 

vel kanskje ikke fortjent annet heller…. 

Kenneth - prest 

www.garden.no 

25

Hårklipp 

til besvær. 

Gardist Hans Christian Berge 

Når en gardist kommer 

gående på gaten er han 

lett gjenkjennelig med 

sin meget korte hårklipp, 

som regel aldri lenger 

enn et par millimeter. 

Det fins et reglement for 

dette, men hvordan følges 

dette opp innad i 

garden? 

Når Hans Majestet 

Kongens Garde paraderer, 

går på vakt eller er 

i felt, er alle like. 

Likhet er som kjent noe av det 

som kjennetegner Garden som 

avdeling, og i tillegg til å være 

likt kledd skal også gardistene 

ha en hårklipp av samme type. 

Men for å få til dette kreves en 

hårklipp som alle kan ha, altså 

en meget kort en. Gardistene 

må derfor klippe seg både titt 

og ofte for å opprettholde en 

standard som aksepteres av 

befal. Hårklipperen må frem 

hvert fall to ganger i måneden, 

og mange klipper vekk alt av 

hår og ulike vekster på hodet. 

Men ser man nærmere på gardistene 

er ikke alt helt likt allikevel. 

Mens noen har kort 

over det hele, drøyer andre 

klippen i det lengste. Andre 

igjen kjører nakent på siden 

med tre millimeter på toppen. 

Det varierer altså mye hvordan 

man ser ut innad i avdelingen, 

men det reglementet sier er; 

”Håret skal være kortklippet i 

nakken og ved ørene, og skal 

for øvrig følge hodets form. 

Det skal være velstelt.” 

-Hos oss har vi aldri hatt problemer 

med gutter som ikke 

vil klippe seg, sier løytnant 

Fodnes, troppssjef i drilltroppen. 

Han mener at drillsoldatene 

er mer motivert for sitt år 

inne til førstegangstjeneste enn 

andre i HMKG. 

Hårklipp på eget initiativ hver 

søndag er noe av det som blir 

gjennomført på kube for å 

opprettholde likheten innad i 

troppen. Utseendemessig kjenner 

man straks igjen en drillsoldat 

på den såkalte tellekantklippen, 

hår på toppen av 

hodet, markert klippet mot 

korte sider. Her er likhet førsteprioritet. 

Går vi til 1.Gardekompani er 

meningene mange og sterke 

om hvordan reglementet burde 

være. Tvangsklipping er noe 

gardistene stadig hører om fra 

befal. Hvor ofte dette 

gjennomføres er ikke like sikkert, 

men at det stadig trues 

med slike tiltak er velkjent i 

de ulike troppene. 

En gjennomgående oppfatning 

her er at håret skal være kort 

fra gardeluens brem og ned. 

Hår skal ikke henge og slenge 

ned mot kraven, men det tillates 

noe lenger på toppen. 

-Jeg har aldri vært nødt å 

tvangsklippe noen, men det 

har ikke vært langt unna, sier 

løytnant Hansen, troppssjef for 

tropp 1. Han mener at håret 

skal være kort rundt ørene og i 

nakken med en jevn overgang 

mot toppen. Men han presiserer 

også at dersom gardister 

prøver å gå på vakt med for 

langt hår får de en absolutt 

siste frist for hårklipp. På vakt 

kreves det at alle er i henhold, 

og dersom dette ikke går i 

orden ville det være aktuelt å 

hjelpe dem med det. 

At alle skal være like kreves 

ikke av troppsbefal. –Det er 

ikke aktuelt å innføre drillklipp 

blant våre vaktsoldater. 

En kort hårklipp er det eneste 

26 www.garden.no

jeg krever. 

Løytnant Hjelvik, troppssjef for tropp 2, 

bruker en enkel metode for å se om håret 

er for langt eller ikke. 

Man vrir gardeluen rundt hodet et par 

ganger i ulik retning, for så å ta den av. 

Dersom håret har blitt rufsete på siden der 

kanten går, er håret for langt og en klipp 

på sin plass. 

