del 2. - Norsk Sau og Geit
del 2. - Norsk Sau og Geit
del 2. - Norsk Sau og Geit
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
96 %<br />
Beitelandet Norge<br />
4 %
Beitebruken i Norge<br />
• 4-5.000 år<br />
• Mange navn med ”beite” i – Lærdal, Lesja, Valdres<br />
• Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard<br />
• Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halv<strong>del</strong> av<br />
1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.)<br />
• Lovverk fra år 1000
Lovverk<br />
• Landskapslovene – Gulatingslova ca 950<br />
- beite<br />
- setring<br />
- gjerde sett fred mellom grannar<br />
• Magnus lagabøte – landslova 1274<br />
- gjerdehald; den som vil verne må gjerde<br />
- krav om at ein måtte ha antal beitedyr i forhold til<br />
innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel<br />
- almenning<br />
• Landslova avløyst av Kristian 5. norske lov i 1687<br />
16.1<strong>2.</strong>12 3
Lover som regulerer gjerdehald <strong>og</strong> beitebruk<br />
• Gjer<strong>del</strong>ova – Lov om grannegjerde (1960)<br />
• Beitelova – Lov om ymse beitespørsmål<br />
• Allmenningslovene inkl. fjelloven<br />
• Jordloven<br />
• Servituttloven<br />
• Plan- <strong>og</strong> bygningsloven<br />
• Friluftsloven<br />
• Dyrevernloven m. fl.
Beiterett <strong>og</strong> gjerdeplikt<br />
• Gard utan beiterett var verdilaus<br />
• ”Alle” bruk har ein beiterett - står ved lag til ”evig tid”.<br />
• De fleste gardsbruk har ei gjerdeplikt<br />
• Viktige bestemmelser i gjer<strong>del</strong>oven:<br />
- «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge<br />
ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.»
Utviklingstrekk i samfunnet på 1800-tallet<br />
• Sterk auke i folketalet<br />
• 1815: 90 % i bygdene, stort press, låg løn<br />
• Deling av gardar. Husmannsbruk rydda<br />
• Utvandring Amerika <strong>og</strong> Nord-Norge<br />
1836-1900: 500.000, 70 % frå fjellbygdene<br />
OBS: Folketallet tot for landet gikk ikkje ned.<br />
• Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byane<br />
Oslo 1875: 120.000 1900: 240.000<br />
• Stort behov for landbruksvarer<br />
• Siste halv<strong>del</strong>: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk<br />
lønnsauke<br />
• Utbygging av jernbane, vegar<br />
16.1<strong>2.</strong>12 6
Utviklinga i folketal i Norge
16.1<strong>2.</strong>12 10
16.1<strong>2.</strong>12 11
Slåtteseterbruket<br />
Bilde: Bolette Bele, Bioforsk<br />
12
16.1<strong>2.</strong>12 13
16.1<strong>2.</strong>12 14
Lauvhausting - styvingstre<br />
16.1<strong>2.</strong>12 15
Det store hamskiftet<br />
• Nedgang i beitebruk i utmark fra siste halv<strong>del</strong> av 1800:<br />
- for liten tilgang på arbeidsfolk, haustingslandbruket redusert<br />
- import av billig korn, dampbåt <strong>og</strong> jernbane, meir<br />
dyrkamark til beite <strong>og</strong> fôr, dyrking av havre<br />
- bruk av kunstgjødsel, større avlinger<br />
- betre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellar<br />
- bruk av kraftfôr<br />
- levering av mjølk på ysteri, setrer uten veg nedlagt<br />
- større kuraser, utmarksbeite for dårleg<br />
• Landbruket generelt i positiv utvikling<br />
16.1<strong>2.</strong>12 17
1900-talet<br />
• Haustingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra<br />
Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907<br />
• Betre fôring av dyra, høgare avdrått<br />
• Omlegging frå mjølk til kjøtt rundt byane<br />
• Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering<br />
• Etablering av Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag<br />
• Regulering. Omsetningslova 1936<br />
• Sterk mekanisering<br />
• Bureising/nydyrking, ofte i beite/seterområde<br />
• Beitebruken i utmarka endra form:<br />
- færre beitebrukare, men større buskapar<br />
- beiting på tvers av beiterettsgrenser<br />
16.1<strong>2.</strong>12 18
Milepæler for utmarksbeitebaserte<br />
næringer<br />
1968: Tiltaksfondet for småfe<br />
1970: Organisert beitebruk (OBB)<br />
1975: Opptrappingsvedtaket for<br />
landbruket
Berre sau i starten
Storfe litt seinare
Felles beitelag
Ansvar/eigar:<br />
o Beitelag<br />
o Gjer<strong>del</strong>ag<br />
o Grunneigarlag
Samle- <strong>og</strong> skiljeanlegg<br />
16.1<strong>2.</strong>12 24
Ferister<br />
16.1<strong>2.</strong>12 25
2000: NIJOS (Sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> landskap) overtar OBB<br />
Skal sørge for å bearbeide <strong>og</strong> ta vare på data<br />
frå OBB:<br />
• Lage statistikk <strong>og</strong> rapportar<br />
• Knyte data til kart<br />
• Utvikle dette til eit redskap for beitebrukarane<br />
<strong>og</strong> andre.<br />
God dokumentasjon på beitebruken i utmarka.<br />
16.1<strong>2.</strong>12 26
16.1<strong>2.</strong>12 27<br />
2002
Beitelag med storfe 2010<br />
16.1<strong>2.</strong>12 28
Tap % sau <strong>og</strong> lam 2010
Innmark
16.1<strong>2.</strong>12 31
16.1<strong>2.</strong>12 32
16.1<strong>2.</strong>12 34
16.1<strong>2.</strong>12 35
16.1<strong>2.</strong>12 36
16.1<strong>2.</strong>12 42
Change language