del 2. - Norsk Sau og Geit
96 %
Beitelandet Norge
4 %
Beitebruken i Norge
• 4-5.000 år
• Mange navn med ”beite” i – Lærdal, Lesja, Valdres
• Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard
• Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av
1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.)
• Lovverk fra år 1000
Lovverk
• Landskapslovene – Gulatingslova ca 950
- beite
- setring
- gjerde sett fred mellom grannar
• Magnus lagabøte – landslova 1274
- gjerdehald; den som vil verne må gjerde
- krav om at ein måtte ha antal beitedyr i forhold til
innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel
- almenning
• Landslova avløyst av Kristian 5. norske lov i 1687
16.12.12 3
Lover som regulerer gjerdehald og beitebruk
• Gjerdelova – Lov om grannegjerde (1960)
• Beitelova – Lov om ymse beitespørsmål
• Allmenningslovene inkl. fjelloven
• Jordloven
• Servituttloven
• Plan- og bygningsloven
• Friluftsloven
• Dyrevernloven m. fl.
Beiterett og gjerdeplikt
• Gard utan beiterett var verdilaus
• ”Alle” bruk har ein beiterett - står ved lag til ”evig tid”.
• De fleste gardsbruk har ei gjerdeplikt
• Viktige bestemmelser i gjerdeloven:
- «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge
ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.»
Utviklingstrekk i samfunnet på 1800-tallet
• Sterk auke i folketalet
• 1815: 90 % i bygdene, stort press, låg løn
• Deling av gardar. Husmannsbruk rydda
• Utvandring Amerika og Nord-Norge
1836-1900: 500.000, 70 % frå fjellbygdene
OBS: Folketallet tot for landet gikk ikkje ned.
• Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byane
Oslo 1875: 120.000 1900: 240.000
• Stort behov for landbruksvarer
• Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk
lønnsauke
• Utbygging av jernbane, vegar
16.12.12 6
Utviklinga i folketal i Norge
16.12.12 10
16.12.12 11
Slåtteseterbruket
Bilde: Bolette Bele, Bioforsk
12
16.12.12 13
16.12.12 14
Lauvhausting - styvingstre
16.12.12 15
Det store hamskiftet
• Nedgang i beitebruk i utmark fra siste halvdel av 1800:
- for liten tilgang på arbeidsfolk, haustingslandbruket redusert
- import av billig korn, dampbåt og jernbane, meir
dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre
- bruk av kunstgjødsel, større avlinger
- betre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellar
- bruk av kraftfôr
- levering av mjølk på ysteri, setrer uten veg nedlagt
- større kuraser, utmarksbeite for dårleg
• Landbruket generelt i positiv utvikling
16.12.12 17
1900-talet
• Haustingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra
Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907
• Betre fôring av dyra, høgare avdrått
• Omlegging frå mjølk til kjøtt rundt byane
• Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering
• Etablering av Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag
• Regulering. Omsetningslova 1936
• Sterk mekanisering
• Bureising/nydyrking, ofte i beite/seterområde
• Beitebruken i utmarka endra form:
- færre beitebrukare, men større buskapar
- beiting på tvers av beiterettsgrenser
16.12.12 18
Milepæler for utmarksbeitebaserte
næringer
1968: Tiltaksfondet for småfe
1970: Organisert beitebruk (OBB)
1975: Opptrappingsvedtaket for
landbruket
Berre sau i starten
Storfe litt seinare
Felles beitelag
Ansvar/eigar:
o Beitelag
o Gjerdelag
o Grunneigarlag
Samle- og skiljeanlegg
16.12.12 24
Ferister
16.12.12 25
2000: NIJOS (Skog og landskap) overtar OBB
Skal sørge for å bearbeide og ta vare på data
frå OBB:
• Lage statistikk og rapportar
• Knyte data til kart
• Utvikle dette til eit redskap for beitebrukarane
og andre.
God dokumentasjon på beitebruken i utmarka.
16.12.12 26
16.12.12 27
2002
Beitelag med storfe 2010
16.12.12 28
Tap % sau og lam 2010
Innmark
16.12.12 31
16.12.12 32
16.12.12 34
16.12.12 35
16.12.12 36
16.12.12 42