Men hårklippen har også fått 

konsekvenser for gardister 

utenfor tjeneste. 

Flere har blitt nektet adgang til utesteder 

rundt om i landet på grunn av kort hårklipp. 

-Vi ser ut som en gjeng nynazister, og 

dørvaktene er redd vi skal skape problemer 

for dem, sier to gardister fra KP1 

som begge er bosatt på østlandet. 

De har opplevd flere tilfeller i løpet av sin 

tid i garden, og føler også at de lettere tiltrekker 

seg trøbbel på grunn av sitt utseende. 

Spesielt utlendinger har oppsøkt oss 

utover kvelden, og de tror vi tilhører et 

miljø vi ikke har noe med å gjøre. Også 

reaksjoner fra familie og venner er vanlig 

å få etter at man har kommet inn i garden. 

Og med en slik frisyre er det egentlig ikke 

overraskende. Gjennom historien har det 

vært vanlig for ulike, ekstreme grupperinger 

å skape tilhørighet gjennom et felles 

utseende og da gjerne med en tilsvarende 

hårklipp som den garden praktiserer 

i dag. Assosiasjoner er derfor ikke til å 

unngå. 

Når regelen sier at håret skal 

følge hodets form gir dette rom 

for tolkninger. 

En gardist med en noe strittende hårvekst 

og med hår som gror rett ut, vil ha en frisyre 

som følger 

hodets form tiltross 

for at lengden på 

håret kan være ganske 

lang. Frem til 

håret begynner å 

legge seg eller bli 

så langt at det faller 

ned, er hodets form 

fulgt. Det reglementet 

kanskje 

burde konkretisere, 

er hva som ikke 

aksepteres, altså 

hvor grensen går. 

Når en regel er klar 

og tydelig, vil det 

bli mindre diskusjon 

om hvordan 

den skal fungere i 

praksis. 

Jenter i Garden slipper derimot 

lettere unna i følge reglene. 

Man kan gjerne kalle det diskriminering å 

gi fordeler til det ene kjønn fremfor det 

andre, men da de er inne til førstegangstjeneste 

frivillig, stiller det saken i et 

annet lys. 

”Av hensyn til å bevare et alminnelig 

feminint utseende, kan kvinner ha et noe 

fyldigere hår enn menn, men uten at det 

berører paradejakkens krave.” 

At jenter ofte har lengre hår enn gutter er 

tradisjonelt sett riktig. Men hvorfor ikke 

utvide regelen til også å gjelde gutter? 

Gutter har de siste tiårene blitt mer og 

mer forfengelige, og dersom likhet er alt i 

Garden burde ulikheter mellom de to 

kjønn kanskje jevnes ut. Gardister som 

føler seg vel sivilt vil også fungere bedre 

militært. 

På den andre siden har ulike kles –og hårstiler 

blitt mer akseptert blant folk i dag. 

Om man enten er barbert på hodet eller 

går med dread-locks ned til skuldrene, 

skaper man ikke lenger oppstyr i gata når 

man går forbi. 

En gardist er inne til tjeneste i ett år, og 

kanskje man burde tenke over sitt oppdrag 

og spør seg selv om hvordan en gardist 

bør se ut på vakt foran Det Kongelige 

Slott. Man representerer forsvarets mest 

profilerte avdeling, og bør derfor gjerne 

ha det man kan kalle et representativt 

utseende. Hvordan ønsker en gardist selv 

å se ut? 

Er det forskjell på å være vaktsoldat for 

H.M. Kongen eller sitte i vaktstua på 

Forsvarets Overkommando? 

Gardesjef Raabye mener selv at han går 

foran som et eksempel på hvordan han 

ønsker at gardistene skal se ut på håret. 

Kort rundt ørene og i nakken med noe 

lenger på toppen ,som kan formes til en 

viss grad, er det han krever. 

-Personlig mener jeg at en kort frisyre er 

riktig med tanke på det oppdraget Garden 

er satt til å utføre, sier Raabye. Som en 

profesjonell avdeling med et stående oppdrag, 

kreves det mer av en gardist med 

tanke på detaljer som hår, skjegg, piercing 

og lignende. Her er Garden eneste avdeling 

som har eget reglement for dette. 

