Gardister! - Hans Majestet Kongens Garde
Gardister! - Hans Majestet Kongens Garde
Gardister! - Hans Majestet Kongens Garde
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
nr. 1 - 2003<br />
DU KAN DØ<br />
PÅ VAKT<br />
FJELLTUR I<br />
AFRIKA<br />
TILBRINGER<br />
NATTA I<br />
FENGSEL<br />
ET LIV SOM<br />
PROSTITUERT<br />
HÅRKLIPP TIL<br />
BESVÆR<br />
relevans - aksjonsevne - fleksibilitet - kompetanse
innhold:<br />
side<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Oberstløytnant Tor Rune Raabye<br />
Presse og informasjons offiser<br />
Kaptein Robin Brynildsen<br />
Redaktør:<br />
John-Arne Hørløck<br />
Grafisk design:<br />
Mats Austad<br />
Øvrige:<br />
<strong>Hans</strong> Christian Berge<br />
Øyvind Hellebergshaugen<br />
Marius Olsen<br />
Espen Johansen<br />
Tor Hallvard Torson Mosdøl<br />
Ansvalig NGF-sider:<br />
Major Nils S. Egelien<br />
Adresse:<br />
HM <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
Gardisten<br />
PB. 7, Røa<br />
0701 Oslo<br />
Tlf ansvarlig redaktør:<br />
MIL/SIV: 7310/23 09 73 10<br />
Tlf redaktør:<br />
MIL/SIV: 7836/23 09 78 36<br />
FAX: 23 09 78 34<br />
Annonsepriser:<br />
Bakside 7.000,-<br />
Helside 5.000,-<br />
Halvside 2.600,-<br />
Kvartside 1.350,-<br />
Leder 3<br />
<strong>Garde</strong>sjefs ord 4<br />
Du kan dø på vakt 6<br />
Til Washington DC 8<br />
Tilbringer natta i fengsel 10<br />
Spør avdelingslegen 13<br />
Jente i gardemusikken 14<br />
Utstyr: Soldat 2000 16<br />
23 år i <strong>Garde</strong>n 17<br />
Fjelltur i Afrika 18<br />
Et liv som prostituert 20<br />
HTV tar ordet 23<br />
Prostituerte til glede for gardister 24<br />
Hårklipp til besvær 26<br />
Ny profil - HMKG 30<br />
Gardistforbundenes sider 32<br />
Opplag:<br />
5.500 eksemplarer<br />
Gardisten deles ut til alle gardister<br />
i HMKG. I tillegg<br />
sendes den til Det Kongelige Slott,<br />
medlemmene<br />
i gardistforeningene, FO,<br />
Forsvarsdepartementet,<br />
Utenriksdepartementet, utenlandske<br />
forsvarsattacéer og<br />
ambasader i Oslo,<br />
Distriktskommando Østlandet,<br />
velferdskontorer,<br />
bibliotek i større byer, sam<br />
en rekke videregående<br />
skoler og større bedrifter.<br />
Trykk:<br />
Stens Trykkeri<br />
Redaksjon avsluttet:<br />
25 / 02 - 03<br />
Forsidebilde designet av gardist Saltvik<br />
www.garden.no<br />
2 www.garden.no
Tørt brød og lange dager for kun 108 kroner - er det rart vi er<br />
misfornøyde? Stor vaktbelastning og et velferdstilbud vi ikke får<br />
benyttet godt nok – er det rart vi er lei? Til tider strengt befal og<br />
lite perm – er det rart vi er umotiverte?<br />
Ufrivillig er vi her, i alle fall de fleste av oss. Hadde vi<br />
bare sluppet eller lurt oss unna den militære tjenesten, kunne vi<br />
ha tjent flerfoldige tusen og atskillig mer enn hva vi gjør nå…<br />
Korporal John-Arne Hørløck<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
Så forferdelig vi<br />
gardister har det!<br />
For er det ikke slik at også du<br />
sammenliknet med det vel-<br />
hvor mye vi får tilrettelagt når<br />
Selvfølgelig skal vi ikke finne<br />
kunne ha tenkt deg å ha vært<br />
ferdssamfunn vi har i Norge,<br />
vi har bestemt oss for å mistri-<br />
oss i alt, og vi må – som ver-<br />
blant de vel 60 prosentene<br />
er verneplikten og første-<br />
ves!<br />
nepliktige – også stille krav til<br />
som slipper å avtjene verne-<br />
gangstjenesten et heller trist<br />
Brødet er vel ikke så tørt for<br />
våre omgivelser og den insti-<br />
plikten?<br />
kapittel. Direkte lønnsomme<br />
de av oss som kommer tidlig<br />
tusjon vi alle er en del av. Vi<br />
Et liv i det sivile ville vært<br />
for den enkelte soldat kan de<br />
nok til messa, og betalingen er<br />
må si ifra hvis ting ikke er<br />
mye mer gunstig på alle måter.<br />
jo ikke sies å være.<br />
vel heller ikke så dårlig når vi<br />
som de skal eller gagner oss.<br />
Da ville vi i det minste ha<br />
Likevel, har vi ikke passert<br />
vet hva andre i samfunnet må<br />
Og det er mye å rette på i<br />
oppnådd risikotillegg, over-<br />
grensen mellom kritisk søke-<br />
greie seg med. Da tenker jeg<br />
militæret…<br />
tidsbetaling og god lønn for et<br />
lys og sutring? Den konstruk-<br />
ikke på uteliggere eller min-<br />
Det er en kjensgjerning at det<br />
arbeide likt det vi utfører i<br />
tive kritikken virker mer eller<br />
stepensjonister, men på små-<br />
er vanskelig å komme med<br />
militæret. Tenk, i det sivile<br />
mindre å være mangelvare for<br />
barnsfamilier og nyetablerte<br />
konstruktiv kritikk i militæret.<br />
ville vi faktisk ha vært under-<br />
de aller fleste. Jo da, brødet<br />
som ofte har lån til opp etter<br />
Man blir møtt av et byråkrati<br />
lagt arbeidsmiljøvernloven.<br />
kan til tider være tørt og beta-<br />
ørene. Mange av de har ikke<br />
og hierarki uten sidestykke. Gi<br />
Det blir vi ikke som soldater.<br />
lingen på mange måter forfer-<br />
mye å rutte med når de dagli-<br />
ikke opp av den grunn! Rett<br />
Ikke noe tørt brød eller fisk til<br />
delig dårlig. Men la oss nå<br />
ge utgifter (som vi i militæret<br />
søkelys og kritikk mot det<br />
middag heller.<br />
ikke gå og sutre over dette<br />
ikke har) er betalt.<br />
eller de det gjelder, så unngår<br />
hver bidige dag – det ”for-<br />
Føler vi at betalingen er for<br />
vi at vi selv surner. Først da<br />
Hver dag føles som et slit for<br />
urenser” og gjør hverdagen<br />
dårlig eller at brødet er tørt –<br />
får vi kanskje gjort noe med<br />
mange, og psyken nærmer seg<br />
tyngre. Det er bare oss selv det<br />
ja, så ta et oppgjør med de det<br />
det som irriterer oss – uten at<br />
faretruende bunnivå. Ola<br />
går ut over. Denne selvmedli-<br />
gjelder og bli ferdig med det<br />
det går ut over oss selv eller<br />
Soldat, det være seg så vel i<br />
denheten vi tuller oss inn i, er<br />
så snart som mulig. En liten<br />
hverdagen vår. Slik får vi også<br />
<strong>Garde</strong>n som i hvilken som<br />
ikke sunn. Hører vi mennesker<br />
tankevekker er det likevel at vi<br />
utnyttet til det fulle de sosiale<br />
helst annen avdeling i<br />
en ting ofte nok, tror vi til slutt<br />
klager på tørt brød. Hvis vi<br />
og positive aspekter av militæ-<br />
Forsvaret, virker å ha mistet<br />
på den. Slik er det også med<br />
ikke har verre ting å tenke på<br />
ret, hvilket må sies å være det<br />
perspektivet på tingene i den<br />
denne sutringen. Hadde vi det<br />
daglig, så har vi det vel heller<br />
verneplikten virkelig har å by<br />
store sammenheng.<br />
ikke ille fra før, får vi det i<br />
ikke så aller verst i bunn og<br />
på.<br />
Klart, sett i sammenheng og<br />
alle fall nå. Det hjelper ikke<br />
grunn?<br />
www.garden.no<br />
3
<strong>Gardister</strong>!<br />
Tor Rune Raabye<br />
<strong>Garde</strong>sjef<br />
Dette er første nummer av Gardisten i<br />
2003. Som de av dere som har vært<br />
her en stund registrerer, er utformingen<br />
endret i betydelig grad. Det gjelder<br />
både omslag og innhold. I den forbindelse<br />
vil jeg gi min uforbeholdne ros<br />
for arbeidet til <strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
og de meget dyktige, kreative og positive<br />
gardistene som bemanner det.<br />
De har, ledet av kaptein Brynildsen,<br />
virkelig fått sving på sakene og<br />
HMKG profileres nå profesjonelt og<br />
målrettet både i media og internt i<br />
Forsvaret. Dette arbeidet oppfatter jeg<br />
som meget viktig for HMKG og det<br />
har derfor høy prioritet fra min side.<br />
Jeg konstaterer at det også foregår<br />
mye god gardetjeneste rundt om i<br />
kompaniene og på <strong>Garde</strong>skolen. Ved<br />
selvsyn følger jeg vaktavløsninger og<br />
tjeneste på skyteuker og kompaniøvelser<br />
og registrerer befal og gardister<br />
med stå på vilje, initiativ og løsninger<br />
som <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
kan være bekjent av.<br />
Tillitsmannsordingen (TMO) i HMKG<br />
fungerer meget godt og jeg vil gi mye<br />
av æren for det til nåværende hovedtillitsvalgt,<br />
korporal Jenssen. Det er for<br />
meg viktig å understreke det tillitsforhold<br />
som må eksistere mellom gardebefal<br />
og gardister for å ha en velfungerende<br />
avdeling. TMO har her vært<br />
en aktiv og konstruktiv medspiller i<br />
arbeidet med å skape en best mulig<br />
<strong>Garde</strong> - alltid.<br />
Som dere sikkert nå er oppmerksom<br />
på drar ikke HMKG på øvelse Joint<br />
Winter i Nord-Norge. Jeg konstaterte<br />
at lommeboken rett og slett ikke var<br />
velfylt nok og at vi derfor måtte kansellere<br />
vår deltagelse.<br />
I uke 12 skal allikevel nesten hele<br />
HMKG ut på vinterøvelse. Det blir en<br />
spennende øvelse hvor KampUKS,<br />
Rena, stiller med motstander som<br />
også har stridsvogner og pansrede<br />
personellkjøretøy. Det vil gi oss<br />
mange nye utfordringer og mye god<br />
stridsteknisk læring. Jeg vil også at vi<br />
skal få øvd vårt sanitetsapparat og<br />
forsyningsorganisasjon på best mulig<br />
måte. Bataljonsstaben får sårt tiltrengt<br />
samøvelse og prosedyretrening.<br />
Samlet får hele <strong>Garde</strong>n utbytte ved at<br />
avdelingen sveises sammen teknisk,<br />
taktisk og menneskelig gjennom et tilfredsstillende<br />
antall døgn i felt. Noen<br />
overraskelser har vi også på lur for<br />
vår motstander….<br />
Etter øvelsen stunder det mot vår og<br />
høysesong for Musikk&Drill-kontigentens<br />
oppvisninger. Det skal bli spennende<br />
å se hva nytt innkallingsmønster<br />
her har ført til. I tillegg går det<br />
mot<br />
17 mai, H M <strong>Kongens</strong> inspeksjon og<br />
<strong>Garde</strong>ns dag. Vi kommer ikke til å få<br />
anledning til å glemme ”spitt og press”<br />
noen av oss.<br />
Det er vel ingen som ikke har registrert<br />
situasjonen i Irak. Her må vi i<br />
<strong>Garde</strong>n hele tiden ha en mental<br />
beredskap for at det kan inntreffe<br />
endringer som gjør det nødvendig å<br />
treffe tiltak i avdelingen. Det er en<br />
naturlig og ikke ny del av det å være<br />
en fredsoperativ avdeling med et<br />
skarpt oppdrag 365 dager i året, 24<br />
timer i døgnet.<br />
Jeg ønsker dere alle en fortsatt god<br />
og kreativ gardetjeneste !<br />
Med gardehilsen<br />
HTV skaper historie<br />
"Valget av Jenssen var ikke tilfeldig. Han er<br />
kanskje den her på leiren som har størst<br />
kompetanse til å skrive."<br />
(sit. <strong>Garde</strong>sjef Raabye)<br />
- Det var svært hyggelig med en slik tillitserklæring, sier<br />
Jensen som videre kan forklare at arbeidet med å få gardens<br />
historie etter 2. verdenskrig ned på papir, viste seg å<br />
være svært krevende.<br />
<strong>Garde</strong>ns egen hovedtillitsvalgt (HTV), Stian<br />
Jenssen, har etter forespørsel av gardesjef Raabye, fått<br />
det ærefulle oppdrag å skulle forfatte en kortversjon av<br />
gardens historie. Denne versjonen vil bli gitt ut som en del<br />
av en bok Distriktskommando Øst-Norge står bak. Boken<br />
vil ta for seg alle avdelingene i Øst-Norge, da også<br />
<strong>Garde</strong>n og dens historie etter 1945.<br />
4 www.garden.no
Nye gardister<br />
i knallform!<br />
29. januar hadde<br />
<strong>Garde</strong>sjefen sin inspeksjon<br />
etter endt<br />
<strong>Garde</strong>periode i Kp.4.<br />
Slutta orden satte et<br />
sterkt preg på evalueringen,<br />
men soldatene hadde<br />
også fysiske ferdighetstester.<br />
Resultatene er<br />
mildt sagt oppsiktsvekkende!<br />
- Jeg er utrolig glad for at<br />
Aasland fikk denne utmerkelsen.<br />
Major Aasland er<br />
svært omsorgsfull og har en<br />
kameratslig tone overfor<br />
sine vernepliktige. Aasland<br />
bør være et eksempel på<br />
hvordan ideal-befalet skal<br />
være, sier hovedtillitsvalgt i<br />
<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> Konges<br />
<strong>Garde</strong>, Stian Jenssen.<br />
Aaslands lederskap baserer<br />
seg på troen på det positive<br />
i ethvert menneske, og han<br />
har en spesiell evne til å<br />
vise omsorg for sine soldater.<br />
Kontraktskriving<br />
til Fist-H<br />
Dagens gardister ved HM<br />
<strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> har blitt<br />
tilbudt utenlandstjeneste i<br />
regi av Forsvarets<br />
Innsatsstyrke-Hær (FIST-<br />
H) fom. 2003, og mange<br />
har latt seg friste av dette.<br />
Soldater som har tjenestegjort<br />
i <strong>Garde</strong>n har hatt<br />
muligheten til å søke om<br />
engasjement i Fist-H.<br />
<strong>Garde</strong>n har fått i oppdrag å<br />
utdanne vakt- og sikringssoldater<br />
som blant annet får<br />
ansvar for sikringen av<br />
FIST-H's kommandoplass.<br />
Hvis vi regner ut snittet på<br />
hele kompaniet ut fra dette<br />
blir det 4,93. Dette må mildt<br />
sagt karakteriseres som<br />
oppsiktsvekkende, etter den<br />
siste tidens skriverier i<br />
media om vernepliktiges<br />
dårlige form, som visstnok<br />
bare blir dårligere og dårligere.<br />
<strong>Garde</strong>sjefs<br />
hederskniv til<br />
Major Aasland<br />
Major Aasland tildeles<br />
<strong>Garde</strong>sjefs hederskniv for<br />
sitt ekstraordinært gode<br />
arbeid ved <strong>Garde</strong>skolen.<br />
- Han er et fremragende<br />
ledereksempel til etterfølgelse<br />
for eget befal og<br />
oss andre, sier<br />
<strong>Garde</strong>sjefen.<br />
- Det er med stolthet og<br />
ydmykhet overfor <strong>Garde</strong>n at<br />
jeg mottar denne utmerkelsen.<br />
Det gjøres så mye<br />
bra i HMKG at det er utrolig<br />
hyggelig å bli utvalgt når<br />
det er så mange som fortjener<br />
den, sier Major<br />
Aasland.<br />
Det skal nevnes at Major<br />
Aaslands lederskap har blitt<br />
gitt særdeles gode tilbakemeldinger<br />
fra mannskaper<br />
og <strong>Garde</strong>ns tillitsmannsapparat,<br />
i både skriftlig og<br />
muntlig form.<br />
På gamle<br />
tomter<br />
Nils Egelien ledet an i<br />
kjent stil da tidligere gardister<br />
fra 4. kompani møttes<br />
til veterantreff.<br />
Veteranene tjenestegjorde<br />
i perioden 1955-56 som<br />
støttetropp på<br />
Husebyleiren, men møtet<br />
med leiren ble nok likevel<br />
for mange en overraskelse.<br />
Julemiddag med votter<br />
Husebyleiren bestod opprinnelig<br />
av gamle tyskerbrakker<br />
