Kranteknikk 2-06.indd - Kranteknisk Forening

KRANTEKNIKK 

MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 2 • 2006 

Årsmøtet i 

KTF 

s. 15 

Ståltau 

s. 15 

North Sea Offshore 

Cranes & Lifting 

Conference - s. 7

Utgitt av: 

Tekniske Foreningers Servicekontor AS 

Fornebuveien 37. 

Postboks 73, 1325 Lysaker 

Telefon: 67 52 60 10 

Telefax: 67 52 60 11 

E-mail: servicekontoret@tfsk.no 

http://www.tfsk.no 

Administrasjon: 

Johan O. Asmundvaag 

Redaktør: 

Arne Broberg 

Lay-out og trykk: 

Helli Grafisk AS 

Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo 

Tlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48 

E-post: firmapost@helligrafisk.no 

Ettertrykk forbudt i følge lov om 

opphavsrett til åndsverk. 

Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. 

ISSN: 0803-6446. 

Reportasjestoff 

Forslag til reportasjer og 

leserinnlegg mottas på: 

Fax: 67 52 60 11 

E-post: servicekontoret@tfsk.no 

Forsidefoto: 

Helli Grafisk as 

Kjære leser 

Resultatet etter Direktoratet for Arbeidstilsynets evaluering 

av sertifiseringsordningen lar vente på seg. Direktoratet 

har mottatt rapporten fra evalueringsutvalget, 

men man vil av naturlige årsaker bruke litt tid på 

å bearbeide denne, for å trekke de riktige konklusjoner 

og anbefalinger. Siden det allerede har tatt så lang tid, 

skulle det ikke være så farlig å vente litt til, forutsatt 

at det kommer noe positivt ut av hele evalueringen. 

I påvente av sluttrapporten, har det nye direktoratet 

ovenfor Samarbeidsorganet for Sertifiseringsorganer 

(SGS) allerede stilt spørsmål til sertifiseringsorganene 

om hvordan de gjør ”jobben”. Dette viser at DAT tar 

saken på alvor, og ønsker å følge opp dagens sertifiseringsordning. 

I denne saken er det også viktig å få på plass et nytt 

”faglig råd” til erstatning for ”Samordningsrådet” 

som nedla seg selv. Mens DAT skal ha ansvaret for 

det overordnede lovverket, bør utarbeidelse av krav 

og direktiver ivaretas av et faglig råd. SGS bør ikke 

ha dette ansvaret; de samarbeidende sertifiseringsorganene 

er det utøvende ledd, og skal bare ha en 

enhetlig forståelse av dokumentene. At enkelte dokumenter 

ikke har vært revidert siden 2001, skulle også 

tilsi at det ”faglige rådet” snarest bør komme på plass 

og i arbeid. 

Ellers haster det med å få på plass en ny operasjonell 

standard for kran og løft for landbasert industri. Arbeidet 

som Ptil er i gang med, for å sy sammen lovog 

regelverket for offshore- og landbaserte anlegg, er 

avhengig av at også landbasert industri kjenner sin 

besøkelsestid. 

De sentrale aktørene innen landbasert industri, må 

stille opp i arbeidet med å få utarbeidet sentrale dokumenter, 

herunder støtte arbeidet til Standard Norge 

for å få til en bransjestandard for kran og løft. 

Ptil har varslet at det i deres ”Teknisk- og operasjonell 

forskrift for landanlegg” vil komme inn en referanse 

til en ny operasjonell standard – “Sikker bruk av løfteog 

transportutstyr på landanlegg”, og har oppfordret 

industrien om å få utviklet denne snarest. 

Her er det viktig at DAT inntar førerplassen, og får 

med seg de viktigste og ”tunge”aktørene for å få dette 

til, i et koordinert samarbeid med Ptil. 

Hørte jeg ordet ”fagråd” ? 

Dette bladet inneholder en presentasjon av den kjente 

wire- ekspert Roland Verreet, og 1. del av et av hans 

foredrag. Dette foredraget er oversatt til norsk, og vil 

etter tillatelse bli trykket i Kranteknikk. Del 2 kommer 

i neste nummer. 

God sommer til dere alle! 

Arne Broberg 

REDAKTØRENS HJØRNE

Innhold 

7 

Innhold 

2 Redaktør leder 

3 Leders side 

5 Knut Førland- 60 år 

6 Kosar- sensorsamling 

7 Ståltau 

- Omtale av Roland Verreet 

- Artikkel Ståltauetterforskning Del 1. 

15 Årsmøtet i Kranteknisk forening 

16 North Sea Conferance 

- Sammendrag og Poster 

24 Årsmøtet- Faglig del 

a. Ptil - Innlegg på årsmøtet 

b. Arbeidstilsynet- Innlegg på årsmøtet 

25 Standard Norge: CEN/TC møte i London 

27 Knut Dorsey har rundet de 60 

28 Kurs - Offshorecontainere 

30 Kranulykken i Drammen. Havner i retten. 

31 Til Ettertanke- Fallsikring på godt og vondt 

32 Fagbrev-Kompetanse-Sikkerhet 

34 Det humoristiske hjørne 

34 Kursprogram 2006 

35 Pressemeldinger: 

- 600t beltegående kran 

- Kundeinfo om Kynningsruds overtakelse 

av transportfirma 

OFFSHORE 

CONTAINERE 

Bruk, design og krav 

Revidert regelverk DNV 2.7-1 

3.–4. april 2006, Park Inn, Stavanger 

Påmeldingsfrist: 10. mars 2006 

15 

TEKNISK ARRANGØR: 

www.ktf.no 

24 

KTF 02/06 3

Leder 

Vi har nå i vår gjennomført 

et vellykket årsmøte i 

Kranteknisk Forening. Dette 

årsmøtet ble avholdt ombord 

på hurtigruten ”Trollfjord” 

som seilte fra Tromsø 

til Kirkenes. Med oss hadde 

vi representanter både fra 

Petroleumstilsynet og Direktoratet 

for Arbeidstilsynet. 

Vi har nå i vår gjennomført et vellykket årsmøte i Kranteknisk 

Forening. Dette årsmøtet ble avholdt ombord på 

hurtigruten ”Trollfjord” som seilte fra Tromsø til Kirkenes. 

Med oss hadde vi representanter både fra Petroleumstilsynet 

og Direktoratet for Arbeidstilsynet. 

Vi ser det som veldig positivt at myndighetene har anledning 

å stille på slike møter. 

Vi har også fått positivt signal på at representanter fra DAT 

i Trondheim vil være med på våre kontrollørkurs for å se 

hvordan kontrolløropplæringen og eksamen gjennomføres. 

Ellers venter vi spent på rapporten som DAT skal komme 

med etter at de har gjennomført en evaluering av sertifiseringsorganene. 

Som de fleste vet er det jo store forskjeller 

på måten de forskjellige sertifiseringsorganene utfører sine 

sertifiseringer. Vi regner nå med at DAT endelig kan få kontroll 

på den ukulturen som eksisterer, slik at vi kan få en 

mer ensartet prosess for de som er sakkyndige virksomheter 

og sertifiserte opplæringsvirksomheter. 

I april gjennomførte KTF North Sea Offshore Cranes Conference 

i Aberdeen. 

Som kjent veksler denne konferansen mellom Stavanger 

og Aberdeen. Årets konferanse i Aberdeen ble en vellykket 

konferanse hvor ca 150 personer fra flere land deltok. Dette 

er nå en internasjonal møteplass for offshoremiljøet, som 

KTF arbeider kontinuerlig med for å utvikle til det beste for 

dette miljøet. Jeg vil takke alle dem som har gjort en innsats 

for at denne konferansen er mulig å gjennomføre. 

være et riktig skritt mot sikre løfteoperasjoner. 

Offshorebransjen har nå i lengre tid vært opptatt av å sikre 

at alle de som har en rolle eller ansvar i forbindelse med 

kraner og løfteredskaper har fått- og kan dokumentere 

et riktig kompetansenivå. Dette gjelder fra de som rigger 

eller bruker mindre løfteutstyr til operatører av store offshorekraner. 

Det er også satt fokus på dem som har teknisk 

ansvar for kraner og løfteredskaper i virksomheten. Dette 

arbeidet som er gjennomført offshore har resultert i færre 

alvorlige hendelser på sokkelen. Jeg tror at den nye landbaserte 

standarden som det arbeides med, også vil gjøre 

arbeidsdagen sikrere for operatører av løfteutstyr. 

Vi holder nå på med utarbeidelse av ny hjemmesider for 

KTF, som vi regner med å være oppe å gå i løpet av sommeren. 

Her vil en del foredrag som er avholdt på våre kurs 

og seminarer bli tilgjengelig for våre medlemmer. I tillegg 

vil alle våre medlemmer få sin hjemmeside linket opp, som 

vil medføre at vi alle kan få mer kjennskap til våre medlemmer 

i KTF. 

Jeg vil takke Bjørn Steinar Olsen og Magne Førland for den 

tiden de satt i KTF´s styre, og håper samtidig at dere fortsatt 

vil bidra aktivt i KTF med deres kompetanse. 

Så vil jeg ønske alle våre medlemmer med familie en riktig 

god sommer 

Hilsen Endre J. Fuglset 

KTF har nå i vår igangsatt et arbeid med å samle alle relevante 

standarder i en pakke til nytte for våre medlemmer. 

Dette er spesielt rettet mot sakkyndige virksomheter som 

trenger disse standarder i sin virksomhet. Vi kommer nærmere 

tilbake om priser og pakker som KTF kan tilby. 

Standard Norge har innkalt til møte nå før sommerferien 

om den nye landbaserte standarden. Vi får tilbakemeldinger 

på at denne standarden ”sikker bruk av løfteutstyr” vil 

4 KTF 02/06

Portrettintervju 

Knut Førland 

- 60 år 

En kjent profil i kran- og løft-miljøet har rundet 60 år. Dagen var den 29. mars 

og ble selvfølgelig markert på behørig vis. 

Så lenge det har vært diskutert kompetanse, 

opplæring og sikkerhet i 

kran- og løft-miljøet, har Knut Førland 

stått fremst på barrikadene. Ikke 

så rart kanskje, da jubilanten har trådt 

sine ”barnesko” som offiser i Ingeniørvåpnet. 

Kranteknikk fant det betimelig, når 

han nå har rundet de 60, å ta et lite 

portrettintervju med jubilanten. 

Vi spør om hvor lenge han har holdt 

på med opplæring og kursing i kran 

og løft. 

- Det startet med Kranskolen på Lierskogen 

i 1972, og det var en tidligere 

oberst i Ingeniørvåpnet; Rolf Arne 

Muggerud, da ansatt i EL, som spurte 

meg om jeg ikke kunne starte opp 

en skole for tårnkran i Norge. Jeg var 

En fornøyd jubilant; Knut Førland 

da nettopp ansatt i Asker Kommune, 

men Muggerud mente at den jobben 

ikke var noe for meg; det ville være mye 

mer interessant å bygge opp en tårnkranskole 

i Norge. 

Jeg oppsøkte opplæringsmiljøene i 

Danmark og Sverige for å få noen impulser, 

og bestemte meg for å ta utfordringen. 

Mens jeg fortsatt var ansatt i 

kommunen, sprengte jeg kabelgrøfter 

og støpte fundamenter for kranene, 

mens planeringsarbeidet ble utført 

av Motor- og Maskinførerskolen på 

Hvalsmoen, som et ”byttejobb” opp 

mot Sivilforsvaret. 

Så i -72 var jeg i gang med tårnkranopplæringen, 

og fra -75 også med mobilkran. 

Fram til -76 var jeg aleine, men 

senere sammen med medarbeidere. 

På Lierskogen holdt jeg på i 17 år, frem 

til 1989. Da hoppet jeg av og startet 

med opplæring for KTF, utarbeidet 

opplæringsprogrammer for kontrollører, 

samtidig som jeg drev stroppe- og 

krankurs for Statoil. 

Fra 1990-93 ble jeg engasjert som sekretariatsleder 

for BUK i 50% stilling, 

mens jeg fortsatte med opplæringsvirksomheten. 

I -93 var opplæringsplaner 

og prøvesett ferdigstilt og klare 

for utsending, så da sluttet jeg i BUK 

for å konsentrere meg om opplæringsoppgaver 

og opplæringsmateriell, 

herunder lærebøker. I tidens løp har 

det blitt utgitt 12 stk lærebøker. 

Det siste jeg har vært med på er prosjektet 

med elektronisk opplæring i 

Statoil (omtalt i Kranteknikk 4/2005) 

red.anm. og utarbeidelse av kurs i 

pakking og sikring av last. 

Hva slags bakgrunn hadde du for å starte 

opp en kranskole? 

- Etter fullført gymnas, søkte jeg Hærens 

Ingeniørskole på Hvalsmoen, 

Anleggslinjen, som bl.a. har et langt 

maskinkurs som en del av pensum, og 

også befalsutdanning; alt over 3 ½ år. 

Som ”betaling” for gratis undervisning 

måtte vi gjennomføre plikttjeneste 

som befal . 

Jeg gjennomførte 1 ½ år som instruktør 

på Motor-og Maskinførerskolen på 

Hvalsmoen som utdannet alle typer 

maskinførere til Ingeniørvåpnet og 

Forsvaret for øvrig. Så her startet vel 

egentlig den opplæringskarrièren som 

jeg fortsatt er inne i. Det siste året av 

plikttjenesten jobbet jeg i Forsvarets 

Bygningstjeneste (nå Forsvarsbygg), 

før jeg havnet i Asker kommune. Og 

resten av historien kjenner du. 