-Det som er vanskelig å definere er hodets 

form. Her gis det rom for tolkninger. Men 

i det store og hele føler jeg at de fleste 

aksepterer reglene som de er. 

Befal i de ulike kompaniene bør se litt på 

hvordan de forholder seg til reglementet i 

denne saken, og om deres tolkning kan- 

www.garden.no 

27

skje gir rom for nytenking. At 

gardistens vilje, er uaksep- 

ger derfor å si at jeg går foran 

må ta konsekvensene av dette. 

det hele virker nokså diffust 

tabelt. 

og at den frisyre jeg har er 

Det er uansett til syvende og 

gjør ikke saken enklere. Men 

-Det skal ikke mye lederskaps- 

meget nær det som er riktig 

sist kompanisjefen som må 

hva gjør befalet dersom håret 

undervisning til for å forstå at 

tolkning av bestemmelsene. 

avgjøre detaljene i sitt kompa- 

til gardisten er litt for langt, 

man da er på ville veier – godt 

-En gardist som av en eller 

ni når det gjelder hårlengde og 

men allikevel følger hodets 

lederskap er å motivere og 

annen grunn ikke har til hen- 

mengde. Jeg aksepterer derfor 

form? Og hvilke reaksjoner vil 

begrunne hvorfor en gardist 

sikt å følge praktiseringen av 

at det er visse forskjeller i 

såkalt ”tvangsklipping” føre 

eventuelt bør klippe seg, er 

Gardens hårbestemmelser – 

praktiseringen, avslutter 

med seg? Befal i de ulike 

Gardesjefens oppfatning. 

gitt i uniformsreglementet – 

Gardesjefen. 

kompaniene bør se litt på 

Det er 

hvordan de forholder seg til 

vanskelig 

reglementet i denne saken, og 

å gi et 

om deres tolkning kanskje gir 

krystall- 

rom for nytenking. At det hele 

klart og 

virker nokså diffust gjør ikke 

presist 

saken enklere. Men hva gjør 

svar på 

befalet dersom håret til gardis- 

hvordan 

ten er litt for langt, men allike- 

håret skal 

vel følger hodets form? Og 

se ut 

hvilke reaksjoner vil såkalt 

basert på 

”tvangsklipping” føre med 

uniforms- 

seg? 

reglemen- 

Det er Gardesjefens klare 

tets 

holdning at å gjennomføre 

bestem- 

såkalt ”tvangsklipping”, hvor 

melser for 

det tys til fysisk kraft kombi- 

Garden. 

nert med klipping og da mot 

–Jeg vel- 

Med full 

oppakning på 

3000-meteren 

Gardist løp testløp med 

full oppakning. Initiativet 

til "stuntet" har han selv 

tatt og viste under løpet i 

dag en beundringsverdig 

innsats. 

Initiativtakeren heter Jon 

Slagsvold og tjenestegjør tildaglig 

i rekognoseringstropp, 

2. gardekompani. 

Med full KTS vinteroppakning 

gjennomførte han den 

3 000 meter lange testløypa. 

Det hører med til 

historien at Slagsvold ikke 

kom under kravet på 15 

minutter, men at sluttiden 

ble 16.45. 

Hærens Signaler 

Hærens signaler var fortidens 

måte å føre samband 

på. De er sterkt knyttet til 

tradisjoner i Forsvaret, og 

signalene brukes også i 

dag, spesielt av Hans 

Majestet Kongens Garde. 

På Gardens hjemmeside - 

garden.no - finner du en 

liste over alle hærens signaler, 

klare for nedlastning. 

Gardister mest 

opplyste 

I motsetning til mange av 

soldatene ellers i landet, 

leser gardistene i Hans 

Majestet Kongens Garde - 

daglig - forsvarsnyheter 

fra hele verden. Denne 

enestående muligheten 

får de gjennom det 

nyoppstartede mediesenteret 

i Garden. 