og hadde et helt<br />
annet utseende den gang.<br />
Veteranene kunne fortelle<br />
om slitte og dårlig isolerte<br />
bygg, og Egelien, som var<br />
troppsjef den gang, mintes<br />
spesielt julemåltidet det<br />
året.<br />
- Alt var kaldt, forferdelig<br />
kaldt. Selv om vi var 50<br />
mann på et rom, holdt ikke<br />
rommet en temperatur som<br />
var høyere enn at vi var<br />
nødt til å spise med votter.<br />
Og hva ble servert til dessert<br />
- jo da, desserten var is<br />
den!<br />
Bondesamfunn<br />
<strong>Gardister</strong> og leiren den<br />
gang kan ikke sammenliknes<br />
med de fasiliteter som<br />
eksisterer den dag i dag. En<br />
vask midt i rommet var det<br />
eneste de hadde til å vaske<br />
seg med. Brakkene var<br />
kalde og maten ikke på<br />
langt nær slik den er per<br />
dags dato.<br />
- Vi bodde nærmest i et<br />
bondesamfunn og var fornøyd<br />
med det, kommer det<br />
fra en av de tidligere gardistene.<br />
Han er overbevist om<br />
at dagens gardister ikke<br />
ville holdt ut med den gangs<br />
standarder.<br />
- Husk, vi hadde det ikke så<br />
fint hjemme heller, slik at vi<br />
var vant til litt kummerlige<br />
kår, skyter en annen inn.<br />
Et alt for lite innrykk nå i<br />
januar, og overhodet ikke<br />
innrykk i april, gir <strong>Garde</strong>n<br />
store problemer utover<br />
våren og sommeren. For<br />
få soldater medfører stor<br />
vaktbelastning.<br />
<strong>Garde</strong>skolen regner med å<br />
overføre mellom 150 og<br />
200 rekrutter til <strong>Garde</strong>n i<br />
april. I tillegg må det påregnes<br />
et lite frafall når gardeperioden<br />
begynner ved<br />
Huseby leir etter overføringen.<br />
Dette vil være med på å<br />
gjøre vaktbelastningen gardistene<br />
utsettes for enda<br />
større.<br />
- Jeg kan jo ikke holde igjen<br />
personer som er udyktige,<br />
Kompanisjef<br />
KP1 sykler<br />
- til Sørreisa<br />
Kompanisjef KP1 har uttalt<br />
at han skal sykle - hjem til<br />
Sørreisa eller 6. divisjon -<br />
hvis kompaniet klarer å<br />
bestå 100% av de fysiske<br />
testene. Alt er opp til soldatene<br />
i KP1 - de avgjør om<br />
kompanisjefen må sykle de<br />
1600 kilometerne.<br />
Lite innrykk gir <strong>Garde</strong>n problemer<br />
forklarer sjef for<br />
<strong>Garde</strong>skolen, major Stein<br />
Aasland som er noe fortvilet<br />
over situasjonen.<br />
Små innrykk betyr stor vaktbelastning,<br />
og stor vaktbelastning<br />
betyr igjen flere<br />
som faller fra underveis.<br />
Dette resulterer i en ond sirkel<br />
det er vanskelig å<br />
komme ut av.<br />
- Ja, jeg er bekymret for at<br />
innrykket som nå kommer<br />
blir for lite, sier <strong>Garde</strong>sjef,<br />
oberstløytnant Tor Rune<br />
Raabye. - Jeg er ikke glad<br />
for hva dette betyr for vaktbelastningen<br />
i sommermånedene.<br />
www.garden.no<br />
5
Død på ynkelig måte<br />
Korporal John-Arne Hørløck<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
I tillegg til å betale skatter,<br />
måtte sivilbefolkningen utføre<br />
en rekke plikter. For<br />
Romeriksbøndene bestod disse<br />
pliktene blant annet av hogging<br />
og kjøring av tømmer til<br />
sagene ved Akerselva samt<br />
vedlikehold av veier.<br />
Etter brannen i 1527<br />
ble bøndene satt til å bygge på<br />
og restaurere Akershus Slott<br />
som tvangsarbeidere. Mange<br />
døde på grunn av epidemi som<br />
brøt ut, og disse skal angivelig<br />
ha blitt begravd/etterlatt inne i<br />
Fra så å si tidenes morgen har<br />
mennesker opplevd og fortalt<br />
om unaturlige og mystiske<br />
hendelser verden over.<br />
Akershus er i så måte intet<br />
unntak. Historien ligger tykt<br />
på veggene og venter bare på<br />
å bli gjenfortalt i den spesielle<br />
atmosfæren rundt slottet og<br />
festningen. Det gjelder også<br />
gjenferdene som oppholder<br />
seg der.<br />
Ethvert slott har sine<br />
historier og gjenferd. Så også<br />
Akershus Slott. Her finner vi<br />
elleve ”offisielle gjenferd” -<br />
om noe slikt kan benevnes på<br />
denne måten, alle med en spesiell<br />
hendelse knyttet opp mot<br />
gjensøkingen. På folkemunne<br />
finnes det selvfølgelig en<br />
rekke andre i tillegg.<br />
Ser deg med glødende<br />
øyne<br />
I middelalderen var det skikk<br />
å begrave et<br />
levende dyr<br />
foran inngangsdøren.<br />
Dette skulle<br />
beskytte<br />
inngangen<br />
Du kan<br />
”<br />
…borgherren kom<br />
krypende ut på alle fire<br />
– mer død enn levende.<br />
”<br />
dø på va<br />
De ser deg og følger enhver bevegelse du gjør. De gjensøker deg, og kan i verste fall p<br />
problemer og ubehageligheter som resulterer i din død. Gjenferdene på Akershus Slot<br />
er ukjente for mennesker flest.<br />
og bygningen ellers, og ble<br />
naturligvis også gjort på<br />
Akershus hvor man gravla en<br />
hund. Denne hunden sies å gå<br />
igjen den dag i dag. Hunden,<br />
eller gjenferdet av den, skal<br />
ifølge sagnet holde til i Mørkegangen<br />
på Akershus Slott og<br />
holder navnet Malcanisen.<br />
Da Mørkegangen<br />
som ligger ved Jomfrutårnet –<br />
porttårn i Håkon V`s borganlegg<br />
– raste sammen omkring<br />
år 1550, turte verken offiserer<br />
eller soldater å gå dit ned.<br />
Derfor måtte Peder <strong>Hans</strong>søn<br />
Litle, Kommandant og<br />
Høvedsmann på Akershus,<br />
selv gjøre det. Vel nede i<br />
gangen ble han møtt av en<br />
stor, svart hund med glødende<br />
øyne og en lenkestubb om halsen.<br />
Motet sviktet og han kastet<br />
lykten mot Malcanisen. Det<br />
endte med at<br />
borgherren<br />
kom krypende<br />
ut på alle fire –<br />
mer død enn<br />
levende.<br />
” …sees<br />
og høres som<br />
grå skygger<br />
som beveger<br />
seg langs<br />
murene med<br />
sukk og<br />
stønn.<br />
”<br />
selve muren på det som i dag<br />
heter Romeriksfløyen.<br />
Romeriksene har - på<br />
grunn av den ynkelige måten å<br />
dø på - ikke fått fred. De spø-<br />
6 www.garden.no
ker derfor i Romeriks-fløyen,<br />
og kan sees og høres som grå<br />
skygger som beveger seg<br />
langs murene med sukk og<br />
stønn.<br />
Dødshesten<br />
Det er ikke bare Malcanisen<br />
som går igjen ved Jomfrutårnet.<br />
Også Pär Andersons<br />
hest har blitt observert her.<br />
I 1567 ble Jon<br />
Siggeson, befalingsmann i<br />
Jemtland, sendt over til Norge<br />
av Kong Erik XIV. Det kom<br />
ikke til kamphandlinger, men<br />
før det hørtes et dødsskrik.<br />
Den som så denne hesten ville<br />
ikke leve ut året.<br />
Spennende vaktsted<br />
Akershus er for mange gardister<br />
kanskje det mest spennende<br />
vaktstedet av alle.<br />
Foruten narkomane, prostituerte<br />
og kriminelle, opplever<br />
gardister også uforklarlige og<br />
mystiske ting her. Det eksisterer<br />
historier om gardister som<br />
har ladd våpenet på patrulje, i<br />
frykt for å møte de som vokter<br />
og går igjen på festningen.<br />
kt!<br />
åføre deg betydelige<br />
rår over krefter som<br />
mønsterherre Anderson ble<br />
likevel drept. Han hadde ridd<br />
under borgmuren og sjikanert<br />
og utmanet nordmennene før<br />
han til slutt ble skutt ved<br />
Jomfrutårnet.<br />
”<br />
Den som så denne<br />
hesten<br />
”<br />
ville ikke leve ut<br />
året.<br />
Til tider kunne - og<br />
kan - du høre en hest galoppere<br />
frem og tilbake, og soldatene<br />
nektet derfor å stå vakt<br />
der om natta. Hesten galopperte<br />
nemlig i en halv times tid<br />
En som viste stor<br />
interesse for og som nok også<br />
syntes det var spesielt interessant<br />
med Akershus, var Henrik<br />
Ibsen. I hans dikt ”På<br />
Akershus” blir vi kjent med<br />
flere av gjenferdene,<br />
deriblant Kristjern Tyrann<br />
(Kristian II), Knut Alvssons<br />
enke og Herlog Hyttefad.<br />
Om disse – gjenferdene<br />
altså – eksisterer også<br />
utenom permene i boka, vil du<br />
kanskje kunne erfare når mørket<br />
har senket seg over vaktpostene<br />
på Akershus…<br />
www.garden.no<br />
7
Gardist til tjeneste<br />
i Washington DC<br />
Korporal Log fra <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> skal fra 1.<br />
juli 2003 jobbe som adm. ass ved Den Norske Ambassade<br />
i Washington DC. Etter flere opptaksprøver og hard konkurranse<br />
fikk han den hyggelige beskjeden rett før jul:<br />
- Du starter 16. juni 2003!<br />
Korporal Marius Olsen, <strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
Tønnes Log fra 5. gardekompani fikk<br />
beskjed rett før jul om at han hadde<br />
fått stillingen som grenader ved Den<br />
Norske Ambassade i Washington DC,<br />
og tiltrer fra 16. juni 2003. Verdalingen<br />
som har vært gjennom flere opptakstester<br />
og møtt hard konkurranse om<br />
jobben, forteller at han er svært tilfreds<br />
med å bli tilsatt ved ambassaden.<br />
- Jeg fikk beskjeden rett før<br />
jeg dro på juleperm, og ble svært<br />
glad, forteller Log. Det føltes som en<br />
seier etter flere uker med søknadsskriving,<br />
jobbintervju og opptakstester.<br />
Hva går jobben ut på?<br />
- Jeg fikk stilling som administrasjonsassistent.<br />
Det er også den stillingen<br />
jeg har i <strong>Garde</strong>n, og trives veldig godt<br />
med den, forteller han. Jobben på<br />
ambassaden vil i hovedsak gå ut på<br />
kontorarbeid med behandling av innog<br />
utgående kurèrpost til ambassaden,<br />
klarering av militære fly og fartøy<br />
til USA og Canada, og utføre generelle<br />
administrative oppdrag.<br />
Verdalingen som nå er inne til<br />
førstegangstjeneste forteller at det er<br />
snakk om en 3-års kontrakt som grenader.<br />
Han har i tiden før jul vært<br />
gjennom flere opptaksprøver og intervjuer.<br />
- For å få jobben måtte jeg<br />
gjennomføre en såkalt STANAG-test i<br />
engelsk språkkunnskap. Der ble jeg<br />
testet i både muntlig og skriftlig engelsk,<br />
og måtte vise at jeg behersket<br />
språket godt.<br />
20-åringen kan fortelle at han<br />
alltid har vært interessert i internasjonal<br />
politikk, og liker USA godt.<br />
- Jeg var på ferie i USA sommeren<br />
1998. Da var jeg blant annet i<br />
Washington DC, og likte meg svært<br />
godt. Det er også en av grunnene til<br />
at jeg har veldig lyst til å jobbe der i<br />
noen år.<br />
Det er et stort skritt å ta fra<br />
Verdal til Washington DC.<br />
Hva om du blir værende i USA?<br />
- Tanken har nok streifet meg, det frister<br />
i alle fall veldig mye å dra dit nå.<br />
Men som du sier er det ganske stor<br />
forskjell på Verdal og Washington DC,<br />
sier han. Om jeg blir værende der,<br />
eller om jeg flytter tilbake til Verdal vet<br />
jeg ikke. Men det finnes jo også en<br />
mellomting, legger han til og smiler<br />
lurt.<br />
Engasjert person<br />
Tønnes Log gikk allmennfaglig videregående<br />
skole, hvor han var russepresident<br />
siste året.<br />
- Ei artig tid, sier han og mimrer<br />
tilbake. - Jeg har hatt det mye<br />
artig med både russestyre og elevrådsarbeid.<br />
Var for noen år siden med<br />
på å starte Elevorganisasjonen i Nord<br />
Trøndelag, som er en aktiv organisasjon<br />
som jobber for elevers rettigheter<br />
i det norske skolesystemet. I dag er<br />
han nestleder i Unge Høyre, Nord<br />
Trøndelag og er en engasjert mann.<br />
20-åringen forteller at han synes politikk<br />
er spennende, og kan tenke seg<br />
en framtid i utenrikstjenesten.<br />
- Derfor er denne jobben gull<br />
verdt for meg, forteller han. Når jeg<br />
får erfaring fra Den Norske<br />
Ambassade i Washington DC, vil det<br />
nok bli betraktelig lettere for meg å få<br />
jobb innen utenrikstjenesten senere.<br />
Han har planer om å studere litt ved<br />
siden av jobben, og da er det internasjonal<br />
politikk og statsvitenskapelige<br />
8 www.garden.no
fag som er interessante.<br />
- Gleder meg til både jobb og<br />
studier, og er svært motivert for begge<br />
deler, legger han til.<br />
Kompanisjef skrev anbefaling<br />
Kompanisjef i 5. gardekompani,<br />
Kaptein Erlend Vandvik, kan fortelle at<br />
han skrev anbefaling på søknaden til<br />
Korporal Log.<br />
- Han gjør en meget god jobb<br />
som adm. ass i KP5, og jeg ser på<br />
han som vel skikket for jobben. Derfor<br />
sendte jeg en anbefaling ved søknaden<br />
hans, for å hjelpe ham gjennom<br />
nåløyet, forteller kompanisjefen.<br />
Det skal også legges til at Log var<br />
den eneste søkeren som ennå ikke<br />
var ferdig med førstegangstjenesten.<br />
De andre søkerne hadde fullført verneplikten,<br />
og noen av de var allerede<br />
i grenaderstillinger.<br />
<strong>Garde</strong>sjef, oberstløytnant Tor<br />
Rune Raabye, forteller at han er<br />
svært tilfreds med at Korporal Log fikk<br />
stillingen.<br />
- Det er en stilling det er<br />
meget vanskelig å få, og det er en<br />
fjær i hatten både for Log og for <strong>Hans</strong><br />
<strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> at han fikk<br />
stillingen.<br />
Kompanisjef Vandvik legger til<br />
at <strong>Garde</strong>ns tjeneste er godt kvalifiserende<br />
for slike jobber, og er ikke overrasket<br />
over at en gardist ble valgt ut til<br />
jobben. Både <strong>Garde</strong>sjef og Logs<br />
Kompanisjef er stolte over å sende en<br />
gardist til ambassaden i Washington<br />
DC.<br />
Hva skal du gjøre etter du<br />
dimitterer 3. april, og fram til<br />
avreise i slutten av juni?<br />
- Da skal jeg bruke mye tid<br />
hjemme. Vi har 2 hus, og jeg skal<br />
hjelpe til med vedlikehold av disse.<br />
Ellers skal jeg nok slappe av og forberede<br />
meg på de utfordringene som<br />
venter, forteller Korporal Log.<br />
Det blir vel ikke så mange hjemreiser<br />
til Norge?<br />
- Vi får én gratis hjemreise i<br />
året, men det blir nok at jeg kjøper<br />
meg et par hjemreiser til. Ellers vil det<br />
bli så mye å gjøre med både jobb og<br />
studier, at det er ikke sikkert jeg rekker<br />
å få hjemlengsel heller, smiler han.<br />
Log legger ned mye tid og<br />
innsats i tjenesten sin i <strong>Garde</strong>n, og vil<br />
nok gjøre en meget god jobb på Den<br />
Norske Ambassade i Washington DC.<br />
Vi ønsker han lykke til når<br />
han i juni tar turen over Atlanteren og<br />
bosetter seg i USAs hovedstad,<br />
Washington DC.<br />
GLEDER SEG: - Jeg ser virkelig frem til å starte i jobben, forteller korporal Log.
