Kranteknikk 2-06.indd - Kranteknisk Forening

ktf.no

Kranteknikk 2-06.indd - Kranteknisk Forening

KRANTEKNIKK

MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 2 • 2006

Årsmøtet i

KTF

s. 15

Ståltau

s. 15

North Sea Offshore

Cranes & Lifting

Conference - s. 7


Utgitt av:

Tekniske Foreningers Servicekontor AS

Fornebuveien 37.

Postboks 73, 1325 Lysaker

Telefon: 67 52 60 10

Telefax: 67 52 60 11

E-mail: servicekontoret@tfsk.no

http://www.tfsk.no

Administrasjon:

Johan O. Asmundvaag

Redaktør:

Arne Broberg

Lay-out og trykk:

Helli Grafisk AS

Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo

Tlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48

E-post: firmapost@helligrafisk.no

Ettertrykk forbudt i følge lov om

opphavsrett til åndsverk.

Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale.

ISSN: 0803-6446.

Reportasjestoff

Forslag til reportasjer og

leserinnlegg mottas på:

Fax: 67 52 60 11

E-post: servicekontoret@tfsk.no

Forsidefoto:

Helli Grafisk as

Kjære leser

Resultatet etter Direktoratet for Arbeidstilsynets evaluering

av sertifiseringsordningen lar vente på seg. Direktoratet

har mottatt rapporten fra evalueringsutvalget,

men man vil av naturlige årsaker bruke litt tid på

å bearbeide denne, for å trekke de riktige konklusjoner

og anbefalinger. Siden det allerede har tatt så lang tid,

skulle det ikke være så farlig å vente litt til, forutsatt

at det kommer noe positivt ut av hele evalueringen.

I påvente av sluttrapporten, har det nye direktoratet

ovenfor Samarbeidsorganet for Sertifiseringsorganer

(SGS) allerede stilt spørsmål til sertifiseringsorganene

om hvordan de gjør ”jobben”. Dette viser at DAT tar

saken på alvor, og ønsker å følge opp dagens sertifiseringsordning.

I denne saken er det også viktig å få på plass et nytt

”faglig råd” til erstatning for ”Samordningsrådet”

som nedla seg selv. Mens DAT skal ha ansvaret for

det overordnede lovverket, bør utarbeidelse av krav

og direktiver ivaretas av et faglig råd. SGS bør ikke

ha dette ansvaret; de samarbeidende sertifiseringsorganene

er det utøvende ledd, og skal bare ha en

enhetlig forståelse av dokumentene. At enkelte dokumenter

ikke har vært revidert siden 2001, skulle også

tilsi at det ”faglige rådet” snarest bør komme på plass

og i arbeid.

Ellers haster det med å få på plass en ny operasjonell

standard for kran og løft for landbasert industri. Arbeidet

som Ptil er i gang med, for å sy sammen lovog

regelverket for offshore- og landbaserte anlegg, er

avhengig av at også landbasert industri kjenner sin

besøkelsestid.

De sentrale aktørene innen landbasert industri, må

stille opp i arbeidet med å få utarbeidet sentrale dokumenter,

herunder støtte arbeidet til Standard Norge

for å få til en bransjestandard for kran og løft.

Ptil har varslet at det i deres ”Teknisk- og operasjonell

forskrift for landanlegg” vil komme inn en referanse

til en ny operasjonell standard – “Sikker bruk av løfteog

transportutstyr på landanlegg”, og har oppfordret

industrien om å få utviklet denne snarest.

Her er det viktig at DAT inntar førerplassen, og får

med seg de viktigste og ”tunge”aktørene for å få dette

til, i et koordinert samarbeid med Ptil.

Hørte jeg ordet ”fagråd” ?

Dette bladet inneholder en presentasjon av den kjente

wire- ekspert Roland Verreet, og 1. del av et av hans

foredrag. Dette foredraget er oversatt til norsk, og vil

etter tillatelse bli trykket i Kranteknikk. Del 2 kommer

i neste nummer.

God sommer til dere alle!

Arne Broberg

REDAKTØRENS HJØRNE


Innhold

7

Innhold

2 Redaktør leder

3 Leders side

5 Knut Førland- 60 år

6 Kosar- sensorsamling

7 Ståltau

- Omtale av Roland Verreet

- Artikkel Ståltauetterforskning Del 1.

15 Årsmøtet i Kranteknisk forening

16 North Sea Conferance

- Sammendrag og Poster

24 Årsmøtet- Faglig del

a. Ptil - Innlegg på årsmøtet

b. Arbeidstilsynet- Innlegg på årsmøtet

25 Standard Norge: CEN/TC møte i London

27 Knut Dorsey har rundet de 60

28 Kurs - Offshorecontainere

30 Kranulykken i Drammen. Havner i retten.

31 Til Ettertanke- Fallsikring på godt og vondt

32 Fagbrev-Kompetanse-Sikkerhet

34 Det humoristiske hjørne

34 Kursprogram 2006

35 Pressemeldinger:

- 600t beltegående kran

- Kundeinfo om Kynningsruds overtakelse

av transportfirma

OFFSHORE

CONTAINERE

Bruk, design og krav

Revidert regelverk DNV 2.7-1

3.–4. april 2006, Park Inn, Stavanger

Påmeldingsfrist: 10. mars 2006

15

TEKNISK ARRANGØR:

www.ktf.no

24

KTF 02/06 3


Leder

Vi har nå i vår gjennomført

et vellykket årsmøte i

Kranteknisk Forening. Dette

årsmøtet ble avholdt ombord

på hurtigruten ”Trollfjord”

som seilte fra Tromsø

til Kirkenes. Med oss hadde

vi representanter både fra

Petroleumstilsynet og Direktoratet

for Arbeidstilsynet.

Vi har nå i vår gjennomført et vellykket årsmøte i Kranteknisk

Forening. Dette årsmøtet ble avholdt ombord på

hurtigruten ”Trollfjord” som seilte fra Tromsø til Kirkenes.

Med oss hadde vi representanter både fra Petroleumstilsynet

og Direktoratet for Arbeidstilsynet.

Vi ser det som veldig positivt at myndighetene har anledning

å stille på slike møter.

Vi har også fått positivt signal på at representanter fra DAT

i Trondheim vil være med på våre kontrollørkurs for å se

hvordan kontrolløropplæringen og eksamen gjennomføres.

Ellers venter vi spent på rapporten som DAT skal komme

med etter at de har gjennomført en evaluering av sertifiseringsorganene.

Som de fleste vet er det jo store forskjeller

på måten de forskjellige sertifiseringsorganene utfører sine

sertifiseringer. Vi regner nå med at DAT endelig kan få kontroll

på den ukulturen som eksisterer, slik at vi kan få en

mer ensartet prosess for de som er sakkyndige virksomheter

og sertifiserte opplæringsvirksomheter.

I april gjennomførte KTF North Sea Offshore Cranes Conference

i Aberdeen.

Som kjent veksler denne konferansen mellom Stavanger

og Aberdeen. Årets konferanse i Aberdeen ble en vellykket

konferanse hvor ca 150 personer fra flere land deltok. Dette

er nå en internasjonal møteplass for offshoremiljøet, som

KTF arbeider kontinuerlig med for å utvikle til det beste for

dette miljøet. Jeg vil takke alle dem som har gjort en innsats

for at denne konferansen er mulig å gjennomføre.

være et riktig skritt mot sikre løfteoperasjoner.

Offshorebransjen har nå i lengre tid vært opptatt av å sikre

at alle de som har en rolle eller ansvar i forbindelse med

kraner og løfteredskaper har fått- og kan dokumentere

et riktig kompetansenivå. Dette gjelder fra de som rigger

eller bruker mindre løfteutstyr til operatører av store offshorekraner.

Det er også satt fokus på dem som har teknisk

ansvar for kraner og løfteredskaper i virksomheten. Dette

arbeidet som er gjennomført offshore har resultert i færre

alvorlige hendelser på sokkelen. Jeg tror at den nye landbaserte

standarden som det arbeides med, også vil gjøre

arbeidsdagen sikrere for operatører av løfteutstyr.

Vi holder nå på med utarbeidelse av ny hjemmesider for

KTF, som vi regner med å være oppe å gå i løpet av sommeren.

Her vil en del foredrag som er avholdt på våre kurs

og seminarer bli tilgjengelig for våre medlemmer. I tillegg

vil alle våre medlemmer få sin hjemmeside linket opp, som

vil medføre at vi alle kan få mer kjennskap til våre medlemmer

i KTF.

Jeg vil takke Bjørn Steinar Olsen og Magne Førland for den

tiden de satt i KTF´s styre, og håper samtidig at dere fortsatt

vil bidra aktivt i KTF med deres kompetanse.

Så vil jeg ønske alle våre medlemmer med familie en riktig

god sommer

Hilsen Endre J. Fuglset

KTF har nå i vår igangsatt et arbeid med å samle alle relevante

standarder i en pakke til nytte for våre medlemmer.

Dette er spesielt rettet mot sakkyndige virksomheter som

trenger disse standarder i sin virksomhet. Vi kommer nærmere

tilbake om priser og pakker som KTF kan tilby.

Standard Norge har innkalt til møte nå før sommerferien

om den nye landbaserte standarden. Vi får tilbakemeldinger

på at denne standarden ”sikker bruk av løfteutstyr” vil

4 KTF 02/06


Portrettintervju

Knut Førland

- 60 år

En kjent profil i kran- og løft-miljøet har rundet 60 år. Dagen var den 29. mars

og ble selvfølgelig markert på behørig vis.

Så lenge det har vært diskutert kompetanse,

opplæring og sikkerhet i

kran- og løft-miljøet, har Knut Førland

stått fremst på barrikadene. Ikke

så rart kanskje, da jubilanten har trådt

sine ”barnesko” som offiser i Ingeniørvåpnet.

Kranteknikk fant det betimelig, når

han nå har rundet de 60, å ta et lite

portrettintervju med jubilanten.

Vi spør om hvor lenge han har holdt

på med opplæring og kursing i kran

og løft.

- Det startet med Kranskolen på Lierskogen

i 1972, og det var en tidligere

oberst i Ingeniørvåpnet; Rolf Arne

Muggerud, da ansatt i EL, som spurte

meg om jeg ikke kunne starte opp

en skole for tårnkran i Norge. Jeg var

En fornøyd jubilant; Knut Førland

da nettopp ansatt i Asker Kommune,

men Muggerud mente at den jobben

ikke var noe for meg; det ville være mye

mer interessant å bygge opp en tårnkranskole

i Norge.

Jeg oppsøkte opplæringsmiljøene i

Danmark og Sverige for å få noen impulser,

og bestemte meg for å ta utfordringen.

Mens jeg fortsatt var ansatt i

kommunen, sprengte jeg kabelgrøfter

og støpte fundamenter for kranene,

mens planeringsarbeidet ble utført

av Motor- og Maskinførerskolen på

Hvalsmoen, som et ”byttejobb” opp

mot Sivilforsvaret.

Så i -72 var jeg i gang med tårnkranopplæringen,

og fra -75 også med mobilkran.

Fram til -76 var jeg aleine, men

senere sammen med medarbeidere.

På Lierskogen holdt jeg på i 17 år, frem

til 1989. Da hoppet jeg av og startet

med opplæring for KTF, utarbeidet

opplæringsprogrammer for kontrollører,

samtidig som jeg drev stroppe- og

krankurs for Statoil.

Fra 1990-93 ble jeg engasjert som sekretariatsleder

for BUK i 50% stilling,

mens jeg fortsatte med opplæringsvirksomheten.

I -93 var opplæringsplaner

og prøvesett ferdigstilt og klare

for utsending, så da sluttet jeg i BUK

for å konsentrere meg om opplæringsoppgaver

og opplæringsmateriell,

herunder lærebøker. I tidens løp har

det blitt utgitt 12 stk lærebøker.

Det siste jeg har vært med på er prosjektet

med elektronisk opplæring i

Statoil (omtalt i Kranteknikk 4/2005)

red.anm. og utarbeidelse av kurs i

pakking og sikring av last.

Hva slags bakgrunn hadde du for å starte

opp en kranskole?

- Etter fullført gymnas, søkte jeg Hærens

Ingeniørskole på Hvalsmoen,

Anleggslinjen, som bl.a. har et langt

maskinkurs som en del av pensum, og

også befalsutdanning; alt over 3 ½ år.

Som ”betaling” for gratis undervisning

måtte vi gjennomføre plikttjeneste

som befal .

Jeg gjennomførte 1 ½ år som instruktør

på Motor-og Maskinførerskolen på

Hvalsmoen som utdannet alle typer

maskinførere til Ingeniørvåpnet og

Forsvaret for øvrig. Så her startet vel

egentlig den opplæringskarrièren som

jeg fortsatt er inne i. Det siste året av

plikttjenesten jobbet jeg i Forsvarets

Bygningstjeneste (nå Forsvarsbygg),

før jeg havnet i Asker kommune. Og

resten av historien kjenner du.