28 www.garden.no 

Hver dag leser 800 gardister 

dagens forsvarsnyheter 

fra hele verden. Det være 

seg alt fra nyheter fra 

Garden til siste nytt fra krisen 

i Irak. Muligheten til 

dette blir de gitt gjennom 

Gardens egen Intern-TV 

kanal, som blir oppdatert 

flere ganger daglig. Dette 

gjør at gardistene holder 

seg daglig oppdatert på verdensbildet.

Gardist hedret 

for redningsdåd 

Gardisten Henning 

Hodnemyr (20) fikk skryt av 

politi og ambulansepersonell 

etter at han i midten av 

august reddet livet til to 

skadde båtturister i 

Kragerø-skjærgården. Nå 

er Hodnemyr også hedret 

av H M Kongens Garde. 

Gardisten mottok 

Gardesjefens Hederskniv 

for innsatsen. 

Natt til søndag 11. august 

var Hodnemyr på båttur 

sammen med en jevnaldrende 

kamerat og faren 

hans. Båten gikk på grunn 

på "Flatholmen" utenfor 

Kragerø. Det var regn, tåke 

og mørke på ulykkesstedet, 

og Henning Hodnemyr ble 

selv skadd i sammenstøtet. 

-Jeg fikk et 15 cm langt kutt 

i hodet, sier Hodnemyr til 

Gardens hjemmesider. -Det 

merka jeg ikke noe til der 

og da. 

Utnytter 

ressurspersoner 

i Garden 

Som alle avdelinger i 

Norges langstrakte land, 

kan også Garden dra 

nytte av personer som 

innehar spesielt stor kompetanse. 

Nå har også 

institusjoner utenfor det 

militære system begynt å 

benytte seg av dette. 

Korporal Marius Olsen er en 

av disse ressurspersonene. 

I januar ble han innleid av 

Ole Vig vgs. på Stjørdal 

med det formål å skulle 

undervise. På grunn av sin 

ekstraordinære kompetanse 

vil det sannsynligvis også i 

fremtiden være aktuelt med 

videre engasjement. 

I motsetning til mange 

andre som er inne til førstegangstjeneste, 

er Olsen så 

heldig å bedrive arbeid som 

er relatert i henhold til den 

utdanning han har. 

Til daglig tjenestegjør han 

ved Gardens Mediesenter 

som Webmaster.panisjef 

KP1 har uttalt at han skal 

sykle - hjem til Sørreisa 

eller 6. divisjon - hvis kompaniet 

klarer å bestå 100% 

av de fysiske testene. Alt er 

opp til soldatene i KP1 - de 

avgjør om kompanisjefen 

må sykle de 1600 kilometerne. 

Sitter med kompetanse 

som lærerne mangler 

Olsen har kun vanlig allmenfag 

med fordypning 

innen realfag og IT på 

vidergående nivå. Den 

Vitser: 

kompetanse og kunnskap 

rundt databehandling han i 

dag innehar er selvlært. 

Selvlært er også temaet 

aktive serverapplikasjoner 

som undervisningen ved 

Ole Vig omhandlet. 

Offiser på 

skolebenken 

Troppsjef og løytnant 

Lars Henrik Erlandsen for 

støttetropp i 1. gardekompani, 

har fått fornøyelsen 

av å tilbringe de neste 

månedene på skolebenken 

ved Infantery 

Battleschool i England. 

Sammen med andre offiserer 

vil Erlandsen ta del i 

Platooncommanders 

Battlecourse ved Infantery 

Battleschool i perioden 6. 

januar til 4. april. Som 

eneste norske offiser blant 

likemenn fra Kuwait, Polen 

og selvfølgelig England, blir 

han ikke bare representant 

for HM Garden, men også 

for hele det norske forsvar. 

Toftegaard - Illustrasjoner: Gardist Martinsen 

Det sto enda verre til med 

de to andre i båten. Faren 

til Hodnemyrs kamerat ble 

slengt opp på land i 

sammenstøtet, hadde sluttet 

å puste og hadde svak 

puls. Sønnen hadde også 

fått store skader, og var 

ikke ved bevissthet. Til 

tross for at han selv var 

skadet, tok Hodnemyr 

straks ledelsen på ulykkesstedet. 