De færreste er kjent med all<br />
den historie som har forbindelse<br />
med Akershus festning.<br />
Den har beskyttet<br />
byen siden 1319, og har<br />
siden den gang vært gjenstand<br />
for mange av hendelsene<br />
i Norges historie.<br />
I dag fungerer den som<br />
museum og representasjonslokaler<br />
for kongefamilien<br />
og den norske regjering,<br />
men har tidligere fungert<br />
som lagerbygg, slott og<br />
fengsel.<br />
Straffanstalt og<br />
mørkeceller<br />
Festningen var egentlig<br />
ment som straffanstalt, men<br />
fikk betegnelsen landsfengsel<br />
fra begynnelsen av<br />
1900-tallet. Fengselet var<br />
bygd opp etter<br />
Philadelphia-prinsippet, et<br />
prinsipp som innebærer at<br />
fengselet er bygd i stjerneform<br />
slik at man ser alle<br />
cellene fra fengselets sentrum.<br />
Opprinnelig bodde<br />
de innsatte på sovesaler og<br />
arbeidet i fellesskap, men<br />
dette ble fjernet på slutten<br />
av 1800-tallet. Felleskapet<br />
de innsatte<br />
seg imellom<br />
hadde<br />
blitt en<br />
slags<br />
”farm” som<br />
ynglet nye<br />
og verre<br />
spirer til<br />
det kriminelle<br />
miljøet.<br />
I tillegg var rømning et<br />
stort problem. Dette måtte<br />
ta slutt, og ledelsen for<br />
fengselet tok derfor avgjørelsen<br />
om å bygge såkalte<br />
Visste du at:<br />
Straffangene på<br />
1800-tallet jobbet<br />
blant annet som<br />
smeder og snekkere<br />
– i jern og<br />
lenker!<br />
mørkeceller. Disse var uten<br />
inventar og lys, og var ment<br />
å skulle isolere de innsatte<br />
fullstendig. Mørkecellene<br />
ble også brukt under 2. verdenskrig.<br />
Grov seg ut og<br />
rømte<br />
Ragnar Solli var en av de<br />
som ble satt inn under krigen<br />
og gjennomgikk kraftig<br />
tortur. Han var leder for de<br />
fem i "Pelle-gruppa" som<br />
drev motstandsarbeid under<br />
krigen. Gruppa skjønte at<br />
de ikke ville overleve hvis<br />
de skulle bli sittende.<br />
Offisielt og ute på gata ble<br />
det - etter informasjon fra<br />
tyskerne - proklamert at de<br />
allerede var henrettet og<br />
døde. Å rømme ble derfor<br />
eneste utvei.<br />
Det var<br />
Wehrmacht, den tyske<br />
hæren, som disponerte<br />
fengselet under krigen.<br />
Akershus festning var<br />
egentlig ment som fengsel<br />
for tyskernes egne dessertører.<br />
I februar 1945 lyktes<br />
endelig Solli og resten<br />
av gruppa med å komme<br />
seg ut av<br />
cella. De grov<br />
seg gjennom<br />
celleveggen<br />
med skjeer og<br />
gjemte fyllmassen<br />
under<br />
og bak sengen.<br />
Det stadig<br />
større hullet<br />
som ble i veggen,<br />
ble gjemt bak en blendingsgardin<br />
tyskerne tok<br />
ned på dagtid. På kvelden<br />
og natta var det så mørkt at<br />
det ikke syntes.<br />
- hvorfor var de forstatt i live<br />
når de var proklamert døde...<br />
“<br />
”farm”<br />
Korporal John-Arne Hørløck<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
som yngle<br />
spirer til det krimi<br />
Gardis<br />
natta i<br />
10 www.garden.no
Fordi Solli hadde<br />
gjennomgått så kraftig tortur,<br />
tok det forferdelig lang<br />
tid å fire seg ned repet av<br />
opprevne madrasser. Da de<br />
endelig var kommet ned,<br />
var det blitt så lyst at de<br />
ikke kunne rømme slik de<br />
hadde tenkt. De ble derfor<br />
tvunget til å ta veien om<br />
Oslo Militære Samfunn og<br />
en luke i taket der, via<br />
lagerbygningen på festning-<br />
t nye og verre<br />
nelle miljøet.<br />
“<br />
en. Sistemann ned luken<br />
ble desverre litt for ivrig og<br />
reiste seg slik at rømningsforsøket<br />
ble oppdaget. Inne<br />
i bygningen, i et bøttekott,<br />
ble de oppdaget og fengslet<br />
på nytt.<br />
Alle i banden slapp<br />
heldigvis fra fengselsoppholdet<br />
med livet i behold.<br />
Eneste problem da de kom<br />
ut igjen etter krigen, var at<br />
de hadde et forferdelig forklaringsproblem<br />
- hvorfor<br />
var de forstatt i live når de<br />
var proklamert døde...<br />
Robin Hood - helter<br />
og legender<br />
Vaktstua har huset, ikke<br />
bare voldelige, sleske og<br />
utspekulerte kriminelle - slik<br />
de innsatte ofte ble fremstilt,<br />
men også nasjonale<br />
helter og legender. Gode<br />
eksempler er Gjest<br />
Baardsen - Norges svar på<br />
Robin Hood - og Ole<br />
Høyland som begge er<br />
legender.<br />
Gjest Baardsen<br />
stjal fra de rike og gav til de<br />
fattige, akkurat som Robin<br />
Hood. Slik fremstilte han<br />
seg selv og fikk folk til å tro<br />
han var i alle fall. Egentlig<br />
var dette bare tull.<br />
Baardsen var egentlig bare<br />
en simpel tyv som var en<br />
mester til å rømme. Genial<br />
som han var i så måte, klarte<br />
han å rømme hele 57<br />
ganger, før han til slutt kom<br />
til Akershus fra Bergen. Her<br />
satt han i mer enn 18 år og<br />
slapp ut 79 år gammel.<br />
Måten Baardsen<br />
greide å fremstille seg selv<br />
- på en troverdig måte -<br />
som Robin Hood, er rett og<br />
slett eksepsjonell. Mens<br />
han satt i fengsel skrev han<br />
sin selvbiografi. Den er i<br />
senere tid blitt kalt for<br />
tidenes PR-stunt.<br />
En annen legende<br />
er Ole Høyland. Han ranet<br />
Norges Bank for hele dens<br />
beholdning – 64 000 spesidaler<br />
den gang eller omtrent<br />
18 mill. i dag. Dette mesterstykke<br />
skal han – i alle fall<br />
ifølge historier som har gått<br />
på folkemunne i utallige år –<br />
ha klart ved å kopiere nøkkelen<br />
til banken bare ved å<br />
få noen glimt av den.<br />
er tilbringer<br />
fengsel<br />
Daglig<br />
tilbringer flere gardister utallige<br />
timer i kasjotten – uvitende om hvem<br />
som tidligere har tilbrakt dager og år<br />
av sine liv i fengselet eller hva som har<br />
skjedd der...<br />
www.garden.no<br />
11
“ og<br />
ønsket å teste murene på festningen,<br />
beskjøt (!) derfor Akershus<br />
“<br />
Høyland ble satt i<br />
bur – til skrekk og advarsel.<br />
Alle pengene som han<br />
gjemte ble ikke funnet.<br />
Kanskje ligger de der ute<br />
ennå?<br />
Tre epoker<br />
Akershus` historie kan<br />
deles inn i tre hovedepoker.<br />
Den første begynte med<br />
dronning Margrete i 1397,<br />
da hun – som den ubestridte<br />
hersker av Norge,<br />
Sverige og Danmark – fikk i<br />
stand Kalmarunionen. Til<br />
tross for at hun styrte<br />
Akershus Slott på best<br />
mulig måte, opplevde hoffet<br />
ekstrem fattigdom etter<br />
svartedauden, epidemier,<br />
uår og en rekke år med<br />
krig.<br />
Periode nummer to<br />
fortsatte med Christian IV.<br />
Den festglade og elskovssyke<br />
kongen ønsket å teste<br />
murene på festningen, og<br />
beskjøt (!) derfor Akershus<br />
med en<br />
rekke skip<br />
som han<br />
hadde<br />
ankret opp<br />
ute i<br />
Oslofjorden.<br />
Men til tross<br />
for testingen<br />
ble festningen<br />
skutt<br />
sønder og sammen i det<br />
siste angrepet på den i<br />
1716. Etter dette trodde<br />
mange at rehabilitering og<br />
gjenoppreisning ville være<br />
nytteløst. Det vil si, mange<br />
mente at man ikke hadde<br />
mye igjen for å sette festningen<br />
og Akershus Slott i<br />
Visste du at:<br />
Løvene på slottsplassen<br />
er laget<br />
av to innsatte –<br />
den ene morder,<br />
den andre falskmyntner!<br />
stand igjen. Likevel, takket<br />
være Michael<br />
von Sundt,<br />
ble festningen<br />
satt i<br />
stand igjen<br />
slik den er i<br />
dag.<br />
Først fra<br />
begynnelsen<br />
av 1800-tallet<br />
ble festningen<br />
tatt i bruk som fengsel,<br />
og fungerte som det frem til<br />
midten av 1900-tallet, da<br />
spesielt under 2. verdenskrig.<br />
Den tredje og siste<br />
perioden kan vi derfor si at<br />
var nazistenes beleiring og<br />
benyttelse av Akershus<br />
festning.
S<br />
pør avdelingslegen<br />
Tilfeldig<br />
sex<br />
Er som regel ute på byen<br />
i helgene og blir ofte med<br />
damer hjem. Det ene<br />
leder til det andre, og<br />
resultatet sier seg selv.<br />
Hvor stor er sjansen for å<br />
bli smittet med kjønnssykdommer?<br />
Anonym<br />
Svært stor, hvis du ikke<br />
beskytter deg! Det vi vet er<br />
at kjønnssykdommer som<br />
chlamydia og kondylomer<br />
er mest utbredt i aldersgruppen<br />
18 til 25 år, og jo<br />
mer seksuell aktiv du og<br />
dine tilfeldige partnere er, jo<br />
større er muligheten for å<br />
bli smittet. Det er høyere<br />
risiko for å bli tatt av sneras<br />
på fjellet i vinterferien, enn<br />
på badestranda om sommeren!<br />
Hvis du har ny partner<br />
hver helg, og ikke<br />
beskytter deg, er det ikke<br />
mye om å gjøre at du helt<br />
sikkert vil bli smittet.<br />
Fotsopp<br />
Hva er tegnene på fotsopp,<br />
hva medfører soppen<br />
og bør jeg bruke<br />
sandaler når jeg dusjer<br />
for å unngå det?<br />
Anonym<br />
Det finnes normalt sopp og<br />
bakterier på huden som en<br />
del av det som kalles ”nor-<br />
mal hudflora”. Dette fungerer<br />
som en slags beskyttelse<br />
huden har mot omverdenen.<br />
Når det blir et misforhold<br />
i hudfloraen, kan<br />
man blant annet få det en<br />
kaller fotsopp. Vanligvis<br />
begynner dette mellom<br />
tærne, og en ser at huden<br />
er rød og har små overfladiske<br />
sår, og ofte klør det.<br />
Sopp trives i fuktig miljø, og<br />
bruker en daglig marsstøvler,<br />
bli man svett og våt, og<br />
soppen stortrives. For å<br />
unngå fotsopp der det viktig<br />
at støvlene tørkes godt når<br />
de ikke er i bruk (jeg anbefaler<br />
støvelvarmere) og at<br />
en tar på seg rene sokker<br />
hver dag. Hvis en først har<br />
fått oppvekst av fotsopp,<br />
kan dette behandles, i tillegg<br />
til tørre støvler og rene<br />
sokker, med kremer. Dette<br />
utleveres på sykestua.<br />
Beinhinnebetennelse<br />
Hei! Har opplevd problemer<br />
og har vært plaget<br />
med beinhinnebetennelse<br />
etter at jeg kom inn i<br />
<strong>Garde</strong>n. Er dette noe jeg<br />
vil slite med i fremtiden,<br />
og hva kan eventuelt gjøres<br />
for å bedre dette?<br />
Børge<br />
Beinhinnebetennelse er et<br />
typisk ”militært” fenomen,<br />
og er en belastningsskade.<br />
Dette skyldes flere faktorer<br />
som at en går, marsjerer og<br />
løper mer i <strong>Garde</strong>n en man<br />
gjorde før militærtjenesten<br />
startet (og sannsynligvis<br />
noen gang senere også),<br />
man bruker stivere skotøy<br />
(marsjstøvler) enn man har<br />
vært vant til, og marsjstøvlene<br />
har noe høyere heler<br />
enn vanlig skotøy (dette for<br />
at støvlene også skal<br />
kunne brukes i skibindinger).<br />
Den muskulaturen som<br />
løfter foten, er festet langs<br />
skinnleggens forside, og<br />
det er i selve feste mellom<br />
muskel og knokkel at det<br />
blir en irritasjon (kalt betennelse)<br />
som gir smerter.<br />
Plagene gir seg ofte av seg<br />
selv, om belastningen for<br />
en periode blir redusert.<br />
Svært viktig er det å bruke<br />
myke innleggssåler, eventuelt<br />
å bli henvist fra sykestua<br />
for tilpassning av såler. Det<br />
kan også behandles med<br />
tabletter, og med<br />
salve, samt fysikalsk<br />
behandling.<br />
Det er ekstremt<br />
sjeldent at beinhinnebetennelse<br />
blir<br />
en kronisk tilstand.<br />
Det går nesten alltid over,<br />
senest noen uker etter dimmisjon.<br />
Tidlig<br />
sædavgang<br />
Hei! Jeg er en gutt på 19<br />
år fra Stryn og har vært<br />
samen med dama i snart<br />
2 år. Sexlivet har selvfølgelig<br />
blitt påvirket etter at<br />
jeg kom i militæret, og<br />
dette har medført enkelte<br />
plager for meg. I og med<br />
at jeg ikke er så ofte<br />
hjemme, klarer vi ikke å<br />
opprettholde "frekvensen"<br />
på antall samleier.<br />
Dette har resultert i at når<br />
vi først har samleie, kommer<br />
jeg for fort. For meg<br />
er dette blitt en pinlig<br />
situasjon og hun blir ikke<br />
tilfredsstilt. Hva kan gjøres<br />
med dette?<br />
TA<br />
Det TA her beskriver et ikke<br />
uvanlig. Lang tid uten sædavgang<br />
(uansett om det er<br />
med partner eller for egen<br />
hånd) fører til ”overkåthet”,<br />
eller endog ufrivillig sædavgang.<br />
Det siste skjer som<br />
oftest om natten, og er<br />
kroppens måte å kvitte seg<br />
med sædceller som ”har<br />
gått ut på dato”. Det er ikke<br />
så mange andre måter å<br />
løse dette på, enn ha et<br />
nytt samleie igjen, etter kort<br />
tid. Hvis du forklarer partneren<br />
din dette skal det mye<br />
til om du ikke blir møtt med<br />
forståelse.<br />
Lurer du også på noe? Lever dine spørsmål hos <strong>Garde</strong>ns Mediesenter - tjenesten er selvfølgelig anonym<br />
www.garden.no<br />
13
Jente i <strong>Garde</strong>musikken<br />
Korporal Marius Olsen,<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
Hun har spilt trompet siden hun var 8,<br />
og er veldig musikalsk. Hun stråler av<br />
pågangsmot og vilje! Til daglig deler<br />
hun rom med 6 gutter og 2 jenter, og<br />
synes guttene er flinkest til å vaske.<br />
MYE TRENING: Gardist 7267 Bergum trener på kuben.<br />
Hun spiller en fanfare for meg mens jeg tar bilder.<br />
Hennes fulle navn er Stine<br />
Merete Bergum. Hun er 20 år<br />
gammel, og går for tiden<br />
under navnet "Gardist 7267<br />
Bergum". Hun er en av de<br />
talentfulle trompetistene som<br />
er med i <strong>Garde</strong>musikken.<br />
Det er vel ikke noen hemmelighet<br />
at <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong><br />
<strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> er en smule<br />
mannsdominert. Nærmere<br />
bestemt er Stine Merete en<br />
av fem jenter, blant 1000 gardister<br />
totalt! Da jeg traff<br />
henne på rommet satt hun<br />
sammen med tre andre gutter<br />
og så TV.<br />
- Vi går godt overens<br />
alle sammen, gutter som jenter,<br />
kan hun fortelle. Hun bor<br />
på rom sammen med 6 gutter<br />
og 2 jenter. Alle de andre<br />
rommene har kun gutter.<br />
Hvorfor søkte du<br />
<strong>Garde</strong>musikken?<br />
- Jeg har spilt i korps siden<br />
jeg var 8 år gammel, og har<br />
hatt <strong>Garde</strong>musikken som en<br />
drøm siden jeg var liten.<br />
Hva gjorde du før du<br />
kom hit til <strong>Hans</strong><br />
<strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong><br />
<strong>Garde</strong>?<br />
- Etter ungdomsskolen gikk<br />
jeg musikk-, dans- og dramalinja<br />
på Tranberg<br />
Videregående Skole i Gjøvik.<br />
Trivdes veldig godt med det.<br />
Deretter jobbet jeg et år i<br />
barnehage og skole.<br />
Stine Merete forteller at hun<br />
har planer om å bli førskolelærer<br />
når hun blir stor, og<br />
lyser av målbevissthet og<br />
vilje! Hun er nok tålmodig<br />
med barn denne jenta, hun<br />
hadde tross alt tålmodighet til<br />
å sitte i ro på en stol og<br />
svare på alle spørsmålene<br />
mine.<br />
Hva er så spesielt med<br />
<strong>Garde</strong>musikken i forhold<br />
til andre korps?<br />
- I <strong>Garde</strong>musikken blir man<br />
plukket ut på grunnlag av en<br />
opptaksprøve. På denne prøvespillingen<br />
skal man spille 3<br />
stykker, ett selvvalgt stykke,
ett innstuderingsstykke (som<br />
man mottar i posten noen<br />
uker før opptaksprøven) og<br />
et prima vista stykke som<br />
man får inne på selve prøven.<br />
Dette gjør at alle som<br />
har kommet inn i<br />
<strong>Garde</strong>musikken er topp motiverte<br />
for oppgaven, for det er<br />
mye jobb som ligger bak.<br />
Førskolelærer sier du?<br />
Så du skal ikke satse<br />
på musikken fremover?<br />
- Nei, jeg dimitterer 30.<br />
august og skal starte på<br />
skole med en gang jeg er<br />
ferdig.<br />
Førskolelærerutdanningen er<br />
3-årig, så får vi se hva det<br />
blir til etter det, sier hun.<br />
Hvordan er det å<br />
bo sammen<br />
med- og være<br />
sammen med så<br />
utrolig mange gutter?<br />