Er det andre hendelser/ting du mener er

verdt å nevne fra ditt ”opplæringsliv”?

- Det er vel verdt å nevne at mens jeg

KTF 02/06 5


Sensorsamling

drev Kranskolen på Lierskogen tok jeg

pedagogisk utdannelse ved siden av.

Jeg har representert Standard Norge i

20-25 år i ISO og 15 år i CEN. Dessuten

ble jeg tildelt Storebrands Miljøvernpris

i 1988. Den statuetten er jeg

mektig stolt av !!

Ellers har jeg vært borti det meste når

det gjelder oppbygging av opplæringsprogrammer

både på fører-, instruktør-,

kontrollør- og montørsiden,

samt instruktøropplæring for industrikraner/traverskraner,

bil berging, silotaljer

for landbruket mv.

Er det noe du spesielt kunne ønske deg, nå

når du er blitt en voksen mann?

- Det er mye man kan ønske seg, og

det er at man bør bli bedre på en rekke

områder som har med sikkerhet å

gjøre. Jeg vil påstå at man på en rekke

områder var kommet lengre for 10 – 15

år siden enn det man er i dag.

Årsaken til det er at kontrollmyndighetene

ikke lenger stiller krav, ting

glir dermed ut, og resultatet er svekket

sikkerhet. Dette gjelder spesielt for

landindustrien.

For å utdype det noe nærmere; det

finnes dem i systemet i dag som kun

er opptatt av kortsiktig profitt; det

gis ikke nødvendig opplæring på de

enkelte områder, noe som igjen går ut

over sikkerheten. Dessuten legges det

for liten vekt på praksis. Når man så

legger til at landbasert industri har for

dårlig kjennskap til forskrifter og lovverk,

er det nesten rart man ikke har

flere alvorlige hendelser enn man har.

Lovverk og forskrifter er i kontinuerlig

forandring og utvikling, derfor er

det viktig at man til en hver tid er oppdatert.

Hvis det skjer en alvorlig hendelse,

med personskade, er det første

man etterspør; er regelverket fulgt. Hvis

så ikke er tilfelle, er det virkelig alvorlig

for den som sitter med ansvaret.

- La meg avslutte med å uttrykke et

håp om at landbasert industri stiller

krav både til eget og innleid personell

hva gjelder realkompetanse. Likeledes

at myndighetene overfor aktørene,

virkelig følger opp de krav som er gitt

i lover og forskrifter. Kun på denne

måten vil sikkerheten på arbeidsplassen

bli så god som den bør være.

Kranteknikk gratulerer med dagen

som har vært og slutter seg til håpet

om en bedring på denne siden.

SENSORSAMLING

– sensorer for praktisk kjøreprøve på

offshorekran (G5)

I NORSOK standard R-003N (rev. 2. juli 2004) ”Sikker bruk av løfteutstyr”

står det at sensorer minimum skal delta på en slik fagsamling hvert 4. år for å

vedlikeholde registreringen

Sensorene for praktisk kjøreprøve på offshorekran G5 har

et stort ansvar, da det i realiteten er disse som avgjør om

en kranføreraspirant er tilstrekkelig faglig dyktig til å føre

offshorekran på egen hånd.

Med et slikt ansvar, er det derfor viktig at sensorenes kunnskaper

til en hver tid er oppdatert med hensyn på forskrifter

og regelverk relatert til offshorekraner.

KOSAR har derfor tatt initiativet til å gjennomføre slike

sensorsamlinger, og den første ble gjennomført i Stavanger

den 3. mai, med 18 deltakere.

Som innledning ble det gitt litt historikk om hvorfor kjøreprøve

i sin tid ble innført, samt gjennomgått hendelser og

ulykker forbundet med løfteoperasjoner offshore.

Etter en grundig gjennomgang av NORSOK-standarden,

tok man for seg den praktiske førerprøven:

• Erfaringer fra gjennomførte prøver

• Hvordan førerprøven bør gjennomføres

• Hva prøven skal omfatte, samt

• Bruk av sensorskjema. Justering av skjema

Som avslutning ble det gitt en orientering om Kranfaget.

Tilbakemeldingen fra samlingen tyder på at dette var meget

nyttig og at man savnet et sensorforum, hvor man kunne

treffes, bli oppdatert, diskutere problemstillinger og utveksle

erfaringer. NORSOK- standardens bestemmelser om samling

hvert 4. år, er kanskje for sjelden?

Nå har KOSAR planlagt en ny samling i Bergen den 12.

september, og hvis tilbakemeldingene etter den samlingen

skulle indikere det samme, vil KTF ta et initiativ til å få til et

”permanent” sensorforum. Dette vil man komme tilbake til.

6 KTF 02/06


Fagartikkel

Ståltau

Et av de faglige foredragene på KTF`s årsmøte var et

foredrag om ståltau av den verdenskjente eksperten

Dipl. Ingeniør Roland Verreet fra Belgia

Roland Verrett er den største nålevende

ekspert på wire. Han er opprinnelig

belgier, nå bosatt i Tyskland, men

jobber over hele verden og er en kjent

foredragsholder. Av hans forskjellige

virksomheter kan nevnes

• Tysk representant i DIN, ISO og

CEN

• Medlem av WRF

• Visepresident i OIPEEC (internasjonal

org. for studier av levetid for

wire)

• Sterkt involvert i design av nye ståltau

• Konsulent på wire-problemer

• Verdenskjent ekspert/sakkyndig

ved incidents, der wire er involvert

Hvem skulle trodd at et 2 ½ times foredrag

om wire kunne bli så interessant

og fengslende. Men hele salen satt som

”tente lys” og fulgte interessert med.

Men så var det også den største nålevende

ekspert på området som holdt

foredraget.

Et foredrag krydret med illustrasjoner

og eksempler, både humoristiske og

lettforståelige, slik at det han snakket

om også kunne forstås av en legmann.

Hovedfokus i han foredrag var ”Hvorfor

man ikke får tatt ut den levetid av

wiren som man forventer?”, der han

gikk igjennom alle de faktorer som

hadde betydning for en wires levetid.

Etter avtale med Roland Verreet, har

Kranteknisk Forening fått tillatelse til

å oversette og trykke et av hans tidligere

foredrag i Kranteknikk, men på

grunn av omfanget, har vi valgt å dele

det første på 3 nummer. Får vi positiv

respons fra leserne vil vi også oversette

flere foredrag.

Dipl. Ingeniør Roland Verreet

STÅLTAU ETTERFORSKNING

Innledning

Hvis du noen gang har lest en Sherlock

Holmes roman, vet du mønsteret:

Et lik ligger på gulvet. Var det mord

eller selvmord? Hvis det var mord,

hvem drepte personen? Hvorfor gjorde

han det? Og hvordan gjorde han

det?

Sherlock Holmes vil undersøke rommet

med forstørrelsesglass, samle

sammen et begrenset antall tilsynelatende

ubetydelige detaljer uten forbindelse

til hverandre. Deretter vil han

presentere et overraskende, men ubestridt

svar på alle disse spørsmålene.

Arbeidet til en ståltaudetektiv innebærer

i stor grad det samme arbeid som

Sherlock Holmes:

Et brudd i et ståltau har forårsaket en

ulykke med store ødeleggelser som resultat.

Brukeren av ståltauet, og kanskje

en dommer i retten, vil vite om

ståltauet ble ”myrdet” (ev eksterne

faktorer) eller om det begikk ”selvmord”

(for eksempel feil med spoling

ved flere lag på trommelen). Det

er forskjellige årsaker til at de vil vite

hvordan det skjedde.

En årsak er selvfølgelig den menneskelige

nysgjerrighet. En annen er at

de ønsker å vite årsaken for å hindre

at tilsvarende ulykke skal skje senere.

En tredje årsak er kostnader. Feil med

ståltau er ofte forbundet med kostbare

materielle skader, og noen må betale

regningen.

Du trenger ikke alltid et ståltau-brudd.

Analysen av et kassert ståltau kan også

gi deg verdifull informasjon om din

kran. Måten krana har blitt brukt på,

KTF 02/06 7


Ståltauetterforskning

Dr. Isabel Ridge har nesten 20 års erfaring

med forskning og laboratorium

testing av ståltau oppførsel og levetid

Terje Kindt-Lien og Ove Weisæth, som

overvåker ståltau for Kranteknisk Forening,

har oversatt heftet ”Wire Rope

Forensics” til norsk.

Bevisene er der, du må bare se på de rette stedene!

og hvilket ståltau du har brukt. Hvis

en erfaren kontrollør får analysere

tauet, kan det føre til en bedre kran, eller

en bedre ståltaukonstruksjon, eller

forbedring av vedlikeholdsprosedyrer

og sikkerhet.

Detektivens verktøy er forandret. Pulver

for fingeravtrykk er byttet ut med mal

for måling av skivespor, digitalt skyvelære,

akselerasjonsmåler, vinkelmåler,

digitale kamera og bærbare datamaskiner.

Forstørrelsesglasset er erstattet med

raster elektron mikroskop (SEM).

Sivilingeniør (Dipl.-Ing.) Roland Verreet

har mer enn tretti års erfaring

med forskning og utvikling av ståltau.

Han har etterforsket flere hundre ståltau

ulykker.

Dipl. -Ing. Roland Verreet og Kranteknisk

Forening har i samarbeid fått fram

dette dokumentet på norsk. Dette er

en oversettelse av første utgaven som

ble komponert under sterkt tidspress i

forbindelse med ”The 10th International

North Sea Offshore Crane Conference».

Forfatterne ønsker å utvide og

forbedre dokumentet i senere utgaver.

Dette dokumentet kan hjelpe deg til å

løse ditt eget ståltauproblem, eller det

som er bedre, å hjelpe deg til å unngå

ståltauproblemer.

Forfatterne ønsker å takke Klaus

Turotzi. Han tok de fleste raster elektron

mikroskop (SEM) bildene i laboratoriet

i Roland Verreets bedrift, Wire

Rope Technology, Aachen.

MEKANISK SLITASJE

Mekanisk slitasje i ståltau er fjerning av materiale som en

direkte følge av mekanisk slitasje(avsliping).

Du kan redusere mekanisk slitasje ved å bruke smøremiddel

(innfetting) på ståltauet. Mekanisk slitasje på vinsjer

med flere lag ståltau kan reduseres ved å velge riktig ståltautype.

Ståltauet skal være langslått med kompakterte

ytre parter. Hamret ståltauoverflate gir ytterligere fordeler.

Slitasje fra skiver, trommel eller ”nabovinding”, vil redusere

taudiameteren forholdsvis hurtig. Ved økende slitasje

vil imidlertid anleggsflaten til ståltauet øke, og diameterreduksjonen

vil modereres tilsvarende.

Så lenge diameterreduksjonen på grunn av slitasje er høyere

enn sprekkpropageringshastigheten for tretthetsbrudd,

vil ståltauet ikke utvikle brudd.

(Figur 1, langslått; og figur 4, krysslått). Med engang diameterreduksjonen

minker, vil faren for tretthetsbrudd øke.

(Figur 9).

Mekanisk slitasje må ikke forveksles med plastisk slitasje.

Plastisk slitasje er deformasjon og forskyvning av materiale,

uten eller med minimalt tap av stål. Figurene 5, 6 og 7

viser eksempler på plastisk slitasje.

Figur 1: Et langslått ståltau med en stor del ensartet mekanisk slitasje.

Legg merke til at vi ser ingen tretthetsbrudd. Anleggsflaten mot skiver

og tromler har økt på grunn av den mekaniske slitasjen av ståltauet.

Figur 2: Slitasjeoverflate på en av de ytre kordelene hos et ståltau.

8 KTF 02/06


Ståltauetterforskning

Figur 3: Forstørret detalj fra figur 2.

Figur 7: Plastisk slitasje på overflaten av en ytre tråd.

Materialforskyvningen kommer klart fram.

Figur 4: Krysslått ståltau med ensartet mekanisk slitasje. Legg merke

til at vi ser ingen tretthetsbrudd.

Figur 5: Plastisk slitasje på en ståltautråd fra et krysningspunkt inne i

tauet. Kald bearbeiding vil gjøre materialet hardere og forme brudd.

BØYNING - TRETTHETSBRUDD

Bøye- utmattingsbrudd skyldes ståltauets bevegelser over

skiver og tromler. Et tretthetsbrudd starter normalt på

kontaktpunktet mellom de ytre trådene som berører skiva,

trommelen eller krysspunktet mellom to ståltau. Det fortsetter

ved økende antall bøyninger, til slutt skaper den

gjentatte bøyning et brudd som er vinkelrett på ståltautrådaksen.