Lettere forvirrede 

hyttegjester som kom 

løpende, ble straks gitt oppgaver 

av gardisten. 

Ved hjelp av mobiltelefon 

satte Hodnemyr seg i forbindelse 

med politi og redningssentral. 

Ambulansebåten kom til 

slutt, men da hadde gardisten 

allerede situasjonen 

under kontroll. Etter ulykken 

uttalte politiet til lokalavisen 

TA at båtføreren har 

Hodnemyr å takke for at 

han fortsatt er i live. 

www.garden.no 

29

Godt utrustet: Fire gardister 

VIP’en ut av bygningen. 

Foto: GMS 

30 www.garden.no

Ny Profil for 

H. M. Kongens Garde 

Gardist Espen Johansen, 


utstyrt med MP-5 og splintvester bringer 

H. M. Kongens Garde gjennomgår i 

disse dager en stor omstillingsfase 

med tanke på profilering. Siden sin 

opprettelse i 1856 har H. M. Kongens 

Garde nærmest utelukkende blitt 

assosiert med parade. Dette er naturligvis 

ikke ugrunnet, med uovertruffen 

stil og presisjon på drilloppvisninger 

stiller vi faktisk i verdensklasse. 

Garden har imidlertid en annen side 

som omhandler felt- og operativ tjeneste. 

Det er denne tjenesten vi nå i 

større grad ønsker å fokusere på. 

Ansvarlige for omprofileringen er 

Adjutant Løytnant Kim Guldbrandsen 

og Presse- og Informasjonsoffiser 

Kaptein Robin Brynildsen. Forsvarets 

Mediesenter er engasjert for å bistå 

med blant annet foto og designarbeid. 

Garden er over hele landet nærmest 

utelukkende kjent som en paradeavdeling. 

At Garden bruker like mye tid 

på felttrening som på vakt og paradeoppdrag 

er ukjent for de fleste. Med 

det arbeidet vi nå har påbegynt 

ønsker vi derfor å gi et mer riktig bilde 

av tjenesten i Garden, sier Brynildsen. 

Noe av det man ønsker å lage er en 

felles mal for all ekstern og intern profilering 

i Garden slik som brevvark, 

bilder presentasjoner med mer. 

Profileringen vil fokusere både på det 

felt- og parademessige. Innsatsen vil i 

første rekke være rettet mot vår profilering 

ovenfor vernepliktige og befal 

med tanke på rekruttering. 

Etter som garden er en av Norges 

mest kjente militære avdelinger er det 

desto viktigere å profilere denne på 

en god måte, forteller Brynildsen. 

Med denne omleggingen ønsker man 

i større grad å fokusere på det unike 

ved Garden. Det er kun gardister som 

kan oppleve å være ute i felten det 

ene øyeblikket til å stå i full paradeuniform 

utenfor slottet det neste. De 

mange forskjellige utfordringene man 

møter og variasjonen i tjenesten er 

noe som vil bli vektlagt i arbeidet med 

å forbedre presentasjonen av Garden. 

Holder vakt: Årvåkne 

gardister sikrer området 

mens VIP’en eskorteres 

inn i en pansret MB 500 

på regjeringskvartalet. 

Vedkommende blir deretter 

kjørt ut av området 

beskyttet av åtte pansrede 

militærkjøretøyer og 

fire motorsykler. 

www.garden.no 

31

Norges Gardistforbund 

Postboks 7, Røa Tlf.: 23 09 73 33 

0701 OSLO Fax: 23 09 72 78/32 81 16 83 

President 

Sverre Øverland 

Visepresident 

Nils S. Egelien 

Sekretær 

Kjell Pedersen 

SARPSBORG OG OMEGN GARDISTFORENING 

Feirer foreningens 40 års jubileum i Festiviteten lørdag 15.mars kl.18:30 

Medlemmer og gjester er invitert. 

Drillkontigenten besøker også foreningen ifm 40 års jubileet. 