Hun ler, men svarer kjapt og<br />
kontant:<br />
- Det går veldig fint! Guttene<br />
er så snille så, vi jentene har<br />
jo eget soverom med skapene<br />
våre innpå. Så vi bytter<br />
der inne, også bruker vi en<br />
egen dusj i kjelleren etter trening.<br />
Det er ikke noe problematisk!<br />
Har du kjæreste?<br />
- Ja, sier hun og smiler. - Det<br />
har jeg. Vi er faktisk samboere<br />
også! Samboeren er<br />
musikalsk han også, forteller<br />
hun, han spiller keyboard i<br />
band.<br />
Hva synes han om at<br />
du er i <strong>Garde</strong>n, sammen<br />
med 1000 andre<br />
gutter?<br />
- Det takler han fint, jeg pleier<br />
å dra hjem hver gang vi<br />
har perm. Som regel er det<br />
hver helg, så vi får en del tid<br />
sammen selv om jeg er i militæret.<br />
Gjøvikjenta kan fortelle at foreldrene<br />
hennes er stolte av<br />
datteren sin.<br />
- Spesielt pappa synes<br />
det er stort at jeg er i<br />
<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong><br />
<strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>. Han<br />
spiller i korps selv, og<br />
har lært meg mye. Han<br />
har gitt meg grunnlaget<br />
som trengs.<br />
Bergum er en av fire<br />
trompetister som spiller<br />
i <strong>Garde</strong>musikken.<br />
BOMULL OG VANN:<br />
Skoene skal være spittet,<br />
noe som betyr en del jobbing<br />
på kveldstid.<br />
Morgenvasken. Er<br />
gutta flinke til å hjelpe<br />
til eller legger de alt<br />
ansvaret over på dere<br />
jenter?<br />
Uten å nøle svarer hun.<br />
- De er veldig flinke! De står<br />
faktisk opp tidligere enn oss<br />
for å begynne å vaske, og<br />
det har hendt seg mange<br />
ganger at soverommet (som<br />
jeg har ansvaret for) har fått<br />
omvask, mens guttene har<br />
fått godkjent vasken.<br />
Hun ler når hun tenker over<br />
det hun har sagt.<br />
- Ja, det er i alle fall ingen<br />
grunn til at dere gutter ikke<br />
skal hjelpe til å vaske hjemme.<br />
Gutter er like flinke til å<br />
vaske som jenter, om ikke<br />
bedre! Jeg svelger svaret<br />
hun ga meg, og spør videre.<br />
UNDER SAKSA: I <strong>Garde</strong>n<br />
er det ingen nåde. Alle skal<br />
under saksa.<br />
Når<br />
våren<br />
nærmer<br />
seg blir<br />
det mye<br />
reising<br />
og oppdrag.<br />
Ser du<br />
fram til<br />
dette?<br />
SENGA STRYKES: Hver<br />
morgen er det vasking og<br />
strekking av seng.<br />
- Ja, absolutt! Det skal bli<br />
veldig tøft. Det er en veldig<br />
bra motivasjonsfaktor i treningen,<br />
det at vi har konkrete<br />
mål å jobbe mot. Gleder meg<br />
til vi skal begynne å vise<br />
frem det vi har trent på så<br />
lenge. Første oppvisning nå<br />
blir 2. april, hvor Musikk- og<br />
Drillkontingenten skal ha felles<br />
oppvisning for <strong>Garde</strong>sjef.<br />
Deretter går det takt-i-takt,<br />
som det heter i<br />
<strong>Garde</strong>musikken.<br />
Spilte solo i<br />
<strong>Garde</strong>sjefens<br />
Julekonsert<br />
Stine Merete spilte solo<br />
under <strong>Garde</strong>sjefens<br />
Julekonsert 15. desember i<br />
fjor, hvor publikum i salen<br />
bestod av blant annet statsminister<br />
og store forsvarsnavn.<br />
- Jeg spilte et stykke<br />
som heter ”De to trompeter”<br />
sammen med gardist<br />
Arnesen, kan hun fortelle.<br />
Det er ikke snaut å gå frem å<br />
spille solo under<br />
<strong>Garde</strong>musikkens debutkonsert<br />
i Oslo Konserthus.<br />
Blomstene og applausen hun<br />
høstet etter nummeret var vel<br />
fortjent! De som opplevde<br />
konserten fra<br />
salen, vet at det<br />
var et mesterstykke<br />
av en<br />
forestilling.<br />
Stine Merete<br />
Bergum virker<br />
full av<br />
pågangsmot og<br />
engasjement, og<br />
det virker ikke<br />
som hun angrer<br />
et sekund på at<br />
hun begynte i<br />
<strong>Garde</strong>musikken.<br />
At hun er flink, det er jeg sikker<br />
på. Det krever en god del<br />
å gå gjennom opptaksprøvene<br />
til <strong>Garde</strong>ns<br />
Musikktropp, og det klarte<br />
Stine Merete med glans!<br />
- Jo da, det gikk greit, sier<br />
hun beskjedent.<br />
Om 10 år er Stine Merete<br />
Bergum mest trolig førskolelærer.<br />
Hun har hus, katt og<br />
kanskje en aldri så liten sønn<br />
eller datter som en gang skal<br />
bli trompetist i <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong><br />
<strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>!<br />
www.garden.no<br />
15
Nytt om personlig bekledning<br />
/utrustning (PBU)<br />
Soldat 2000 materiell<br />
og sanitetsmateriell Kaptein Frode Nilsen<br />
<strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> er som resten av<br />
Forsvaret fra 1. jan 2003 underlagt såkalt Horisontal<br />
Samhandel. Enkelt forklart betyr det at avdelingen nå<br />
må kjøpe alt materiell i daglig drift, som man tidligere<br />
bare kunne rekvirere uten tanke på kostnadene.<br />
Et unntak fra dette er nytildeling av materiell.<br />
Program Soldat 2000 innebærer en vesentlig forbedring av<br />
enkeltmannsutrustningen, der HMKG har fått tilført mye av<br />
materiellet som er anskaffet sentralt.<br />
Fremdeles er det en del materiell som fortsatt er under<br />
utprøvning ved forskjellige avdelinger før det anskaffes.<br />
Dette materiellet er listet nedenfor, med tiltenkt målgruppe<br />
og anslagsvis anskaffelsestid:<br />
Det blir jobbet aktivt for at HMKG som freds-operativ avdeling<br />
står blant de fremste avdelinger i køen for å få dette<br />
materiellet tilført.<br />
HMKG skal delta i utprøving av to nye sanitetssatser frem<br />
til 2004.<br />
Patruljesats vil avdelingen få 8 sett til prøve.<br />
Sats enkeltmann vil avdelingen få 100 stk til prøve. Disse<br />
er på sikt tenkt å erstatte dagens lagspose.<br />
Fordeling av disse satsene vil bli foretatt etter vurdering,<br />
og materiellet forventes å ankomme ila feb-mars.<br />
Sanitetsmessig er nå avdelingen særdeles utryknings-operativ,<br />
da san.troppens 5 ambulanser nylig ble oppdatert<br />
med det beste som finnes av materiell.<br />
Det nye materiellet som kom til avdelingen gjennom 2001 og 2002 er:<br />
- Ny type ansiktskamuflasjesett<br />
- Nye hjelmer i kunststoff<br />
- Kamuflasjedrakt vinter (vannavstøtende, men smelter lett nær multifuelen)<br />
- Stridsvest/bæreutrustning med ”multilommer”<br />
- Stridsbriller for vern mot splinter, sol, støv etc<br />
- Håndbekledning 3- delt (Bedre vindvotter)<br />
- Splintvester<br />
- Stridshanske<br />
- Stridssekk<br />
- Utstyrsbag<br />
- Ryggsekk Infanteri (Nyeste versjon)<br />
- Kamuflasjenett personlig (sommer og vinter)<br />
- Kniv infanteri<br />
- Patruljekniv (Samekniv beregnet for jegerpers)<br />
- Patruljesag (For jegerpers)<br />
- Multiverktøy (For jegerpers)<br />
- Termos feltflaske (Kun til vann. IKKE kakao oa.)<br />
- Nødkoker sammenleggbar<br />
16 www.garden.no
Hva: Hvem: Når:<br />
* Utstyrskamuflasje vinter (Hvit tape el tilsv. for våpen/materiell) Alle 03-04<br />
* Kamuflasje skarpskytter (Sniperdrakt sommer, vinter) Sk.skytt 03-04<br />
* Multiduk (Fjellduk vind/vannavstøtende, isolerende) Jeger 03-04<br />
* Sovepose (Egen soveposeløsning jegere) Jeger 03-04<br />
* Lue ull, vinter (Strikkelue, forbedret type) Jeger 02-03<br />
* Undertøy spesialstyrker (Ullundertøy) Jeger 02-03<br />
* Signalpenn (Nødraketter i lommeformat) Jeger 03-04<br />
* Vanntett fottøy (Gummistøvler el tilsv med innersokker) Jeger 03-04<br />
* Beskyttelsesdrakt (Varme/flammebeskyttende) Drivst 02-03<br />
* Varmedress (Isolerende) Vedlh 03<br />
* Kokeapparat (Ny type, skal erstatte optimus 111. Lagsutstyr) Jeger 03-04<br />
* Patruljetelt (Lett telt for mindre patruljer) Jeger 03-04<br />
23 år i <strong>Garde</strong>n! Gardist<br />
Kari ”sy”, som hun populært blir<br />
kalt, står opp 04.30 hver dag, går 4<br />
km til bussen og pendler til Oslo<br />
fra <strong>Garde</strong>rmoen! Det er altså ei<br />
skikkelig sprek dame dette her.<br />
Kari har vært en av <strong>Garde</strong>ns trofaste<br />
ansatte gjennom hele 23 år!<br />
Da <strong>Garde</strong>leiren skulle rives og bygges<br />
opp på nytt i Oslo, flytta HMKG midlertidig<br />
til Trandum militærleir ved<br />
<strong>Garde</strong>rmoen. Kari ”sy” eller Kari<br />
Mildrid Ukkestad, som hun egentlig<br />
heter, bodde fra før like ved<br />
<strong>Garde</strong>rmoen. Arbeidsmarkedet var<br />
ikke enormt på den tiden, og da<br />
muligheten bød seg for å jobbe på<br />
<strong>Garde</strong>ns systue var det ikke vanskelig<br />
å svare ja på jobbtilbudet.<br />
- Min oppgave har vært å sy. Men noe<br />
jeg i tillegg har sett på som viktig, har<br />
vært å holde <strong>Garde</strong>ns tradisjoner, når<br />
det gjelder uniformene, i hevd.<br />
Hva er den største endringen på<br />
uniformene den tiden du har vært<br />
på systua?<br />
- Den største endringen jeg har lagt<br />
merke til gjennom disse årene, er faktisk<br />
kvaliteten på stoffet til uniformene.<br />
Den er vesentlig dårligere i dag<br />
enn for 20 år siden.<br />
Har du møtt Kongen?<br />
- Kongen har jeg møtt, ganske mange<br />
ganger. En gang ble jeg spurt om jeg<br />
kunne snakke litt med Kongen under<br />
<strong>Kongens</strong> inspeksjon av <strong>Garde</strong>n. Det<br />
var egentlig ikke noe annet å gjøre<br />
enn å være meg selv. Jeg fortalte litt<br />
om at uniformene var dårlig tilpasset<br />
jenter, og prøvde å illustrere litt med<br />
hendene for å vise jenter sine former.<br />
Det syns han var morsomt.<br />
Er det noen spesielle opplevelser<br />
du kommer til å huske fra tiden<br />
her?<br />
- Military Tattoo i Edinburgh var en<br />
stor opplevelse. Var der i 1983 første<br />
gang. Det var noe jeg måtte oppleve<br />
en gang til, og reiste derfor tilbake i<br />
2001. Jeg har også vært med Musikkog<br />
drillkontingenten til Nord-Norge.<br />
Da fikk jeg se hvor mye de guttene<br />
øver, og hvor slitsomt det egentlig er.<br />
Jeg tok med meg saksa og syskrinet,<br />
satte meg på en stein i veikanten og<br />
sydde det som var feil med uniformene.<br />
Det er moro å kunne hjelpe<br />
med det man kan.<br />
Hva synes du om gardistene, oppfører<br />
de seg som folk?<br />
- Jeg har nesten bare positive erfaringer<br />
med gardistene. Det er veldig<br />
koselig når de kommer innom på systua.<br />
De bor hjemmefra, savner nok<br />
mamma litt, og da er det kjekt å<br />
kunne være litt ”reservemamma” for<br />
dem!<br />
Kommer du til å savne HMKG?<br />
- Jeg har innstilt meg på å slutte til<br />
høsten. Men det er klart at jeg vil nok<br />
føle noe, når jeg går ut døra her for<br />
siste gang. Vanskelig å si rett og slett.<br />
Men jeg har trives godt her, det er vel<br />
ikke uten grunn jeg ikke har vært<br />
sykemeldt en eneste gang…<br />
Tor H Torson Mosdøl,<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
Hva skal du bedrive tida med nå?<br />
- Jeg har sagt ja til å være dagmamma<br />
for to gutter på 1 ½ år, slik at jeg<br />
får leke litt. Dessuten skal jeg være<br />
mer i naturen, jeg er en naturelsker.<br />
Depotsjef Skyset sier i en kommentar<br />
at det er trist Kari ”sy” skal slutte.<br />
- Det har vært koselig å ha henne på<br />
systua. Hun har skapt liv her nede<br />
med mange både pussige og artige<br />
påfunn. Hun har dratt i gang bursdags-,<br />
luciafeiring og mye annet. Vi<br />
vil savne henne.<br />
Da takker vi i HMKG for lang<br />
og tro tjeneste og mange<br />
godt sydde uniformer.<br />
Lykke til videre!<br />
www.garden.no<br />
17
Noen går på fjelltur i Jo<br />
Andre gjør det i Afrika.<br />
Gardist Tor Hallvard Torson Mosdøl,<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
Jeg sitter på et kontor i stabsbygget. Bak<br />
skrivepulten sitter en sunn, brunbarket og<br />
veltrent 38-åring. På mange måter ser han<br />
annerledes ut enn andre befal. Denne mannen<br />
er kanskje den mest bereiste i HMKG.<br />
18 www.garden.no
tunheimen.<br />
”Grunnen til at jeg begynte visasjon. Likevel er han<br />
i forsvaret var at jeg alltid godt forberedt når<br />
hadde lyst til å være i felt. han kommer til et nytt<br />
Jeg har alltid vært og er land. Før han reiser setter<br />
glad i ”felttjeneste”. I 1990 han seg ned å pugger<br />
fant jeg ut at jeg hadde infrastrukturen i landet.<br />
lyst til å se litt mer enn Dette går på alt fra valutakurser,<br />
hvor mye en buss<br />
norske skoger. I dag sitter<br />
jeg bak en skrivepult til koster (for ikke å bli rundlurt),<br />
kartet, osv.<br />
daglig, det har også gjort<br />
sitt til at motivasjonen for<br />
”Når du kommer<br />
å reise og få litt nye impulser<br />
har økt..<br />
å dra opp bunker med rei-<br />
aleine til et land, begynner<br />
Afrika har alltid sesjekker eller sedler, og<br />
fascinert meg. Det er det setter deg med reisehåndboka<br />
på et trafikknute-<br />
kontinentet som er mest<br />
forskjellig fra de andre. På punkt, ber du rett og slett<br />
landsbygda bor folk fortsatt<br />
i stråhytter, lite har forberedt er altså svært<br />
om å bli rana. Å være godt<br />
forandra seg de siste 1000 viktig, faktisk helt uunnværlig.”<br />
åra. Det er nok grunnen til<br />
at jeg har vært i de fleste<br />
En del av<br />
land sør for ekvator i Majorens motivasjon for å<br />
Afrika og faktisk i flere reise er å komme høyest<br />
land i Afrika enn i Europa.” mulig, lavest mulig, eller<br />
Major Brunborg det mest ekstreme om du<br />
starter aldri med mer enn vil. Derfor har han for<br />
en flybillett, når han reiser. eksempel vært på Afrikas<br />
Alt fra flyplassen er impro-<br />
fem høyeste fjell.<br />
Selve reisinga er<br />
også en stor utfordring i<br />
seg selv. Det er mange<br />
strekninger der det ikke<br />
finnes noe som ligner på<br />
vei. Å komme fra punkt A<br />
til B, som vi regner som<br />
selvsagt i Norge, er på<br />
ingen måte selvfølgelig i<br />
Afrika. I Norge sier vi at<br />
tiden går, i Afrika snakker<br />
man bare om at tiden<br />
kommer. En buss som er<br />
beregnet til å ta 8 timer,<br />
kommer plutselig fram<br />
etter 20 timer. Dette kan<br />
få konsekvenser for en<br />
bestilt flybillett av og til…<br />
”Den siste turen<br />
kom jeg hjem fra 3.februar.<br />
Jeg var fem uker i<br />
Uganda og Kenya. Denne<br />
gangen var jeg oppe på<br />
Mount Stanley og Mount<br />
Elgon. Begge er blant<br />
Afrikas fem høyeste fjell.<br />
Mount Stanley er den største<br />
opplevelsen jeg har<br />
hatt til nå på reisene mine.<br />
Fjellet ligger midt i jungelen,<br />
langt fra noe som ligner<br />
på turister og det var<br />
et vanvittig slit å komme<br />
dit. Naturen var helt ubeskrivelig!”<br />
Jeg lurer på om<br />
Major Brunborg vil anbefale<br />
å gjøre som han har<br />
gjort. Frike litt ut og reise<br />
til steder man nesten ikke<br />
er sikker på om man kommer<br />
hjem igjen fra. De blå<br />
øynene ser vantro på<br />
meg, akkurat som om jeg<br />
har stilt det dummeste<br />
spørsmål som noen gang<br />
har blitt stilt. Og kanskje<br />
er det nettopp det jeg har<br />
gjort..<br />
”Klart jeg vil anbefale det!<br />
På turene mine har jeg<br />
opplevd enormt mye og<br />
lært om andre mennesker,<br />
geografi og kulturer.<br />
Samtidig skal man være<br />
klar over at man vil gjøre<br />
feilgrep av og til. Jeg kan<br />
nesten garantere at man<br />
vil oppleve ran og slike<br />
uventede opplevelser. Jeg<br />
har blant annet vært<br />
arrestert tre ganger av<br />
varierende varighet.<br />
Dessuten bør man trives i<br />
eget selskap. Jeg har ikke<br />
familiære forpliktelser, det<br />
hadde ikke gått. Slike<br />
turer må man reise på<br />
aleine. Når man er aleine,<br />
kommer man lettere i kontakt<br />
med befolkningen.<br />
Ingen anser én fremmed<br />
mann som en trussel, de<br />
blir heller nysgjerrige på<br />
denne rare skapningen.<br />
Så at det er å anbefale er<br />
det ingen tvil om!”
