Strategisk eiendomsutvikling - Vestre Viken HF

Vedlegg 4 

Rapport fra arbeidsgruppe 4: 

Strategisk eiendomsutvikling 

Versjon: 1.0 

Status: Godkjent 

Dato: 26. september 2011

Innhold 

1 Sammendrag ............................................................................................................................................................ 1 

2 Bakgrunn og formål med strategisk eiendomsutvikling ................................................................................ 3 

2.1 Bakgrunn .............................................................................................................................................................. 3 

2.2 Mulighetsstudien for nytt sykehus i Vestre Viken i Drammen ................................................................... 5 

3 Mål for eiendomsområdet .................................................................................................................................... 6 

3.1 Formål ................................................................................................................................................................... 6 

3.2 Mål ........................................................................................................................................................................ 6 

4 Nå-situasjon for bygg og eiendom ...................................................................................................................... 7 

4.1 Kapasitet ............................................................................................................................................................... 8 

4.2 Oppgraderingsbehov bygningsmasse .............................................................................................................. 8 

4.3 Ledig areal .......................................................................................................................................................... 10 

5 Utvikling av bygningsmassen ........................................................................................................................... 11 

5.1 Avhending ......................................................................................................................................................... 11 

5.2 Ombygging og nybygg .................................................................................................................................... 11 

5.3 Parkering ............................................................................................................................................................ 12 

5.4 Energi og miljø .................................................................................................................................................. 12 

5.5 Universell utforming ........................................................................................................................................ 13 

5.6 Landsverneplan ................................................................................................................................................. 14 

5.7 Lokalmedisinske sentra .................................................................................................................................... 14 

6 Fag- og funksjonsfordeling somatikk på kort sikt ......................................................................................... 15 

6.1 Vedtak fra det interne omstillingsprosjektet, våren 2011 ............................................................................ 15 

6.2 Styresak 065/2011 – momenter til strategiarbeidet ...................................................................................... 16 

6.3 Nye arealplaner ................................................................................................................................................. 16 

7 Mulige løsninger for Psykisk helse og rus ...................................................................................................... 18 

7.1 Funksjoner og arealbehov 2020 ....................................................................................................................... 18 

7.2 Eksisterende bygninger og byggetomter ....................................................................................................... 19 

7.3 Oppsummering av scenarier ........................................................................................................................... 20 

7.4 Scenarier ............................................................................................................................................................. 20 

7.5 Forutsetninger som er benyttet i scenariene.................................................................................................. 25 

7.6 Arealbruk i DPS og rusdelen av PHR ............................................................................................................ 25 

8 Vedlegg .................................................................................................................................................................. 27 

Vestre Viken HF 

Side i

Arbeidsgrupperapport: Strategisk eiendomsutvikling 28/09/11 

1 Sammendrag 

Den viktigste strategiske saken innen eiendomsområdet er mulighetsstudien for nytt sykehus i 

Drammen. Denne saken er av så stor betydning at hele utviklingsplanen for bygg og eiendom vil 

avhenge av om det blir et nytt større sykehus i Drammen eller ikke. Planen for denne 

strategiprosessen faller i tid sammen med strategiarbeidet for øvrig. Resultatet av 

mulighetsstudien er dog ikke kjent på det tidspunkt denne rapporten leveres, og er derfor ikke tatt 

inn faktagrunnlag eller vurderinger som er gjort av arbeidsgruppen. 

Denne rapporten viser at en ved å se bygningsmassen under ett i fag- og funksjonsfordelingen 

oppnår et redusert arealbehov. Dette kommer til syne ved at en kan redusere arealbehovet med 

circa 1500 m 2 . Noe som er i samme størrelse som det nye modulbygget ved Drammen sykehus. 

For psykisk helse og rus er det beskrevet fem alternativer for sykehuspsykiatrien. Vi ser at 

økonomien er relativt lik i alternativene med investeringer på mellom Mnok 600 og 700. Vi viser 

også at tidspunkt for ferdigstillelse er relativt lik for de fem alternativene gitt at det blir realisert et 

nytt sykehus i Drammen i perioden 2015-2019, og at sykehuspsykiatrien blir prioritert tidlig i dette 

prosjektet. En midlertidig løsning for å flytte aktiviteten på Lier til et annet driftsted synes å være 

for kostbar da den vil ha en kortsiktig levetid. 