OPPLAND GARDISTFORENING 

Har årstmøte i kantina i Håkonshall, Lillehammer onsdag 9.april 

Foredragsholder er Ob.lt Eilert Øverland, med temaet Kampene på Lundehøgda i aprildagene 

1940. Harald Moen står blant annet for internasjonal tatoo i Håkonshall dagen etter! 

HEDMARK GARDISTFORENING 

Høytidelighet ved minnesmerket MIDTSKOGEN 9.april kl.1800 

Høytidelighet på Lundehøgda kl. 1800 

BUSKERUD GARDISTFORENING 

Buskerud Gardistforening hadde årsmøte 11.februar. Styret ble gjenvalgt. Av forestående oppgaver 

nevnes bl.a. uteskyting om Fronths Pokal i oktober – konsert med Gardemusikken i 

november. Foreningens 40-års jubileum i 2004. Komite for foreningens 40-års jubileum i 2004 

ble nedsatt. 

Innendørs skytekonkurranse om Lars Fronths Pokal. 

Søndag 16.mars på innebanen i HMKG. Start kl. 12.00. 

TRØNDELAG GARDISTFORENING 

Har valgt nytt styre med ny formann: Vegard Rydningen 

En fin deltagergruppe på årsmøtet i Halden. Legg merke til boken i forgrunnen! 

Kasserer 

Jan O. Weidemann Bredvad 

Utenlandske saker 

Anders Bredesen 

Styremedlemmer 

Kjell Martinsen 

Torbjørn Sætre 

Einar Gundersen 

Olav Ring 

Underforeninger 

Oppland Gardistforening 

Postboks 742 

2801 Gjøvik 

Sarpsborg og omegn 

Gardistforening 

Postboks 418 

1703 Sarpsborg 

Hedmark Gardistforening 

Narmovegen 86 

2323 Ingeberg 

Halden og omegn 

Gardistforening 

Bøe Gård Torpedal 

1764 Halden 

Gardens Befalsklubb 

Gullhaugstien 5 

1354 Bærums verk 

Oslo Gardistforening 

Postboks 105, Røa 

0701 Oslo 

Buskerud Gardistforening 

Postboks 4107 

3005 Drammen 

Vestfold Gardistforening 

Ø.Smidsrødvei 64 

3120 Tønsberg 

Trøndelag Gardistforening 

Trondheim Mil. 

7004 Trondheim 

Norske Drillgardisters 

Forbund 

Bakkeveien 5 

3055 Krokstadelva 

Telemark Gardistforening 

Postboks 1 

3835 Seljord 

32 www.garden.no

TELEMARK GARDISTFORENING 

Har årsmøte 28. februar 

OSLO GARDISTFORENING 

Skyteaftenene: 

Skyteaftenene til OGF fortsetter også utover denne våren, 

annenhver mandag i like uker på Gardens innendørsbane på 

Huseby. Oppmøte er klokken 18:55 i leirvakta. Det skytes med 

kaliber 22, noe som gjør at de som har liten erfaring med geværskyting 

kan være med. 

Skytegruppa ønsker seg flere deltagere på disse aftenene, så det 

er bare å ta seg en tur, hvis du føler dette er noe for deg. Flere 

opplysninger kan du få fra foreningen på nedenstående adresse 

og tlf. 

Lars Fronths pokalskyting: 

OGF vil i samarbeid med NGF i år avholde innendørsskytingen 

til Lars Fronths pokalskyting på Gardens innendørsbane 

søndag 16.03.03. Fremmøte er i leirvakta kl. 11.55. 

OGF har et ønske om at flest mulig kan delta. 

Utendørsskytingen i pokalkampen vil bli utlyst senere. OGF 

ønsker alle hjertlig velkommen til en hyggelig familie og skytedag 

i Garden. 

Årsmøte 

Det innkalles herved til årsmøte i Oslo Gardistforening 

torsdag 24.04.03 i veteranrommet på Huseby Leir kl. 18.00. Det 

gjøres oppmerksom på at det kun er medlemmer som har betalt 

kontingent som har stemmerett. Årsmøteinnkalling og papirer 

med kontigentbetaling for 2003, vil bli sendt det enkelte medlem 

i god tid før møte. 