”Mia” sitter foran meg.<br />
Hun har en kaffekopp på<br />
bordet og en Tiedemanns<br />
Gul tre i handa. Klokka er<br />
10.00, sola skinner<br />
gjennom vinduet.<br />
”Jeg vokste opp i et urolig<br />
hjem. Vold, misbruk av<br />
alkohol og piller prega<br />
meg selv i samme situasjon<br />
som moren min hadde vært.<br />
Barna mine måtte passe på<br />
meg, i stedet for omvendt.<br />
Narkotika og prostitusjon<br />
hadde tatt over livet mitt.<br />
Jeg sendte derfor barna i<br />
fosterhjem da de var tre og<br />
fire år. De skulle ikke ha<br />
den samme barndommen<br />
måte ikke så mye. Dessuten<br />
brukte jeg samme måte jeg<br />
hadde brukt som barn, nemlig<br />
å stenge ute den virkelige<br />
verden. Det var som å<br />
skru av en bryter, sagt på en<br />
annen måte.<br />
Etter at barna reiste falt det<br />
som var igjen, av noe man<br />
kan kalle et liv, sammen.<br />
Jeg flytta veldig mye.<br />
Bodde i de fleste litt større<br />
kunde to ganger. Tredje<br />
gangen gikk det rundt for<br />
ham. Jeg hadde blandt<br />
annet store bitemerker og<br />
sår rundt på kroppen etterpå.<br />
Han tok også kvelertak<br />
på meg. Jeg ble rett og slett<br />
voldtatt. Jeg anmeldte forholdet<br />
til politiet og det fikk<br />
status som grov vold. Når<br />
du opplever slike ting føler<br />
du deg ikke særlig stor. Du<br />
kjenner deg som ei leike-<br />
Et liv som<br />
prosti<br />
Gardist Tor Hallvard Torson Mosdøl,<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
familiehverdagen min. Jeg<br />
ble dessuten seksuelt misbrukt<br />
av stefaren min.<br />
Allerede som 12-åring<br />
prøvde jeg alkohol for første<br />
gang. Da jeg var 19<br />
reiste jeg til sjøs, og jobba<br />
som kokk for å komme meg<br />
vekk fra alt. Jeg klarte meg<br />
rimelig bra disse årene, var<br />
borti litt hasj og alkohol,<br />
men alt var under kontroll.<br />
Det var først da jeg som 27-<br />
åring fikk barn at de vonde<br />
barndomsminnene kom tilbake.<br />
Alle opplevelsene jeg<br />
aldri hadde fått snakka om<br />
dukket opp igjen. Til min<br />
store fortvilelse fant jeg<br />
som jeg hadde hatt!”<br />
Livet har satt sine spor hos<br />
”Mia”. Øynene hennes har<br />
nok sett mer enn hun<br />
strengt tatt hadde ønsket.<br />
Hun ruller seg en røyk til<br />
før hun fortsetter.<br />
”Det å aldri ha tillit til<br />
noen, aldri føle trygghet,<br />
kjærlighet og omsorg vil<br />
jeg si er noe av det verste<br />
man kan oppleve. Jeg ble<br />
nærmest handikappa rent<br />
følelsesmessig. Det seksuelle<br />
misbruket som barn førte<br />
til at jeg mista mye av min<br />
egenverdi. Å selge meg<br />
selv betydde derfor på en<br />
i <strong>Garde</strong>ns nærvær<br />
norske byene i løpet av få<br />
år. Det var nok et forsøk på<br />
å flykte fra meg selv. Men<br />
de siste årene bodde jeg i<br />
Oslo. Mange vanka i<br />
Tollbugata, Nedre<br />
Slottsgate og rundt<br />
Akershus Festning. Der var<br />
det mørkt. Festningen var<br />
litt tilbaketrukket og vekk<br />
fra folka på gata”.<br />
Akershus Festning er<br />
bevoktet 24 timer i døgnet.<br />
Litt annerledes enn på gata<br />
utenfor…<br />
”For noen år siden var det<br />
en gjeng med finner som<br />
prega gatemiljøet. En av<br />
dem hadde jeg hatt som<br />
dokke rett og slett.<br />
For to år siden begynte jeg<br />
med metadon. Det har hjulpet<br />
meg mye. Samtidig ble<br />
jeg uføretrygda. Jeg har<br />
også fått meg en jobb der<br />
jeg kan tjene penger på en<br />
verdig måte. Det er jeg veldig<br />
glad for.”<br />
Før ”Mia” skal gå tilbake til<br />
jobb, lurer jeg på hva fremtidsplanene<br />
er?<br />
”Jeg vet egentlig ikke. Her<br />
blir jeg engasjert to måneder<br />
av gangen. Kanskje jeg<br />
får meg en annen jobb? Jeg<br />
tar en dag av gangen. Det<br />
er det viktigste for meg nå.<br />
Med det livet jeg har levd,<br />
er det nesten utrolig at jeg i<br />
20 www.garden.no
det hele tatt lever i dag!”<br />
Utenfor, litt lenger ned i<br />
Tollbugata treffer jeg<br />
”Susanne”. ”Susanne” har<br />
vært i prostitusjonsmiljøet i<br />
Oslo noen år. Jeg lurer på<br />
om hun har noe forhold til<br />
gardistene på Akershus<br />
Festning?<br />
”Festningen blir brukt av og<br />
til, spesielt om sommeren<br />
egentlig. Jeg har opplevd at<br />
gardistene kommer og lyser<br />
på meg og kunden og kaster<br />
oss ut. Det gjør vel kanskje<br />
tuert<br />
* PRO-senteret er et sosialt hjelpetiltak<br />
for menn og kvinner innenfor prostitusjonsmiljøet.<br />
Det er også kompetansesenter<br />
innenfor prostitusjon i Norge.<br />
kunden noe mer enn meg..<br />
For min del synes jeg heller<br />
det er trygt å vite at det er<br />
noen i nærheten.<br />
Jeg synes det er kaldt.<br />
Hvordan er det egentlig å<br />
stå her i kulda nå på vinteren?<br />
“Det er kaldt. Ingen tvil om<br />
det, men jeg kommer meg<br />
jo inn når det kommer en<br />
kunde. Det fins også plasser<br />
der jeg kan gå å varme<br />
meg. PRO-senteret* er en<br />
av dem. Der kan man få<br />
mat og drikke. Det er stort<br />
sett alltid noen å snakke<br />
med der, noen som forstår<br />
litt hvordan jeg har det!”<br />
Telefonen til Susanne ringer.<br />
Det er en kunde, og<br />
Susanne må gå. Hvordan<br />
klarer du det, tenker jeg.<br />
Livskraften til disse jentene<br />
må være enorm! Jeg ønsker<br />
henne et stille lykke til før<br />
jeg tar t-banen opp til<br />
Huseby militærleir.<br />
www.garden.no<br />
21
KP2 angrep<br />
i grålysningen<br />
"Et inferno<br />
av lysraketter,<br />
smell og<br />
skrik bygges<br />
opp, og når<br />
til slutt klimaks.<br />
(...)<br />
KP2 har<br />
greid å bryte<br />
broderkompaniets<br />
linje.<br />
Krigen er i<br />
full gang og i fremmarsj."<br />
KP5 opplevde en hektisk<br />
avslutning av bataljonsøvelsen<br />
"Hugin", da KP2<br />
angrep torsdag morgen. I<br />
grålysningen stormet de<br />
frem, og til tross for at KP5<br />
bet godt ifra seg, greide de<br />
å erobre leirplassen.<br />
Full krig<br />
Et inferno av lysraketter,<br />
smell og skrik bygges opp,<br />
og når til slutt klimaks.<br />
"Triggerglade" soldater<br />
kaver seg frem i den dype<br />
snøen. Det ropes og gestikuleres.<br />
Alle lar seg rive<br />
med og skaper en nesten<br />
virkelighetsnær stemning av<br />
krig - KP2 har greid å bryte<br />
broderkompaniets linje.<br />
Krigen er i full gang og i<br />
fremmarsj.<br />
Bra gjennomført<br />
God tid i forveien sendte<br />
kompaniet ut patruljer for å<br />
danne seg et bilde av målet<br />
og hvordan det var grup<br />
pert. Slik kunne kompaniet<br />
blant annet ta ut KP5's<br />
12,7'er for så selv å bruke<br />
dem.<br />
- Angrepet var veldig godt<br />
gjennomført. Det var et<br />
stort og spenstig mål som<br />
guttene taklet på en utmerket<br />
måte, forteller kompanisjef<br />
KP2, kaptein Ove<br />
Morten Ranum. Han mener<br />
angrepet var vellykket, og<br />
er for øvrig godt fornøyd<br />
med øvelsen så langt.<br />
- Det har vært en veldig<br />
god øvelse med mye god<br />
trening, forklarer Ranum.<br />
Han må innrømme at kompaniet<br />
kanskje har vært litt<br />
heldige. Heldige i den forstand<br />
at de har sluppet å<br />
vente så lenge mellom<br />
hvert oppdrag, slik man ofte<br />
må ved slike bataljonsøvelser.<br />
Aktiviteten har dermed<br />
vært stor, noe som<br />
ifølge Ranum gir store<br />
gevinster.<br />
Stod<br />
imot<br />
KP1 lot seg ikke knekke<br />
da KP2 angrep fredag<br />
morgen. Til tross for<br />
stort, og til tider nesten<br />
uimotståelig press, klarte<br />
de gule kompanistripene<br />
å sno seg unna.<br />
Det var duket for en hei<br />
dundrende avslutning av<br />
bataljonsøvelsen da KP1 og<br />
2 braket sammen i et<br />
avsluttende slag. I området<br />
rundt den gamle KV - hytta<br />
på Heistadmoen fikk kompaniene<br />
virkelig prøvd sine<br />
ferdigheter og vist hva de<br />
var gode for.<br />
Overraskende<br />
Angrepet kom, slik det vanligvis<br />
gjør, svært overraskende.<br />
KP2 klarte å trenge<br />
igjennom kringvernet som<br />
broderkompaniet lå i, og forårsaket<br />
forholdsvis store<br />
skader.<br />
- Et slikt kringvern er ikke<br />
noe jeg ville ha foretrukket i<br />
krig, forteller nestkommanderende<br />
KP1, løytnant<br />
Fredrik Hedenstrøm. Han<br />
kan videre fortelle at hensyn<br />
til øvelsen og trening i forbindelse<br />
med den, var<br />
årsak til at kompaniet ble<br />
organisert slik det ble.<br />
Organiseringen gjorde at<br />
kompaniet ble det svært<br />
sårbart. KP2 klarte så og si<br />
å dele kringvernet i to, men<br />
ikke å knekke troppene som<br />
lå i ytterkantene. De hadde<br />
KP1 samlet og gjort klare<br />
som innsatsstyrker mot<br />
midtpunktet. En innsatsstyrke<br />
som aldri ble brukt fordi<br />
slaget ble avsluttet før man<br />
kom så langt.<br />
Hissige kriger<br />
Humøret var godt og innsatsen<br />
enda større blant soldatene<br />
som deltok. Det medførte<br />
naturligvis en noe<br />
kvass og amper stemning.<br />
Til tider kunne det virke som<br />
om man ikke var langt unna<br />
håndgemeng. Soldatene<br />
klarte likevel å holde seg på<br />
matta, og slaget gikk etter<br />
forholdene å dømme, rolig<br />
for seg.<br />
22 www.garden.no<br />
Vitser:<br />
Toftegaard - Illustrasjoner: Gardist Martinsen
Tillitsmannsordningen<br />
- din mulighet til å påvirke<br />
Korporal Stian Jenssen<br />
Hovedtillitsvalgt<br />
Tillitsmannsordningen (TMO)<br />
”Alle vernepliktige skal opple-<br />
skaper i tiden som kommer.<br />
mer. Det viktigste for oss er å<br />
ved H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> har<br />
ve trivsel, god kommunika-<br />
Når det er sagt har vi fortsatt<br />
skape et miljø på velferdsbyg-<br />
utarbeidet en årsplan for 2003<br />
sjon, åpenhet og gjensidig<br />
mange HMS utfordringer ved<br />
get, og i den forbindelse har vi<br />
og jeg vil benytte muligheten<br />
respekt gjennom samarbeid<br />
avdelingen. Det går på alt fra<br />
et prosjekt på gang med blant<br />
til å formidle noen av de tan-<br />
under hele førstegangstjenes-<br />
tilsynelatende enkle ting som<br />
annet en kaffebar og et gene-<br />
kene vi i TMO har gjør oss<br />
ten.” Vi vil jobbe for å bedre<br />
varmt vann i dusjen, tilgang på<br />
relt utbedret tilbud.<br />
om saker vi ønsker å prioritere<br />
forholdet og forutsetningen for<br />
toalettpapir og såpe (noe som<br />
Nærliggenheten til Oslo sen-<br />
i 2003.<br />
samarbeid mellom befal og<br />
har vært et utbredt problem i<br />
trum skal etter vår oppfatning<br />
Statusheving har vært<br />
vernepliktige. Dette innebærer<br />
samtlige kompanier den siste<br />
ikke være en unnskyldning for<br />
en svært omtalt sak for TMO<br />
etablering av jevnlige soldat-<br />
tiden) til mer kompliserte og<br />
nedprioritert velferd.<br />
det siste året. Sentralt har man<br />
samtaler og tilbakemeldinger<br />
tidkrevende bygningstekniske<br />
I TMO H M <strong>Kongens</strong><br />
aktivt jobbet for å bedre ver-<br />
til troppsjefer. Vi ønsker også<br />
aspekter ved kasernene. Men<br />
<strong>Garde</strong>s årsplan for året er dette<br />
nepliktens anseelse både innad<br />
å koble velferd opp mot dette<br />
først og fremst er vi opptatt av<br />
sentrale punkter. Men vi job-<br />
i Forsvaret og i samfunnet for-<br />
gjennom å arrangere/ta initia-<br />
at HMS er prioritert. Uttalelser<br />
ber med mye mer. Hele årspla-<br />
øvrige gjennom såkalt status-<br />
tiv til velferdsturer slik at ver-<br />
som ”Vi ikke råd” eller ”til-<br />
nen kan fåes ved henvendelse<br />
hevende tiltak. Det meste<br />
nepliktige og befal kan møtes<br />
gjenglige midler er ikke til-<br />
til din kompanitillitsvalgt eller<br />
kjente av disse tiltakene er<br />
også i en uformell ”setting”.<br />
strekkelig” er ingen unnskyl-<br />
HTV. Den vil også bli hengt<br />
utvilsomt forslaget om å heve<br />
Videre har vi foreslått et til-<br />
ding. Det er rett og slett ”sjan-<br />
opp på oppslagtavler i leir.<br />
dimisjonsgodtgjørelsen til<br />
legg til tjenestebeviset, en gar-<br />
seløst”, for å bruke den mili-<br />
Sett deg inn i TMO saker ved<br />
25.000 kroner, noe vi i denne<br />
deattest, som vi håper kan<br />
tære terminologi, når vi vet at<br />
avdelingen og bruk din tillit-<br />
omgang ikke fikk gjennomslag<br />
bidra til at det papiret vi tar<br />
vernepliktiges helse og sikker-<br />
svalgt aktivt. ”Alle verne-plik-<br />
for. Men selv om gjennom-<br />
med oss ut herifra er noe å ta<br />
het står på spill.<br />
tige skal oppleve trivsel, god<br />
slagskraften på det sentrale<br />
med seg videre. Vi skal ikke<br />
Velferdstilbudet ved<br />
kommunikasjon, åpenhet og<br />
plan er liten, er det ingen<br />
glemme at vi tjenestegjør ved<br />
HMKG er en utfordring for si<br />
gjensidig respekt gjennom<br />
grunn til å fortvile. De politis-<br />
en spesiell avdeling med en<br />
det slik. Det var neppe noen<br />
samarbeid under hele første-<br />