Er det andre hendelser/ting du mener er 

verdt å nevne fra ditt ”opplæringsliv”? 

- Det er vel verdt å nevne at mens jeg 

KTF 02/06 5

Sensorsamling 

drev Kranskolen på Lierskogen tok jeg 

pedagogisk utdannelse ved siden av. 

Jeg har representert Standard Norge i 

20-25 år i ISO og 15 år i CEN. Dessuten 

ble jeg tildelt Storebrands Miljøvernpris 

i 1988. Den statuetten er jeg 

mektig stolt av !! 

Ellers har jeg vært borti det meste når 

det gjelder oppbygging av opplæringsprogrammer 

både på fører-, instruktør-, 

kontrollør- og montørsiden, 

samt instruktøropplæring for industrikraner/traverskraner, 

bil berging, silotaljer 

for landbruket mv. 

Er det noe du spesielt kunne ønske deg, nå 

når du er blitt en voksen mann? 

- Det er mye man kan ønske seg, og 

det er at man bør bli bedre på en rekke 

områder som har med sikkerhet å 

gjøre. Jeg vil påstå at man på en rekke 

områder var kommet lengre for 10 – 15 

år siden enn det man er i dag. 

Årsaken til det er at kontrollmyndighetene 

ikke lenger stiller krav, ting 

glir dermed ut, og resultatet er svekket 

sikkerhet. Dette gjelder spesielt for 

landindustrien. 

For å utdype det noe nærmere; det 

finnes dem i systemet i dag som kun 

er opptatt av kortsiktig profitt; det 

gis ikke nødvendig opplæring på de 

enkelte områder, noe som igjen går ut 

over sikkerheten. Dessuten legges det 

for liten vekt på praksis. Når man så 

legger til at landbasert industri har for 

dårlig kjennskap til forskrifter og lovverk, 

er det nesten rart man ikke har 

flere alvorlige hendelser enn man har. 

Lovverk og forskrifter er i kontinuerlig 

forandring og utvikling, derfor er 

det viktig at man til en hver tid er oppdatert. 

Hvis det skjer en alvorlig hendelse, 

med personskade, er det første 

man etterspør; er regelverket fulgt. Hvis 

så ikke er tilfelle, er det virkelig alvorlig 

for den som sitter med ansvaret. 

- La meg avslutte med å uttrykke et 

håp om at landbasert industri stiller 

krav både til eget og innleid personell 

hva gjelder realkompetanse. Likeledes 

at myndighetene overfor aktørene, 

virkelig følger opp de krav som er gitt 

i lover og forskrifter. Kun på denne 

måten vil sikkerheten på arbeidsplassen 

bli så god som den bør være. 

Kranteknikk gratulerer med dagen 

som har vært og slutter seg til håpet 

om en bedring på denne siden. 

SENSORSAMLING 

– sensorer for praktisk kjøreprøve på 

offshorekran (G5) 

I NORSOK standard R-003N (rev. 2. juli 2004) ”Sikker bruk av løfteutstyr” 

står det at sensorer minimum skal delta på en slik fagsamling hvert 4. år for å 

vedlikeholde registreringen 

Sensorene for praktisk kjøreprøve på offshorekran G5 har 

et stort ansvar, da det i realiteten er disse som avgjør om 

en kranføreraspirant er tilstrekkelig faglig dyktig til å føre 

offshorekran på egen hånd. 

Med et slikt ansvar, er det derfor viktig at sensorenes kunnskaper 

til en hver tid er oppdatert med hensyn på forskrifter 

og regelverk relatert til offshorekraner. 

KOSAR har derfor tatt initiativet til å gjennomføre slike 

sensorsamlinger, og den første ble gjennomført i Stavanger 

den 3. mai, med 18 deltakere. 

Som innledning ble det gitt litt historikk om hvorfor kjøreprøve 

i sin tid ble innført, samt gjennomgått hendelser og 

ulykker forbundet med løfteoperasjoner offshore. 

Etter en grundig gjennomgang av NORSOK-standarden, 

tok man for seg den praktiske førerprøven: 

• Erfaringer fra gjennomførte prøver 

• Hvordan førerprøven bør gjennomføres 

• Hva prøven skal omfatte, samt 

• Bruk av sensorskjema. Justering av skjema 

Som avslutning ble det gitt en orientering om Kranfaget. 

Tilbakemeldingen fra samlingen tyder på at dette var meget 

nyttig og at man savnet et sensorforum, hvor man kunne 

treffes, bli oppdatert, diskutere problemstillinger og utveksle 

erfaringer. NORSOK- standardens bestemmelser om samling 

hvert 4. år, er kanskje for sjelden? 

Nå har KOSAR planlagt en ny samling i Bergen den 12. 

september, og hvis tilbakemeldingene etter den samlingen 

skulle indikere det samme, vil KTF ta et initiativ til å få til et 

”permanent” sensorforum. Dette vil man komme tilbake til. 

6 KTF 02/06

Fagartikkel 

Ståltau 

Et av de faglige foredragene på KTF`s årsmøte var et 

foredrag om ståltau av den verdenskjente eksperten 

Dipl. Ingeniør Roland Verreet fra Belgia 

Roland Verrett er den største nålevende 

ekspert på wire. Han er opprinnelig 

belgier, nå bosatt i Tyskland, men 

jobber over hele verden og er en kjent 

foredragsholder. Av hans forskjellige 

virksomheter kan nevnes 

• Tysk representant i DIN, ISO og 

CEN 

• Medlem av WRF 

• Visepresident i OIPEEC (internasjonal 

org. for studier av levetid for 

wire) 

• Sterkt involvert i design av nye ståltau 

• Konsulent på wire-problemer 

• Verdenskjent ekspert/sakkyndig 

ved incidents, der wire er involvert 

Hvem skulle trodd at et 2 ½ times foredrag 

om wire kunne bli så interessant 

og fengslende. Men hele salen satt som 

”tente lys” og fulgte interessert med. 

Men så var det også den største nålevende 

ekspert på området som holdt 

foredraget. 

Et foredrag krydret med illustrasjoner 

og eksempler, både humoristiske og 

lettforståelige, slik at det han snakket 

om også kunne forstås av en legmann. 

Hovedfokus i han foredrag var ”Hvorfor 

man ikke får tatt ut den levetid av 

wiren som man forventer?”, der han 

gikk igjennom alle de faktorer som 

hadde betydning for en wires levetid. 

Etter avtale med Roland Verreet, har 

Kranteknisk Forening fått tillatelse til 

å oversette og trykke et av hans tidligere 

foredrag i Kranteknikk, men på 

grunn av omfanget, har vi valgt å dele 

det første på 3 nummer. Får vi positiv 

respons fra leserne vil vi også oversette 

flere foredrag. 

Dipl. Ingeniør Roland Verreet 

STÅLTAU ETTERFORSKNING 

Innledning 

Hvis du noen gang har lest en Sherlock 

Holmes roman, vet du mønsteret: 

Et lik ligger på gulvet. Var det mord 

eller selvmord? Hvis det var mord, 

hvem drepte personen? Hvorfor gjorde 

han det? Og hvordan gjorde han 

det? 

Sherlock Holmes vil undersøke rommet 

med forstørrelsesglass, samle 

sammen et begrenset antall tilsynelatende 

ubetydelige detaljer uten forbindelse 

til hverandre. Deretter vil han 

presentere et overraskende, men ubestridt 

svar på alle disse spørsmålene. 

Arbeidet til en ståltaudetektiv innebærer 

i stor grad det samme arbeid som 

Sherlock Holmes: 

Et brudd i et ståltau har forårsaket en 

ulykke med store ødeleggelser som resultat. 

Brukeren av ståltauet, og kanskje 

en dommer i retten, vil vite om 

ståltauet ble ”myrdet” (ev eksterne 

faktorer) eller om det begikk ”selvmord” 

(for eksempel feil med spoling 

ved flere lag på trommelen). Det 

er forskjellige årsaker til at de vil vite 

hvordan det skjedde. 

En årsak er selvfølgelig den menneskelige 

nysgjerrighet. En annen er at 

de ønsker å vite årsaken for å hindre 

at tilsvarende ulykke skal skje senere. 

En tredje årsak er kostnader. Feil med 

ståltau er ofte forbundet med kostbare 

materielle skader, og noen må betale 

regningen. 

Du trenger ikke alltid et ståltau-brudd. 

Analysen av et kassert ståltau kan også 

gi deg verdifull informasjon om din 

kran. Måten krana har blitt brukt på, 

KTF 02/06 7

Ståltauetterforskning 

Dr. Isabel Ridge har nesten 20 års erfaring 

med forskning og laboratorium 

testing av ståltau oppførsel og levetid 

Terje Kindt-Lien og Ove Weisæth, som 

overvåker ståltau for Kranteknisk Forening, 

har oversatt heftet ”Wire Rope 

Forensics” til norsk. 

Bevisene er der, du må bare se på de rette stedene! 

og hvilket ståltau du har brukt. Hvis 

en erfaren kontrollør får analysere 

tauet, kan det føre til en bedre kran, eller 

en bedre ståltaukonstruksjon, eller 

forbedring av vedlikeholdsprosedyrer 

og sikkerhet. 

Detektivens verktøy er forandret. Pulver 

for fingeravtrykk er byttet ut med mal 

for måling av skivespor, digitalt skyvelære, 

akselerasjonsmåler, vinkelmåler, 

digitale kamera og bærbare datamaskiner. 

Forstørrelsesglasset er erstattet med 

raster elektron mikroskop (SEM). 

Sivilingeniør (Dipl.-Ing.) Roland Verreet 

har mer enn tretti års erfaring 

med forskning og utvikling av ståltau. 

Han har etterforsket flere hundre ståltau 

ulykker. 

Dipl. -Ing. Roland Verreet og Kranteknisk 

Forening har i samarbeid fått fram 

dette dokumentet på norsk. Dette er 

en oversettelse av første utgaven som 

ble komponert under sterkt tidspress i 

forbindelse med ”The 10th International 

North Sea Offshore Crane Conference». 

Forfatterne ønsker å utvide og 

forbedre dokumentet i senere utgaver. 

Dette dokumentet kan hjelpe deg til å 

løse ditt eget ståltauproblem, eller det 

som er bedre, å hjelpe deg til å unngå 

ståltauproblemer. 

Forfatterne ønsker å takke Klaus 

Turotzi. Han tok de fleste raster elektron 

mikroskop (SEM) bildene i laboratoriet 

i Roland Verreets bedrift, Wire 

Rope Technology, Aachen. 

MEKANISK SLITASJE 

Mekanisk slitasje i ståltau er fjerning av materiale som en 

direkte følge av mekanisk slitasje(avsliping). 

Du kan redusere mekanisk slitasje ved å bruke smøremiddel 

(innfetting) på ståltauet. Mekanisk slitasje på vinsjer 

med flere lag ståltau kan reduseres ved å velge riktig ståltautype. 

Ståltauet skal være langslått med kompakterte 

ytre parter. Hamret ståltauoverflate gir ytterligere fordeler. 

Slitasje fra skiver, trommel eller ”nabovinding”, vil redusere 

taudiameteren forholdsvis hurtig. Ved økende slitasje 

vil imidlertid anleggsflaten til ståltauet øke, og diameterreduksjonen 

vil modereres tilsvarende. 

Så lenge diameterreduksjonen på grunn av slitasje er høyere 

enn sprekkpropageringshastigheten for tretthetsbrudd, 

vil ståltauet ikke utvikle brudd. 

(Figur 1, langslått; og figur 4, krysslått). Med engang diameterreduksjonen 

minker, vil faren for tretthetsbrudd øke. 

(Figur 9). 

Mekanisk slitasje må ikke forveksles med plastisk slitasje. 

Plastisk slitasje er deformasjon og forskyvning av materiale, 

uten eller med minimalt tap av stål. Figurene 5, 6 og 7 

viser eksempler på plastisk slitasje. 

Figur 1: Et langslått ståltau med en stor del ensartet mekanisk slitasje. 

Legg merke til at vi ser ingen tretthetsbrudd. Anleggsflaten mot skiver 

og tromler har økt på grunn av den mekaniske slitasjen av ståltauet. 

Figur 2: Slitasjeoverflate på en av de ytre kordelene hos et ståltau. 

8 KTF 02/06


Figur 3: Forstørret detalj fra figur 2. 

Figur 7: Plastisk slitasje på overflaten av en ytre tråd. 

Materialforskyvningen kommer klart fram. 

Figur 4: Krysslått ståltau med ensartet mekanisk slitasje. Legg merke 

til at vi ser ingen tretthetsbrudd. 

Figur 5: Plastisk slitasje på en ståltautråd fra et krysningspunkt inne i 

tauet. Kald bearbeiding vil gjøre materialet hardere og forme brudd. 

BØYNING - TRETTHETSBRUDD 

Bøye- utmattingsbrudd skyldes ståltauets bevegelser over 

skiver og tromler. Et tretthetsbrudd starter normalt på 

kontaktpunktet mellom de ytre trådene som berører skiva, 

trommelen eller krysspunktet mellom to ståltau. Det fortsetter 

ved økende antall bøyninger, til slutt skaper den 

gjentatte bøyning et brudd som er vinkelrett på ståltautrådaksen. 