Innen DPS/BUP har foretaket mange og til dels dyre leieavtaler. Det må være et mål å komme seg 

ut av dyre leieavtaler, og basere seg på å eie de lokalitetene der vi skal ha virksomhet over lengre 

tid. Det er behov for utvikling innen eiendommene for DPS/BUP, men det er samtidig klart at 

situasjonen for sykehuspsykiatrien er mer krevende og bør ha høy prioritet. 

Arbeidet med å utvikle lokalmedisinske sentra vil påvirke kapasitetsbehovene i sykehusene. Enten 

sentraene etableres tett ved sykehuset, eller på en annen lokalisasjon, vil det bety endrede behov 

for senger og øvrige kapasiteter i sykehusene. Dette må det tas hensyn til i den videre utviklingen 

av sykehusbyggene, og det må konkretiseres mer i et nært samarbeid med kommunene. 

Målbildet for eiendomsområdet er vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Dette målbildet gjelder 

også for VVHF. Det legges til grunn for det videre arbeidet, og en bør lage konkrete strategier for å 

nå disse målene. 

Det skal ferdigstilles en utviklingsplan for bygg og eiendom. Denne må være helhetlig inklusiv 

resultatet av mulighetsstudien for nytt sykehus i Drammen. 

For å understøtte utviklingsplanen må det være en vedlikeholdsplan som har i seg ressurser til å 

løse utfordringen på Mnok 675 for å få all bygningsmasse ut av den laveste tilstandsgraden i tråd 

med målene for eiendomsområdet. I tillegg ligger det behov for ytterligere Mnok 935 for å få all 

bygningsmasse til tilstandsgrad 0 eller 1. Dette må være målet for strategiperioden frem til 2025. Et 

eventuelt nytt sykehus i Drammen vil i stor grad redusere behovet for vedlikehold siden denne 

lokaliteten alene har Mnok 550 i oppgraderingsbehov. 

Det er stor forskjell på byggene innen energiforbruk. Videre vil landsvernplanen vil ha en stor 

betydning for forvaltning og drift av byggene. Dette er forhold som VVHF må arbeide videre med. 

Vestre Viken HF Side 1


Tabell 1: Medlemmer i arbeidsgruppen som har laget rapporten 

Rolle Navn Fag/Tittel Klinikk 

Gruppeleder Narve Furnes Klinikkdirektør Klinikk for Intern service 

Intern fagperson Carsten Bjerke Avdelingssjef Klinikk for psykisk helse og 

rus 

Intern fagperson Kirsten Herbjørnsen Spesialrådgiver Klinikk for medisinsk 

diagnostikk 

Intern fagperson Rune A. 

Fagsjef kvalitet Kirurgisk klinikk 

Abrahamsen 

Intern fagperson Irene Beheim Avdelingssjef Klinikk for Intern service 

Intern fagperson Niels Becker Avdelingssjef Kirurgisk klinikk 

Intern fagperson 

Fridny Helga Avdelingssykepleier Kirurgisk klinikk 

Thorlaksdottir Kirurgi/Ortopedi 

Samarbeidende sykehus Halfdan Brandtzæg Økonomidirektør Martina Hansens Hospital 

Kommunerepresentant Odd Egil Stavn Rådmann, Flå Kommunehelsesamarbeidet 

Kommunerepresentant Arild Eek Byutviklingsdirektør, 

Kommunehelsesamarbeidet 

Drammen 

Kommunerepresentant Frantz Leonard Kommuneoverlege, Kommunehelsesamarbeidet 

Nilsen 

Bærum 

Bruker 

Jan Ronald 

Brukerutvalget 

Skogsrud 

Tillitsvalgt 

Monica Lundemo NITO 

Erstattet av Magnus Meyer. 

Holmen. 

Tillitsvalgt Runhild Vestby. Fagforbundet Erstattet av Espen Hval. 

Vernetjenesten Lillian Kildal Verneombud 



2 Bakgrunn og formål med strategisk eiendomsutvikling 

2.1 Bakgrunn 

Her gjengis det vedtatte mandatet for strategiarbeidet, som strategisk eiendomsutvikling er en del 

av: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utarbeide den første strategiplanen for Vestre Viken HF. 

Implementere HSØ strategiplan med spesiell vekt på oppfølging av styresak 108/2008 og 

ivareta føringer gitt i nasjonale og regionale planer for fag- og funksjonsfordeling. 

Sikre at hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres. 

Tydeliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester, basert på SSBs prognoser for 

befolkningsutvikling, epidemiologisk utvikling og medisinsk faglig utvikling, nasjonale 

føringer herunder samhandlingsreformen. Tidsperspektiv for dette arbeidet er fram mot 

2025. 

Fag- og funksjonsfordeling skal bygge på eksisterende bygningsmasse dvs innenfor et 

tidsperspektiv på 5-10 år og vi skal i den sammenheng fokusere på temaer som er 

gjennomførbare i årene fram til 2019 hvor et nytt sykehus i Buskerud kan være realisert. 

Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for 

organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig 

sykehusstruktur i Vestre Viken. 

Arbeidet skal inkludere utforming av prehospitale tjenester i vårt sykehusområde (Gruppe 

2) 

Arbeidet skal innrettes innenfor våre økonomiske rammebetingelser og eksisterende 

bygningsmasse skal utnyttes. 

Kommunene Sande og Svelvik inkluderes i plangrunnlaget når det gjelder somatikk. Det 

må avklares om vi skal inkludere kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker når det gjelder 

Psykisk helse og rus (Prosjektet) 

Klinisk kapasitet og bygningsmasse ved Martina Hansens Hospital skal innarbeides i 

strategiplanen (Gruppe 3 og 4) 

Organisering og funksjonsfordeling innen psykisk helsevern og rus med dimensjonering av 

sykehustjenester og lokalbaserte DPS tjenester og er en viktig del av utredningsoppdraget. 

Både Bærum og Blakstad skal utredes som alternative suppleringssteder til Drammen for 

områdefunksjoner og det må sikres en hensiktsmessig fordeling mellom Bærum/Blakstad 

og Drammen (Gruppe 2 og 3) 

Planen skal danne grunnlag for investeringsbehov og eiendomsutvikling med spesiell vekt 

på nytt sykehus i Buskerud. Lokaliseringsvalg og fysisk planlegging for det nye sykehuset 

ivaretas gjennom en egen prosess og skal sikre en samlokalisering av somatikk, psykisk 

helse og rus. 

Videre er det gitt noen føringer for arbeidet: 

 

 

 

 

Det legges til grunn at det fortsatt skal være 4 lokalsykehus i vårt sykehusområde (Alle) 

Et hovedprinsipp for valg av løsninger skal være at vi desentraliserer det vi kan for å skape 

nærhet og tilgjengelighet, og sentraliserer det vi må av hensyn til faglig kvalitet (Alle) 

Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus 

for Vestre Viken (Gruppe 3). 

Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum 

sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner 

og fødeavdeling (Gruppe 2). Det legges til grunn at Bærum sykehus/MHH skal ha 

områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette 

(Gruppe 3). 



Det skal utredes to alternativer for videre utvikling av Kongsberg sykehus; ett alternativ 

som lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling og ett som lokalsykehus med 

tilpassede akuttfunksjoner. Utredningen skal vise hvordan den samlede beredskapen for 

Kongsbergregionen blir i de to alternativene og hvilke konsekvenser dette får for 

beredskap i Drammen. I tillegg skal det beskrives mulighet for desentraliserte polikliniske 

tilbud (Gruppe 2). 

Det legges til grunn for utredningsarbeidet at Ringerike sykehus skal være et lokalsykehus 

med akuttfunksjoner og fødeavdeling (Gruppe 2). 

Hallingdal sjukestugu skal videreutvikles som et lokalmedisinsk senter (Gruppe 1). 

Det skal etableres et nært samarbeid med kommunene om opprettelse av lokalmedisinske 

sentra slik det er definert i samhandlingsreformen og vi skal utrede muligheten for å tilby 

lokaler for dette ved flere av våre lokalsykehus (Gruppe 1). 

Tilleggsmomenter for gruppe 4; strategisk eiendomsutvikling 

Gruppe 4 har i tillegg fått følgende momenter inn i sitt arbeid: 

 

 

 

 

 

 

Kartlegge og beskrive eksisterende bygningsmasse i Vestre Viken (inkl MHH). Dette kan 

bygge på data samlet inn ifm prosjektarbeid i 2010. 

Analysere datagrunnlaget. Vurdere og beskrive alternative muligheter for videre utvikling. 

Levere inn mot gruppe 1-3 

Beskrive trender og utviklingstrekk innen sykehusdrift og konsekvenser for behov for 

bygningsmasse. 