ke hjulene snurrer langsomt,<br />
spesiell plass i samfunnet. Det<br />
heldig løsning for oss verne-<br />
gangstjenesten.” Slik heter det<br />
men de snurrer og jeg er over-<br />
faktum bør også komme oss<br />
pliktige at velferdoffiser fra<br />
i tillitsmannsordningens<br />
bevist om at man kommer et<br />
vernepliktige til gode.<br />
2002 ble direkte tilknyttet AK<br />
(TMO) visjon, og vi tillit-<br />
lite steg nærmere en verdig<br />
Helse, Miljø og<br />
og ikke avdelingen. Vi frykter<br />
svalgte ved HMKG støtter<br />
verneplikt hvert år. Om vi som<br />
Sikkerhet (HMS) har ofte vært<br />
det har ført til en nedpriorite-<br />
naturlig opp om dette. Om<br />
tjenestegjør her i dag får nytte<br />
et hett tema mellom de tillit-<br />
ring av velferden, og det ska-<br />
dette arbeidet lykkes eller ikke<br />
av det er mer tvilsomt. Derfor<br />
svalgte og ledelsen ved H M<br />
per store utfordringer med<br />
er naturlig nok avhengig av<br />
er den innflytelsen vi kan<br />
<strong>Kongens</strong> garde, spesielt i for-<br />
tanke på å integrere velferden<br />
flere ting. Men det er grunn-<br />
utøve lokalt her ved H M<br />
bindelse med stor vaktbelast-<br />
som en del av avdelingens<br />
leggende forutsetning vi som<br />
<strong>Kongens</strong> garde for å bedre vår<br />
ning for de vernepliktige. Det<br />
virksomhet og som et priori-<br />
gardister tar aktivt del i vår<br />
militære hverdag viktigere for<br />
virker på oss i TMO som om<br />
tert området. Når det er sagt<br />
egen hverdag. Bruk din tillit-<br />
vårt vedkommende. Vi mener<br />
denne saken nå er tatt på alvor<br />
finnes det også fordeler ved<br />
svalgte å få medinnflytelse i<br />
spesielt at avstanden mellom<br />
fra ledelsen og vi er veldig<br />
denne løsningen og det gjelder<br />
din egen hverdag.<br />
de vernepliktige og befal ved<br />
fornøyd med det fokuset<br />
å gjøre det beste ut av dagens<br />
denne avdelingen er uheldig<br />
ledelsen har satt på problemet.<br />
situasjon. Vi har godt håp om<br />
stor. TMO HMKG ønsker spe-<br />
Vi håper vi slipper overbelast-<br />
at velferden ved avdelingen vil<br />
sielt å sette fokus på følgende:<br />
ning for vernepliktige mann-<br />
bedres i månedene som kom-<br />
www.garden.no<br />
23
PROSTITUERTE TIL<br />
GLEDE FOR<br />
GARDISTER<br />
Forsvaret, og <strong>Garde</strong>ns, jobb er i ytterste konsekvens å skulle forsvare<br />
Norge. Da ikke bare som et stykke geografi, men som et<br />
forsvar av de verdier vårt samfunn er bygget på. Kan det være at<br />
vi i så fall må sloss mot oss selv?<br />
Derfor en utfordring som burde interessere<br />
oss, men også slå an noen av<br />
de dypere strengene hos oss; Nemlig<br />
prostitusjon. Eller snarere vårt forhold<br />
til (og syn på) den prostituerte. Og i<br />
forlengelsen av dette, det som har<br />
med menneskesyn å gjøre. For det er<br />
det dette egentlig handler om.<br />
Nå har jeg ikke tenkt å bruke noe<br />
spalteplass på å begrunne menneskesynet,<br />
for det kan jo som kjent ha<br />
mange forskjellige begrunnelser. Men<br />
jeg slår bare fast at for oss alle er det<br />
en naturlig tanke at alle mennesker<br />
har en umistelig verdi. Hvorfor det er<br />
slik trenger (i denne sammenhengen)<br />
strengt tatt ingen videre utdyping<br />
(dette er vel kanskje en av de få områdene<br />
i livet hvor magefølelsen eller<br />
samvittigheten stort sett er intakt?!?).<br />
Nå er det vel antagelig ikke mange<br />
som vil si om seg selv at de har et<br />
dårlig menneskesyn. Likevel synes<br />
dette å være en av de livsutfordringene<br />
vi som oftest snubler og faller i.<br />
Ofte ubevisst, men også ofte ”bevisst”<br />
(jeg kommer tilbake til hva jeg mener<br />
med dette seinere). Her ligger fellene<br />
på rekke og rad. Nå er forresten menneskesyn<br />
kanskje et litt dårlig ord.<br />
Selvfølgelig har menneskesyn med<br />
hvordan jeg ser på et annet menneske<br />
å gjøre. Men hvis jeg stopper der, har<br />
jeg vel egentlig ikke kommet i mål?<br />
Det skal tross alt ganske mye til for at<br />
jeg mener (og sier) at et annet menneske<br />
har mindre verd og verdighet<br />
enn det jeg selv har. Men spørsmålet<br />
dreier seg kanskje mer om hvordan<br />
jeg forholder meg til andre mennesker.<br />
Om jeg i det hele tatt forholder<br />
meg til dem. Hva jeg sier om dem<br />
osv.<br />
Og her kan de prostituerte rundt<br />
Akershus tjene som et godt eksempel.<br />
Gateprostitusjon er ganske farlig, og<br />
hverdagen til de prostituerte inneholder<br />
en konstant trussel om vold og<br />
overgrep. I <strong>Garde</strong>n har vi en formening<br />
om at mange av de prostituerte<br />
rundt festningen befinner seg nettopp<br />
i dette området fordi våre vakters tilstedeværelse<br />
gjør dem litt tryggere.<br />
Kan være at det er sant. Men dette<br />
står samtidig i en grell kontrast til<br />
hvordan de ser på oss og på hvilken<br />
måte de opplever å bli møtt av oss. I<br />
forbindelse med denne artikkelen var<br />
jeg bl.a. i kontakt med en som har<br />
jobbet med gateprostituerte i Oslo i<br />
15 år. <strong>Hans</strong> første kommentar når jeg<br />
fortalte hvor jeg jobbet var: ”Det er de<br />
(les: Gardistene) som i smug sniker<br />
Major Kenneth Henriksen,<br />
<strong>Garde</strong>prest<br />
seg innpå og ”kikker” på jentene når<br />
de jobber. Og som lyser på dem med<br />
mag-lightene sine mens de betjener en<br />
kunde”. Det skulle ikke forundre meg<br />
om dette kan tjene som et eksempel<br />
på menneskesyn i praksis. Og på hvor<br />
vanskelig det er å ikke tråkke galt i så<br />
henseende (eller er det slik at vi synes<br />
at det ikke gjør noe???).<br />
En av de vanligste grøftene vi kan<br />
falle i når det gjelder menneskesyn er<br />
å ikke klare å skille mellom hva et<br />
menneske er og hva det gjør. For verdien<br />
til et menneske er knyttet opp<br />
mot det faktum at det ER, eksisterer.<br />
Sagt på en annen måte: Det at det er<br />
et menneske, gir det verdi i seg selv.<br />
Det er ikke engang et ”krav” at mennesket<br />
skal leve for at det skal<br />
behandles med verdighet. Selv et dødt<br />
menneske skal behandles med verdighet<br />
og respekt (hvis ikke kaller vi det<br />
likskjending). Når et menneske gjør<br />
en handling som jeg mener er uverdig,<br />
ulovlig, feil eller hva det nå enn<br />
måtte være, fortjener det jo ikke annet<br />
vil kanskje mange si. Det er jo en<br />
situasjon mennesket selv har satt<br />
seg i. Kan være det er rett, men<br />
det spiller jo egentlig ingen rolle.<br />
For mennesket mister ikke sitt<br />
menneskeverd av den grunn.<br />
Uansett hva det måtte ha<br />
gjort. En slik måte å tenke på<br />
er ikke noe annet enn et tappert<br />
forsøk på å legitimere<br />
meg selv og mine grunnholdninger.<br />
Men blir det<br />
24 www.garden.no
iktig av den grunn?? Det å vise<br />
respekt og opptre med verdighet overfor<br />
de jeg liker eller som jeg synes er<br />
”bra”, er ikke en prestasjon å rose seg<br />
av. Det faller faktisk naturlig for alle,<br />
og er slett ingen målestokk på om jeg<br />
er et godt menneske!<br />
I perioder lurer jeg på hva som kan<br />
motivere en forsvarsadvokat til å forsvare<br />
de mest lugubre forbrytere, ja<br />
endog prosedere for frifinnelse av<br />
slasken. Jeg får det liksom ikke til å<br />
stemme. Han kan da virkelig ikke<br />
mene at denne forbryteren skal gå fri?<br />
Kanskje min oppfatning dreier seg om<br />
den samme grunnleggende grøfta? Å<br />
ikke klare å skille mellom personen<br />
og det vedkommende har gjort (og<br />
dermed etter min oppfatning har<br />
gjort seg fortjent til). For jobben<br />
til forsvarsadvokaten dreier<br />
seg om å sørge for at<br />
dommen skal bli rettferdig,<br />
i betydningen<br />
at den<br />
skal bygge<br />
på handlingen<br />
alene. Og ikke være preget av hva jeg<br />
synes om mennesker som gjør slikt….<br />
Tilbake til de prostituerte rundt<br />
Akershus. Hva er det vi gjør EGENT-<br />
LIG når vi ”bruker” et annet menneskets<br />
tragedie til vår underholdning<br />
(eller spenning eller tidsfordriv for<br />
den saks skyld)? I min begrepsverden<br />
kan det aldri bli noe annet enn å sparke<br />
den som allerede ligger nede! I tillegg<br />
risikerer vi å øke risikoen<br />
for den prostituerte (men<br />
kanskje ikke det betyr<br />
noe for oss?).<br />
Om vi i tillegg<br />
skader vårt eget omdømme, er det<br />
kanskje den minste prisen vi betaler.<br />
Og når det kommer til stykket har vi<br />
vel kanskje ikke fortjent annet heller….<br />
Kenneth - prest<br />
www.garden.no<br />
25
Hårklipp<br />
til besvær.<br />
Gardist <strong>Hans</strong> Christian Berge<br />
Når en gardist kommer<br />
gående på gaten er han<br />
lett gjenkjennelig med<br />
sin meget korte hårklipp,<br />
som regel aldri lenger<br />
enn et par millimeter.<br />
Det fins et reglement for<br />
dette, men hvordan følges<br />
dette opp innad i<br />
garden?<br />
Når <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong><br />
<strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> paraderer,<br />
går på vakt eller er<br />
i felt, er alle like.<br />
Likhet er som kjent noe av det<br />
som kjennetegner <strong>Garde</strong>n som<br />
avdeling, og i tillegg til å være<br />
likt kledd skal også gardistene<br />
ha en hårklipp av samme type.<br />
Men for å få til dette kreves en<br />
hårklipp som alle kan ha, altså<br />
en meget kort en. Gardistene<br />
må derfor klippe seg både titt<br />
og ofte for å opprettholde en<br />
standard som aksepteres av<br />
befal. Hårklipperen må frem<br />
hvert fall to ganger i måneden,<br />
og mange klipper vekk alt av<br />
hår og ulike vekster på hodet.<br />
Men ser man nærmere på gardistene<br />
er ikke alt helt likt allikevel.<br />
Mens noen har kort<br />
over det hele, drøyer andre<br />
klippen i det lengste. Andre<br />
igjen kjører nakent på siden<br />
med tre millimeter på toppen.<br />
Det varierer altså mye hvordan<br />
man ser ut innad i avdelingen,<br />
men det reglementet sier er;<br />
”Håret skal være kortklippet i<br />
nakken og ved ørene, og skal<br />
for øvrig følge hodets form.<br />
Det skal være velstelt.”<br />
-Hos oss har vi aldri hatt problemer<br />
med gutter som ikke<br />
vil klippe seg, sier løytnant<br />
Fodnes, troppssjef i drilltroppen.<br />
Han mener at drillsoldatene<br />
er mer motivert for sitt år<br />
inne til førstegangstjeneste enn<br />
andre i HMKG.<br />
Hårklipp på eget initiativ hver<br />
søndag er noe av det som blir<br />
gjennomført på kube for å<br />
opprettholde likheten innad i<br />
troppen. Utseendemessig kjenner<br />
man straks igjen en drillsoldat<br />
på den såkalte tellekantklippen,<br />
hår på toppen av<br />
hodet, markert klippet mot<br />
korte sider. Her er likhet førsteprioritet.<br />
Går vi til 1.<strong>Garde</strong>kompani er<br />
meningene mange og sterke<br />
om hvordan reglementet burde<br />
være. Tvangsklipping er noe<br />
gardistene stadig hører om fra<br />
befal. Hvor ofte dette<br />
gjennomføres er ikke like sikkert,<br />
men at det stadig trues<br />
med slike tiltak er velkjent i<br />
de ulike troppene.<br />
En gjennomgående oppfatning<br />
her er at håret skal være kort<br />
fra gardeluens brem og ned.<br />
Hår skal ikke henge og slenge<br />
ned mot kraven, men det tillates<br />
noe lenger på toppen.<br />
-Jeg har aldri vært nødt å<br />
tvangsklippe noen, men det<br />
har ikke vært langt unna, sier<br />
løytnant <strong>Hans</strong>en, troppssjef for<br />
tropp 1. Han mener at håret<br />
skal være kort rundt ørene og i<br />
nakken med en jevn overgang<br />
mot toppen. Men han presiserer<br />
også at dersom gardister<br />
prøver å gå på vakt med for<br />
langt hår får de en absolutt<br />
siste frist for hårklipp. På vakt<br />
kreves det at alle er i henhold,<br />
og dersom dette ikke går i<br />
orden ville det være aktuelt å<br />
hjelpe dem med det.<br />
At alle skal være like kreves<br />
ikke av troppsbefal. –Det er<br />
ikke aktuelt å innføre drillklipp<br />
blant våre vaktsoldater.<br />
En kort hårklipp er det eneste<br />
26 www.garden.no
jeg krever.<br />
Løytnant Hjelvik, troppssjef for tropp 2,<br />
bruker en enkel metode for å se om håret<br />
er for langt eller ikke.<br />
Man vrir gardeluen rundt hodet et par<br />
ganger i ulik retning, for så å ta den av.<br />
Dersom håret har blitt rufsete på siden der<br />
kanten går, er håret for langt og en klipp<br />
på sin plass.<br />
Men hårklippen har også fått<br />
konsekvenser for gardister<br />
utenfor tjeneste.<br />
Flere har blitt nektet adgang til utesteder<br />
rundt om i landet på grunn av kort hårklipp.<br />
-Vi ser ut som en gjeng nynazister, og<br />
dørvaktene er redd vi skal skape problemer<br />
for dem, sier to gardister fra KP1<br />
som begge er bosatt på østlandet.<br />
De har opplevd flere tilfeller i løpet av sin<br />