Tretthetsbrudd oppstår ofte på innsiden av bøyningen (på 

det punktet som har kontakt med skiva), deretter på utsiden 

av bøyningen (på det punktet med høyest bøyespenning). 

Generelt øker utmattingstyrken på ståltau med økende antall 

ytre tråder og minsker med diameteren på de samme 

trådene. Forbedringen avtar imidlertid med reduksjon i 

ståltauets slitasjemotstand. 

Ståltauets levetid kan også økes ved å øke skive/ trommeldiameteren, 

eller ved å redusere strekk-kraften i ståltauet. 

Slitasje eller korrosjon kan øke antall og utbredelse av 

bruddpropagering. Godt smurt ståltau og god ettersmøring 

under drift vil redusere friksjon mellom ståltau- bestanddelene 

(elementene), og derfor forbedre utmattingslevetiden. 

Figur 6: Plastisk slitasje på overflaten av en ytre tråd. Brudd vil starte 

fra den harde bearbeidede overflaten. 

Figur 8: Bøyeutmattingsbrudd på et kompaktert ståltau. Fordelingen 

av bøyeutmattingsbruddene er spredt tilfeldig. 

KTF 02/06 9


Figur 9: Meget slitt ståltau med noen tretthetsbrudd. Trådendene står 

i forskjellige retninger fordi ståltauet har vært vridd. 

Figur 14: Korrosjon og punkt-tæring(pitting). Forstørrelse av figur 13. 

Figur 10: Dette 6-part ståltauet viser nesten ikke slitasje, men har et 

stort antall utmattingsbrudd. 

Figur 11: Tre naboparter med utmattinsbrudd fulgt av èn part uten 

brudd. Dette indikerer ujevn lastfordeling. 

Figur 15: Utmattingsbrudd starter på kontaktpunktet mellom tråden 

og skiva. Vi ser at bruddet utvikler seg konsentrisk fra kontaktpunktet. 

(Felles midtpunkt i sentrum i halvsirkelen). Bruddet ble synlig etter en 

strekkprøve av tråden. 

Figur 12: Utmattingsbruddene starter på kontaktpunktet mellom 

trådene. Bruddene blir synlige etter en strekkprøve av parten. 

Figur 16: Utmattingsbrudd. 

Figur 13: Overflatekorrosjon starter ofte utmattingsbruddenes 

mønster. 

Figur 17: Utmattingsbruddet stråler ut fra startpunktet som en serie 

med konsentriske ringer(kalt rastlinjer eller striasjoner). 

10 KTF 02/06


Figur 21: Betydelig slitt tråd med tretthetsbrudd. 

Figur 18: Dersom strekket i en wire er lavt (høydesign faktor), er 

området som påvirkes av materialtretthet stort før endelig brudd. 

Figur 22: Utmatningssprekk. 

Figur 19: Et annet tretthetsbrudd 

Figur 23: To nærliggende tretthetssprekker. Denne type brudd 

opptrer ofte i ståltau hvis trådene får uavhengig bøyning og 

sammentrykking. 

Figur 20: Et tretthetsbrudd. Startpunktet og den konsentriske 

utviklingen er klart synlig. 

Figur 24: Tretthetsbrudd på tråd etter roterende bøyeutmattingstest. 

Bruddene starter fra forskjellige punkter på omkretsen. 

KTF 02/06 11


lettere for å ruste enn løpende ståltau. Vi har vist at ståltau 

utvider seg ved rusting, men er ståltauet i bruk, vil den innvendige 

rusten falle av og diameteren blir mindre. 

Figur 25: Tretthetsbrudd. Bruddet oppstod etter påvirkning av både 

trykk- og strekk-krefter. 

Figur 27: Betydelig, ensartet,(atmosfærisk korrosjon). Stående wire 

og ståltau som opererer i maritimt miljø skal være galvanisert og 

godt innfettet. Plastikkbelegg mellom kjernen og de ytre partene vil 

beskytte de indre elementene av ståltauet. 

Figur 26: Forstørret bilde av sprekkene i figur 25. Bruddflaten viser 

avledet deformasjon forårsaket av trykkrefter. 

Figur 28: Overflatekorrosjon. Legg merke til økning av diameter. 

KORROSJONSSKADE 

Korrosjon er kjemiske reaksjoner i stålet forårsaket av kontakt 

med oksygen. I ståltau skiller vi mellom atmosfærisk 

korrosjon (gir jevn ”rust”), og mer lokale korrosjonssteder 

som for eksempel gravrust (punkttæring lager dype hull på 

områder hvor det beskyttende belegg er skadet eller mangler). 

Korrosjonsskadet ståltau vil miste styrke og elastisitet. 

Overflaterust danner tidligere tretthetsbrudd enn ståltau 

med beskyttende belegg. Hvis høy lokal strekkspenning er 

med på å utvikle disse bruddene, kaller vi denne mekanismen 

for spenningskorrosjon. 

Mengden av stål som er rustet er en funksjon av overflaten 

som oksygenet kan angripe. Ståltau har en overflate som er 

16 ganger større enn en stålstang med samme diameter og 

vil derfor ruste tilsvarende raskere. 

Figur 29: Gravrust (lokalt rustangrep som lager dype hull). 

Mengden av rust kan reduseres ved å redusere den eksponerte 

overflate. Dette kan gjøres ved å galvanisere ståltauet. 

Stålkjernen kan også beskyttes ved innbaking i plast. Innog 

utvendig smøring er også med på å redusere eller forhindre 

rustangrep. 

Stål utvider seg når det ruster. Hvis diameteren over tid 

øker, kan dette muligens være en indikasjon på at ståltauet 

ruster innvendig. Fastspente ståltau (som ikke beveger seg, 

eller som går over en sadel eller en utjamningsskive) har 

Figur 30. Strekkbrudd fra en tråd svekket av korrosjon. 

12 KTF 02/06


ytre skade. Etter at den ble svekket utviklet skaden seg til 

strekkbrudd. 

Figur 40 viser en tråd som utviklet to områder av lokal 

tverrsnittminsking før den ble skadet. 

Figur 31: Mikrostrukturen fra ståltau som har vært over flytgrensen 

blir tydelig når det ruster. 

Figur 34: Duktile fordypningsformasjoner i en stål mikrostruktur er en 

klar indikasjon på strekkbrudd. (Forstørret bilde av bruddoverflaten 

fra konus senterspiss). 

Figur 32: Spennings-korrosjons brudd. Strekk-krefter er med på å 

fremskynde et brudd som startet med rustangrep. 

Figur 35: Klassisk ”kopp og konus” strekkbrudd. Den ene halvparten 

har en kopp- form og den andre har en konus- form. 

Figur 33: Bru festepunkt fra en fornøyelsespark. Oppsamlet vann 

som blir liggende på brua er med på å utvikle betydelig korrosjon. 

STREKKBRUDD 

Strekkbrudd blir skapt når den sentrerte lasten i en enkelt 

tråd er større en trådens bruddstyrke. Strekkbrudd kommer 

generelt etter en duktil reduksjon av diameteren. Bruddpunktene 

får en ”kopp og konus” ende. 

Hver ståltauskade gir flere strekkbrudd. At strekkbrudd 

finnes, betyr ikke nødvendigvis at ståltauet har blitt utsatt 

for overlast. Det kan være at ståltauet har blitt svekket etter 

lang tids bruk og et stort antall bøyninger (tretthetsbrudd). 

De resterende trådene kunne ikke lenger bære lasten, som 

igjen leder til strekkbrudd for de andre trådene. 

Bare hvis metallarealet fra strekkbruddene og skjærbruddene 

(se neste kapittel) er mye mer enn 50% av ståltauets 

metalltverrsnitt, er det sannsynlig at skaden skjedde på 

grunn av overlast. 

Figurene 35 og 36 viser typiske eksempler på strekkbrudd. 

Figur 39 viser et eksempel fra en tråd som først fikk en 

Figur 36: Klassisk ”kopp og konus” strekkbrudd. 

Diameterreduksjonen i bruddet er klart synlig. 

KTF 02/06 13


Figur 40: Før dette strekkbruddet utviklet denne tråden to områder 

med lokal tverrsnittminsking. 

Figur 37: ”Kopp og konus” strekkbrudd fra et overkrysningspunkt. 

Figur 41: Endesnitt av et strekkbrudd fra konus halvpart. Den indre 

konus ble skadet på grunn av strekk, deretter skjer bruddet i den ytre 

etter skjærspenning. 

Figur 38: ”Kopp og konus” strekkbrudd fra et overkrysningspunkt. 

Figur 42: Strekkbrudd. Har du sett en, har du sett alle. 

Figur 39: Denne lokalt skadde tråden fikk strekkbrudd. 

Figur 43: Uhhf ja, et annet strekkbrudd. 

Neste del av artikkelen kommer i Kranteknikk nr 3/2006 

14 KTF 02/06

Årsmøtet KTF 

Årsmøtet 

i Kranteknisk Forening 

Styreleder Endre Fuglset 

Det er vel ingen hemmelighet for noen, at Årsmøtet 

2006 i Kranteknisk Forening ble avviklet den 3. – 5. 

april på Hurtigruten MS Trollfjord, med hele 112 

deltakere 

Det var tydelig at MS Trollfjord, på 

nordgående mellom Tromsø og Kirkenes, 

var en populær møteplass, noe 

som hadde fått mange av delegatene 

til å ta med ledsager. 

Med 40 stemmeberettigede til stede, 

ble selve årsmøtet avviklet i kjent 

form, ledet av KTFs styreleder Endre 

Fuglset som møteleder og Johan Asmundvaag 

som referent. 

Årsberetningen viser at styret har en 

stabil medlemsmasse på rundt 330 

medlemmer, men at medlemsverving 

vil være et prioritert område i det 

kommende år. 

Som medlem i Standard Norge legger 

KTF stor vekt på standardiseringsar- 

KTF 02/06 15

Årsmøte KTF 

beidet, og mener at aktiv deltakelse på 

dette området vil være til stor nytte for 

medlemmene. 

KTF er gjennom medlemmene representert 

i en rekke arbeidsgrupper i det 

internasjonale standardiseringsarbeidet 

(CEN/TC). Spesielt gjelder dette 

CEN/TC 147: Løfteinnretninger, og 

CEN/TC 168: Kjetting, ståltau, fiberprodukter 

og løfteredskap. 

Foreningen har også 2 forskriftsutvalg 

og 2 tekniske utvalg med en bred sammensetning 

fra medlemmene, og et 

utvalg for sakkyndighetsordningen. 

Regnskapet viser at foreningen har en 

tilfredstillende økonomi, med et overskudd 

i 2005 på rundt kr. 430 000,- 

Årsberetning og regnskap ble enstemmig 

godkjent. 

I budsjettmessig sammenheng , ble det 

foreslått å avsette mer midler til oppgradering 

av lærebøkene, herunder 

bedre lay-out og bedre trykk. Det var 

enstemmighet om å doble posten for 

leide tjenester fra kr. 150 000,- til kr. 

300 000,- for dette formål. 

Embarkering i Tromsø 

Knut Førland 

Innsjekk av deltakere 

Fortsetter på side 21. ➜ 

16 KTF 02/06

The 11th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference 

The 11th North Sea 

Offshore Cranes & 

Lifting Conference 

Den 26. - 28. april var det igjen duket for den årlige ”North Sea Offshore 

Cranes & Lifting” -konferansen. Den 11. i rekken arrangert av KTF, i samarbeid 

med OMHEC – Offshore Mechanical Handling Equipment Committee. 

Reportasje og bilder: Elisabeth Leikanger 

Som det sømmer seg for en internasjonal 

og anerkjent konferanse, ble den 

holdt i verdige omgivelser på slottshotellet 

Macdonald Ardoe House. 

Hotellet ligger et stykke utenfor Aberdeen 

i omgivelser som er skapt for avkobling 

og rekreasjon, og ikke minst 

tid til å knytte verdifulle kontakter 

parallelt med faglig påfyll. 

Om det kan kalles vårens vakreste 

eventyr at en relativt stor gjeng med 

kraninteresserte og engasjerte nordmenn 

reiste til Aberdeen i slutten av 

april er usikkert, men å oppleve det 

Skotske landskapet overstrødd med 

vårblomster varmet nok enhver etter 

en lang norsk vinter. 

At våre britiske fagkolleger, sammen 

med de rundt 150 andre representantene 

fra totalt 13 nasjoner, syntes vår 

framferd i Skottland denne gangen 

var bedre enn da vikingene herjet for 

ca 1000 år siden, er vel mer sikkert. 

Offshore kran- og løftekonferansen 

har som formål å gi deltakerne en 

stimulerende arena for erfarings- og 

kunnskapsutveksling innen forskrifter, 

standarder, teknologi og beste praksis, 

gjennom foredrag, utstillinger, og ikke 

minst et godt sosialt samvær. I KTFs og 

OMHEC’s strategi for å gi deltakerne 

et stadig bedre, tidsriktig og godt fagtilbud, 

har konferansen gått noe bort 

fra det opprinnelige konseptet hvor 

operasjoner med offshorekraner var i 

sentrum, og konferansens nav og navle. 

Blant annet så har problemstillinger 

forbundet med effektiv og sikker materialhåndtering 

innen boring, fått en 

bredere plass i konferansen. 

Konferansen omhandler, som navnet 

tilsier, kranoperasjoner offshore, og skal 

ha fokus på løfteoperasjoner i logistikkjeden 

til, på, og mellom innretningene. 

Nytt i år var en mye sterkere fokus på 

løfteoperasjoner under vann, sammen 

med innovative løsninger for sikker 

og effektiv container- og bulkhåndtering. 