Tretthetsbrudd oppstår ofte på innsiden av bøyningen (på

det punktet som har kontakt med skiva), deretter på utsiden

av bøyningen (på det punktet med høyest bøyespenning).

Generelt øker utmattingstyrken på ståltau med økende antall

ytre tråder og minsker med diameteren på de samme

trådene. Forbedringen avtar imidlertid med reduksjon i

ståltauets slitasjemotstand.

Ståltauets levetid kan også økes ved å øke skive/ trommeldiameteren,

eller ved å redusere strekk-kraften i ståltauet.

Slitasje eller korrosjon kan øke antall og utbredelse av

bruddpropagering. Godt smurt ståltau og god ettersmøring

under drift vil redusere friksjon mellom ståltau- bestanddelene

(elementene), og derfor forbedre utmattingslevetiden.

Figur 6: Plastisk slitasje på overflaten av en ytre tråd. Brudd vil starte

fra den harde bearbeidede overflaten.

Figur 8: Bøyeutmattingsbrudd på et kompaktert ståltau. Fordelingen

av bøyeutmattingsbruddene er spredt tilfeldig.

KTF 02/06 9


Ståltauetterforskning

Figur 9: Meget slitt ståltau med noen tretthetsbrudd. Trådendene står

i forskjellige retninger fordi ståltauet har vært vridd.

Figur 14: Korrosjon og punkt-tæring(pitting). Forstørrelse av figur 13.

Figur 10: Dette 6-part ståltauet viser nesten ikke slitasje, men har et

stort antall utmattingsbrudd.

Figur 11: Tre naboparter med utmattinsbrudd fulgt av èn part uten

brudd. Dette indikerer ujevn lastfordeling.

Figur 15: Utmattingsbrudd starter på kontaktpunktet mellom tråden

og skiva. Vi ser at bruddet utvikler seg konsentrisk fra kontaktpunktet.

(Felles midtpunkt i sentrum i halvsirkelen). Bruddet ble synlig etter en

strekkprøve av tråden.

Figur 12: Utmattingsbruddene starter på kontaktpunktet mellom

trådene. Bruddene blir synlige etter en strekkprøve av parten.

Figur 16: Utmattingsbrudd.

Figur 13: Overflatekorrosjon starter ofte utmattingsbruddenes

mønster.

Figur 17: Utmattingsbruddet stråler ut fra startpunktet som en serie

med konsentriske ringer(kalt rastlinjer eller striasjoner).

10 KTF 02/06


Ståltauetterforskning

Figur 21: Betydelig slitt tråd med tretthetsbrudd.

Figur 18: Dersom strekket i en wire er lavt (høydesign faktor), er

området som påvirkes av materialtretthet stort før endelig brudd.

Figur 22: Utmatningssprekk.

Figur 19: Et annet tretthetsbrudd

Figur 23: To nærliggende tretthetssprekker. Denne type brudd

opptrer ofte i ståltau hvis trådene får uavhengig bøyning og

sammentrykking.

Figur 20: Et tretthetsbrudd. Startpunktet og den konsentriske

utviklingen er klart synlig.

Figur 24: Tretthetsbrudd på tråd etter roterende bøyeutmattingstest.

Bruddene starter fra forskjellige punkter på omkretsen.

KTF 02/06 11


Ståltauetterforskning

lettere for å ruste enn løpende ståltau. Vi har vist at ståltau

utvider seg ved rusting, men er ståltauet i bruk, vil den innvendige

rusten falle av og diameteren blir mindre.

Figur 25: Tretthetsbrudd. Bruddet oppstod etter påvirkning av både

trykk- og strekk-krefter.

Figur 27: Betydelig, ensartet,(atmosfærisk korrosjon). Stående wire

og ståltau som opererer i maritimt miljø skal være galvanisert og

godt innfettet. Plastikkbelegg mellom kjernen og de ytre partene vil

beskytte de indre elementene av ståltauet.

Figur 26: Forstørret bilde av sprekkene i figur 25. Bruddflaten viser

avledet deformasjon forårsaket av trykkrefter.

Figur 28: Overflatekorrosjon. Legg merke til økning av diameter.

KORROSJONSSKADE

Korrosjon er kjemiske reaksjoner i stålet forårsaket av kontakt

med oksygen. I ståltau skiller vi mellom atmosfærisk

korrosjon (gir jevn ”rust”), og mer lokale korrosjonssteder

som for eksempel gravrust (punkttæring lager dype hull på

områder hvor det beskyttende belegg er skadet eller mangler).

Korrosjonsskadet ståltau vil miste styrke og elastisitet.

Overflaterust danner tidligere tretthetsbrudd enn ståltau

med beskyttende belegg. Hvis høy lokal strekkspenning er

med på å utvikle disse bruddene, kaller vi denne mekanismen

for spenningskorrosjon.

Mengden av stål som er rustet er en funksjon av overflaten

som oksygenet kan angripe. Ståltau har en overflate som er

16 ganger større enn en stålstang med samme diameter og

vil derfor ruste tilsvarende raskere.

Figur 29: Gravrust (lokalt rustangrep som lager dype hull).

Mengden av rust kan reduseres ved å redusere den eksponerte

overflate. Dette kan gjøres ved å galvanisere ståltauet.

Stålkjernen kan også beskyttes ved innbaking i plast. Innog

utvendig smøring er også med på å redusere eller forhindre

rustangrep.

Stål utvider seg når det ruster. Hvis diameteren over tid

øker, kan dette muligens være en indikasjon på at ståltauet

ruster innvendig. Fastspente ståltau (som ikke beveger seg,

eller som går over en sadel eller en utjamningsskive) har

Figur 30. Strekkbrudd fra en tråd svekket av korrosjon.

12 KTF 02/06


Ståltauetterforskning

ytre skade. Etter at den ble svekket utviklet skaden seg til

strekkbrudd.

Figur 40 viser en tråd som utviklet to områder av lokal

tverrsnittminsking før den ble skadet.

Figur 31: Mikrostrukturen fra ståltau som har vært over flytgrensen

blir tydelig når det ruster.

Figur 34: Duktile fordypningsformasjoner i en stål mikrostruktur er en

klar indikasjon på strekkbrudd. (Forstørret bilde av bruddoverflaten

fra konus senterspiss).

Figur 32: Spennings-korrosjons brudd. Strekk-krefter er med på å

fremskynde et brudd som startet med rustangrep.

Figur 35: Klassisk ”kopp og konus” strekkbrudd. Den ene halvparten

har en kopp- form og den andre har en konus- form.

Figur 33: Bru festepunkt fra en fornøyelsespark. Oppsamlet vann

som blir liggende på brua er med på å utvikle betydelig korrosjon.

STREKKBRUDD

Strekkbrudd blir skapt når den sentrerte lasten i en enkelt

tråd er større en trådens bruddstyrke. Strekkbrudd kommer

generelt etter en duktil reduksjon av diameteren. Bruddpunktene

får en ”kopp og konus” ende.

Hver ståltauskade gir flere strekkbrudd. At strekkbrudd

finnes, betyr ikke nødvendigvis at ståltauet har blitt utsatt

for overlast. Det kan være at ståltauet har blitt svekket etter

lang tids bruk og et stort antall bøyninger (tretthetsbrudd).

De resterende trådene kunne ikke lenger bære lasten, som

igjen leder til strekkbrudd for de andre trådene.

Bare hvis metallarealet fra strekkbruddene og skjærbruddene

(se neste kapittel) er mye mer enn 50% av ståltauets

metalltverrsnitt, er det sannsynlig at skaden skjedde på

grunn av overlast.

Figurene 35 og 36 viser typiske eksempler på strekkbrudd.

Figur 39 viser et eksempel fra en tråd som først fikk en

Figur 36: Klassisk ”kopp og konus” strekkbrudd.

Diameterreduksjonen i bruddet er klart synlig.

KTF 02/06 13


Ståltauetterforskning

Figur 40: Før dette strekkbruddet utviklet denne tråden to områder

med lokal tverrsnittminsking.

Figur 37: ”Kopp og konus” strekkbrudd fra et overkrysningspunkt.

Figur 41: Endesnitt av et strekkbrudd fra konus halvpart. Den indre

konus ble skadet på grunn av strekk, deretter skjer bruddet i den ytre

etter skjærspenning.

Figur 38: ”Kopp og konus” strekkbrudd fra et overkrysningspunkt.

Figur 42: Strekkbrudd. Har du sett en, har du sett alle.

Figur 39: Denne lokalt skadde tråden fikk strekkbrudd.

Figur 43: Uhhf ja, et annet strekkbrudd.

Neste del av artikkelen kommer i Kranteknikk nr 3/2006

14 KTF 02/06


Årsmøtet KTF

Årsmøtet

i Kranteknisk Forening

Styreleder Endre Fuglset

Det er vel ingen hemmelighet for noen, at Årsmøtet

2006 i Kranteknisk Forening ble avviklet den 3. – 5.

april på Hurtigruten MS Trollfjord, med hele 112

deltakere

Det var tydelig at MS Trollfjord, på

nordgående mellom Tromsø og Kirkenes,

var en populær møteplass, noe

som hadde fått mange av delegatene

til å ta med ledsager.

Med 40 stemmeberettigede til stede,

ble selve årsmøtet avviklet i kjent

form, ledet av KTFs styreleder Endre

Fuglset som møteleder og Johan Asmundvaag

som referent.

Årsberetningen viser at styret har en

stabil medlemsmasse på rundt 330

medlemmer, men at medlemsverving

vil være et prioritert område i det

kommende år.

Som medlem i Standard Norge legger

KTF stor vekt på standardiseringsar-

KTF 02/06 15


Årsmøte KTF

beidet, og mener at aktiv deltakelse på

dette området vil være til stor nytte for

medlemmene.

KTF er gjennom medlemmene representert

i en rekke arbeidsgrupper i det

internasjonale standardiseringsarbeidet

(CEN/TC). Spesielt gjelder dette

CEN/TC 147: Løfteinnretninger, og

CEN/TC 168: Kjetting, ståltau, fiberprodukter

og løfteredskap.

Foreningen har også 2 forskriftsutvalg

og 2 tekniske utvalg med en bred sammensetning

fra medlemmene, og et

utvalg for sakkyndighetsordningen.

Regnskapet viser at foreningen har en

tilfredstillende økonomi, med et overskudd

i 2005 på rundt kr. 430 000,-

Årsberetning og regnskap ble enstemmig

godkjent.

I budsjettmessig sammenheng , ble det

foreslått å avsette mer midler til oppgradering

av lærebøkene, herunder

bedre lay-out og bedre trykk. Det var

enstemmighet om å doble posten for

leide tjenester fra kr. 150 000,- til kr.

300 000,- for dette formål.

Embarkering i Tromsø

Knut Førland

Innsjekk av deltakere

Fortsetter på side 21. ➜

16 KTF 02/06


The 11th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference

The 11th North Sea

Offshore Cranes &

Lifting Conference

Den 26. - 28. april var det igjen duket for den årlige ”North Sea Offshore

Cranes & Lifting” -konferansen. Den 11. i rekken arrangert av KTF, i samarbeid

med OMHEC – Offshore Mechanical Handling Equipment Committee.

Reportasje og bilder: Elisabeth Leikanger

Som det sømmer seg for en internasjonal

og anerkjent konferanse, ble den

holdt i verdige omgivelser på slottshotellet

Macdonald Ardoe House.

Hotellet ligger et stykke utenfor Aberdeen

i omgivelser som er skapt for avkobling

og rekreasjon, og ikke minst

tid til å knytte verdifulle kontakter

parallelt med faglig påfyll.

Om det kan kalles vårens vakreste

eventyr at en relativt stor gjeng med

kraninteresserte og engasjerte nordmenn

reiste til Aberdeen i slutten av

april er usikkert, men å oppleve det

Skotske landskapet overstrødd med

vårblomster varmet nok enhver etter

en lang norsk vinter.

At våre britiske fagkolleger, sammen

med de rundt 150 andre representantene

fra totalt 13 nasjoner, syntes vår

framferd i Skottland denne gangen

var bedre enn da vikingene herjet for

ca 1000 år siden, er vel mer sikkert.

Offshore kran- og løftekonferansen

har som formål å gi deltakerne en

stimulerende arena for erfarings- og

kunnskapsutveksling innen forskrifter,

standarder, teknologi og beste praksis,

gjennom foredrag, utstillinger, og ikke

minst et godt sosialt samvær. I KTFs og

OMHEC’s strategi for å gi deltakerne

et stadig bedre, tidsriktig og godt fagtilbud,

har konferansen gått noe bort

fra det opprinnelige konseptet hvor

operasjoner med offshorekraner var i

sentrum, og konferansens nav og navle.