tid i garden, og føler også at de lettere tiltrekker<br />
seg trøbbel på grunn av sitt utseende.<br />
Spesielt utlendinger har oppsøkt oss<br />
utover kvelden, og de tror vi tilhører et<br />
miljø vi ikke har noe med å gjøre. Også<br />
reaksjoner fra familie og venner er vanlig<br />
å få etter at man har kommet inn i garden.<br />
Og med en slik frisyre er det egentlig ikke<br />
overraskende. Gjennom historien har det<br />
vært vanlig for ulike, ekstreme grupperinger<br />
å skape tilhørighet gjennom et felles<br />
utseende og da gjerne med en tilsvarende<br />
hårklipp som den garden praktiserer<br />
i dag. Assosiasjoner er derfor ikke til å<br />
unngå.<br />
Når regelen sier at håret skal<br />
følge hodets form gir dette rom<br />
for tolkninger.<br />
En gardist med en noe strittende hårvekst<br />
og med hår som gror rett ut, vil ha en frisyre<br />
som følger<br />
hodets form tiltross<br />
for at lengden på<br />
håret kan være ganske<br />
lang. Frem til<br />
håret begynner å<br />
legge seg eller bli<br />
så langt at det faller<br />
ned, er hodets form<br />
fulgt. Det reglementet<br />
kanskje<br />
burde konkretisere,<br />
er hva som ikke<br />
aksepteres, altså<br />
hvor grensen går.<br />
Når en regel er klar<br />
og tydelig, vil det<br />
bli mindre diskusjon<br />
om hvordan<br />
den skal fungere i<br />
praksis.<br />
Jenter i <strong>Garde</strong>n slipper derimot<br />
lettere unna i følge reglene.<br />
Man kan gjerne kalle det diskriminering å<br />
gi fordeler til det ene kjønn fremfor det<br />
andre, men da de er inne til førstegangstjeneste<br />
frivillig, stiller det saken i et<br />
annet lys.<br />
”Av hensyn til å bevare et alminnelig<br />
feminint utseende, kan kvinner ha et noe<br />
fyldigere hår enn menn, men uten at det<br />
berører paradejakkens krave.”<br />
At jenter ofte har lengre hår enn gutter er<br />
tradisjonelt sett riktig. Men hvorfor ikke<br />
utvide regelen til også å gjelde gutter?<br />
Gutter har de siste tiårene blitt mer og<br />
mer forfengelige, og dersom likhet er alt i<br />
<strong>Garde</strong>n burde ulikheter mellom de to<br />
kjønn kanskje jevnes ut. <strong>Gardister</strong> som<br />
føler seg vel sivilt vil også fungere bedre<br />
militært.<br />
På den andre siden har ulike kles –og hårstiler<br />
blitt mer akseptert blant folk i dag.<br />
Om man enten er barbert på hodet eller<br />
går med dread-locks ned til skuldrene,<br />
skaper man ikke lenger oppstyr i gata når<br />
man går forbi.<br />
En gardist er inne til tjeneste i ett år, og<br />
kanskje man burde tenke over sitt oppdrag<br />
og spør seg selv om hvordan en gardist<br />
bør se ut på vakt foran Det Kongelige<br />
Slott. Man representerer forsvarets mest<br />
profilerte avdeling, og bør derfor gjerne<br />
ha det man kan kalle et representativt<br />
utseende. Hvordan ønsker en gardist selv<br />
å se ut?<br />
Er det forskjell på å være vaktsoldat for<br />
H.M. Kongen eller sitte i vaktstua på<br />
Forsvarets Overkommando?<br />
<strong>Garde</strong>sjef Raabye mener selv at han går<br />
foran som et eksempel på hvordan han<br />
ønsker at gardistene skal se ut på håret.<br />
Kort rundt ørene og i nakken med noe<br />
lenger på toppen ,som kan formes til en<br />
viss grad, er det han krever.<br />
-Personlig mener jeg at en kort frisyre er<br />
riktig med tanke på det oppdraget <strong>Garde</strong>n<br />
er satt til å utføre, sier Raabye. Som en<br />
profesjonell avdeling med et stående oppdrag,<br />
kreves det mer av en gardist med<br />
tanke på detaljer som hår, skjegg, piercing<br />
og lignende. Her er <strong>Garde</strong>n eneste avdeling<br />
som har eget reglement for dette.<br />
-Det som er vanskelig å definere er hodets<br />
form. Her gis det rom for tolkninger. Men<br />
i det store og hele føler jeg at de fleste<br />
aksepterer reglene som de er.<br />
Befal i de ulike kompaniene bør se litt på<br />
hvordan de forholder seg til reglementet i<br />
denne saken, og om deres tolkning kan-<br />
www.garden.no<br />
27
skje gir rom for nytenking. At<br />
gardistens vilje, er uaksep-<br />
ger derfor å si at jeg går foran<br />
må ta konsekvensene av dette.<br />
det hele virker nokså diffust<br />
tabelt.<br />
og at den frisyre jeg har er<br />
Det er uansett til syvende og<br />
gjør ikke saken enklere. Men<br />
-Det skal ikke mye lederskaps-<br />
meget nær det som er riktig<br />
sist kompanisjefen som må<br />
hva gjør befalet dersom håret<br />
undervisning til for å forstå at<br />
tolkning av bestemmelsene.<br />
avgjøre detaljene i sitt kompa-<br />
til gardisten er litt for langt,<br />
man da er på ville veier – godt<br />
-En gardist som av en eller<br />
ni når det gjelder hårlengde og<br />
men allikevel følger hodets<br />
lederskap er å motivere og<br />
annen grunn ikke har til hen-<br />
mengde. Jeg aksepterer derfor<br />
form? Og hvilke reaksjoner vil<br />
begrunne hvorfor en gardist<br />
sikt å følge praktiseringen av<br />
at det er visse forskjeller i<br />
såkalt ”tvangsklipping” føre<br />
eventuelt bør klippe seg, er<br />
<strong>Garde</strong>ns hårbestemmelser –<br />
praktiseringen, avslutter<br />
med seg? Befal i de ulike<br />
<strong>Garde</strong>sjefens oppfatning.<br />
gitt i uniformsreglementet –<br />
<strong>Garde</strong>sjefen.<br />
kompaniene bør se litt på<br />
Det er<br />
hvordan de forholder seg til<br />
vanskelig<br />
reglementet i denne saken, og<br />
å gi et<br />
om deres tolkning kanskje gir<br />
krystall-<br />
rom for nytenking. At det hele<br />
klart og<br />
virker nokså diffust gjør ikke<br />
presist<br />
saken enklere. Men hva gjør<br />
svar på<br />
befalet dersom håret til gardis-<br />
hvordan<br />
ten er litt for langt, men allike-<br />
håret skal<br />
vel følger hodets form? Og<br />
se ut<br />
hvilke reaksjoner vil såkalt<br />
basert på<br />
”tvangsklipping” føre med<br />
uniforms-<br />
seg?<br />
reglemen-<br />
Det er <strong>Garde</strong>sjefens klare<br />
tets<br />
holdning at å gjennomføre<br />
bestem-<br />
såkalt ”tvangsklipping”, hvor<br />
melser for<br />
det tys til fysisk kraft kombi-<br />
<strong>Garde</strong>n.<br />
nert med klipping og da mot<br />
–Jeg vel-<br />
Med full<br />
oppakning på<br />
3000-meteren<br />
Gardist løp testløp med<br />
full oppakning. Initiativet<br />
til "stuntet" har han selv<br />
tatt og viste under løpet i<br />
dag en beundringsverdig<br />
innsats.<br />
Initiativtakeren heter Jon<br />
Slagsvold og tjenestegjør tildaglig<br />
i rekognoseringstropp,<br />
2. gardekompani.<br />
Med full KTS vinteroppakning<br />
gjennomførte han den<br />
3 000 meter lange testløypa.<br />
Det hører med til<br />
historien at Slagsvold ikke<br />
kom under kravet på 15<br />
minutter, men at sluttiden<br />
ble 16.45.<br />
Hærens Signaler<br />
Hærens signaler var fortidens<br />
måte å føre samband<br />
på. De er sterkt knyttet til<br />
tradisjoner i Forsvaret, og<br />
signalene brukes også i<br />
dag, spesielt av <strong>Hans</strong><br />
<strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>.<br />
På <strong>Garde</strong>ns hjemmeside -<br />
garden.no - finner du en<br />
liste over alle hærens signaler,<br />
klare for nedlastning.<br />
<strong>Gardister</strong> mest<br />
opplyste<br />
I motsetning til mange av<br />
soldatene ellers i landet,<br />
leser gardistene i <strong>Hans</strong><br />
<strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> -<br />
daglig - forsvarsnyheter<br />
fra hele verden. Denne<br />
enestående muligheten<br />
får de gjennom det<br />
nyoppstartede mediesenteret<br />
i <strong>Garde</strong>n.<br />
28 www.garden.no<br />
Hver dag leser 800 gardister<br />
dagens forsvarsnyheter<br />
fra hele verden. Det være<br />
seg alt fra nyheter fra<br />
<strong>Garde</strong>n til siste nytt fra krisen<br />
i Irak. Muligheten til<br />
dette blir de gitt gjennom<br />
<strong>Garde</strong>ns egen Intern-TV<br />
kanal, som blir oppdatert<br />
flere ganger daglig. Dette<br />
gjør at gardistene holder<br />
seg daglig oppdatert på verdensbildet.
Gardist hedret<br />
for redningsdåd<br />
Gardisten Henning<br />
Hodnemyr (20) fikk skryt av<br />
politi og ambulansepersonell<br />
etter at han i midten av<br />
august reddet livet til to<br />
skadde båtturister i<br />
Kragerø-skjærgården. Nå<br />
er Hodnemyr også hedret<br />
av H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>.<br />
Gardisten mottok<br />
<strong>Garde</strong>sjefens Hederskniv<br />
for innsatsen.<br />
Natt til søndag 11. august<br />
var Hodnemyr på båttur<br />
sammen med en jevnaldrende<br />
kamerat og faren<br />
hans. Båten gikk på grunn<br />
på "Flatholmen" utenfor<br />
Kragerø. Det var regn, tåke<br />
og mørke på ulykkesstedet,<br />
og Henning Hodnemyr ble<br />
selv skadd i sammenstøtet.<br />
-Jeg fikk et 15 cm langt kutt<br />
i hodet, sier Hodnemyr til<br />
<strong>Garde</strong>ns hjemmesider. -Det<br />
merka jeg ikke noe til der<br />
og da.<br />
Utnytter<br />
ressurspersoner<br />
i <strong>Garde</strong>n<br />
Som alle avdelinger i<br />
Norges langstrakte land,<br />
kan også <strong>Garde</strong>n dra<br />
nytte av personer som<br />
innehar spesielt stor kompetanse.<br />
Nå har også<br />
institusjoner utenfor det<br />
militære system begynt å<br />
benytte seg av dette.<br />
Korporal Marius Olsen er en<br />
av disse ressurspersonene.<br />
I januar ble han innleid av<br />
Ole Vig vgs. på Stjørdal<br />
med det formål å skulle<br />
undervise. På grunn av sin<br />
ekstraordinære kompetanse<br />
vil det sannsynligvis også i<br />
fremtiden være aktuelt med<br />
videre engasjement.<br />
I motsetning til mange<br />
andre som er inne til førstegangstjeneste,<br />
er Olsen så<br />
heldig å bedrive arbeid som<br />
er relatert i henhold til den<br />
utdanning han har.<br />
Til daglig tjenestegjør han<br />
ved <strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
som Webmaster.panisjef<br />
KP1 har uttalt at han skal<br />
sykle - hjem til Sørreisa<br />
eller 6. divisjon - hvis kompaniet<br />
klarer å bestå 100%<br />
av de fysiske testene. Alt er<br />
opp til soldatene i KP1 - de<br />
avgjør om kompanisjefen<br />
må sykle de 1600 kilometerne.<br />
Sitter med kompetanse<br />
som lærerne mangler<br />
Olsen har kun vanlig allmenfag<br />
med fordypning<br />
innen realfag og IT på<br />
vidergående nivå. Den<br />
Vitser:<br />
kompetanse og kunnskap<br />
rundt databehandling han i<br />
dag innehar er selvlært.<br />
Selvlært er også temaet<br />
aktive serverapplikasjoner<br />
som undervisningen ved<br />
Ole Vig omhandlet.<br />
Offiser på<br />
skolebenken<br />
Troppsjef og løytnant<br />
Lars Henrik Erlandsen for<br />
støttetropp i 1. gardekompani,<br />
har fått fornøyelsen<br />
av å tilbringe de neste<br />
månedene på skolebenken<br />
ved Infantery<br />
Battleschool i England.<br />
Sammen med andre offiserer<br />
vil Erlandsen ta del i<br />
Platooncommanders<br />
Battlecourse ved Infantery<br />
Battleschool i perioden 6.<br />
januar til 4. april. Som<br />
eneste norske offiser blant<br />
likemenn fra Kuwait, Polen<br />
og selvfølgelig England, blir<br />
han ikke bare representant<br />
for HM <strong>Garde</strong>n, men også<br />
for hele det norske forsvar.<br />
Toftegaard - Illustrasjoner: Gardist Martinsen<br />
Det sto enda verre til med<br />
de to andre i båten. Faren<br />
til Hodnemyrs kamerat ble<br />
slengt opp på land i<br />
sammenstøtet, hadde sluttet<br />
å puste og hadde svak<br />
puls. Sønnen hadde også<br />
fått store skader, og var<br />
ikke ved bevissthet. Til<br />
tross for at han selv var<br />
skadet, tok Hodnemyr<br />
straks ledelsen på ulykkesstedet.<br />
Lettere forvirrede<br />
hyttegjester som kom<br />
løpende, ble straks gitt oppgaver<br />
av gardisten.<br />
Ved hjelp av mobiltelefon<br />
satte Hodnemyr seg i forbindelse<br />
med politi og redningssentral.<br />
Ambulansebåten kom til<br />
slutt, men da hadde gardisten<br />
allerede situasjonen<br />
under kontroll. Etter ulykken<br />
uttalte politiet til lokalavisen<br />
TA at båtføreren har<br />
Hodnemyr å takke for at<br />
han fortsatt er i live.<br />
www.garden.no<br />
29
Godt utrustet: Fire gardister<br />
VIP’en ut av bygningen.<br />
Foto: GMS<br />
30 www.garden.no
Ny Profil for<br />
H. M. <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
Gardist Espen Johansen,<br />
<strong>Garde</strong>ns Mediesenter<br />
utstyrt med MP-5 og splintvester bringer<br />
H. M. <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> gjennomgår i<br />
disse dager en stor omstillingsfase<br />
med tanke på profilering. Siden sin<br />
opprettelse i 1856 har H. M. <strong>Kongens</strong><br />
<strong>Garde</strong> nærmest utelukkende blitt<br />
assosiert med parade. Dette er naturligvis<br />
ikke ugrunnet, med uovertruffen<br />
stil og presisjon på drilloppvisninger<br />
stiller vi faktisk i verdensklasse.<br />
<strong>Garde</strong>n har imidlertid en annen side<br />