Betydningen av de menneskelige faktorer 

i løfteoperasjoner ble behørig 

omtalt på årets konferanse. 

Alt i alt hadde kurskomiteen i KTF/ 

OMHEC satt sammen et meget interessant 

program – kanskje det beste siden 

starten for 11 år siden, noe også 

Bernt Håvardsholm, Onix AS og Robert 

Macgrath, Noble Drilling, USA 

Fra venstre: Terje Kindt-Lien og Nils Veland fra DNV, sammen med en av de britiske deltagerne 

Fortsetter på side 20. ➜ 

KTF 02/06 17

Xxxxxxx 

18 KTF 02/06

Xxxxxxxxxx 

Welcome back next year... 

KTF 02/06 19

The 11th North Sea Offshore Cranes & Lifting Conference 

en særs aktiv deltakelse fra salen gav 

uttrykk for både under og etter foredragene. 

Konferansen startet med en kort introduksjon 

fra Petroleumstilsynet om utviklingen 

av skadestatistikken innen 

løfteoperasjoner offshore, og hva som 

bør være næringens forbedringskriterier 

for å oppnå økt sikkerhet. 

På norsk sokkel har vi siden 2000 hatt 

en reduksjon på 75 % i røde og gule 

hendelser, men dessverre også tre fatale 

ulykker i samme periode. Målet 

kan kun oppnås ved at næringen selv 

gjør ytterligere forbedringer innen 

områdene kranvedlikehold, opplæring, 

planlegging og arbeidsledelse. 

Komiteen var i år svært stolt av å kunne 

presentere Jan De Jong, Inspector- 

General i SSM (State Supervision of 

Mines) Nederland, som konferansens 

hovedinnleder. 

Jan De Jong viste til mange alvorlige 

hendelser innen løfteoperasjoner, og 

belyste de forbedringsprogrammene 

som er iverksatt, nasjonalt og internasjonalt, 

for å forhindre alvorlige hendelser 

og ulykker. 

Han avsluttet med å understreke vårt 

personlige ansvar for hverandres sikkerhet 

med ordene ”All it takes is 

care”. 

Jan De Jong, Inspector-General of Mines, 

SSM, Nederland 

Signering av samarbeidsavtalen: Claus 

Schiller, Maersk Contractors Danmark. 

Irmgard Horbach, Chairman of OMHEC, og 

Jan De Jong i bakgrunnen. 

Kran- og løfteoperasjoner er en ”storprodusent” 

av dødsulykker og alvorlige 

hendelser offshore, og Jan De 

Jong´s personlig pregede foredrag 

gjorde et sterkt inntrykk, og skapte ettertenksomhet 

i salen. 

Etter Jan De Jong’s presentasjon fant 

en historisk begivenhet sted ved signeringen 

av samarbeidsavtale mellom 

OMHEC og NSOAF (North Sea Offshore 

Authorities Forum). 

Alle HMS-myndighetene rundt Nordsjøen 

deltar i et forpliktende samarbeid 

om sikkerhet innen en rekke områder 

NSOAF, heriblant løfteoperasjoner og 

løfteutstyr. 

Avtalen gir OMHEC som organisasjon 

(her er bl.a. KTF representert), og dens 

retningslinjer innen kran/ løft, anerkjennelse 

på tvers av landegrensene. 

Hvorfor er denne avtalen viktig? Avtalen 

mellom NSOAF og OMHEC tilsier 

at når en OMHEC-veiledning er godkjent 

av NSOAF, vil veiledningen angi 

det sikkerhetsnivået som myndighetene 

vil skal oppnås, og bruk innebærer 

en forutsigbarhet i at krav i de enkelte 

lands forskrifter til løfteoperasjoner, 

herunder opplæring og kompetanse, 

er tilstrekkelig ivaretatt. 

Avtalen med NSOAF gir OMHEC en 

sterkere posisjon i det formelle myndighetssamarbeidet 

om kransikkerhet, 

og understreker sterkt betydningen 

både av de eksisterende, og fremtidige 

retningslinjene som vil bli utviklet av 

OMHEC. I NORSOK R003 er det henvist 

til OMHEC’s veiledninger som 

også er lagt ut på Ptils hjemmesider. 

I etterkant av årets krankonferanse vil 

veiledningene også bli å finne på nederlandske, 

tyske, danske og britiske 

myndigheters hjemmesider, sammen 

med en presentasjon av OMHEC’s nye 

rolle. Se for eksempel: 

http://www.hse.gov.uk/offshore/ 

notices/on_71.htm 

http://www.hse.gov.uk/offshore/ 

notices/on_72.htm 

Tradisjonen tro var det første kveld 

duket for tradisjonell skotsk aften med 

herrer (og noen damer) i kilt. 

Aldri før har så mange valgt å bære 

den tradisjonelle skotske festdrakten 

under den store konferansemiddagen, 

som de fleste deltagerne velger å delta 

på. Sammen med tonene fra sekkepipene 

til Bucksburn and District Pipe 

Band bidro dette til å skape en spesielt 

høytydelig stemning. 

Kvelden ble innledet på tradisjonelt 

vis med et langt kvad til ”The Haggis”, 

kanskje bedre kjent som lungemos 

her på berget. Diktet er skrevet av 

Skottlands nasjonalpoet Robert Burns, 

og ble glimrende framført på hardbarket 

skotsk dialekt av kveldens toastmaster 

Peter Mitchell. 

Under kåringen av den flotteste mannen 

i kilt var det stor iver etter å vise 

fram de peneste leggene, og med skam 

å melde var det ungdommen som vant 

den beinharde konkurransen! 

Ekstra hyggelig var det at konferansemiddagen 

ble gjestet av representanter 

fra Aberdeenshire City Council, anført 

av borgermesteren, Provost Raymond 

Bisset, noe som understreker hvilken 

betydning og ikke minst anerkjennelse 

konferansen har opparbeidet seg. 

Om et år vil den 12. konferansen bli 

arrangert i Stavanger, og forventningene 

både til det faglige og sosiale 

programmet er allerede store. 

I mellomtiden må alle parter; myndigheter 

sammen med operatører og 

serviceselskaper, arbeidstaker- og 

arbeidsgiverorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, 

kort sagt alle som har 

innflytelse på sikkerheten ved løfteoperasjoner, 

vise at de bryr seg, og ha 

kontinuerlig fokus på sikre løfteoperasjoner 

for å unngå flere dødsulykker 

innen kran/løft. 

20 KTF 02/06

Årsmøte KTF 

Styret i KTF. Fra venstre: 

Bjarne Roland (st.medl), Tom O. Olsen Varamedl.(KIS-SØR), Knut Dorsey,(st.medl), Endre Fuglset (styreleder) Terje Kindt-Lien (st.medl), 

Gjermund Skogseth(st.medl.), Arne Nilsen(varamedl.) (Oslo Havnevesen), Bo Kenneth Berg (nestleder) 

Styremedlem Arild Iversen var ikke tilstede. 

VALG 

Valget ble ledet av Knut Førland 

På valg var: 

Nestleder 

Bo Kenneth Berg 

Styremedlemmer: 

Bjarne Roland 

Bjørn Steinar Olsen 

Varamedlem: 

Magne Førland 

Styremedlem 

Styremedlem 

Styremedlem 

Styremedlem 

Varamedlem 

Varamedlem 

Terje Kindt-Lien 

Knut Dorsey 

Gjermund Skogseth 

Bjarne Roland 

Tom O. Olsen 

Arne Nilsen 

Før man hevet årsmøtet fikk det nye 

styret fullmakt til å fastsette tid og 

sted for neste årsmøte- i Østlandsområdet 

Om kvelden samlet deltakerne seg til 

årsmøtemiddag i den store spisesalen 

Valgkomitèen fremmet følgende forslag: 

Nestleder 

Bo Kenneth Berg Gjenvalg 2 år 

Styremedlemmer: 

Bjarne Roland Gjenvalg 2 år 

Gjermund Skogseth Ny 1 år 

Varamedlemmer: 

Tom O. Olsen Ny 2 år 

Arne Nilsen Ny 2 år 

Alle enstemmig valgt. 

Etter valget består Styret i KTF av 

følgende personer: 

Leder 

Endre Fuglset 

Nestleder Bo Kenneth Berg 

Styremedlem Arild Iversen 

Årsmøtedelegater 

KTF 02/06 21

Årsmøte KTF 

Flere ledsagere enn normalt 

Nordkapp (Foto Bjørn Steinar Olsen) 

om bord på MS Trollfjord, med flott 

servering , taler og blomster. 

Etter middagen var det samling i salongene, 

med kaffe/avec og sosialt 

samvær til ut i de små timer. 

Neste dag var den store cruisedagen. 

Etter å ha vært innom Hammerfest på 

morgenen og passert Melkøya på veg 

ut, ankom vi Honningsvåg, med innlagt 

tur til Nordkapp. 

Det var mange som var her for første 

gang, og de som hadde vært her tidligere, 

hadde neppe vært her på vinterstid. 

Så selv om det var en opplevelse, 

fikk man ikke oppleve noen midnattsol 

denne gang. 

Neste landgang var i Kjøllefjord, hvor 

stedets store sønn, Arne Nilsen, hadde 

ordnet programmet. Vi ble mottatt 

av guider fra stedets lokale museum, 

som var under oppbygging, og fikk en 

flott orientering om arbeidet som lå 

bak, omvisning i musèet og fremtidige 

planer. 

Fra årsmøtemiddagen 

22 KTF 02/06

Årsmøte KTF 

Servering av Mack- øl og tørrfisksnacks 

må også nevnes. 

Som avslutning fikk stedets store sønn 

overrakt en vimpel fra sitt tidligere 

fotballag, mens Bjarne Roland iverksatte 

en lyninnsamling blant gjestene, 

som innbrakte sårt tiltrengte midler til 

musèet. 

I mellomtiden hadde hurtigruta forlatt 

Kjøllefjord med kurs for Mehamn, så 

vi takket for oss og entret bussene som 

tok oss over fjellet til Mehamn, der vi 

Samling på kaia i Kjøllefjord 

Fotball-lagsvimpel til Arne Nilsen 

så vidt rakk båten før den la fra land. 

På formiddagen ankom vi Kirkenes, der vi debarkerte og 

tok buss til flyplassen for å fly hjem. Noen synes imidlertid 

at turen måtte ha mer krydder, og tok seg en ekstra 

tur på snøscooter. 

Vi andre satt og ventet på et forsinket fly, og memorerte 

alle inntrykkene fra turen. 

Og noe alle var enige om; det hadde vært en fin opplevelse 

som fristet til gjentakelse. 

Faksimile av Finnmarken 

Scootertur. Fam. Kindt-Lien (t.h) og Berit Olsen. 

(Foto. Bjørn Steinar Olsen) 

KTF 02/06 23

Årsmøte KTF 

Årsmøtet i KTF 2006 

– den faglige delen 

Dag 2 under årsmøtet, var viet til den faglige delen av programmet, som i år 

omfattet ”Direktoratenes time” fra Ptil og DAT, og ”Steel Wire Rope” ved Roland 

Verreet. 

Først i ilden var fagleder Svein Anders 

Eriksson fra Ptil, som startet med å redegjøre 

for prosjektet ”Årsaksanalyse 

kranhendelser” og Ptils prioriteringer. 

Prosjektet har vært avgrenset til løfteoperasjoner 

utført med offshorekraner 

på innretninger og mellom innretninger 

og fartøy. 

Fase 1 av årsaksanalysen omfattet perioden 

-94-99. Fase 2, som er en videreføring, 

omfattet perioden 2000-2004, 

der man har analysert ca.3000 relevante 

hendelser. Rapporten kom i juni 

2005 og er utlagt på Ptils hjemmesider 

sammen med rapport fra fase 1. 

Fase 2 viser en nedgang på røde og 

gule hendelser på ca 75 % i forhold 

til fase 1. Resultatene fra studien skal 

nyttes til nødvendig forbedringsarbeid 

i næringen innen kran- og løft og 

til Ptils prioriteringer i fm. tilsyn (risikobasert 

tilsyn). 

Til tross for en signifikant reduksjon i 

alvorlige hendelser i analyseperioden, 

har det forekommet 3 dødsfall. Det er 

derfor ingen tid til å hvile på laurbær 

og kontinuerlig fokus må til både fra 

næringen og myndighetene. 

Fase 1 og 2 sett under ett, hadde det 

vært 8 dødsfall i fm. operasjoner med 

offshorekraner og vinsjer. 

I årsaksbildet hadde Ptil sett på både 

de direkte årsakene; menneskelige og 

tekniske og de bakenforliggende; organisatoriske. 

Han fastslo at følgende bakenforliggende 

årsaker er de mest dominerende: 

• Utilstrekkelig planlegging 

• Mangelfullt vedlikehold 

• Mangelfull kompetanse og 

• Mangelfull arbeidsledelse 

Ser man på sammenhengen mellom 

direkte og bakenforliggende årsaker 

anbefales tiltak innen: 

o Kompetanse 

o Planlegging 

o Arbeidsledelse 

o Organisasjons- og ledelsesprioritering 

o Vedlikehold 

Ptils prioritet 1 på kran og løft-området 

er: 

• Kompetanse 

• Vedlikehold 

• Arbeidsledelse 

• Planlegging 

Som prioritet 2,nevnte han videre tilsyn 

med tunge løft ved fjerning eller 

installering av installasjoner, og løft 

i boreområdet: For næringen er det 

viktig å utarbeide norm for sikre løft 

i landbaserte anlegg, samt revisjonsarbeidet 

med R 002 og R 003. Det er 

også en prioritert oppgave for Ptil var 

å stille opp sammen med industrien til 

et nødvendig forbedringsarbeid. 