Blant annet så har problemstillinger

forbundet med effektiv og sikker materialhåndtering

innen boring, fått en

bredere plass i konferansen.

Konferansen omhandler, som navnet

tilsier, kranoperasjoner offshore, og skal

ha fokus på løfteoperasjoner i logistikkjeden

til, på, og mellom innretningene.

Nytt i år var en mye sterkere fokus på

løfteoperasjoner under vann, sammen

med innovative løsninger for sikker

og effektiv container- og bulkhåndtering.

Betydningen av de menneskelige faktorer

i løfteoperasjoner ble behørig

omtalt på årets konferanse.

Alt i alt hadde kurskomiteen i KTF/

OMHEC satt sammen et meget interessant

program – kanskje det beste siden

starten for 11 år siden, noe også

Bernt Håvardsholm, Onix AS og Robert

Macgrath, Noble Drilling, USA

Fra venstre: Terje Kindt-Lien og Nils Veland fra DNV, sammen med en av de britiske deltagerne

Fortsetter på side 20. ➜

KTF 02/06 17


Xxxxxxx

18 KTF 02/06


Xxxxxxxxxx

Welcome back next year...

KTF 02/06 19


The 11th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference

en særs aktiv deltakelse fra salen gav

uttrykk for både under og etter foredragene.

Konferansen startet med en kort introduksjon

fra Petroleumstilsynet om utviklingen

av skadestatistikken innen

løfteoperasjoner offshore, og hva som

bør være næringens forbedringskriterier

for å oppnå økt sikkerhet.

På norsk sokkel har vi siden 2000 hatt

en reduksjon på 75 % i røde og gule

hendelser, men dessverre også tre fatale

ulykker i samme periode. Målet

kan kun oppnås ved at næringen selv

gjør ytterligere forbedringer innen

områdene kranvedlikehold, opplæring,

planlegging og arbeidsledelse.

Komiteen var i år svært stolt av å kunne

presentere Jan De Jong, Inspector-

General i SSM (State Supervision of

Mines) Nederland, som konferansens

hovedinnleder.

Jan De Jong viste til mange alvorlige

hendelser innen løfteoperasjoner, og

belyste de forbedringsprogrammene

som er iverksatt, nasjonalt og internasjonalt,

for å forhindre alvorlige hendelser

og ulykker.

Han avsluttet med å understreke vårt

personlige ansvar for hverandres sikkerhet

med ordene ”All it takes is

care”.

Jan De Jong, Inspector-General of Mines,

SSM, Nederland

Signering av samarbeidsavtalen: Claus

Schiller, Maersk Contractors Danmark.

Irmgard Horbach, Chairman of OMHEC, og

Jan De Jong i bakgrunnen.

Kran- og løfteoperasjoner er en ”storprodusent”

av dødsulykker og alvorlige

hendelser offshore, og Jan De

Jong´s personlig pregede foredrag

gjorde et sterkt inntrykk, og skapte ettertenksomhet

i salen.

Etter Jan De Jong’s presentasjon fant

en historisk begivenhet sted ved signeringen

av samarbeidsavtale mellom

OMHEC og NSOAF (North Sea Offshore

Authorities Forum).

Alle HMS-myndighetene rundt Nordsjøen

deltar i et forpliktende samarbeid

om sikkerhet innen en rekke områder

NSOAF, heriblant løfteoperasjoner og

løfteutstyr.

Avtalen gir OMHEC som organisasjon

(her er bl.a. KTF representert), og dens

retningslinjer innen kran/ løft, anerkjennelse

på tvers av landegrensene.

Hvorfor er denne avtalen viktig? Avtalen

mellom NSOAF og OMHEC tilsier

at når en OMHEC-veiledning er godkjent

av NSOAF, vil veiledningen angi

det sikkerhetsnivået som myndighetene

vil skal oppnås, og bruk innebærer

en forutsigbarhet i at krav i de enkelte

lands forskrifter til løfteoperasjoner,

herunder opplæring og kompetanse,

er tilstrekkelig ivaretatt.

Avtalen med NSOAF gir OMHEC en

sterkere posisjon i det formelle myndighetssamarbeidet

om kransikkerhet,

og understreker sterkt betydningen

både av de eksisterende, og fremtidige

retningslinjene som vil bli utviklet av

OMHEC. I NORSOK R003 er det henvist

til OMHEC’s veiledninger som

også er lagt ut på Ptils hjemmesider.

I etterkant av årets krankonferanse vil

veiledningene også bli å finne på nederlandske,

tyske, danske og britiske

myndigheters hjemmesider, sammen

med en presentasjon av OMHEC’s nye

rolle. Se for eksempel:

http://www.hse.gov.uk/offshore/

notices/on_71.htm

http://www.hse.gov.uk/offshore/

notices/on_72.htm

Tradisjonen tro var det første kveld

duket for tradisjonell skotsk aften med

herrer (og noen damer) i kilt.

Aldri før har så mange valgt å bære

den tradisjonelle skotske festdrakten

under den store konferansemiddagen,

som de fleste deltagerne velger å delta

på. Sammen med tonene fra sekkepipene

til Bucksburn and District Pipe

Band bidro dette til å skape en spesielt

høytydelig stemning.

Kvelden ble innledet på tradisjonelt

vis med et langt kvad til ”The Haggis”,

kanskje bedre kjent som lungemos

her på berget. Diktet er skrevet av

Skottlands nasjonalpoet Robert Burns,

og ble glimrende framført på hardbarket

skotsk dialekt av kveldens toastmaster

Peter Mitchell.

Under kåringen av den flotteste mannen

i kilt var det stor iver etter å vise

fram de peneste leggene, og med skam

å melde var det ungdommen som vant

den beinharde konkurransen!

Ekstra hyggelig var det at konferansemiddagen

ble gjestet av representanter

fra Aberdeenshire City Council, anført

av borgermesteren, Provost Raymond

Bisset, noe som understreker hvilken

betydning og ikke minst anerkjennelse

konferansen har opparbeidet seg.

Om et år vil den 12. konferansen bli

arrangert i Stavanger, og forventningene

både til det faglige og sosiale

programmet er allerede store.

I mellomtiden må alle parter; myndigheter

sammen med operatører og

serviceselskaper, arbeidstaker- og

arbeidsgiverorganisasjoner, bransjeorganisasjoner,

kort sagt alle som har

innflytelse på sikkerheten ved løfteoperasjoner,

vise at de bryr seg, og ha

kontinuerlig fokus på sikre løfteoperasjoner

for å unngå flere dødsulykker

innen kran/løft.

20 KTF 02/06


Årsmøte KTF

Styret i KTF. Fra venstre:

Bjarne Roland (st.medl), Tom O. Olsen Varamedl.(KIS-SØR), Knut Dorsey,(st.medl), Endre Fuglset (styreleder) Terje Kindt-Lien (st.medl),

Gjermund Skogseth(st.medl.), Arne Nilsen(varamedl.) (Oslo Havnevesen), Bo Kenneth Berg (nestleder)

Styremedlem Arild Iversen var ikke tilstede.

VALG

Valget ble ledet av Knut Førland

På valg var:

Nestleder

Bo Kenneth Berg

Styremedlemmer:

Bjarne Roland

Bjørn Steinar Olsen

Varamedlem:

Magne Førland

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Varamedlem

Varamedlem

Terje Kindt-Lien

Knut Dorsey

Gjermund Skogseth

Bjarne Roland

Tom O. Olsen

Arne Nilsen

Før man hevet årsmøtet fikk det nye

styret fullmakt til å fastsette tid og

sted for neste årsmøte- i Østlandsområdet

Om kvelden samlet deltakerne seg til

årsmøtemiddag i den store spisesalen

Valgkomitèen fremmet følgende forslag:

Nestleder

Bo Kenneth Berg Gjenvalg 2 år

Styremedlemmer:

Bjarne Roland Gjenvalg 2 år

Gjermund Skogseth Ny 1 år

Varamedlemmer:

Tom O. Olsen Ny 2 år

Arne Nilsen Ny 2 år

Alle enstemmig valgt.

Etter valget består Styret i KTF av

følgende personer:

Leder

Endre Fuglset

Nestleder Bo Kenneth Berg

Styremedlem Arild Iversen

Årsmøtedelegater

KTF 02/06 21


Årsmøte KTF

Flere ledsagere enn normalt

Nordkapp (Foto Bjørn Steinar Olsen)

om bord på MS Trollfjord, med flott

servering , taler og blomster.

Etter middagen var det samling i salongene,

med kaffe/avec og sosialt

samvær til ut i de små timer.

Neste dag var den store cruisedagen.

Etter å ha vært innom Hammerfest på

morgenen og passert Melkøya på veg

ut, ankom vi Honningsvåg, med innlagt

tur til Nordkapp.

Det var mange som var her for første

gang, og de som hadde vært her tidligere,

hadde neppe vært her på vinterstid.

Så selv om det var en opplevelse,

fikk man ikke oppleve noen midnattsol

denne gang.

Neste landgang var i Kjøllefjord, hvor

stedets store sønn, Arne Nilsen, hadde

ordnet programmet. Vi ble mottatt

av guider fra stedets lokale museum,

som var under oppbygging, og fikk en

flott orientering om arbeidet som lå

bak, omvisning i musèet og fremtidige

planer.

Fra årsmøtemiddagen

22 KTF 02/06


Årsmøte KTF

Servering av Mack- øl og tørrfisksnacks

må også nevnes.

Som avslutning fikk stedets store sønn

overrakt en vimpel fra sitt tidligere

fotballag, mens Bjarne Roland iverksatte

en lyninnsamling blant gjestene,

som innbrakte sårt tiltrengte midler til

musèet.

I mellomtiden hadde hurtigruta forlatt

Kjøllefjord med kurs for Mehamn, så

vi takket for oss og entret bussene som

tok oss over fjellet til Mehamn, der vi

Samling på kaia i Kjøllefjord

Fotball-lagsvimpel til Arne Nilsen

så vidt rakk båten før den la fra land.

På formiddagen ankom vi Kirkenes, der vi debarkerte og

tok buss til flyplassen for å fly hjem. Noen synes imidlertid

at turen måtte ha mer krydder, og tok seg en ekstra

tur på snøscooter.

Vi andre satt og ventet på et forsinket fly, og memorerte

alle inntrykkene fra turen.

Og noe alle var enige om; det hadde vært en fin opplevelse

som fristet til gjentakelse.

Faksimile av Finnmarken

Scootertur. Fam. Kindt-Lien (t.h) og Berit Olsen.

(Foto. Bjørn Steinar Olsen)

KTF 02/06 23


Årsmøte KTF

Årsmøtet i KTF 2006

– den faglige delen

Dag 2 under årsmøtet, var viet til den faglige delen av programmet, som i år

omfattet ”Direktoratenes time” fra Ptil og DAT, og ”Steel Wire Rope” ved Roland

Verreet.

Først i ilden var fagleder Svein Anders

Eriksson fra Ptil, som startet med å redegjøre

for prosjektet Ӂrsaksanalyse

kranhendelser” og Ptils prioriteringer.

Prosjektet har vært avgrenset til løfteoperasjoner

utført med offshorekraner

på innretninger og mellom innretninger

og fartøy.

Fase 1 av årsaksanalysen omfattet perioden

-94-99. Fase 2, som er en videreføring,

omfattet perioden 2000-2004,

der man har analysert ca.3000 relevante

hendelser. Rapporten kom i juni

2005 og er utlagt på Ptils hjemmesider

sammen med rapport fra fase 1.

Fase 2 viser en nedgang på røde og

gule hendelser på ca 75 % i forhold

til fase 1. Resultatene fra studien skal

nyttes til nødvendig forbedringsarbeid

i næringen innen kran- og løft og

til Ptils prioriteringer i fm. tilsyn (risikobasert

tilsyn).

Til tross for en signifikant reduksjon i

alvorlige hendelser i analyseperioden,

har det forekommet 3 dødsfall. Det er

derfor ingen tid til å hvile på laurbær

og kontinuerlig fokus må til både fra

næringen og myndighetene.

Fase 1 og 2 sett under ett, hadde det

vært 8 dødsfall i fm. operasjoner med

offshorekraner og vinsjer.

I årsaksbildet hadde Ptil sett på både

de direkte årsakene; menneskelige og

tekniske og de bakenforliggende; organisatoriske.