NMKF stevne, Kristiansand 

I juni måned avholder NMKF (Norske Militære 

Kameraters Forbund) nordisk møte i Kristiansand. NMKF en 

sammenslutting av alle de militære kameratforeninger og forbund 

og organiserer bl.a. NGF som OGF er en del av. NMKF er 

deres nordiske søsterorganisasjoner arrangerer hvert annet år 

Nordisk møte, et møte som går på rundgang blant de deltagende 

land og nå har altså møtet kommet til Kristiansand. Hvem kan så 

være med? Det kan i utgangspunktet alle registrerte medlemmer 

av en forening. 

Blant de som så melder seg på til dette vil NGF foreta en utvelgelse 

av hvem som de mener skal representere forbundet på 

dette møtet. Dette fordi NGF har 5 plasser til disposisjon på 

disse møtene. Styret i OGF ønsker at de medlemmer som kunne 

tenke seg å delta gir oss en tilbakemelding slik at vi kan gi 

NGFs styre en innstilling på hvem fra OGF vi ønsker skal få 

være med å representere NGF i Kristiansand i juni. 

Post: 

Oslo Gardistforening 

Postboks 105, 0701 Oslo 

E-post: 

eskjegge@online.no 

Tlf: 

Sekretær Jan-Erik Skjeggerud 

67 59 03 08, mob. 90 06 26 79. 

Ta kontakt! Det er for dere vi er her 

Danskebesøk: 

Styret i OGF i samarbeid med bestyrelsen i 

Garderforeningen i København planlegger et besøk fra denne 

foreninge til Oslo under Gardens dager 21.06.03. og 22.06.03. 

Foreløpig er dette litt på skissestadiet. Vi planlegger så vel skytekonkurranse, 

som felles styremøte og sommerfest på kvelden. 

Sommerfesten vil trolig bli avholdt på Hovedøya og vil være en 

kjærkommen anledning til å møte gardevenner fra Danmark og 

knytte bånd over landegrensene. For at dette skal bli den koselige 

festen vi håper det skal bli, trenger vi hjelp fra alle våre medlemmer 

ved at dere stiller opp og er med på å lage en heidundranes 

fest. Vi vil komme med nærmere informasjon om priser 

og påmelding i medlemsbrevet som følger årsmøtepapirene. 

Men hold allerede av dagen nå, for her er det førstemann til 

mølla og det blir fort fulltegnet. På søndagen planlegger vi å ta 

med danskene på Gardens dag, før de returnerer til København. 

Vi vil komme tilbake med mer detaljert informasjon når denne 

foreligger. 

Aanonsen, Taraldsen, Brurberg og Steen på siste årsmøte 

i Befalsklubben. 

www.garden.no 

33

LITT AV HVERT 

1. NORGES GARDISTFORBUNDS ÅRLIGE REPRESENTASJONSMØTE 

Foregår i Veteranrommet i Husebyleiren lørdag 5. april kl. 10:00 

2. GARDELEIEREN TIL LAHAUGMOEN! 

Vi har registrert at Forsvaret gjennomgår store forandringer. Innen Gardens organisasjon foregår det også spennende, og for noen av 

oss uforståelige, ting som f.eks diskusjon om HMKG skal flytte til Lahaugmoen! diskusjonen om flytting av Gardeleieren har man 

hatt to ganger tidligere etter krigen. Momenter for og imot er ikke nevneverdig forandret. La Garden ligge på Huseby her løser man 

oppgavene mer effektivt og rimeligere enn fra Lahaugmoen. Utdannelse, gjennomgående tjeneste og tomtepris er meget kortsiktige 

momenter for fytting. 

3. Kongepingvinen HRSM NILS OLAV 

En stor bronsestatue blir avduket av HRSM Nils Olav onsdag 28.mai dagen når Kongen skal inspisere sin Garde. Kunstneren 

Mobakken har gjort et fint arbeid. 