Etter denne gjennomgåelsen, gikk han 

over til status for ”HMS- regelverket 

for petroleumsvirksomheten”. 

Han henviste til at Ptil fra 1. jan 2004 

har myndighetsansvar for åtte landanlegg: 

• Melkøya 

• Tjeldbergodden 

• Nyhamna 

• Kollsnes 

• Mongstad 

• Sture 

• Kårstø og 

• Slagentangen 

Svein Anders Eriksson 

I tillegg til disse vil Ptil også ha ansvaret 

for tilsynet av HMS ved de planlagte 

gasskraftverkene. Samtidig vil 

teknologiutviklingen føre til tettere 

integrering av anlegg på land og på 

sokkelen og dermed får landanlegg en 

større betydning sett i et helhetlig utvinningsperspektiv. 

Han tok for seg Regelverksprosjektet 

RV07 som hadde oppstart i januar 

2005, med en planlagt fremsendelse til 

departementene i jan 2006. Fremsendelsen 

er utsatt, men sannsynligvis 

blir regelverket likevel sendt ut til offentlig 

høring i løpet av 2006. 

Partene i arbeidet består av, foruten 

Ptil, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 

Sosial- og helsedirektoratet, 

SFT og Regelverksforum. Regelverksforum 

er en partssammensatt gruppe 

nedsatt av Ptil, i dialog med partene, 

og er et informasjons-, diskusjons- og 

rådgivningsorgan (og evt. tilbakemelding) 

i det arbeid som gjøres med 

vedlikehold og utvikling av rammesettende 

dokumenter for petroleumsindustrien 

mv. 

Formålet med RV07 er at det skal utarbeides 

et helhetlig regelverk for virksomheten, 

der det tas hensyn til de 

eventuelle særskilte behov for regulering 

av den sokkel- og landbaserte 

delen av virksomheten. Innretningsforskriften 

og Aktivitetsforskriften for 

sokkelen tas inn i dokumentet, som 

har følgende foreslåtte inndeling: 

Teknisk og operasjonell forskrift for 

landanlegg 

Del I: Innledende bestemmelser 

Del II: Krav til utforming av landanlegg 

og deler av disse 

Del III: Krav til utføring av aktiviteter 

Del IV: Avsluttende bestemmelse 

Innen kran og løft, er det ikke forslag 

om vesentlige forandringer på sokke- 

24 KTF 02/06

Årsmøte KTF 

Nyhamna 

len. For land er det foreslått forandringer 

i følgende kapitler: 

§10 Løfteinnretninger, løfteredskap og 

utstyr for personellbefordring og 

§ 59 Løfteoperasjoner 

.I motsetning til mange av DATs forskrifter 

er Ptils rammesettende og 

målgivende. Det er derfor viktig å se 

hele den teknisk / operasjonelle forskriften 

for landanlegg under ett for å 

forstå det sikkerhetsnivået som ønskes 

oppnådd. Han påpekte at det i § 59 må 

komme inn en referanse til ny operasjonell 

standard – “Sikker bruk av løfte- 

og transportutstyr på landanlegg i 

petroleumsvirksomheten”, for å kunne 

gi detaljert anvisning om hvordan 

til for eksempel sikkerhetsopplæring 

og sakkyndig virksomhet bør tilrettelegges 

for ¨å møte minimumskravene i 

forskriften. Han oppfordret industrien 

om å få utviklet denne SNAREST. 

Stig Magnar Løvås 

Direktør for Dokumentasjon og analyse 

i Direktoratet for Arbeidstilsynet Stig 

Magnar Løvås, redegjorde for det nye 

Arbeidstilsynet.(Se for øvrig Kranteknikk 

1/2006) 

Han understreket de tre rollene Arbeidstilsynet 

skal ha etter ny strategisk 

plan: 

Tilsynsrollen 

Føre tilsyn med at virksomhetene etterlever 

plikter (fortsatt hovedfokus) 

Veiviserrollen 

Utvikle og formidle informasjon om 

risikoforhold, årsaks-sammenhenger, 

regelverk og god praksis 

Premissgiverrollen 

Aktivt bidra til normsetting og gode 

rammevilkår 

Han var innom de strukturelle forandringer, 

med mer regionalisering 

av oppgaver og de store utfordringene 

man sto overfor mht. bemanning, 

kompetanse mv. 

Ikke minst var han opptatt av de 

745.000 nordmenn (2004-tall) som er 

utenfor arbeidslivet, herunder 

• 310.000 uføre 

• 136.000 er langtidssyke og 

• 88.000 arbeidsledige 

og hvordan noen av disse kunne hjelpes 

tilbake til arbeidslivet, samt hvor 

mye arbeidslivet kan spare med bedre 

forebygging og tilrettelegging? 

Han mente at Arbeidstilsynets rolle 

måtte være 

• Forebygging 

• Tidlighet 

• Fokus på arbeidsmiljøet – før attføring/uførhet. 

• Tilrettelegging 

• Se på de bakenforliggende årsaker 

Langtidsfravær og uførhet har en forhistorie, 

slo han fast. 

Han mente at framtidens arbeidsmarked 

ville være preget av 

• Effektivisering – Tidspress 

• Automatisering – fysisk lettere, men 

tempo mer styrt av andre (maskiner) 

• Økt konkurranse - omstilling – nedbemanning 

• Globalisering - arbeidsinnvandring 

• 2010 – over 50% er over 45 år 

• Flere har stillesittende jobber – fysisk 

inaktivitet (ny AML: Arb.giver 

skal vurdere behov for stimulans til 

fysisk aktivitet) 

• Minoritetsgrupper - belastende arbeidsmiljø 

/ ulykkesrisiko, kjenner 

ikke sine rettigheter – fare for utstøting. 

Når det gjaldt lovverk og forskrifter 

understreket han at Arbeidstilsynet 

har både en veilednings- og kontrollmyndighet. 

Til det behøves et solid 

rammeverk, en arbeidsmiljølov, som 

gir ytre rammer for Arbeidstilsynets 

virksomhet. Men siden loven er et 

overordnet dokument og aldri kan bli 

detaljert nok, må det eksistere et tilstrekkelig 

sett av forskrifter. 

Disse skal gi konkret grunnlag for inspektørenes 

pålegg. 

Veiledning er likeledes en sentral del 

av Arbeidstilsynets virksomhet, og 

påpekte at erfaringer viser at det fortsatt 

er behov for et lovverk som klart 

viser arbeidslivet hvilke spilleregler 

som samfunnet trekker opp. 

Et slikt lovverk,som må være svært 

konkret, gir inspektørene muligheter 

til å gripe inn, og det må være OPP- 

DATERT i forhold til dagens problemstillinger. 

Men lovverk og forskrifter er ikke nok. 

Uten nødvendig kunnskap og forståelse 

for problemene, kan ikke lover og forskrifter 

anvendes fornuftig. Derfor må 

også Arbeidstilsynet ha KUNNSKAP 

om problemene, understreket han. 

Til slutt tok han for seg sertifisert opplæring 

og sakkyndig kontrol, og hva 

DAT gjør i den forbindelse. 

Han orienterte om at Samordningsrådet 

for kran, truck og masseforflytningsmaskiner 

opphørte 20 desember 

2005 og at innholdet på nettsidene er 

overført til Arbeidstilsynet. 

I sertifiseringsprosessen, er det Direktoratet 

for arbeidstilsynet som 

utpeker sertifiseringsorgan for sakkyndig 

virksomhet og sertifisert sikkerhetsopplæring 

etter bransjekrav 

for sertifiseringsorgan. Disse utpekte 

sertifiseringsorganene skal så sertifisere 

sakkyndig virksomhet og opplæringsvirksomheter 

etter gjeldende 

bransjekrav. 

Siden det er de sertifiserte opplæringsvirksomhetene 

som har ansvaret for å 

gi sertifisert opplæring av førere i tråd 

med opplæringsmoduler, er det viktig 

at sertifiseringsorganene gjør en grundig 

jobb, understreket han. 

Han kom inn på arbeidet som er gjort 

med Evaluering av sertifiseringsordningen. 

KTF 02/06 25

Standard Norge 

Direktoratet sendte spørreskjema til 

alle sertifiserte virksomheter, og fikk 

480 besvarte spørreskjema tilbake 

(Svarprosent ca 80 %) 

Det ble innhentet dokumentasjon fra 

alle 7 av dagens sertifiseringsorganer 

(SO), som det også ble arrangert møter 

med. 

Med bakgrunn i spørreundersøkelsen 

fikk flg tema fokus: 

• Kompetanse hos fagrevisor 

• Behov for ”sjekklister” for samme 

maskin ved sakkyndig kontroll 

• Når mener SO det ikke er nødvendig 

å besøke en virksomhet som skal: 

- Sertifiseres første gang 

- Resertifiseres (bekrefte sertifisering 

etter en tid) 

Status er som følger 

• Et førsteutkast av evalueringsrapporten 

var klar like før påske 

• DAT ønsker at evalueringen skal 

munne ut i tilråing for hvordan en 

skal etablere en ordning som fungerer 

(slik at det blir ro rundt den) og 

som blir overkommelig for DAT å 

administrere. 

Han avsluttet med å påpeke at siden 

det er nye DAT i Trondheim som skal 

følge opp ordningen kommende år, vil 

man bruke noe tid på å gå tyngre inn i 

evalueringsprosessen før man trekker 

bastante konklusjoner/ anbefalinger 

og sender rapporten til departementet. 

Deretter ble det åpnet for spørsmål 

og kommentarer til begge tilsyn 

Følgende ble registrert: 

- I et nytt bestemmelsesverk for sokkel- 

og landbasert virksomhet, er det 

det operasjonelle som er det viktigste 

- For HMS- arbeidet er det viktig å se 

hele logistikk-kjeden, base-båt-innstallasjon 

i sammenheng. Her er det 

ikke sammenhengende regler 

- Det har vært møter om samarbeid 

mellom Ptil og DAT vedr. reglerverkog 

forskriftsharmonisering 

- Et nytt faglig råd bør nedsettes snarest 

mulig etter at Samordningsrådet 

nedla seg selv 

- For å få bransjen til å jobbe bedre 

sammen bør det brukes ”gulrot i stedet 

for pisk” 

- Det foreslåtte regelverket som Ptil 

holder på å utarbeide, blir for generelt. 

Det bør være mer detaljert 

- Regelverket er overordnet, og bør 

derfor være generelt. Bransjen bør 

selv utarbeide de detaljerte dokumentene. 

Da blir ansvaret også plassert 

der det bør være; hos aktørene, 

der også den beste kompetansen er 

- Får man flere generelle krav i stedet 

for klare kriterier, går det ut over 

brukerne 

- Når DAT har utpekt et sertifiseringsorgan, 

kan DAT også ta fullmakten 

tilbake hvis kriteriene for dette er til 

stede 

- HMS er 80 % kompetanse og 20% direktiver 

- Er det mulig i fremtiden å se for seg 

kun 3 felles forskrifter – Kran og løft, 

Masseforflytning og Personløft ? 

CEN/TC 147 CRANES – Møte 25. mai 2006 i London 

På møtet i London ble det bestemt at man skal gå i gang med revisjon av TS 13001 serien. 

Av Jan Frank Ulvås, Standard Norge 

NS-CEN/TS 13001-3.1:04 Kransikkerhet 

– Generell konstruksjon – Del 3-1: 

Grenseverdier og egnethet for stålstrukturer 

NS-CEN/TS 13001-3.2:04 Del 3.2: 

Grenseverdier og egnethet for arrangement 

for løpende wiresystemer 

CEN/TS 13001-3.3 Del 3.3: Grenseverdier 

og egnethet for hjul/skinne forbindelser 

Målet er å få disse hurtigst mulig fra 

TS (tekniske spesifikasjoner) til EN 

standarder. Når alle har blitt harmoniserte 

standarder, vil DIN 15018 bli 

trukket tilbake. 

Standarden NS-EN 13135-1:03 Kraner 

– Utstyr – Del 1: Elektroteknisk utstyr, 

viser stort sett til EN 60204-32. Denne 

er under revisjon og vil være ferdig i 

2008. 

EN 13135-1 vil da bli revidert og sterkt 

forenklet. 

Rundt uttrykket ”Rated capacity” har 

det- og er det forskjellige meninger 

om tolkingen av dette. I CEN/TC 147 

har forståelsen vært at dette uttrykket 

erstatter ”Safe Working Load”. 

Det ble oppfordret til å sende inn forslag 

til definisjon på ”Rated capacity” 

til TC 147 innen slutten av juli. Har 

noen et forslag til definisjon så send 

den til undertegnede-jfu@standard. 

no. 

Man vil fra TC 147 lage en definisjon 

på uttrykket, slik at dette brukes likt i 

alle standarder. 

Forslagene pr EN 14492-1 og 2:06, 

Kraner – Motordrevne vinsjer og taljer 

– Del 1: Motordrevne vinsjer og Del 2: 

Motordrevne taljer, har kommet ut på 

Formal Vote med stemmefrist i juli. 

Mange i Norge har etterspurt disse 

standardene. 

Punktene om løfting av personer i Tower 

Cranes- standarden er tatt ut. 