Han fastslo at følgende bakenforliggende

årsaker er de mest dominerende:

• Utilstrekkelig planlegging

• Mangelfullt vedlikehold

• Mangelfull kompetanse og

• Mangelfull arbeidsledelse

Ser man på sammenhengen mellom

direkte og bakenforliggende årsaker

anbefales tiltak innen:

o Kompetanse

o Planlegging

o Arbeidsledelse

o Organisasjons- og ledelsesprioritering

o Vedlikehold

Ptils prioritet 1 på kran og løft-området

er:

• Kompetanse

• Vedlikehold

• Arbeidsledelse

• Planlegging

Som prioritet 2,nevnte han videre tilsyn

med tunge løft ved fjerning eller

installering av installasjoner, og løft

i boreområdet: For næringen er det

viktig å utarbeide norm for sikre løft

i landbaserte anlegg, samt revisjonsarbeidet

med R 002 og R 003. Det er

også en prioritert oppgave for Ptil var

å stille opp sammen med industrien til

et nødvendig forbedringsarbeid.

Etter denne gjennomgåelsen, gikk han

over til status for ”HMS- regelverket

for petroleumsvirksomheten”.

Han henviste til at Ptil fra 1. jan 2004

har myndighetsansvar for åtte landanlegg:

• Melkøya

• Tjeldbergodden

• Nyhamna

• Kollsnes

• Mongstad

• Sture

• Kårstø og

• Slagentangen

Svein Anders Eriksson

I tillegg til disse vil Ptil også ha ansvaret

for tilsynet av HMS ved de planlagte

gasskraftverkene. Samtidig vil

teknologiutviklingen føre til tettere

integrering av anlegg på land og på

sokkelen og dermed får landanlegg en

større betydning sett i et helhetlig utvinningsperspektiv.

Han tok for seg Regelverksprosjektet

RV07 som hadde oppstart i januar

2005, med en planlagt fremsendelse til

departementene i jan 2006. Fremsendelsen

er utsatt, men sannsynligvis

blir regelverket likevel sendt ut til offentlig

høring i løpet av 2006.

Partene i arbeidet består av, foruten

Ptil, Arbeids- og inkluderingsdepartementet,

Sosial- og helsedirektoratet,

SFT og Regelverksforum. Regelverksforum

er en partssammensatt gruppe

nedsatt av Ptil, i dialog med partene,

og er et informasjons-, diskusjons- og

rådgivningsorgan (og evt. tilbakemelding)

i det arbeid som gjøres med

vedlikehold og utvikling av rammesettende

dokumenter for petroleumsindustrien

mv.

Formålet med RV07 er at det skal utarbeides

et helhetlig regelverk for virksomheten,

der det tas hensyn til de

eventuelle særskilte behov for regulering

av den sokkel- og landbaserte

delen av virksomheten. Innretningsforskriften

og Aktivitetsforskriften for

sokkelen tas inn i dokumentet, som

har følgende foreslåtte inndeling:

Teknisk og operasjonell forskrift for

landanlegg

Del I: Innledende bestemmelser

Del II: Krav til utforming av landanlegg

og deler av disse

Del III: Krav til utføring av aktiviteter

Del IV: Avsluttende bestemmelse

Innen kran og løft, er det ikke forslag

om vesentlige forandringer på sokke-

24 KTF 02/06


Årsmøte KTF

Nyhamna

len. For land er det foreslått forandringer

i følgende kapitler:

§10 Løfteinnretninger, løfteredskap og

utstyr for personellbefordring og

§ 59 Løfteoperasjoner

.I motsetning til mange av DATs forskrifter

er Ptils rammesettende og

målgivende. Det er derfor viktig å se

hele den teknisk / operasjonelle forskriften

for landanlegg under ett for å

forstå det sikkerhetsnivået som ønskes

oppnådd. Han påpekte at det i § 59 må

komme inn en referanse til ny operasjonell

standard – “Sikker bruk av løfte-

og transportutstyr på landanlegg i

petroleumsvirksomheten”, for å kunne

gi detaljert anvisning om hvordan

til for eksempel sikkerhetsopplæring

og sakkyndig virksomhet bør tilrettelegges

for ¨å møte minimumskravene i

forskriften. Han oppfordret industrien

om å få utviklet denne SNAREST.

Stig Magnar Løvås

Direktør for Dokumentasjon og analyse

i Direktoratet for Arbeidstilsynet Stig

Magnar Løvås, redegjorde for det nye

Arbeidstilsynet.(Se for øvrig Kranteknikk

1/2006)

Han understreket de tre rollene Arbeidstilsynet

skal ha etter ny strategisk

plan:

Tilsynsrollen

Føre tilsyn med at virksomhetene etterlever

plikter (fortsatt hovedfokus)

Veiviserrollen

Utvikle og formidle informasjon om

risikoforhold, årsaks-sammenhenger,

regelverk og god praksis

Premissgiverrollen

Aktivt bidra til normsetting og gode

rammevilkår

Han var innom de strukturelle forandringer,

med mer regionalisering

av oppgaver og de store utfordringene

man sto overfor mht. bemanning,

kompetanse mv.

Ikke minst var han opptatt av de

745.000 nordmenn (2004-tall) som er

utenfor arbeidslivet, herunder

• 310.000 uføre

• 136.000 er langtidssyke og

• 88.000 arbeidsledige

og hvordan noen av disse kunne hjelpes

tilbake til arbeidslivet, samt hvor

mye arbeidslivet kan spare med bedre

forebygging og tilrettelegging?

Han mente at Arbeidstilsynets rolle

måtte være

• Forebygging

• Tidlighet

• Fokus på arbeidsmiljøet – før attføring/uførhet.

• Tilrettelegging

• Se på de bakenforliggende årsaker

Langtidsfravær og uførhet har en forhistorie,

slo han fast.

Han mente at framtidens arbeidsmarked

ville være preget av

• Effektivisering – Tidspress

• Automatisering – fysisk lettere, men

tempo mer styrt av andre (maskiner)

• Økt konkurranse - omstilling – nedbemanning

• Globalisering - arbeidsinnvandring

• 2010 – over 50% er over 45 år

• Flere har stillesittende jobber – fysisk

inaktivitet (ny AML: Arb.giver

skal vurdere behov for stimulans til

fysisk aktivitet)

• Minoritetsgrupper - belastende arbeidsmiljø

/ ulykkesrisiko, kjenner

ikke sine rettigheter – fare for utstøting.

Når det gjaldt lovverk og forskrifter

understreket han at Arbeidstilsynet

har både en veilednings- og kontrollmyndighet.

Til det behøves et solid

rammeverk, en arbeidsmiljølov, som

gir ytre rammer for Arbeidstilsynets

virksomhet. Men siden loven er et

overordnet dokument og aldri kan bli

detaljert nok, må det eksistere et tilstrekkelig

sett av forskrifter.

Disse skal gi konkret grunnlag for inspektørenes

pålegg.

Veiledning er likeledes en sentral del

av Arbeidstilsynets virksomhet, og

påpekte at erfaringer viser at det fortsatt

er behov for et lovverk som klart

viser arbeidslivet hvilke spilleregler

som samfunnet trekker opp.

Et slikt lovverk,som må være svært

konkret, gir inspektørene muligheter

til å gripe inn, og det må være OPP-

DATERT i forhold til dagens problemstillinger.

Men lovverk og forskrifter er ikke nok.

Uten nødvendig kunnskap og forståelse

for problemene, kan ikke lover og forskrifter

anvendes fornuftig. Derfor må

også Arbeidstilsynet ha KUNNSKAP

om problemene, understreket han.

Til slutt tok han for seg sertifisert opplæring

og sakkyndig kontrol, og hva

DAT gjør i den forbindelse.

Han orienterte om at Samordningsrådet

for kran, truck og masseforflytningsmaskiner

opphørte 20 desember

2005 og at innholdet på nettsidene er

overført til Arbeidstilsynet.

I sertifiseringsprosessen, er det Direktoratet

for arbeidstilsynet som

utpeker sertifiseringsorgan for sakkyndig

virksomhet og sertifisert sikkerhetsopplæring

etter bransjekrav

for sertifiseringsorgan. Disse utpekte

sertifiseringsorganene skal så sertifisere

sakkyndig virksomhet og opplæringsvirksomheter

etter gjeldende

bransjekrav.

Siden det er de sertifiserte opplæringsvirksomhetene

som har ansvaret for å

gi sertifisert opplæring av førere i tråd

med opplæringsmoduler, er det viktig

at sertifiseringsorganene gjør en grundig

jobb, understreket han.

Han kom inn på arbeidet som er gjort

med Evaluering av sertifiseringsordningen.

KTF 02/06 25


Standard Norge

Direktoratet sendte spørreskjema til

alle sertifiserte virksomheter, og fikk

480 besvarte spørreskjema tilbake

(Svarprosent ca 80 %)

Det ble innhentet dokumentasjon fra

alle 7 av dagens sertifiseringsorganer

(SO), som det også ble arrangert møter

med.

Med bakgrunn i spørreundersøkelsen

fikk flg tema fokus:

• Kompetanse hos fagrevisor

• Behov for ”sjekklister” for samme

maskin ved sakkyndig kontroll

• Når mener SO det ikke er nødvendig

å besøke en virksomhet som skal:

- Sertifiseres første gang

- Resertifiseres (bekrefte sertifisering

etter en tid)

Status er som følger

• Et førsteutkast av evalueringsrapporten

var klar like før påske

• DAT ønsker at evalueringen skal

munne ut i tilråing for hvordan en

skal etablere en ordning som fungerer

(slik at det blir ro rundt den) og

som blir overkommelig for DAT å

administrere.

Han avsluttet med å påpeke at siden

det er nye DAT i Trondheim som skal

følge opp ordningen kommende år, vil

man bruke noe tid på å gå tyngre inn i

evalueringsprosessen før man trekker

bastante konklusjoner/ anbefalinger

og sender rapporten til departementet.

Deretter ble det åpnet for spørsmål

og kommentarer til begge tilsyn

Følgende ble registrert:

- I et nytt bestemmelsesverk for sokkel-

og landbasert virksomhet, er det

det operasjonelle som er det viktigste

- For HMS- arbeidet er det viktig å se

hele logistikk-kjeden, base-båt-innstallasjon

i sammenheng. Her er det

ikke sammenhengende regler

- Det har vært møter om samarbeid

mellom Ptil og DAT vedr. reglerverkog

forskriftsharmonisering

- Et nytt faglig råd bør nedsettes snarest

mulig etter at Samordningsrådet

nedla seg selv

- For å få bransjen til å jobbe bedre

sammen bør det brukes ”gulrot i stedet

for pisk”

- Det foreslåtte regelverket som Ptil

holder på å utarbeide, blir for generelt.

Det bør være mer detaljert

- Regelverket er overordnet, og bør

derfor være generelt. Bransjen bør

selv utarbeide de detaljerte dokumentene.

Da blir ansvaret også plassert

der det bør være; hos aktørene,

der også den beste kompetansen er

- Får man flere generelle krav i stedet

for klare kriterier, går det ut over

brukerne

- Når DAT har utpekt et sertifiseringsorgan,

kan DAT også ta fullmakten

tilbake hvis kriteriene for dette er til

stede

- HMS er 80 % kompetanse og 20% direktiver

- Er det mulig i fremtiden å se for seg

kun 3 felles forskrifter – Kran og løft,

Masseforflytning og Personløft ?

CEN/TC 147 CRANES – Møte 25. mai 2006 i London

På møtet i London ble det bestemt at man skal gå i gang med revisjon av TS 13001 serien.

Av Jan Frank Ulvås, Standard Norge

NS-CEN/TS 13001-3.1:04 Kransikkerhet

– Generell konstruksjon – Del 3-1:

Grenseverdier og egnethet for stålstrukturer

NS-CEN/TS 13001-3.2:04 Del 3.2:

Grenseverdier og egnethet for arrangement

for løpende wiresystemer

CEN/TS 13001-3.3 Del 3.3: Grenseverdier

og egnethet for hjul/skinne forbindelser

Målet er å få disse hurtigst mulig fra

TS (tekniske spesifikasjoner) til EN

standarder. Når alle har blitt harmoniserte

standarder, vil DIN 15018 bli

trukket tilbake.

Standarden NS-EN 13135-1:03 Kraner

– Utstyr – Del 1: Elektroteknisk utstyr,

viser stort sett til EN 60204-32. Denne

er under revisjon og vil være ferdig i

2008.

EN 13135-1 vil da bli revidert og sterkt

forenklet.

Rundt uttrykket ”Rated capacity” har

det- og er det forskjellige meninger

om tolkingen av dette. I CEN/TC 147

har forståelsen vært at dette uttrykket

erstatter ”Safe Working Load”.

Det ble oppfordret til å sende inn forslag

til definisjon på ”Rated capacity”

til TC 147 innen slutten av juli. Har

noen et forslag til definisjon så send

den til undertegnede-jfu@standard.

no.

Man vil fra TC 147 lage en definisjon

på uttrykket, slik at dette brukes likt i

alle standarder.

Forslagene pr EN 14492-1 og 2:06,

Kraner – Motordrevne vinsjer og taljer

– Del 1: Motordrevne vinsjer og Del 2:

Motordrevne taljer, har kommet ut på

Formal Vote med stemmefrist i juli.