som omhandler felt- og operativ tjeneste.<br />
Det er denne tjenesten vi nå i<br />
større grad ønsker å fokusere på.<br />
Ansvarlige for omprofileringen er<br />
Adjutant Løytnant Kim Guldbrandsen<br />
og Presse- og Informasjonsoffiser<br />
Kaptein Robin Brynildsen. Forsvarets<br />
Mediesenter er engasjert for å bistå<br />
med blant annet foto og designarbeid.<br />
<strong>Garde</strong>n er over hele landet nærmest<br />
utelukkende kjent som en paradeavdeling.<br />
At <strong>Garde</strong>n bruker like mye tid<br />
på felttrening som på vakt og paradeoppdrag<br />
er ukjent for de fleste. Med<br />
det arbeidet vi nå har påbegynt<br />
ønsker vi derfor å gi et mer riktig bilde<br />
av tjenesten i <strong>Garde</strong>n, sier Brynildsen.<br />
Noe av det man ønsker å lage er en<br />
felles mal for all ekstern og intern profilering<br />
i <strong>Garde</strong>n slik som brevvark,<br />
bilder presentasjoner med mer.<br />
Profileringen vil fokusere både på det<br />
felt- og parademessige. Innsatsen vil i<br />
første rekke være rettet mot vår profilering<br />
ovenfor vernepliktige og befal<br />
med tanke på rekruttering.<br />
Etter som garden er en av Norges<br />
mest kjente militære avdelinger er det<br />
desto viktigere å profilere denne på<br />
en god måte, forteller Brynildsen.<br />
Med denne omleggingen ønsker man<br />
i større grad å fokusere på det unike<br />
ved <strong>Garde</strong>n. Det er kun gardister som<br />
kan oppleve å være ute i felten det<br />
ene øyeblikket til å stå i full paradeuniform<br />
utenfor slottet det neste. De<br />
mange forskjellige utfordringene man<br />
møter og variasjonen i tjenesten er<br />
noe som vil bli vektlagt i arbeidet med<br />
å forbedre presentasjonen av <strong>Garde</strong>n.<br />
Holder vakt: Årvåkne<br />
gardister sikrer området<br />
mens VIP’en eskorteres<br />
inn i en pansret MB 500<br />
på regjeringskvartalet.<br />
Vedkommende blir deretter<br />
kjørt ut av området<br />
beskyttet av åtte pansrede<br />
militærkjøretøyer og<br />
fire motorsykler.<br />
www.garden.no<br />
31
Norges Gardistforbund<br />
Postboks 7, Røa Tlf.: 23 09 73 33<br />
0701 OSLO Fax: 23 09 72 78/32 81 16 83<br />
President<br />
Sverre Øverland<br />
Visepresident<br />
Nils S. Egelien<br />
Sekretær<br />
Kjell Pedersen<br />
SARPSBORG OG OMEGN GARDISTFORENING<br />
Feirer foreningens 40 års jubileum i Festiviteten lørdag 15.mars kl.18:30<br />
Medlemmer og gjester er invitert.<br />
Drillkontigenten besøker også foreningen ifm 40 års jubileet.<br />
OPPLAND GARDISTFORENING<br />
Har årstmøte i kantina i Håkonshall, Lillehammer onsdag 9.april<br />
Foredragsholder er Ob.lt Eilert Øverland, med temaet Kampene på Lundehøgda i aprildagene<br />
1940. Harald Moen står blant annet for internasjonal tatoo i Håkonshall dagen etter!<br />
HEDMARK GARDISTFORENING<br />
Høytidelighet ved minnesmerket MIDTSKOGEN 9.april kl.1800<br />
Høytidelighet på Lundehøgda kl. 1800<br />
BUSKERUD GARDISTFORENING<br />
Buskerud Gardistforening hadde årsmøte 11.februar. Styret ble gjenvalgt. Av forestående oppgaver<br />
nevnes bl.a. uteskyting om Fronths Pokal i oktober – konsert med <strong>Garde</strong>musikken i<br />
november. Foreningens 40-års jubileum i 2004. Komite for foreningens 40-års jubileum i 2004<br />
ble nedsatt.<br />
Innendørs skytekonkurranse om Lars Fronths Pokal.<br />
Søndag 16.mars på innebanen i HMKG. Start kl. 12.00.<br />
TRØNDELAG GARDISTFORENING<br />
Har valgt nytt styre med ny formann: Vegard Rydningen<br />
En fin deltagergruppe på årsmøtet i Halden. Legg merke til boken i forgrunnen!<br />
Kasserer<br />
Jan O. Weidemann Bredvad<br />
Utenlandske saker<br />
Anders Bredesen<br />
Styremedlemmer<br />
Kjell Martinsen<br />
Torbjørn Sætre<br />
Einar Gundersen<br />
Olav Ring<br />
Underforeninger<br />
Oppland Gardistforening<br />
Postboks 742<br />
2801 Gjøvik<br />
Sarpsborg og omegn<br />
Gardistforening<br />
Postboks 418<br />
1703 Sarpsborg<br />
Hedmark Gardistforening<br />
Narmovegen 86<br />
2323 Ingeberg<br />
Halden og omegn<br />
Gardistforening<br />
Bøe Gård Torpedal<br />
1764 Halden<br />
<strong>Garde</strong>ns Befalsklubb<br />
Gullhaugstien 5<br />
1354 Bærums verk<br />
Oslo Gardistforening<br />
Postboks 105, Røa<br />
0701 Oslo<br />
Buskerud Gardistforening<br />
Postboks 4107<br />
3005 Drammen<br />
Vestfold Gardistforening<br />
Ø.Smidsrødvei 64<br />
3120 Tønsberg<br />
Trøndelag Gardistforening<br />
Trondheim Mil.<br />
7004 Trondheim<br />
Norske Drillgardisters<br />
Forbund<br />
Bakkeveien 5<br />
3055 Krokstadelva<br />
Telemark Gardistforening<br />
Postboks 1<br />
3835 Seljord<br />
32 www.garden.no
TELEMARK GARDISTFORENING<br />
Har årsmøte 28. februar<br />
OSLO GARDISTFORENING<br />
Skyteaftenene:<br />
Skyteaftenene til OGF fortsetter også utover denne våren,<br />
annenhver mandag i like uker på <strong>Garde</strong>ns innendørsbane på<br />
Huseby. Oppmøte er klokken 18:55 i leirvakta. Det skytes med<br />
kaliber 22, noe som gjør at de som har liten erfaring med geværskyting<br />
kan være med.<br />
Skytegruppa ønsker seg flere deltagere på disse aftenene, så det<br />
er bare å ta seg en tur, hvis du føler dette er noe for deg. Flere<br />
opplysninger kan du få fra foreningen på nedenstående adresse<br />
og tlf.<br />
Lars Fronths pokalskyting:<br />
OGF vil i samarbeid med NGF i år avholde innendørsskytingen<br />
til Lars Fronths pokalskyting på <strong>Garde</strong>ns innendørsbane<br />
søndag 16.03.03. Fremmøte er i leirvakta kl. 11.55.<br />
OGF har et ønske om at flest mulig kan delta.<br />
Utendørsskytingen i pokalkampen vil bli utlyst senere. OGF<br />
ønsker alle hjertlig velkommen til en hyggelig familie og skytedag<br />
i <strong>Garde</strong>n.<br />
Årsmøte<br />
Det innkalles herved til årsmøte i Oslo Gardistforening<br />
torsdag 24.04.03 i veteranrommet på Huseby Leir kl. 18.00. Det<br />
gjøres oppmerksom på at det kun er medlemmer som har betalt<br />
kontingent som har stemmerett. Årsmøteinnkalling og papirer<br />
med kontigentbetaling for 2003, vil bli sendt det enkelte medlem<br />
i god tid før møte.<br />
NMKF stevne, Kristiansand<br />
I juni måned avholder NMKF (Norske Militære<br />
Kameraters Forbund) nordisk møte i Kristiansand. NMKF en<br />
sammenslutting av alle de militære kameratforeninger og forbund<br />
og organiserer bl.a. NGF som OGF er en del av. NMKF er<br />
deres nordiske søsterorganisasjoner arrangerer hvert annet år<br />
Nordisk møte, et møte som går på rundgang blant de deltagende<br />
land og nå har altså møtet kommet til Kristiansand. Hvem kan så<br />
være med? Det kan i utgangspunktet alle registrerte medlemmer<br />
av en forening.<br />
Blant de som så melder seg på til dette vil NGF foreta en utvelgelse<br />
av hvem som de mener skal representere forbundet på<br />
dette møtet. Dette fordi NGF har 5 plasser til disposisjon på<br />
disse møtene. Styret i OGF ønsker at de medlemmer som kunne<br />
tenke seg å delta gir oss en tilbakemelding slik at vi kan gi<br />
NGFs styre en innstilling på hvem fra OGF vi ønsker skal få<br />
være med å representere NGF i Kristiansand i juni.<br />
Post:<br />
Oslo Gardistforening<br />
Postboks 105, 0701 Oslo<br />
E-post:<br />
eskjegge@online.no<br />
Tlf:<br />
Sekretær Jan-Erik Skjeggerud<br />
67 59 03 08, mob. 90 06 26 79.<br />
Ta kontakt! Det er for dere vi er her<br />
Danskebesøk:<br />
Styret i OGF i samarbeid med bestyrelsen i<br />
<strong>Garde</strong>rforeningen i København planlegger et besøk fra denne<br />
foreninge til Oslo under <strong>Garde</strong>ns dager 21.06.03. og 22.06.03.<br />
Foreløpig er dette litt på skissestadiet. Vi planlegger så vel skytekonkurranse,<br />
som felles styremøte og sommerfest på kvelden.<br />
Sommerfesten vil trolig bli avholdt på Hovedøya og vil være en<br />
kjærkommen anledning til å møte gardevenner fra Danmark og<br />
knytte bånd over landegrensene. For at dette skal bli den koselige<br />
festen vi håper det skal bli, trenger vi hjelp fra alle våre medlemmer<br />
ved at dere stiller opp og er med på å lage en heidundranes<br />
fest. Vi vil komme med nærmere informasjon om priser<br />
og påmelding i medlemsbrevet som følger årsmøtepapirene.<br />
Men hold allerede av dagen nå, for her er det førstemann til<br />
mølla og det blir fort fulltegnet. På søndagen planlegger vi å ta<br />
med danskene på <strong>Garde</strong>ns dag, før de returnerer til København.<br />
Vi vil komme tilbake med mer detaljert informasjon når denne<br />
foreligger.<br />
Aanonsen, Taraldsen, Brurberg og Steen på siste årsmøte<br />
i Befalsklubben.<br />
www.garden.no<br />
33
LITT AV HVERT<br />
1. NORGES GARDISTFORBUNDS ÅRLIGE REPRESENTASJONSMØTE<br />
Foregår i Veteranrommet i Husebyleiren lørdag 5. april kl. 10:00<br />
2. GARDELEIEREN TIL LAHAUGMOEN!<br />
Vi har registrert at Forsvaret gjennomgår store forandringer. Innen <strong>Garde</strong>ns organisasjon foregår det også spennende, og for noen av<br />
oss uforståelige, ting som f.eks diskusjon om HMKG skal flytte til Lahaugmoen! diskusjonen om flytting av <strong>Garde</strong>leieren har man<br />
hatt to ganger tidligere etter krigen. Momenter for og imot er ikke nevneverdig forandret. La <strong>Garde</strong>n ligge på Huseby her løser man<br />
oppgavene mer effektivt og rimeligere enn fra Lahaugmoen. Utdannelse, gjennomgående tjeneste og tomtepris er meget kortsiktige<br />
momenter for fytting.<br />
3. Kongepingvinen HRSM NILS OLAV<br />
En stor bronsestatue blir avduket av HRSM Nils Olav onsdag 28.mai dagen når Kongen skal inspisere sin <strong>Garde</strong>. Kunstneren<br />
Mobakken har gjort et fint arbeid.<br />
Kostnaden er kroner 70.000 og vi ser gjerne at denne statue som vil bli til stor glede for våre gardister og veteraner kan dekkes med<br />
en innsamling innen foreningene. Fem kroner på det enkelte medlem dekker omkostningene.<br />
4. NGFs ÅRLIGE CHARTERTUR går i tiden 11.juni til 20.juni<br />
Turen går til Heerlen i Holland og Bruxelles hvor våre gardister skal delta. Det er blant andre arrangement ”Internationale Militaire<br />
Taptoe Heerlen” som jubilerer i år med spennende internasjonal deltagelse. Vil ”Manneken Pis” stille i norsk gardeuniform?<br />
De beste billetter, hoteller, båt, busser etc. er bestilt. Ved siden av gardistenes foreldre håper vi at noen av våre medlemmer vil delta.<br />
Turen koster kroner 8300.<br />
Er du interessert, kan du henvende deg til Kjell Pedersen, Nils Egelien eller din formann i foreningen som har fått nærmere opplysninger<br />
om turen.<br />
5. Fra Folk og Forsvar / NMKF har det kommet invitasjon til å delta på studietur til konsentrasjonsleire og ghettoer i Polen,<br />
Tsjekkia og Tyskland i tiden 3. – 11. mai 2003. Er du interessert så ta kontakt med Folk Og Forsvar, tlf. 22420499 fax 22114459<br />
email: folkogforsvar@online.no eller til Folk og Forsvar, v/Torill Sandberg Uggen, Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo.<br />
Innmeldingsblankett<br />
Navn:<br />
Fødselsår:<br />
Adresse:<br />
Tlf. Privat:<br />
Postnr. og sted:<br />
Tlf. Arbeid:<br />
Yrke:<br />
Tjeneste i HMKG fra til i<br />
Kp tropp som<br />
Jeg melder meg inn i<br />
gardistforening.<br />
Sted/Dato:<br />
Ververens navn:<br />
Underskrift:<br />
Adresse:<br />
Fortegnelse over gardistforeninge finnes på NGF-sidene i bladet
6. Norges Militære Kameratforeningers Forbund<br />
Arrangerer XXIX. Nordiske Militære Kameratforeningers stevne 2003 i Kristiansand,<br />
i tiden 12. – 15.juni 2003. NGF kan delta med inntil 5 deltakere.<br />
Skriv om dette er sendt ut til våre tilsluttede foreninger<br />
TAKK<br />
Stor takk til NGF for ”Operasjon 70 år” som dere sammen med <strong>Garde</strong>n gjorde til en ufattelig minnerik dag for meg 23.januar.<br />
Hilsener og gaver varmet stort!<br />
Nils S. Egelien<br />
90 år<br />
14.januar Paul Grindvill BGF<br />
85 år<br />
18.januar Harald Stavseth OPGF<br />
08.februar Fredrik Røhne BK<br />
19.mars Torleif Moe OGF<br />
31.mai Rolf Hermansen OGF<br />
83 år<br />
15.februar Trygve Nordeng OPGF<br />
80 år<br />
15.mai Ivar Hagenlund OGF<br />
70 år<br />
23.januar Egelien, Nils S. BGF<br />
7.februar Haugen, Bjørn H. BGF<br />
15.mars Njaal Arder OGF<br />
17.mars Cato Vik OGF<br />
11.april Torbjørn Sætre OGF<br />
Gratulasjoner<br />
01.mai Arne Cato Sunde OGF<br />
01.mai Ragnar Johansen OGF<br />
03.mai Sven E. Michelsen OGF<br />
60 år<br />
7.februar Bjørn Harald Haugen BGF<br />
18.mars Terje Alvin OGF<br />
20.mars Odd Hermann Røingssveen OGF<br />
15.april Einar Berge OGF<br />
08.mai Trond A. Svensson OGF<br />
50 år<br />
15.februar Mads Friigård BK<br />
17.mars Rolf Nordahl Lund OGF<br />
06.april Aage Andresen OGF<br />
25 år<br />
21.mars Bård Bergland OGF<br />
08.april Johan Fredrik Ugland OGF<br />
11.mai Lars Erik W. Allertsen OGF<br />
Ernst Rolf Asplund deler ut gaver og hilsner juleaften på AK-vakten, <strong>Garde</strong>sjefen følger med.<br />
www.garden.no<br />
35