Det ble rapportert fra WGP 5 Offshorekraner 

at man vil starte en revisjon 

av NS-EN 13852-1:04 Kraner – Offshorekraner 

– Del 1: Offshorekraner til 

generell bruk. 

Standarden og spørsmål rundt denne 

har kontinuerlig vært behandlet på 

møtene siden den ble vedtatt, og et 

forslag til ny standard har blitt utviklet 

parallelt. Eksperter som ønsker å 

delta i revisjonsarbeidet bes melde seg 

til Standard Norge. 

I ISO er det utarbeidet nye forslag 

til standarder: DIS 23813:06 Cranes 

– Training of appointed persons, DIS 

23814:06 Cranes – Competency requirements 

for crane inspectors, DIS 

23815-1:06 Cranes – Maintenance -- 

Part 1: General. 

Alle er ute på 6 mnd høring. 

26 KTF 02/06

Jubilant i KTF 

Knut Dorsey har 

rundet de 60 

Den 26. mars fylte styremedlemmet i Kranteknisk Forening 60 år. Han er til 

daglig ansatt i W.Giertsen Services AS, som teknisk ingeniør (sjef). Ved siden 

av sitt styreverv, er han også en av KTF`s delegater i OMHEC, og medlem av 

revisjonsutvalget i NORSOK 002 

Knut Dorsey 

Knut Dorsey er ansvarlig for kvalitet 

og sikkerhet på utstyr som W. Giertsen 

Services leverer, samt leder for sakkyndig 

virksomhet, og vi spør hvor lenge 

man kan si at han har vært i bransjen. 

- Jeg har maritim bakgrunn, først i 

handelsflåten og deretter fra 1966, 26 

år i Sjøforsvaret, med dykkertjeneste i 

20 år og deretter sonaroffiser på minejaktfartøy. 

I dykkermiljøet er man hele 

tiden fokusert på regler, forskrifter og 

ikke minst sikkerhet, så du kan nesten 

si at jeg har vært i ”bransjen” i mesteparten 

av mitt yrkesaktive liv. 

I 1990 sluttet jeg i Sjøforsvaret og begynte 

i Norsk Utleiepool, med ansvar 

for utleie av ankerhåndteringsutstyr 

til offshore. Til W. Giertsen AS kom jeg 

i -92. 

Min første jobb var Kvalitetssikkerhetsleder/Teknisk 

sjef med spesialfelt; 

beregning av- og myndighetskrav 

rundt løfteutstyr: 

• Vedlikehold av QA 

• Påse at alle løfteprodukter er i forhold 

til spec`en 

• Beregning av tunge løft og dimensjonering 

av utstyr 

• Testing av produkter 

• Nødvendig sertifisering 

Fortsatt har jeg dette ansvaret, men 

jobben har forandret seg en del siden 

starten. 

Hva er du spesielt opptatt av når det gjelder 

kran- og løfteutstyr? 

- Den store utfordringen er fornuftige 

og enhetlige fortolkninger av regelverk 

og forskrifter. 

Likeledes at standardene er samkjørt 

opp mot regelverket. Det er ikke bestandig 

like lett å tolke regelverket, og 

svaret finner en ikke alltid bare ved å 

lese lovtekst i forskriften. 

I min stilling er det viktig å finne fornuftige 

og gode løsninger som tilfredstiller 

regelverk og forskrifter, og det 

er ofte en utfordring. Likeledes kan 

det til tider herske en del usikkerhet 

om tolkningene er i overensstemmelse 

med intensjonene i forskriftene. 

Det siste har også en del å gjøre med at 

vi må forholde oss til 3 regimer, land, 

maritimt og offshore. 

Så har vi forholdet kunden, vårt firma 

og produsenten. Det er lett for kunden 

å ”gå seg vill” når det gjelder krav og 

bestemmelser for løfteutstyr han ønsker 

å kjøpe, og kunne utarbeide en 

kravspesifikasjon for dette. Da er det 

hensiktsmessig at vi bistår med å utarbeide 

kravspesifikasjonen i samarbeid 

med kunden, og at man i den forbindelse 

baserer seg på praktisk erfaring 

og ikke minst sunn fornuft. Detaljer er 

i denne forbindelse viktig og kan være 

forskjellen på suksess eller fiasko. 

Du sitter i KTF`s styre på andre året, men 

du har vært aktiv innen KTF i mange 

år? 

- Jeg har i mange år vært aktiv i diverse 

råd og utvalg i KTF, og det finner 

jeg veldig interessant. Som jeg har påpekt 

er jeg meget opptatt av regelverk, 

standarder og forskrifter og det er 

gjennom aktivt arbeid i faglige fora, at 

man kan påvirke dette. Og viktigheten 

av konsensus om sentrale regelverk og 

bestemmelser kan ikke understrekes 

sterkt nok, avslutter Knut Dorsey, en 

engasjert og sprek 60-årsjubilant. 

KTF 02/06 27

Kurs 


OFFSHORE CONTAINERE 

Revidert regelverk DNV 2.7 – 1 

Seminaret, som var et samarbeid mellom Det Norske Veritas og Kranteknisk 

Forening, ble arrangert 3.-4. april i Stavanger, og hadde samlet 87 deltakere. 

Hensikten med seminaret var, gjennom 

forelesninger, plenumsdiskusjoner 

og gruppearbeid, å gjennomgå 

”DNV-standarden” DNV 2.7-1 som 

akkurat har utkommet i sin 3. versjon. 

Den har vært igjennom en omfattende 

revisjon og er også utvidet, men basiskravene 

til offshore containere er de 

samme. 

Som innledning ble det gitt en innføring 

i hva containere kan utsettes for 

av belastninger, og hvilke regler og 

standarder som kan gjelde for offshore 

containere. Deretter gjennomgikk man 

DNV`s regler for offshore containere, 

herunder den nye DNV 2.7 – 1. 

Her tok man for seg 

• Design 

• Prototyptesting 

• Produksjon 

• Merking 

• Løftesett 

• Designgodkjennelse 

• Farlig gods og 

• Inspeksjoner 

Seminaret ble avsluttet med gruppearbeid 

og oppsummering. 

Kranteknikk har hatt en prat med 3 av 

deltakerne på seminaret: 

Kjell Olav Lokøy, Statoil, senioringeniør 

Base Bergen 

Du har deltatt på flere kurs i regi av KTF. 

Er det noe du vil fremheve som spesielt 

viktig med dette kurset? 

- Dette med regelverk, forskrifter og 

standarder er spesielt viktig for meg 

som jobber ved Bergen base og som 

i forbindelse med avsending av gods 

og mottak av returgods, må forholde 

oss til flere regelverk og standarder i 

denne forbindelse. Sikkerheten skal 

hele tiden ivaretas, derfor er det viktig 

når det kommer nye eller reviderte 

regler, at man får en innføring i disse, 

slik at sikkerheten ivaretas på en best 

mulig måte. Det at jeg er ansatt i en 

teknisk avdeling, som dekker våre 4 

baser, gjør ikke behovet mindre. 

DNV 2.7 – 1 vil også ha betydning 

for mitt komitèarbeid med NORSOKstandarden 

Z-015, da det her er henvist 

til denne standarden. 

Er det noen sammenheng mellom DNV 

2.7 – 1 og det kurset som gjennomføres i 

Statoils regi vedrørende Pakking, sikring 

og transport av last? 

- Nei jeg ser ingen direkte sammenheng 

her, da det andre kurset går mer 

på sikring av last og løsgods i godkjente 

lastbærere. 

Noen har uttrykt ønske om mer gruppearbeid, 

blant annet for å få mer fokus på 

tabeller og beregningsmetoder. Hva mener 

du? 

- Jeg ser stor verdi i gruppearbeid, men 

da må det tidsmessig ikke plasseres på 

tampen av seminaret, når de fleste er 

opptatt av hjemreise, og har tankene 

sine et annet sted. 

Med riktig timing, vil gruppearbeid 

engasjere deltakerne, det kommer opp 

egne problemstillinger, og ikke minst 

det blir en gjensidig erfaringsutveksling. 

Er det noe du spesielt vil dra frem fra seminaret, 

og som du brenner for? 

- Nå har jeg ikke notatene fra seminaret 

foran meg, men det er en spesiell sak jeg 

vil dra frem: SJAKLER. 

Egentlig en litt ”tragisk ” sak. Her i 

Norge har vi hele tiden operert med 

såkalt ”Grad 80-sjakler”, for offshore industrien. 

Noe som også er et krav i våre 

styrende dokkumenter. At det nå er 

kommet ut en EN -standard med ”Grad 

60”-krav til sjakler skaper problemer. 

Jeg oppfatter DNV 2.7 – 1 slik at den 

gjennomgående har lagt seg på ”Grad 

80”-krav, mens man for sjakler følger 

nevnte EN-standard med grad 60- 

krav. 

Her i Norge har hele bransjen innarbeidet 

grad 80-kravet på offshore sjakler, 

noe som jeg mener vi fortsatt bør gjøre 

av sikkerhetsmessige årsaker. Løftebærerne 

som i dag går frem og tilbake 

på norsk sektor er sertifisert iht DNV 

2.7.1. og har påsveiste løfteører designet 

for Grad 80 sjakler. Det vil igjen si 

at i noen tilfeller må vi bytte løfteører 

for å kunne bruke en Grad -60 med 

samme sikkerhetsfaktor. Eller at vi 

Kjell Olav Lokøy; inspeksjon på Bergen 

Base. 

Disse tre sjaklene har lik design. Fra venstre 

”maid in Kina” sertifisert iht DNV 2.7.1 

grad -80, i midten type Anja grad 60, og til 

sist Anja grad -80 

28 KTF 02/06

Kurs 

TEKNISK ARRANGØR: 

OFFSHORE 

CONTAINERE 


Revidert regelverk DNV 2.7-1 

3.–4. april 2006, Park Inn, Stavanger 

Påmeldingsfrist: 10. mars 2006 

www.ktf.no 

risikerer at leverandøren har montert 

en Grad 60 sjakkel med lavere sikkerhetsfaktor. 

Er det riktig at vi på basene 

skal sitte å regne på sikkerhetsfaktorer 

som en del av kontrollen på sertifisert 

utstyr? 

Prismessig er det heller ingen særlig 

forskjell, så det burde ikke være noe 

problem. 

Jeg hadde inntrykk av at foreleserne 

fra DNV på seminaret støttet meg i 

dette synet, og håper at dette kan bli 

ordnet opp i. 

Marianne Eilertsen, Det Norske Veritas, 

Prosjektleder og foreleser 

Dette er jo et seminar i samarbeid med 

Kranteknisk Forening, vedrørende den 

nye DNV 2.7 – 1. Er det viktig at man 

gjennomfører slike seminarer når det kommer 

nye regler og standarder? 

- Når man har utarbeidet nytt regelverk/standarder, 

er det viktig å få det 

ut til brukerne. En ting er at de anskaffer 

dokumentet, det andre er de gjør 

seg kjent med innholdet og at det tas i 

bruk. En måte å sikre dette på er gjennom 

kurs og seminarer, hvor man får 

fokus på dokument og innhold, samt 

de viktigste forandringene. 

En annen fordel med slike seminarer 

er at man kommer i dialog med brukerne, 

og får direkte tilbakemeldinger 

og spørsmål vedrørende uklarheter og 

fortolkninger. 

Du nevner spørsmål. Ble det mange av 

dem under gjennomgangen? 

- Ja, det ble en del spørsmål. Men nå 

var det jo slik at deltakerne fikk dokumentet 

utdelt ved starten på seminaret, 

med begrenset tid til å sette 

seg inn i innholdet. Med distribusjon 

på forhånd, tror jeg sikkert det hadde 

blitt atskillige flere spørsmål og mer 

diskusjon. 

En del spørsmål gikk på forståelse av 

teksten, men vi regner med at når den 

nye DNV 2.7-1 er tatt i bruk og folk 

har fått bedre tid til å lese den, vil de 

finne svar på mange av spørsmålene i 

teksten. Vi har lagt stor vekt på å innarbeide 

erfaringer, råd og veiledninger 

i den nye versjonen. 

Er det planlagt flere seminarer/kurs? 

- Det er snakk om et lignende seminar i 

oktober, men tid er ikke bestemt ennå. 

Dessuten kjøres det en del internkurs, 

samt kurs for kunder. 

Nå har DNV`s regler for offshore containere 

nærmest blitt den verdensomspennende 

aksepterte standarden på dette feltet. 

Hva med å gjøre DNV 2.7 – 1 til en 

internasjonal standard? 

- Som du sier, DNV 2.7-1 er jo blitt den 

anerkjente internasjonale standarden. 

Men krav om at offshore containere 

skal være sertifisert kommer fra den 

internasjonale sjøfartsorganisasjonen, 

IMO, og fra nasjonale myndigheter i 

de enkelte land. DNV 2.7-1 er anerkjent 

av IMO, og er den eneste standarden 

for offshore containere som er 

i bruk over hele verden. 

Leif Aarnes, Norsk Hydro 

Leif Aarnes, Norsk Hydro, Maritime 

operasjoner, Sikkerhetskoordinator 

Maritime operasjoner og sikkerhetskoordinator, 

hva innebærer det? 

- Det innebærer at Maritime operasjoner 

befrakter og følger opp supplybåter 

mellom base og installasjon. 

Det at jeg er sikkerhetskoordinator 

innebærer at jeg har ansvar for HMSrelaterte 

saker base-fartøy-installasjoner 

i forbindelse med transport/forsyning. 