Mange i Norge har etterspurt disse

standardene.

Punktene om løfting av personer i Tower

Cranes- standarden er tatt ut.

Det ble rapportert fra WGP 5 Offshorekraner

at man vil starte en revisjon

av NS-EN 13852-1:04 Kraner – Offshorekraner

– Del 1: Offshorekraner til

generell bruk.

Standarden og spørsmål rundt denne

har kontinuerlig vært behandlet på

møtene siden den ble vedtatt, og et

forslag til ny standard har blitt utviklet

parallelt. Eksperter som ønsker å

delta i revisjonsarbeidet bes melde seg

til Standard Norge.

I ISO er det utarbeidet nye forslag

til standarder: DIS 23813:06 Cranes

– Training of appointed persons, DIS

23814:06 Cranes – Competency requirements

for crane inspectors, DIS

23815-1:06 Cranes – Maintenance --

Part 1: General.

Alle er ute på 6 mnd høring.

26 KTF 02/06


Jubilant i KTF

Knut Dorsey har

rundet de 60

Den 26. mars fylte styremedlemmet i Kranteknisk Forening 60 år. Han er til

daglig ansatt i W.Giertsen Services AS, som teknisk ingeniør (sjef). Ved siden

av sitt styreverv, er han også en av KTF`s delegater i OMHEC, og medlem av

revisjonsutvalget i NORSOK 002

Knut Dorsey

Knut Dorsey er ansvarlig for kvalitet

og sikkerhet på utstyr som W. Giertsen

Services leverer, samt leder for sakkyndig

virksomhet, og vi spør hvor lenge

man kan si at han har vært i bransjen.

- Jeg har maritim bakgrunn, først i

handelsflåten og deretter fra 1966, 26

år i Sjøforsvaret, med dykkertjeneste i

20 år og deretter sonaroffiser på minejaktfartøy.

I dykkermiljøet er man hele

tiden fokusert på regler, forskrifter og

ikke minst sikkerhet, så du kan nesten

si at jeg har vært i ”bransjen” i mesteparten

av mitt yrkesaktive liv.

I 1990 sluttet jeg i Sjøforsvaret og begynte

i Norsk Utleiepool, med ansvar

for utleie av ankerhåndteringsutstyr

til offshore. Til W. Giertsen AS kom jeg

i -92.

Min første jobb var Kvalitetssikkerhetsleder/Teknisk

sjef med spesialfelt;

beregning av- og myndighetskrav

rundt løfteutstyr:

• Vedlikehold av QA

• Påse at alle løfteprodukter er i forhold

til spec`en

• Beregning av tunge løft og dimensjonering

av utstyr

• Testing av produkter

• Nødvendig sertifisering

Fortsatt har jeg dette ansvaret, men

jobben har forandret seg en del siden

starten.

Hva er du spesielt opptatt av når det gjelder

kran- og løfteutstyr?

- Den store utfordringen er fornuftige

og enhetlige fortolkninger av regelverk

og forskrifter.

Likeledes at standardene er samkjørt

opp mot regelverket. Det er ikke bestandig

like lett å tolke regelverket, og

svaret finner en ikke alltid bare ved å

lese lovtekst i forskriften.

I min stilling er det viktig å finne fornuftige

og gode løsninger som tilfredstiller

regelverk og forskrifter, og det

er ofte en utfordring. Likeledes kan

det til tider herske en del usikkerhet

om tolkningene er i overensstemmelse

med intensjonene i forskriftene.

Det siste har også en del å gjøre med at

vi må forholde oss til 3 regimer, land,

maritimt og offshore.

Så har vi forholdet kunden, vårt firma

og produsenten. Det er lett for kunden

å ”gå seg vill” når det gjelder krav og

bestemmelser for løfteutstyr han ønsker

å kjøpe, og kunne utarbeide en

kravspesifikasjon for dette. Da er det

hensiktsmessig at vi bistår med å utarbeide

kravspesifikasjonen i samarbeid

med kunden, og at man i den forbindelse

baserer seg på praktisk erfaring

og ikke minst sunn fornuft. Detaljer er

i denne forbindelse viktig og kan være

forskjellen på suksess eller fiasko.

Du sitter i KTF`s styre på andre året, men

du har vært aktiv innen KTF i mange

år?

- Jeg har i mange år vært aktiv i diverse

råd og utvalg i KTF, og det finner

jeg veldig interessant. Som jeg har påpekt

er jeg meget opptatt av regelverk,

standarder og forskrifter og det er

gjennom aktivt arbeid i faglige fora, at

man kan påvirke dette. Og viktigheten

av konsensus om sentrale regelverk og

bestemmelser kan ikke understrekes

sterkt nok, avslutter Knut Dorsey, en

engasjert og sprek 60-årsjubilant.

KTF 02/06 27


Kurs

Bruk, design og krav

OFFSHORE CONTAINERE

Revidert regelverk DNV 2.7 – 1

Seminaret, som var et samarbeid mellom Det Norske Veritas og Kranteknisk

Forening, ble arrangert 3.-4. april i Stavanger, og hadde samlet 87 deltakere.

Hensikten med seminaret var, gjennom

forelesninger, plenumsdiskusjoner

og gruppearbeid, å gjennomgå

”DNV-standarden” DNV 2.7-1 som

akkurat har utkommet i sin 3. versjon.

Den har vært igjennom en omfattende

revisjon og er også utvidet, men basiskravene

til offshore containere er de

samme.

Som innledning ble det gitt en innføring

i hva containere kan utsettes for

av belastninger, og hvilke regler og

standarder som kan gjelde for offshore

containere. Deretter gjennomgikk man

DNV`s regler for offshore containere,

herunder den nye DNV 2.7 – 1.

Her tok man for seg

• Design

• Prototyptesting

• Produksjon

• Merking

• Løftesett

• Designgodkjennelse

• Farlig gods og

• Inspeksjoner

Seminaret ble avsluttet med gruppearbeid

og oppsummering.

Kranteknikk har hatt en prat med 3 av

deltakerne på seminaret:

Kjell Olav Lokøy, Statoil, senioringeniør

Base Bergen

Du har deltatt på flere kurs i regi av KTF.

Er det noe du vil fremheve som spesielt

viktig med dette kurset?

- Dette med regelverk, forskrifter og

standarder er spesielt viktig for meg

som jobber ved Bergen base og som

i forbindelse med avsending av gods

og mottak av returgods, må forholde

oss til flere regelverk og standarder i

denne forbindelse. Sikkerheten skal

hele tiden ivaretas, derfor er det viktig

når det kommer nye eller reviderte

regler, at man får en innføring i disse,

slik at sikkerheten ivaretas på en best

mulig måte. Det at jeg er ansatt i en

teknisk avdeling, som dekker våre 4

baser, gjør ikke behovet mindre.

DNV 2.7 – 1 vil også ha betydning

for mitt komitèarbeid med NORSOKstandarden

Z-015, da det her er henvist

til denne standarden.

Er det noen sammenheng mellom DNV

2.7 – 1 og det kurset som gjennomføres i

Statoils regi vedrørende Pakking, sikring

og transport av last?

- Nei jeg ser ingen direkte sammenheng

her, da det andre kurset går mer

på sikring av last og løsgods i godkjente

lastbærere.

Noen har uttrykt ønske om mer gruppearbeid,

blant annet for å få mer fokus på

tabeller og beregningsmetoder. Hva mener

du?

- Jeg ser stor verdi i gruppearbeid, men

da må det tidsmessig ikke plasseres på

tampen av seminaret, når de fleste er

opptatt av hjemreise, og har tankene

sine et annet sted.

Med riktig timing, vil gruppearbeid

engasjere deltakerne, det kommer opp

egne problemstillinger, og ikke minst

det blir en gjensidig erfaringsutveksling.

Er det noe du spesielt vil dra frem fra seminaret,

og som du brenner for?

- Nå har jeg ikke notatene fra seminaret

foran meg, men det er en spesiell sak jeg

vil dra frem: SJAKLER.

Egentlig en litt ”tragisk ” sak. Her i

Norge har vi hele tiden operert med

såkalt ”Grad 80-sjakler”, for offshore industrien.

Noe som også er et krav i våre

styrende dokkumenter. At det nå er

kommet ut en EN -standard med ”Grad

60”-krav til sjakler skaper problemer.

Jeg oppfatter DNV 2.7 – 1 slik at den

gjennomgående har lagt seg på ”Grad

80”-krav, mens man for sjakler følger

nevnte EN-standard med grad 60-

krav.

Her i Norge har hele bransjen innarbeidet

grad 80-kravet på offshore sjakler,

noe som jeg mener vi fortsatt bør gjøre

av sikkerhetsmessige årsaker. Løftebærerne

som i dag går frem og tilbake

på norsk sektor er sertifisert iht DNV

2.7.1. og har påsveiste løfteører designet

for Grad 80 sjakler. Det vil igjen si

at i noen tilfeller må vi bytte løfteører

for å kunne bruke en Grad -60 med

samme sikkerhetsfaktor. Eller at vi

Kjell Olav Lokøy; inspeksjon på Bergen

Base.

Disse tre sjaklene har lik design. Fra venstre

”maid in Kina” sertifisert iht DNV 2.7.1

grad -80, i midten type Anja grad 60, og til

sist Anja grad -80

28 KTF 02/06


Kurs

TEKNISK ARRANGØR:

OFFSHORE

CONTAINERE

Bruk, design og krav

Revidert regelverk DNV 2.7-1

3.–4. april 2006, Park Inn, Stavanger

Påmeldingsfrist: 10. mars 2006

www.ktf.no

risikerer at leverandøren har montert

en Grad 60 sjakkel med lavere sikkerhetsfaktor.

Er det riktig at vi på basene

skal sitte å regne på sikkerhetsfaktorer

som en del av kontrollen på sertifisert

utstyr?

Prismessig er det heller ingen særlig

forskjell, så det burde ikke være noe

problem.

Jeg hadde inntrykk av at foreleserne

fra DNV på seminaret støttet meg i

dette synet, og håper at dette kan bli

ordnet opp i.

Marianne Eilertsen, Det Norske Veritas,

Prosjektleder og foreleser

Dette er jo et seminar i samarbeid med

Kranteknisk Forening, vedrørende den

nye DNV 2.7 – 1. Er det viktig at man

gjennomfører slike seminarer når det kommer

nye regler og standarder?

- Når man har utarbeidet nytt regelverk/standarder,

er det viktig å få det

ut til brukerne. En ting er at de anskaffer

dokumentet, det andre er de gjør

seg kjent med innholdet og at det tas i

bruk. En måte å sikre dette på er gjennom

kurs og seminarer, hvor man får

fokus på dokument og innhold, samt

de viktigste forandringene.

En annen fordel med slike seminarer

er at man kommer i dialog med brukerne,

og får direkte tilbakemeldinger

og spørsmål vedrørende uklarheter og

fortolkninger.

Du nevner spørsmål. Ble det mange av

dem under gjennomgangen?

- Ja, det ble en del spørsmål. Men nå

var det jo slik at deltakerne fikk dokumentet

utdelt ved starten på seminaret,

med begrenset tid til å sette

seg inn i innholdet. Med distribusjon

på forhånd, tror jeg sikkert det hadde

blitt atskillige flere spørsmål og mer

diskusjon.

En del spørsmål gikk på forståelse av

teksten, men vi regner med at når den

nye DNV 2.7-1 er tatt i bruk og folk

har fått bedre tid til å lese den, vil de

finne svar på mange av spørsmålene i

teksten. Vi har lagt stor vekt på å innarbeide

erfaringer, råd og veiledninger

i den nye versjonen.

Er det planlagt flere seminarer/kurs?

- Det er snakk om et lignende seminar i

oktober, men tid er ikke bestemt ennå.

Dessuten kjøres det en del internkurs,

samt kurs for kunder.

Nå har DNV`s regler for offshore containere

nærmest blitt den verdensomspennende

aksepterte standarden på dette feltet.

Hva med å gjøre DNV 2.7 – 1 til en

internasjonal standard?

- Som du sier, DNV 2.7-1 er jo blitt den

anerkjente internasjonale standarden.

Men krav om at offshore containere

skal være sertifisert kommer fra den

internasjonale sjøfartsorganisasjonen,

IMO, og fra nasjonale myndigheter i

de enkelte land. DNV 2.7-1 er anerkjent

av IMO, og er den eneste standarden

for offshore containere som er

i bruk over hele verden.

Leif Aarnes, Norsk Hydro

Leif Aarnes, Norsk Hydro, Maritime

operasjoner, Sikkerhetskoordinator

Maritime operasjoner og sikkerhetskoordinator,

hva innebærer det?