Kostnaden er kroner 70.000 og vi ser gjerne at denne statue som vil bli til stor glede for våre gardister og veteraner kan dekkes med 

en innsamling innen foreningene. Fem kroner på det enkelte medlem dekker omkostningene. 

4. NGFs ÅRLIGE CHARTERTUR går i tiden 11.juni til 20.juni 

Turen går til Heerlen i Holland og Bruxelles hvor våre gardister skal delta. Det er blant andre arrangement ”Internationale Militaire 

Taptoe Heerlen” som jubilerer i år med spennende internasjonal deltagelse. Vil ”Manneken Pis” stille i norsk gardeuniform? 

De beste billetter, hoteller, båt, busser etc. er bestilt. Ved siden av gardistenes foreldre håper vi at noen av våre medlemmer vil delta. 

Turen koster kroner 8300. 

Er du interessert, kan du henvende deg til Kjell Pedersen, Nils Egelien eller din formann i foreningen som har fått nærmere opplysninger 

om turen. 

5. Fra Folk og Forsvar / NMKF har det kommet invitasjon til å delta på studietur til konsentrasjonsleire og ghettoer i Polen, 

Tsjekkia og Tyskland i tiden 3. – 11. mai 2003. Er du interessert så ta kontakt med Folk Og Forsvar, tlf. 22420499 fax 22114459 

email: folkogforsvar@online.no eller til Folk og Forsvar, v/Torill Sandberg Uggen, Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo. 

Innmeldingsblankett 

Navn: 

Fødselsår: 

Adresse: 

Tlf. Privat: 

Postnr. og sted: 

Tlf. Arbeid: 

Yrke: 

Tjeneste i HMKG fra til i 

Kp tropp som 

Jeg melder meg inn i 

gardistforening. 

Sted/Dato: 

Ververens navn: 

Underskrift: 

Adresse: 

Fortegnelse over gardistforeninge finnes på NGF-sidene i bladet

6. Norges Militære Kameratforeningers Forbund 

Arrangerer XXIX. Nordiske Militære Kameratforeningers stevne 2003 i Kristiansand, 

i tiden 12. – 15.juni 2003. NGF kan delta med inntil 5 deltakere. 

Skriv om dette er sendt ut til våre tilsluttede foreninger 

TAKK 

Stor takk til NGF for ”Operasjon 70 år” som dere sammen med Garden gjorde til en ufattelig minnerik dag for meg 23.januar. 

Hilsener og gaver varmet stort! 

Nils S. Egelien 

90 år 

14.januar Paul Grindvill BGF 

85 år 

18.januar Harald Stavseth OPGF 

08.februar Fredrik Røhne BK 

19.mars Torleif Moe OGF 

31.mai Rolf Hermansen OGF 

83 år 

15.februar Trygve Nordeng OPGF 

80 år 

15.mai Ivar Hagenlund OGF 

70 år 

23.januar Egelien, Nils S. BGF 

7.februar Haugen, Bjørn H. BGF 

15.mars Njaal Arder OGF 

17.mars Cato Vik OGF 

11.april Torbjørn Sætre OGF 

Gratulasjoner 

01.mai Arne Cato Sunde OGF 

01.mai Ragnar Johansen OGF 

03.mai Sven E. Michelsen OGF 

60 år 

7.februar Bjørn Harald Haugen BGF 

18.mars Terje Alvin OGF 

20.mars Odd Hermann Røingssveen OGF 

15.april Einar Berge OGF 

08.mai Trond A. Svensson OGF 

50 år 

15.februar Mads Friigård BK 

17.mars Rolf Nordahl Lund OGF 

06.april Aage Andresen OGF 

25 år 

21.mars Bård Bergland OGF 

08.april Johan Fredrik Ugland OGF 

11.mai Lars Erik W. Allertsen OGF 

Ernst Rolf Asplund deler ut gaver og hilsner juleaften på AK-vakten, Gardesjefen følger med. 

www.garden.no 

35

Gardister! - Hans Majestet Kongens Garde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?