Har du vært på lignende seminarer tidligere, 

og hvordan var utbyttet av dette 

seminaret? 

- Jeg har vært på flere kurs/seminarer 

i KTF`s regi, bl.a. løfteoperasjoner og 

ankerhåndtering, men dette er det første 

seminaret om offshore containere. 

Ut fra min jobb, så var bruk, lasting 

mv. og regelverket det mest interessante 

for meg, inspeksjoner hadde jeg 

mindre utbytte av. 

Var det mye som var nytt for deg i den 

reviderte DNV 2.7 -1? 

- Det er tilsynelatende ikke mye nytt 

i selve dokumentet når du leser det, 

men at det var en del som var forandret 

i regelverket kom godt frem under 

foredragene og gjennom spørsmålstillingene. 

Skulle det du nå sier, tilsi at det er viktig 

å kjøre slike seminarer for å få belyst tingene? 

- Ja, absolutt. Fordelene med slike 

seminarer er at du får anledning til 

å stille spørsmål om ting du lurer på 

og som er uklart for deg, og får dem 

besvart og kanskje diskutert med andre. 

Det hender jo også at andre stiller 

spørsmål om ting som du ikke hadde 

tenkt på en gang. 

Stikkordet for slike seminarer er erfaringsoverføring 

ved at man treffer 

kolleger og kan utveksle erfaringer og 

synspunkter. 

Hva med gruppearbeid kontra diskusjon i 

samlet forum? 

- Ved gruppearbeid vil det lett komme 

frem mer enn i samlet forum. Det er 

lettere å få frem egne synspunkter og 

det blir en friere tone deltakerne imellom. 

Erfaringsoverføringen blir enklere. 

Var det noe du savnet på seminaret? 

- Først vil jeg si at jeg synes at det var 

for få deltakere fra basene. Dette måtte 

være et meget matnyttig kurs for dem. 

Dernest savnet jeg noe om løfteskrev. 

Dette burde ha vært behandlet grundigere; 

håndtering av disse, lengden på 

dem, avstander til forløper osv. Dette 

burde vi hatt mer diskusjon rundt. 

Men så må jeg gi honnør for at dette 

med farlig gods ble tatt opp så grundig. 

Dette er et meget viktig felt som 

det generelt bør ofres mer tid på. 

I tillegg var innlegget om Offshoreløfting 

og Dynamiske påkjenninger 

svært lærerikt. 

Kommentar 

Tar man for seg sammendraget av 

kursvurdringen er den gjengse oppfatning 

at seminaret var bra., men at 

det også var rom for forbedringer. 

KTF 02/06 29

Sikkerhet 

Kranulykken i Drammen 

- Havner i retten 

Kranteknikk har tidligere omtalt denne ulykken, og ikke minst det sikkerhetsarbeidet 

som ble iverksatt i etterkant. Nå har Økokrim ilagt kranfirmaet KRANOR et 

forelegg på kr 400 000, som KRANOR ikke godtar. Saken havner dermed i retten 

Ulykken skjedde under arbeidet med 

boligprosjektet Union Brygge. Hovedentreprenør 

er Veidekke, men de to 

omkomne var ansatt hos underentreprenøren 

KRANOR. 

DEMONTERING 

De to mennene var i arbeid med å demontere 

en av Kranors kraner, en nyinnkjøpt 

Potain MD 208, da den bakre 

motvektsarmen med ballast løsnet og 

gikk i bakken. I fallet fulgte den ene av 

mennene med, og døde momentant, 

mens den andre ble hengende i en sikkerhetsele. 

Han ble senere reddet ned, 

men livet sto ikke til å redde. 

Rutinemessig ble Arbeidstilsynet og 

Politiet koplet inn, og Økokrim har nå 

utferdiget et forelegg overfor kranfirmaet 

på 400 000 kroner. 

AVVISER FORELEGG 

Kranor godtar ikke Økokrims forelegg. 

Dermed går det mot en rettssak 

i Drammen tingrett. 

VISSTE ELLER BURDE VISST. 

Statsadvokatene ved Økokrim mener 

at Kranor kan bebreides for flere 

punkter etter ulykken. 

• Den nye kranen hadde ifølge Økokrim 

en avvikende demonteringsprosedyre 

i forhold til andre kraner, 

samt at Kranor ikke hadde undersøkt 

spesielle faremomenter ved 

denne demonteringen. 

• Økokrim mener at Kranor burde 

gjort montørene kjent med at det 

fantes en sikrere demonteringsmåte 

for krana, enn den som ble brukt. 

En egen instruks for demontering 

av den nye krana burde vært utarbeidet 

• Bedre opplæring, spesielt verneutstyr, 

merking av kritiske deler, og 

kun bruk av erfarne montører er 

andre eksempler som Økokrim trekker 

frem og mener at Kranor burde 

ha gjort noe med i forkant av ulykken. 

Andre punkter i forelegget er at Kranor 

unnlot å pålegge sine montører å bruke 

falldempende line under montering 

og demontering, samt at Kranor som 

importør og bruker, ikke hadde sørget 

for en norsk monteringsanvisning. 

Det fremgår også av forelegget at montørene 

måtte stå på toppen av krana 

og slå løs bolter med slegge; noe som 

førte til tilbakeslag når boltene løsnet. 

Økokrim påpeker at Kranor visste om 

problemene med disse boltene, men 

at de likevel unnlot å iverksette tiltak 

for å redusere farene ved demonteringene. 

VANSKELIG SAK. 

Politiadvokat Henrik Horn ved Økokrim 

sier til Drammens Tidende at dette 

har vært en vanskelig sak, som de 

har jobbet lenge med. Men han mener 

seg på trygg grunn, når han hevder at 

selskapet kan straffes for de punktene 

som er beskrevet i forelegget. 

GODTAR IKKE. 

Kranor har nektet å godta forelegget, 

og hevder at firmaet ikke kan straffes 

for det som framgår av forelegget. De 

hevder at Kranor ikke har gjort noe 

straffbart; noe de mener å kunne bevise 

i en rettsak. 

Ulykkeskrana 

30 KTF 02/06

Hendelser 

Til ettertanke... 

Fallsikring på godt og vondt 

Nedenstående omhandler to hendelser som inntraff ved Sør Norge Aluminium, 

Husnes. Hendelsene og iverksatte tiltak kan være av interesse for andre 

Av Gjermund Skogseth 

På slutten av året 2005, hadde Sør- 

Norge Aluminium AS på Husnes, to 

hendelser, der bruk av fallsikringsutstyr 

sto sentralt. 

Ved Sør-Norge Aluminium er det rutine, 

at ved alle arbeider over 2 m, 

skal det nyttes fallsikringsutstyr, og 

for krankontrollører er bruk av fallsikringsutstyr 

like vanlig som bruk av 

vernebriller og hjelm. 

Hendelsene skjedde i forbindelse med 

reparasjon og ettersyn på traverskran, 

en to-drager m/ underhengende førerhus 

montert på katt. 

Traverskrana 

Den ene hendelsen medførte skade på 

krankontrolløren, med brukket håndledd 

og skade i hofte som resultat. 

Ved den andre hendelsen skjedde det 

ingen skade. Men siden begge hendelsene 

skjedde på samme kran, og var 

såpass alvorlige (kunne gått atskillig 

verre), bør flere kunne lære av hendelsene. 

HENDELSE NR.1: (Skade m/ fravær) 

Krankontrollør skulle utføre reparasjonsarbeid 

på traverskran. Til denne 

jobben skal det benyttes personløfter, 

og krankontrollør var som vanlig, utstyrt 

med nødvendig fallsikringsutstyr 

(fallsikringsvest m / line og demper) 

for arbeid i høyden. Se bilde. 

Fallsikringsvest m/line og demper 

Krankontrollør hadde hentet krana, 

hvor den normalt står parkert og hadde 

kjørt den til vedlikeholdsplattformen 

for reparasjon. I det han reiser seg fra 

førerstolen, og forlater førerhus for entring 

av vedlikeholdsplattformen, huker 

line m/demper seg rundt joy-stick, med 

det resultat at krana begynner å bevege 

seg. Fallsikringslinen blir hengende 

fast i armlene / joystick i førerhuset, og 

kontrolløren blir dradd ned fra vedlikeholdsplattformen 

av krana. 

Krankontrolløren blir hengende fra 

kranførerhuset, inntil vekten av kontrolløren 

deformerer armlenet i førerstolen 

og dette gir etter. Resultat: 

Brukket håndledd og skadet hofte. 

Bildet viser deformert armlene m/ joystick 

som line m/falldemper surret seg rundt. 

HENDELSE NR.2: 

(Alvorlig nesten-ulykke) 

Denne hendelse inntreffer samtidig 

som det pågår sikringstiltak etter hendelse 

nr.1. Krankontrollør skulle utføre 

månedlig ettersyn.(FV) . 

Denne gang var det ikke mulighet for 

å benytte serviceplattform, så det måtte 

benyttes personløfter for tilkomst i 

førerhus. 

Også denne gang benyttes tilsvarende 

foreskrevet fallsikringsutstyr. Ved 

bruk av personløfteren, sikrer krankontrolløren 

seg til et sikkert forankringspunkt 

i personløfteren og kjører 

korga så nær førerhuset som mulig. 

Krankontrolløren forlater liften, går 

inn i førerhuset og setter seg i stolen 

for å prøvekjøre krana. I det han slår 

ut nødstopp /nøkkelbryter, begynner 

krana å gå. Nødstopp blir umiddelbart 

slått på og krana stopper. 

Denne gang er det også lina til fallsikringsutstyret 

som ”betjener” joysticken. 

Det viser seg at krankontrollør har 

glemt å huke seg av forankringspunktet 

i liften, før han entrer førerhuset og 

setter seg i førerstolen. Resultat: Ingen 

skade skjedd, men skrekkscenarioet er 

jo grusomt: 

”Hva hadde skjedd, viss krankontrolløren 

hadde kjørt krana, mens han fortsatt 

var festet til personløfteren”??? 

Tiltak etter hendelsene er at det er 

montert inn sikkerhetsbryter i døren. 

(Døren må være igjen, for å starte 

krana.) Vi har også hatt en ny grundig 

gjennomgang / opplæring vedr. bruk 

av fallsikringsutstyr. 

KTF 02/06 31

Kompetanseutvikling 

Fagbrev 

- kompetanse og sikkerhet 

Det har vært en bevisst satsing og en kontinuerlig prosess i det sikkerhetsarbeidet 

som Statoil har gjennomført- og er i ferd med å gjennomføre også på kompetansesiden- 

hva gjelder kran- og løfteoperasjoner. 

Prosjektleder Arbeidsprosesser-kran& 

løft; Kjell Jarle Johnsen og Operativ kontaktperson- 

kran &løft; Per Ove Økland 

har i mange år stått sentralt i dette 

arbeidet. Begge med bred erfaring fra 

bransjen både på arbeider-, leder-, og 

organisasjonssiden, og spesielt engasjerte 

i kompetanse og opplæring som 

virkemiddel til å bedre sikkerheten 

innenfor kran- og løfteoperasjoner. 

I mange år har de vært ivrige talsmenn 

for et eget fagbrev for kranfaget, og utarbeidet 

allerede i 1991 de første utkastene 

til fagplaner for denne utdannelsen. 

Imidlertid falt dette sammen med 

omlegging av yrkesskoleutdanningen, 

og ble derfor lagt bort av KUF. 

I Stortingsmelding 7 (2001-2002) (kapitel 

4.13, Kran og løft) ble dette med 

sikkerhet, sett i sammenheng med 

kompetanse og opplæring, spesielt fokusert, 

noe som ble grunnlaget for en 

godkjenning av fagbrevsutdannelsen i 

departementet i 2002. 

I denne forbindelse var nok også Ptil’s 

årsaksanalyse av kranhendelser fase 

1 (-94-99), en viktig faktor. Den første 

rapporten forelå i 2000, og viste at alle 

Kjell Jarle og Per Ove 

uønskede hendelser hadde sine bakenforliggende 

årsaker i 

• Mangelfull kompetanse/opplæring 

• Mangelfull planlegging og ledelse 

av løfteoperasjoner 

• Mangelfullt vedlikehold 

Konsernet Statoil har siden 1994 arbeidet 

målbevist med sikkerhet, kompetanse 

og opplæring innen kran & løftområdet, 

men rapporten i 2000 ble en 

påminnelse til bransjen om at alt ikke 

sto så bra til, noe som fikk bla. ledelsen 

i Statoil til å satse videre på å bli bedre 

på disse områdene, og ikke minst avsette 

nødvendige ressurser. 

Et prosjekt kalt Samarbeid for Sikkerhet; 

der alle operatører, arbeidsgiver- og 

arbeidstakerorganisasjonene er med, 

prioriterte også dette sikkerhetsarbeidet. 

Det ble påpekt overfor myndighetene 

at det måtte satses på kranfaget i 

den videregående opplæring. Og det 

var kanskje en av de viktigste årsakene 

til at det løsnet mht. fagbrevet. 

Siden 2002 har vår bransje hatt igjennom 

over 30 lærlinger, i tett samarbeid 

med Rogaland Kranskole. Kranskolen 

har ansvaret for gjennomføring av den 

sertifiserte sikkerhetsopplæring og de 

obligatoriske fagkursene, mens den 

praktiske opplæring skjer ute i selskapene. 