- Det innebærer at Maritime operasjoner

befrakter og følger opp supplybåter

mellom base og installasjon.

Det at jeg er sikkerhetskoordinator

innebærer at jeg har ansvar for HMSrelaterte

saker base-fartøy-installasjoner

i forbindelse med transport/forsyning.

Har du vært på lignende seminarer tidligere,

og hvordan var utbyttet av dette

seminaret?

- Jeg har vært på flere kurs/seminarer

i KTF`s regi, bl.a. løfteoperasjoner og

ankerhåndtering, men dette er det første

seminaret om offshore containere.

Ut fra min jobb, så var bruk, lasting

mv. og regelverket det mest interessante

for meg, inspeksjoner hadde jeg

mindre utbytte av.

Var det mye som var nytt for deg i den

reviderte DNV 2.7 -1?

- Det er tilsynelatende ikke mye nytt

i selve dokumentet når du leser det,

men at det var en del som var forandret

i regelverket kom godt frem under

foredragene og gjennom spørsmålstillingene.

Skulle det du nå sier, tilsi at det er viktig

å kjøre slike seminarer for å få belyst tingene?

- Ja, absolutt. Fordelene med slike

seminarer er at du får anledning til

å stille spørsmål om ting du lurer på

og som er uklart for deg, og får dem

besvart og kanskje diskutert med andre.

Det hender jo også at andre stiller

spørsmål om ting som du ikke hadde

tenkt på en gang.

Stikkordet for slike seminarer er erfaringsoverføring

ved at man treffer

kolleger og kan utveksle erfaringer og

synspunkter.

Hva med gruppearbeid kontra diskusjon i

samlet forum?

- Ved gruppearbeid vil det lett komme

frem mer enn i samlet forum. Det er

lettere å få frem egne synspunkter og

det blir en friere tone deltakerne imellom.

Erfaringsoverføringen blir enklere.

Var det noe du savnet på seminaret?

- Først vil jeg si at jeg synes at det var

for få deltakere fra basene. Dette måtte

være et meget matnyttig kurs for dem.

Dernest savnet jeg noe om løfteskrev.

Dette burde ha vært behandlet grundigere;

håndtering av disse, lengden på

dem, avstander til forløper osv. Dette

burde vi hatt mer diskusjon rundt.

Men så må jeg gi honnør for at dette

med farlig gods ble tatt opp så grundig.

Dette er et meget viktig felt som

det generelt bør ofres mer tid på.

I tillegg var innlegget om Offshoreløfting

og Dynamiske påkjenninger

svært lærerikt.

Kommentar

Tar man for seg sammendraget av

kursvurdringen er den gjengse oppfatning

at seminaret var bra., men at

det også var rom for forbedringer.

KTF 02/06 29


Sikkerhet

Kranulykken i Drammen

- Havner i retten

Kranteknikk har tidligere omtalt denne ulykken, og ikke minst det sikkerhetsarbeidet

som ble iverksatt i etterkant. Nå har Økokrim ilagt kranfirmaet KRANOR et

forelegg på kr 400 000, som KRANOR ikke godtar. Saken havner dermed i retten

Ulykken skjedde under arbeidet med

boligprosjektet Union Brygge. Hovedentreprenør

er Veidekke, men de to

omkomne var ansatt hos underentreprenøren

KRANOR.

DEMONTERING

De to mennene var i arbeid med å demontere

en av Kranors kraner, en nyinnkjøpt

Potain MD 208, da den bakre

motvektsarmen med ballast løsnet og

gikk i bakken. I fallet fulgte den ene av

mennene med, og døde momentant,

mens den andre ble hengende i en sikkerhetsele.

Han ble senere reddet ned,

men livet sto ikke til å redde.

Rutinemessig ble Arbeidstilsynet og

Politiet koplet inn, og Økokrim har nå

utferdiget et forelegg overfor kranfirmaet

på 400 000 kroner.

AVVISER FORELEGG

Kranor godtar ikke Økokrims forelegg.

Dermed går det mot en rettssak

i Drammen tingrett.

VISSTE ELLER BURDE VISST.

Statsadvokatene ved Økokrim mener

at Kranor kan bebreides for flere

punkter etter ulykken.

• Den nye kranen hadde ifølge Økokrim

en avvikende demonteringsprosedyre

i forhold til andre kraner,

samt at Kranor ikke hadde undersøkt

spesielle faremomenter ved

denne demonteringen.

• Økokrim mener at Kranor burde

gjort montørene kjent med at det

fantes en sikrere demonteringsmåte

for krana, enn den som ble brukt.

En egen instruks for demontering

av den nye krana burde vært utarbeidet

• Bedre opplæring, spesielt verneutstyr,

merking av kritiske deler, og

kun bruk av erfarne montører er

andre eksempler som Økokrim trekker

frem og mener at Kranor burde

ha gjort noe med i forkant av ulykken.

Andre punkter i forelegget er at Kranor

unnlot å pålegge sine montører å bruke

falldempende line under montering

og demontering, samt at Kranor som

importør og bruker, ikke hadde sørget

for en norsk monteringsanvisning.

Det fremgår også av forelegget at montørene

måtte stå på toppen av krana

og slå løs bolter med slegge; noe som

førte til tilbakeslag når boltene løsnet.

Økokrim påpeker at Kranor visste om

problemene med disse boltene, men

at de likevel unnlot å iverksette tiltak

for å redusere farene ved demonteringene.

VANSKELIG SAK.

Politiadvokat Henrik Horn ved Økokrim

sier til Drammens Tidende at dette

har vært en vanskelig sak, som de

har jobbet lenge med. Men han mener

seg på trygg grunn, når han hevder at

selskapet kan straffes for de punktene

som er beskrevet i forelegget.

GODTAR IKKE.

Kranor har nektet å godta forelegget,

og hevder at firmaet ikke kan straffes

for det som framgår av forelegget. De

hevder at Kranor ikke har gjort noe

straffbart; noe de mener å kunne bevise

i en rettsak.

Ulykkeskrana

30 KTF 02/06


Hendelser

Til ettertanke...

Fallsikring på godt og vondt

Nedenstående omhandler to hendelser som inntraff ved Sør Norge Aluminium,

Husnes. Hendelsene og iverksatte tiltak kan være av interesse for andre

Av Gjermund Skogseth

På slutten av året 2005, hadde Sør-

Norge Aluminium AS på Husnes, to

hendelser, der bruk av fallsikringsutstyr

sto sentralt.

Ved Sør-Norge Aluminium er det rutine,

at ved alle arbeider over 2 m,

skal det nyttes fallsikringsutstyr, og

for krankontrollører er bruk av fallsikringsutstyr

like vanlig som bruk av

vernebriller og hjelm.

Hendelsene skjedde i forbindelse med

reparasjon og ettersyn på traverskran,

en to-drager m/ underhengende førerhus

montert på katt.

Traverskrana

Den ene hendelsen medførte skade på

krankontrolløren, med brukket håndledd

og skade i hofte som resultat.

Ved den andre hendelsen skjedde det

ingen skade. Men siden begge hendelsene

skjedde på samme kran, og var

såpass alvorlige (kunne gått atskillig

verre), bør flere kunne lære av hendelsene.

HENDELSE NR.1: (Skade m/ fravær)

Krankontrollør skulle utføre reparasjonsarbeid

på traverskran. Til denne

jobben skal det benyttes personløfter,

og krankontrollør var som vanlig, utstyrt

med nødvendig fallsikringsutstyr

(fallsikringsvest m / line og demper)

for arbeid i høyden. Se bilde.

Fallsikringsvest m/line og demper

Krankontrollør hadde hentet krana,

hvor den normalt står parkert og hadde

kjørt den til vedlikeholdsplattformen

for reparasjon. I det han reiser seg fra

førerstolen, og forlater førerhus for entring

av vedlikeholdsplattformen, huker

line m/demper seg rundt joy-stick, med

det resultat at krana begynner å bevege

seg. Fallsikringslinen blir hengende

fast i armlene / joystick i førerhuset, og

kontrolløren blir dradd ned fra vedlikeholdsplattformen

av krana.

Krankontrolløren blir hengende fra

kranførerhuset, inntil vekten av kontrolløren

deformerer armlenet i førerstolen

og dette gir etter. Resultat:

Brukket håndledd og skadet hofte.

Bildet viser deformert armlene m/ joystick

som line m/falldemper surret seg rundt.

HENDELSE NR.2:

(Alvorlig nesten-ulykke)

Denne hendelse inntreffer samtidig

som det pågår sikringstiltak etter hendelse

nr.1. Krankontrollør skulle utføre

månedlig ettersyn.(FV) .

Denne gang var det ikke mulighet for

å benytte serviceplattform, så det måtte

benyttes personløfter for tilkomst i

førerhus.

Også denne gang benyttes tilsvarende

foreskrevet fallsikringsutstyr. Ved

bruk av personløfteren, sikrer krankontrolløren

seg til et sikkert forankringspunkt

i personløfteren og kjører

korga så nær førerhuset som mulig.

Krankontrolløren forlater liften, går

inn i førerhuset og setter seg i stolen

for å prøvekjøre krana. I det han slår

ut nødstopp /nøkkelbryter, begynner

krana å gå. Nødstopp blir umiddelbart

slått på og krana stopper.

Denne gang er det også lina til fallsikringsutstyret

som ”betjener” joysticken.

Det viser seg at krankontrollør har

glemt å huke seg av forankringspunktet

i liften, før han entrer førerhuset og

setter seg i førerstolen. Resultat: Ingen

skade skjedd, men skrekkscenarioet er

jo grusomt:

”Hva hadde skjedd, viss krankontrolløren

hadde kjørt krana, mens han fortsatt

var festet til personløfteren”???

Tiltak etter hendelsene er at det er

montert inn sikkerhetsbryter i døren.

(Døren må være igjen, for å starte

krana.) Vi har også hatt en ny grundig

gjennomgang / opplæring vedr. bruk

av fallsikringsutstyr.

KTF 02/06 31


Kompetanseutvikling

Fagbrev

- kompetanse og sikkerhet

Det har vært en bevisst satsing og en kontinuerlig prosess i det sikkerhetsarbeidet

som Statoil har gjennomført- og er i ferd med å gjennomføre også på kompetansesiden-

hva gjelder kran- og løfteoperasjoner.

Prosjektleder Arbeidsprosesser-kran&

løft; Kjell Jarle Johnsen og Operativ kontaktperson-

kran &løft; Per Ove Økland

har i mange år stått sentralt i dette

arbeidet. Begge med bred erfaring fra

bransjen både på arbeider-, leder-, og

organisasjonssiden, og spesielt engasjerte

i kompetanse og opplæring som

virkemiddel til å bedre sikkerheten

innenfor kran- og løfteoperasjoner.

I mange år har de vært ivrige talsmenn

for et eget fagbrev for kranfaget, og utarbeidet

allerede i 1991 de første utkastene

til fagplaner for denne utdannelsen.

Imidlertid falt dette sammen med

omlegging av yrkesskoleutdanningen,

og ble derfor lagt bort av KUF.

I Stortingsmelding 7 (2001-2002) (kapitel

4.13, Kran og løft) ble dette med

sikkerhet, sett i sammenheng med

kompetanse og opplæring, spesielt fokusert,

noe som ble grunnlaget for en

godkjenning av fagbrevsutdannelsen i

departementet i 2002.

I denne forbindelse var nok også Ptil’s

årsaksanalyse av kranhendelser fase

1 (-94-99), en viktig faktor. Den første

rapporten forelå i 2000, og viste at alle

Kjell Jarle og Per Ove

uønskede hendelser hadde sine bakenforliggende

årsaker i

• Mangelfull kompetanse/opplæring

• Mangelfull planlegging og ledelse

av løfteoperasjoner

• Mangelfullt vedlikehold

Konsernet Statoil har siden 1994 arbeidet

målbevist med sikkerhet, kompetanse

og opplæring innen kran & løftområdet,

men rapporten i 2000 ble en

påminnelse til bransjen om at alt ikke

sto så bra til, noe som fikk bla. ledelsen

i Statoil til å satse videre på å bli bedre

på disse områdene, og ikke minst avsette

nødvendige ressurser.

Et prosjekt kalt Samarbeid for Sikkerhet;

der alle operatører, arbeidsgiver- og

arbeidstakerorganisasjonene er med,

prioriterte også dette sikkerhetsarbeidet.

Det ble påpekt overfor myndighetene

at det måtte satses på kranfaget i

den videregående opplæring. Og det

var kanskje en av de viktigste årsakene

til at det løsnet mht. fagbrevet.

Siden 2002 har vår bransje hatt igjennom

over 30 lærlinger, i tett samarbeid

med Rogaland Kranskole. Kranskolen

har ansvaret for gjennomføring av den

sertifiserte sikkerhetsopplæring og de

obligatoriske fagkursene, mens den

praktiske opplæring skjer ute i selskapene.

