96 %

Beitelandet Norge

4 %

---

Beitebruken i Norge

• 4-5.000 år

• Mange navn med ”beite” i – Lærdal, Lesja, Valdres

• Beite viktig for busettinga av landet, beite seter gard

• Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av

1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.)

• Lovverk fra år 1000

---

Lovverk

• Landskapslovene – Gulatingslova ca 950

- beite

- setring

- gjerde sett fred mellom grannar

• Magnus lagabøte – landslova 1274

- gjerdehald; den som vil verne må gjerde

- krav om at ein måtte ha antal beitedyr i forhold til

innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel

- almenning

• Landslova avløyst av Kristian 5. norske lov i 1687

16.12.12 3

---

Lover som regulerer gjerdehald og beitebruk

• Gjerdelova – Lov om grannegjerde (1960)

• Beitelova – Lov om ymse beitespørsmål

• Allmenningslovene inkl. fjelloven

• Jordloven

• Servituttloven

• Plan- og bygningsloven

• Friluftsloven

• Dyrevernloven m. fl.

---

Beiterett og gjerdeplikt

• Gard utan beiterett var verdilaus

• ”Alle” bruk har ein beiterett - står ved lag til ”evig tid”.

• De fleste gardsbruk har ei gjerdeplikt

• Viktige bestemmelser i gjerdeloven:

- «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge

ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.»

---

Utviklingstrekk i samfunnet på 1800-tallet

• Sterk auke i folketalet

• 1815: 90 % i bygdene, stort press, låg løn

• Deling av gardar. Husmannsbruk rydda

• Utvandring Amerika og Nord-Norge

1836-1900: 500.000, 70 % frå fjellbygdene

OBS: Folketallet tot for landet gikk ikkje ned.

• Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byane

Oslo 1875: 120.000 1900: 240.000

• Stort behov for landbruksvarer

• Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk

lønnsauke

• Utbygging av jernbane, vegar

16.12.12 6

---

Utviklinga i folketal i Norge

---

16.12.12 10

---

16.12.12 11

---

Slåtteseterbruket

Bilde: Bolette Bele, Bioforsk

12

---

16.12.12 13

---

16.12.12 14

---

Lauvhausting - styvingstre

16.12.12 15

---

Det store hamskiftet

• Nedgang i beitebruk i utmark fra siste halvdel av 1800:

- for liten tilgang på arbeidsfolk, haustingslandbruket redusert

- import av billig korn, dampbåt og jernbane, meir

dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre

- bruk av kunstgjødsel, større avlinger

- betre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellar

- bruk av kraftfôr

- levering av mjølk på ysteri, setrer uten veg nedlagt

- større kuraser, utmarksbeite for dårleg

• Landbruket generelt i positiv utvikling

16.12.12 17

---

1900-talet

• Haustingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra

Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907

• Betre fôring av dyra, høgare avdrått

• Omlegging frå mjølk til kjøtt rundt byane

• Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering

• Etablering av Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag

• Regulering. Omsetningslova 1936

• Sterk mekanisering

• Bureising/nydyrking, ofte i beite/seterområde

• Beitebruken i utmarka endra form:

- færre beitebrukare, men større buskapar

- beiting på tvers av beiterettsgrenser

16.12.12 18

---

Milepæler for utmarksbeitebaserte

næringer

1968: Tiltaksfondet for småfe

1970: Organisert beitebruk (OBB)

1975: Opptrappingsvedtaket for

landbruket

---

Berre sau i starten

---

Storfe litt seinare

---

Felles beitelag

---

Ansvar/eigar:

o Beitelag

o Gjerdelag

o Grunneigarlag

---

Samle- og skiljeanlegg

16.12.12 24

---

Ferister

16.12.12 25

---

2000: NIJOS (Skog og landskap) overtar OBB

Skal sørge for å bearbeide og ta vare på data

frå OBB:

• Lage statistikk og rapportar

• Knyte data til kart

• Utvikle dette til eit redskap for beitebrukarane

og andre.

God dokumentasjon på beitebruken i utmarka.

16.12.12 26

---

16.12.12 27

2002

---

Beitelag med storfe 2010

16.12.12 28

---

Tap % sau og lam 2010

---

Innmark

---

16.12.12 31

---

16.12.12 32

---

16.12.12 34

---

16.12.12 35

---

16.12.12 36

---

16.12.12 42