Opplæring v/Rogaland Kranskole 

Opplæringsløpet følger hovedmodellen 

(2 år i skole + 2 år i bedrift). Og etter 

at arbeidsgruppen som ble nedsatt 

for å få etablert fagutdanning innenfor 

kran- og løftområdet hadde samordnet 

sitt forslag med Opplæringskontoret 

for Oljerelaterte fag (ORO) og 

Opplæringskontoret for byggfagene 

(ORBA), ble det bestemt at kranfaget 

skal bygge på flere av VKI kursene i 

den eksisterende tilbudsstrukturen: 

Anleggsmaskinfører, arbeidsmaskiner, elektro- 

mekaniske fag og transportfag. 

(Grunnkurs: Byggfag, elektrofag eller 

mekaniske fag.) 

Deretter 2 års opplæring som samordnes 

mellom bedriftene, bransjene 

og opplæringsstedene. Forvaltnings- 

32 KTF 02/06

Kompetanseutvikling 

ansvaret for læreplanen for kranfaget 

er lagt til Opplæringsrådet for Bygg, 

berg og anlegg (ORBA) 

Det andre området er praksiskandidatordningen. 

Her har vi nå ca 100 kandidater 

bare i Statoil, som skal ta den 

modulbaserte formelle utdannelsen 

som fører til kranfagbrevet: 

(Bakgrunn minst 5 års godkjent praksis 

på offshorekran) 

• Godkjent VK 1 innen godkjente fag 

• Sertifisert og dokumentert sikkerhetsopplæring 

• Praktisk fagprøve 

FREMTIDIG UTDANNELSE 

Den fremtidige utdannelsen til Fagbrev 

for Kran- og løfteoperasjoner vil 

bli videreutviklet. 

Det er nedsatt en arbeidsgruppe av 

departementet, bestående av: 

• Per Ove Økland, SAFE 

• T. O. Bull, MEF 

• Tore Braattvik, Arbeidsmannsforbundet 

• Rikard Johansen, NOPEF 

Gruppa, som har samarbeidet med en 

kompetansegruppe i OTF, vil foreslå 

en ny nivå- inndeling og kompetanseplattform 

for utdannelsen, samt en ny 

fagplan for VG 3. 

Gruppen mener at kompetansemål 

innen kran- og løfteoperasjoner 

bør innarbeides i fagplaner for følgende 

bransjer: Landbasert industri, 

offshoreindustrien(faste og flytende), 

offshore servicefartøyer, transport og 

logistikk mv. 

Aktuelle VG 2 fagplanene er nå ute på 

høring, med frist 1. september. 

Løpet bør i fremtiden se slik ut: 

2 år på skole: 

VG 1: Grunnkurs og 

VG 2, med følgende linjer: 

• Mekratonikk 

• Transport og logistikk 

• Maritime fag 

• Anleggsteknikk 

• Byggteknikk 

• Fiske og fangst 

Vi vil arbeide for at planlegging av- og 

bruk av enkle løfteinnretninger skal 

komme inn som kompetansemål på 

VG 2- nivå, i tråd med Arbeidstilsynets- 

og KOSAR s gjeldende fagplaner. 

(Stroppe- og Riggerkurs). 

Dette skaper mer rom for utdannelsen 

under VG 3, da man allerede stiller 

med et grunnlag og som vil være 

i tråd med de overordnede anbefalingene 

i St.meld. nr. 12 om HMS i petroleumsvirksomheten, 

og som er til behandling 

i Stortinget i disse dager. En 

slik modell vil også gi personell i de 

nevnte bransjer mulighet for å kunne 

ta kran- og løfteoperasjonsfagbrevet. 

Bakgrunnen for å utvide ”plattformen” 

er at man ser behov for kran- og 

løftekompetanse innen alle disse fagene, 

om enn på forskjellige nivåer. 

VG 3 skal inneholde de enkelte fagplaner 

for den spesialopplæring som skal 

føre frem til fagbrevet. 

Her er det særs viktig at den nye kursmatrisen 

som KOSAR nå foreslår, legges opp 

slik at den fører frem til fagbrev. 

I følge NORSOK 003 kan en kranfagarbeider 

utføre alle operasjonelle oppgaver. 

Han er derfor en meget viktig og fleksibel 

fagarbeider. 

VIDERE PLANER 

Vi har ikke tenkt å stoppe ved kranfagarbeideren, 

men ønsker å se på en 

videre utvikling. 

Det er viktig å rekruttere ledere fra 

områdene kran & løft og logistikk. Vi 

har derfor vært i kontakt med Høgskolen 

i Molde, som har en linje for 

Petroleumslogistikk. Opptakskravet i 

dag er formell studiekompetanse. Det 

er planlagt et møte 15.juni, hvor vi skal 

diskutere en slik videreutdannelse,der 

inngangsbilletten kan bli fagbrev 

innenfor kran og materialadministrasjon. 

Vi ser for oss et 3. års løp, basert på 

moduler; også med E-læring som en 

del av opplegget. 

Så får vi se om vi får det til. 

AVSLUTNING 

- Vi som jobber med kompetansespørsmål 

og fagbrev på offshore-siden, vil 

oppfordre landbasert industri om å ta 

inn lærlinger på kransiden. 

Rogaland Kranskole, som vi har et tett 

samarbeid med når det gjelder fagutdannelsen, 

kan godt se for seg en filial 

i Østlandsområdet. Det skulle garantere 

for et seriøst utdannelsestilbud. 

-Helt til slutt, vil vi nevne at det ikke 

hadde vært mulig å få til det forbedringsarbeidet 

som har skjedd, uten at 

interessen for dette arbeidet gjennomsyrer 

hele konsernet, og helt til topps. 

Det er fristilt ressurser for å drive med 

dette arbeidet, det er etablerte nettverk 

både på operasjonelt- og teknisk side, 

og det er et prinsipp at det operasjonelle 

personellet på de enkelte nivåer 

skal være ansatt i bedriften. Et ledd i 

sikkerhetsarbeidet har også vært den 

gap-analysen som har vært gjennomført 

på gamle offshorekraner sett opp 

mot nytt regelverk. Dette arbeidet har 

resultert i 13 utskiftinger, 4 oppgraderinger 

og ytterligere 4 planlagte utskiftinger 

av de gamle kranene. 

Ny offshorekran fra Molde Produksjonssenter 

KTF 02/06 33

Kursprogram 

Det muntre hjørnet 

Knut Steen, Erling Haug A/S tok stafettpinnen. 

Her er hans historie: 

Følgende historie forteller kanskje at trønderen kan være 

både omtenksom og smart: 

Forøvrig vil jeg forskyve stafettpinnen sør-vestover til 

Kristiansund og Vestbase, 

Ole Ersvik hos Haug Offshore Services AS. 

En ung blond dame hadde akkurat blitt dumpa av typen og 

var skikkelig nedfor. 

Hun fant livet uten mening og gikk ned på bryggene for å 

hoppe i havet. Mens hun sto der og samlet mot, kom en ung 

trønder og tok henne i armen og sa : ”Æ e sjømann og ska 

seil te Amerika i morra tidlig. Æ ska gjæm dæ ombord og 

ta godt vare på dæ”. Jenta var enig og den unge sjømannen 

smuglet henne ombord og gjemte henne i en livbåt. 

Hver eneste dag i tre uker brakte han henne mat og de 

hadde vill og lidenskapelig sex. En dag inspiserte kapteinen, 

som forøvrig også var trønder, livbåten. Han begynte 

straks å forhør henne og hun fortalte om den snille sjømannen 

som reddet henne og var så snill med henne. 

Kapteinen kikket oppgitt på henne og sa : ”De hærre hær 

e Fosenferja....” 

Kurs høsten 2006 

Vedrørende kursoppsettet for høsten 2006, er tidspunktene ikke fastsatt 

ennå, men innbydelse kommer. Følg med på KTFs hjemmeside! 

Kursnavn Tid Sted 

· Sikker Ankerhåndtering november Stavanger 

· Løfteoperasjoner under vann Ikke fastsatt Stavanger 

· Sikker rørhåndtering Ikke fastsatt Stavanger 

Fagkurs Tid Sted 

· Generell del Ikke fastsatt Ikke fastsatt 

· G-4 Traverskran, teori Ikke fastsatt Ikke fastsatt 

· G-11 Løfteredskap Storefjell Ikke fastsatt 

· Sikker bruk av løfteutstyr, landbasert Ikke fastsatt Ikke fastsatt 

34 KTF 02/06

Pressemeldinger 

Kynningsrud Kran går inn i vindkraftmarkedet 

med Skandinavias største kran 

Kranen er en ny 600 tonns beltekran og 

leveres i august av Terex-Demag i Tyskland. 

Fullt utstyrt består den av 84 m hovedbom 

samt 80 m jibb og superlift. 

Kranen har en verdi på over 40 millioner 

kroner og er den største enkeltinvestering 

i Kynningsrud Kran noensinne. 

Kynningsrud Kran er en av Nordens 

fremste aktører på alle typer løft og 

kjøpet er et samarbeid mellom kranselskapene 

våre i Norge og Sverige - Kynningsrud 

Kran AB og Kynningsrud 

Kran AS. Markedet for kranen er vindkraftverk, 

industri, bygg og oljerelatert 

virksomhet. Geografisk vil markedet 

være Nord-Europa. 

Kynningsrudgruppen består av tre divisjoner: 

Kynningsrud Kran, Kynningsrud 

Prefab og Kynningsrud Fundamentering. 

Gruppens markedsområde er 

hovedsakelig Norge og Sverige. Omsetningen 

for 2006 vil bli ca. 700 millioner 

kroner . 

Divisjon Kran består av 200 medarbeidere, 

120 mobilkraner, løftebukker og 

jekker for løft og transport av alle typer 

konstruksjoner. 

Med denne investeringen har Kynningsrud 

investert 150 millioner kroner 

i kraner i løpet av to år, og divisjon Kran 

vil i 2006 nærme seg 300 millioner kroner 

i omsetning med forventning om et 

godt resultat. 

- Vi har i lengre tid arbeidet med denne 

investeringen og finner tiden inne til å 

gå sterkere inn i dette markedet, informerer 

styreleder i divisjon Kran, Harald 

Kynningsrud. 

- Kranen representerer en ny dimensjon 

for oss, og det blir spennende å følge 

utviklingen. Kranen skal være operativ 

for å dekke løpende forespørsler og er 

ikke kjøpt for å være plassert på et enkelt 

prosjekt, fortsetter han. 

For nærmere opplysninger, kontakt: 

Sverige - VD Mats Pernhage 

+46 706 33 00 60 

Norge - Daglig leder 

Eirik Kynningsrud + 47 909 82 561 

Styreleder Harald Kynningsrud 

+47 900 57 570 

For nærmere info om Kynningsrudgruppen: 

www.kynningsrud.com 

Fredrikstad, 28. mars 2006 

Harald Kynningsrud 

Styreleder Kynningsrud Kran AS/ 

Kynningsrud Kran AB 

Kynningsrud Kran AS overtar kranbil- og transportvirksomheten 

til Delmark Transport AS fra 1. april. 

Kranbil- og transportvirksomheten til 

Delmark består av ni ansatte, åtte lastebilkraner, 

trekkbiler og hengere. 

Pumpebilene inngår ikke i avtalen og 

skal fortsatt drives av Willy Delmark. 

Gjennom Willy Delmarks ledelse har 

selskapet utviklet seg til å bli en viktig 

aktør i 

kranbil- og transportmarkedet . Overtagelsen 

gir Kynningsrud Kran enda større 

fleksibilitet og med 25 lastebilkraner 

styrkes servicen ytterligere i Østlandsområdet 

Kynningsrud Kran / Bryn skal drives 

med Rune Olstad (tidligere 

Delmark)som kontaktperson. Bestilling 

av lastebilkraner og transport fra avdelingen 

på Bryn vil være det samme som 

før, telefon 22 07 15 20. 

Bjørn Sperstad som er avdelingsleder 

for Kynningsrud Kran/Oslo vil i tillegg 

til Vinterbro 

også ha ansvaret Bryn. 

Kynningsrudgruppen består av tre divisjoner: 

Kynningsrud Kran, Kynningsrud 

Prefab og Kynningsrud Fundamentering. 

Gruppens markedsområde er 

hovedsakelig Norge og Sverige. 

Omsetningen for 2006 forventes å bli ca. 

700 millioner kroner. 

I Divisjon Kran inngår 180 medarbeidere, 

120 kraner, løftebukker og jekker 

for løft og transport av alle typer konstruksjoner. 

Omsetningen nærmer seg 

300 millioner kroner for Norge og Sverige 

samlet. 

Etter mange år i bransjen ønsker Willy 

Delmark å trappe ned og konsentrere 

seg om andre oppgaver. Han takker 

kunder og forretningsforbindelser for 

godt samarbeid gjennom mange år, og 

ønsker Kynningsrud Kran videre fremgang. 

I Kynningsrud er man glad for å overta 

er veldrevet selskap og ser fram til en 

fortsatt positiv utvikling i Østlandsområdet 

med Delmarks ansatte og utstyr 

på laget. 

Fredrikstad 27.03.2006 

Kynningsrud Kran AS 

Delmark Transport AS 

Eirik Kynningsrud Daglig leder 

Willy Delmark Daglig leder 

KTF 02/06 35

Returadresse: 

Tekniske Foreningers Servicekontor 

Postboks 73, 1325 Lysaker

Kranteknikk 2-06.indd - Kranteknisk Forening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?