Opplæring v/Rogaland Kranskole

Opplæringsløpet følger hovedmodellen

(2 år i skole + 2 år i bedrift). Og etter

at arbeidsgruppen som ble nedsatt

for å få etablert fagutdanning innenfor

kran- og løftområdet hadde samordnet

sitt forslag med Opplæringskontoret

for Oljerelaterte fag (ORO) og

Opplæringskontoret for byggfagene

(ORBA), ble det bestemt at kranfaget

skal bygge på flere av VKI kursene i

den eksisterende tilbudsstrukturen:

Anleggsmaskinfører, arbeidsmaskiner, elektro-

mekaniske fag og transportfag.

(Grunnkurs: Byggfag, elektrofag eller

mekaniske fag.)

Deretter 2 års opplæring som samordnes

mellom bedriftene, bransjene

og opplæringsstedene. Forvaltnings-

32 KTF 02/06


Kompetanseutvikling

ansvaret for læreplanen for kranfaget

er lagt til Opplæringsrådet for Bygg,

berg og anlegg (ORBA)

Det andre området er praksiskandidatordningen.

Her har vi nå ca 100 kandidater

bare i Statoil, som skal ta den

modulbaserte formelle utdannelsen

som fører til kranfagbrevet:

(Bakgrunn minst 5 års godkjent praksis

på offshorekran)

• Godkjent VK 1 innen godkjente fag

• Sertifisert og dokumentert sikkerhetsopplæring

• Praktisk fagprøve

FREMTIDIG UTDANNELSE

Den fremtidige utdannelsen til Fagbrev

for Kran- og løfteoperasjoner vil

bli videreutviklet.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe av

departementet, bestående av:

• Per Ove Økland, SAFE

• T. O. Bull, MEF

• Tore Braattvik, Arbeidsmannsforbundet

• Rikard Johansen, NOPEF

Gruppa, som har samarbeidet med en

kompetansegruppe i OTF, vil foreslå

en ny nivå- inndeling og kompetanseplattform

for utdannelsen, samt en ny

fagplan for VG 3.

Gruppen mener at kompetansemål

innen kran- og løfteoperasjoner

bør innarbeides i fagplaner for følgende

bransjer: Landbasert industri,

offshoreindustrien(faste og flytende),

offshore servicefartøyer, transport og

logistikk mv.

Aktuelle VG 2 fagplanene er nå ute på

høring, med frist 1. september.

Løpet bør i fremtiden se slik ut:

2 år på skole:

VG 1: Grunnkurs og

VG 2, med følgende linjer:

• Mekratonikk

• Transport og logistikk

• Maritime fag

• Anleggsteknikk

• Byggteknikk

• Fiske og fangst

Vi vil arbeide for at planlegging av- og

bruk av enkle løfteinnretninger skal

komme inn som kompetansemål på

VG 2- nivå, i tråd med Arbeidstilsynets-

og KOSAR s gjeldende fagplaner.

(Stroppe- og Riggerkurs).

Dette skaper mer rom for utdannelsen

under VG 3, da man allerede stiller

med et grunnlag og som vil være

i tråd med de overordnede anbefalingene

i St.meld. nr. 12 om HMS i petroleumsvirksomheten,

og som er til behandling

i Stortinget i disse dager. En

slik modell vil også gi personell i de

nevnte bransjer mulighet for å kunne

ta kran- og løfteoperasjonsfagbrevet.

Bakgrunnen for å utvide ”plattformen”

er at man ser behov for kran- og

løftekompetanse innen alle disse fagene,

om enn på forskjellige nivåer.

VG 3 skal inneholde de enkelte fagplaner

for den spesialopplæring som skal

føre frem til fagbrevet.

Her er det særs viktig at den nye kursmatrisen

som KOSAR nå foreslår, legges opp

slik at den fører frem til fagbrev.

I følge NORSOK 003 kan en kranfagarbeider

utføre alle operasjonelle oppgaver.

Han er derfor en meget viktig og fleksibel

fagarbeider.

VIDERE PLANER

Vi har ikke tenkt å stoppe ved kranfagarbeideren,

men ønsker å se på en

videre utvikling.

Det er viktig å rekruttere ledere fra

områdene kran & løft og logistikk. Vi

har derfor vært i kontakt med Høgskolen

i Molde, som har en linje for

Petroleumslogistikk. Opptakskravet i

dag er formell studiekompetanse. Det

er planlagt et møte 15.juni, hvor vi skal

diskutere en slik videreutdannelse,der

inngangsbilletten kan bli fagbrev

innenfor kran og materialadministrasjon.

Vi ser for oss et 3. års løp, basert på

moduler; også med E-læring som en

del av opplegget.

Så får vi se om vi får det til.

AVSLUTNING

- Vi som jobber med kompetansespørsmål

og fagbrev på offshore-siden, vil

oppfordre landbasert industri om å ta

inn lærlinger på kransiden.

Rogaland Kranskole, som vi har et tett

samarbeid med når det gjelder fagutdannelsen,

kan godt se for seg en filial

i Østlandsområdet. Det skulle garantere

for et seriøst utdannelsestilbud.

-Helt til slutt, vil vi nevne at det ikke

hadde vært mulig å få til det forbedringsarbeidet

som har skjedd, uten at

interessen for dette arbeidet gjennomsyrer

hele konsernet, og helt til topps.

Det er fristilt ressurser for å drive med

dette arbeidet, det er etablerte nettverk

både på operasjonelt- og teknisk side,

og det er et prinsipp at det operasjonelle

personellet på de enkelte nivåer

skal være ansatt i bedriften. Et ledd i

sikkerhetsarbeidet har også vært den

gap-analysen som har vært gjennomført

på gamle offshorekraner sett opp

mot nytt regelverk. Dette arbeidet har

resultert i 13 utskiftinger, 4 oppgraderinger

og ytterligere 4 planlagte utskiftinger

av de gamle kranene.

Ny offshorekran fra Molde Produksjonssenter

KTF 02/06 33


Kursprogram

Det muntre hjørnet

Knut Steen, Erling Haug A/S tok stafettpinnen.

Her er hans historie:

Følgende historie forteller kanskje at trønderen kan være

både omtenksom og smart:

Forøvrig vil jeg forskyve stafettpinnen sør-vestover til

Kristiansund og Vestbase,

Ole Ersvik hos Haug Offshore Services AS.

En ung blond dame hadde akkurat blitt dumpa av typen og

var skikkelig nedfor.

Hun fant livet uten mening og gikk ned på bryggene for å

hoppe i havet. Mens hun sto der og samlet mot, kom en ung

trønder og tok henne i armen og sa : ”Æ e sjømann og ska

seil te Amerika i morra tidlig. Æ ska gjæm dæ ombord og

ta godt vare på dæ”. Jenta var enig og den unge sjømannen

smuglet henne ombord og gjemte henne i en livbåt.

Hver eneste dag i tre uker brakte han henne mat og de

hadde vill og lidenskapelig sex. En dag inspiserte kapteinen,

som forøvrig også var trønder, livbåten. Han begynte

straks å forhør henne og hun fortalte om den snille sjømannen

som reddet henne og var så snill med henne.

Kapteinen kikket oppgitt på henne og sa : ”De hærre hær

e Fosenferja....”

Kurs høsten 2006

Vedrørende kursoppsettet for høsten 2006, er tidspunktene ikke fastsatt

ennå, men innbydelse kommer. Følg med på KTFs hjemmeside!

Kursnavn Tid Sted

· Sikker Ankerhåndtering november Stavanger

· Løfteoperasjoner under vann Ikke fastsatt Stavanger

· Sikker rørhåndtering Ikke fastsatt Stavanger

Fagkurs Tid Sted

· Generell del Ikke fastsatt Ikke fastsatt

· G-4 Traverskran, teori Ikke fastsatt Ikke fastsatt

· G-11 Løfteredskap Storefjell Ikke fastsatt

· Sikker bruk av løfteutstyr, landbasert Ikke fastsatt Ikke fastsatt

34 KTF 02/06


Pressemeldinger

Kynningsrud Kran går inn i vindkraftmarkedet

med Skandinavias største kran

Kranen er en ny 600 tonns beltekran og

leveres i august av Terex-Demag i Tyskland.

Fullt utstyrt består den av 84 m hovedbom

samt 80 m jibb og superlift.

Kranen har en verdi på over 40 millioner

kroner og er den største enkeltinvestering

i Kynningsrud Kran noensinne.

Kynningsrud Kran er en av Nordens

fremste aktører på alle typer løft og

kjøpet er et samarbeid mellom kranselskapene

våre i Norge og Sverige - Kynningsrud

Kran AB og Kynningsrud

Kran AS. Markedet for kranen er vindkraftverk,

industri, bygg og oljerelatert

virksomhet. Geografisk vil markedet

være Nord-Europa.

Kynningsrudgruppen består av tre divisjoner:

Kynningsrud Kran, Kynningsrud

Prefab og Kynningsrud Fundamentering.

Gruppens markedsområde er

hovedsakelig Norge og Sverige. Omsetningen

for 2006 vil bli ca. 700 millioner

kroner .

Divisjon Kran består av 200 medarbeidere,

120 mobilkraner, løftebukker og

jekker for løft og transport av alle typer

konstruksjoner.

Med denne investeringen har Kynningsrud

investert 150 millioner kroner

i kraner i løpet av to år, og divisjon Kran

vil i 2006 nærme seg 300 millioner kroner

i omsetning med forventning om et

godt resultat.

- Vi har i lengre tid arbeidet med denne

investeringen og finner tiden inne til å

gå sterkere inn i dette markedet, informerer

styreleder i divisjon Kran, Harald

Kynningsrud.

- Kranen representerer en ny dimensjon

for oss, og det blir spennende å følge

utviklingen. Kranen skal være operativ

for å dekke løpende forespørsler og er

ikke kjøpt for å være plassert på et enkelt

prosjekt, fortsetter han.

For nærmere opplysninger, kontakt:

Sverige - VD Mats Pernhage

+46 706 33 00 60

Norge - Daglig leder

Eirik Kynningsrud + 47 909 82 561

Styreleder Harald Kynningsrud

+47 900 57 570

For nærmere info om Kynningsrudgruppen:

www.kynningsrud.com

Fredrikstad, 28. mars 2006

Harald Kynningsrud

Styreleder Kynningsrud Kran AS/

Kynningsrud Kran AB

Kynningsrud Kran AS overtar kranbil- og transportvirksomheten

til Delmark Transport AS fra 1. april.

Kranbil- og transportvirksomheten til

Delmark består av ni ansatte, åtte lastebilkraner,

trekkbiler og hengere.

Pumpebilene inngår ikke i avtalen og

skal fortsatt drives av Willy Delmark.

Gjennom Willy Delmarks ledelse har

selskapet utviklet seg til å bli en viktig

aktør i

kranbil- og transportmarkedet . Overtagelsen

gir Kynningsrud Kran enda større

fleksibilitet og med 25 lastebilkraner

styrkes servicen ytterligere i Østlandsområdet

Kynningsrud Kran / Bryn skal drives

med Rune Olstad (tidligere

Delmark)som kontaktperson. Bestilling

av lastebilkraner og transport fra avdelingen

på Bryn vil være det samme som

før, telefon 22 07 15 20.

Bjørn Sperstad som er avdelingsleder

for Kynningsrud Kran/Oslo vil i tillegg

til Vinterbro

også ha ansvaret Bryn.

Kynningsrudgruppen består av tre divisjoner:

Kynningsrud Kran, Kynningsrud

Prefab og Kynningsrud Fundamentering.

Gruppens markedsområde er

hovedsakelig Norge og Sverige.

Omsetningen for 2006 forventes å bli ca.

700 millioner kroner.

I Divisjon Kran inngår 180 medarbeidere,

120 kraner, løftebukker og jekker

for løft og transport av alle typer konstruksjoner.

Omsetningen nærmer seg

300 millioner kroner for Norge og Sverige

samlet.

Etter mange år i bransjen ønsker Willy

Delmark å trappe ned og konsentrere

seg om andre oppgaver. Han takker

kunder og forretningsforbindelser for

godt samarbeid gjennom mange år, og

ønsker Kynningsrud Kran videre fremgang.

I Kynningsrud er man glad for å overta

er veldrevet selskap og ser fram til en

fortsatt positiv utvikling i Østlandsområdet

med Delmarks ansatte og utstyr

på laget.

Fredrikstad 27.03.2006

Kynningsrud Kran AS

Delmark Transport AS

Eirik Kynningsrud Daglig leder

Willy Delmark Daglig leder

KTF 02/06 35


Returadresse:

Tekniske Foreningers Servicekontor

Postboks 73, 1325 Lysaker

More magazines by this user
Similar magazines