Basert på innspill fra gruppe 1-3; beskrive ulike bygningsmessige løsninger 

Utrede ulike alternativer for samlokalisering av somatikk og psykisk helse 

Utrede løsninger for samlokalisering av kommunenes Lokalmedisinske sentra ved våre 

lokalsykehus 



2.2 Mulighetsstudien for nytt sykehus i Vestre Viken i Drammen 

Det viktigste strategiske elementet innen eiendomsområdet er det oppdraget som VVHF har fått 

fra Helse Sør-Øst RHF i foretaksmøtet 4. februar 2011 med å utrede muligheten for et nytt sykehus 

i Vestre Viken HF lokalisert til eksisterende beliggenhet i Drammen. I dette arbeidet legges det til 

grunn at tilbud innen somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. 

I mulighetsanalysen arbeider en med et totalt areal for somatikk og psykisk helse på 115.000 brutto 

kvadratmeter, og at det på lang sikt skal være mulig å vokse til inntil 170.000 brutto kvadratmeter. 

Fremdriftsplanen for mulighetsstudien er: 

 

 

 

Ultimo oktober: utkast til rapport 

Oktober/November: behandling i Drammen kommune 

Behandling i styret i VVHF: 24. november 

Denne fremdriftsplanen henger i tid sammen med strategiarbeidet slik at styret i sitt 

desembermøte vil behandle strategisaken inklusiv resultatet av mulighetsanalysen. 

De langsiktige scenarioene som er pekt på i dette dokumentet må sees som på et innspill i den 

strategisaken som må komme etter at mulighetsanalysen er ferdig. Dette betyr at utviklingsplanen 

for eiendom ikke kan ferdigstilles før en har resultatet fra mulighetsanalysen. 



3 Mål for eiendomsområdet 

3.1 Formål 

Det overordnede formål og visjon for eiendomsvirksomheten hentet fra styresak 010/2011 i Helse 

Sør-Øst RHF. Sitat: 

Formål 

Det overordnede formål for eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst er at eiendommene skal støtte 

opp om strategiske mål og strategisk utvikling innen i Helse Sør-Øst. 

Visjon 

Eiendommene og eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å understøtte 

pasientbehandlingen, og derigjennom: 

Bidra til å oppnå gode og likeverdige helsetjenester 

Ivareta pasientenes behov og rettigheter 

Ivareta ansattes behov for godt arbeidsmiljø 

Eiendomsvirksomheten i VVHF skal være kjent for: 

fokus på pasienter og ansatte 

fokus på effektivitet 

fokus på verdibevaring av de byggene som er sentrale for kjernevirksomheten 

fokus på kontinuerlig arealeffektivisering, forbedring og utvikling i takt med endrede 

behov innen pasientbehandlingen 

Sitat slutt. 

3.2 Mål 

Helse Sør-Øst RHF har i styresak 10/2011 vedtatt en eiendomsstrategi. Denne gjelder dermed også 

for VVHF. Her er gjengitt hovedmålene fra denne strategien. Sitat: Helse Sør-Øst RHF har satt 

følgende hovedmål for eiendomsvirksomheten i foretaksgruppen 

1. Byggene skal være funksjonelle for pasientbehandlingen, og eiendomsmassen må utvikles og 

tilpasses i tråd med endrede behov innen pasientbehandlingen. 

2. Negative påvirkninger på klima og miljø skal reduseres, og det skal utvikles god praksis for etisk 

handel. 

3. Lover og forskrifter skal etterleves, herunder krav til universell utforming1. 

4. Det skal arbeides med kontinuerlig forbedring for å effektivisere eiendomsvirksomheten og oppnå 

en effektiv arealbruk. 

a. I løpet av 2015, oppnå en kostnadseffektivisering innen forvaltning og drift for 

eiendomsvirksomheten på 10 % i forhold til 2010 nivået. Kostnadsnivået for 2010 

kartlegges i hht regnskapstall. 

b. I løpet av 2015, oppnå en samlet arealeffektivisering i foretaksgruppen som helhet på 10 

% i forhold til 2010 nivået. 

5. Tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i 

helseforetaket skal ha en minimumstilstand relatert til norsk standard for tilstandsklassifisering 

av bygg. 

a. På sikt skal det tilstrebes å fjerne vedlikeholdsetterslepet for de viktigste byggene og det 

må settes et mål for tilstandsklassen for hvert enkelt bygg som ansees som godt nok for 

formålet bygget tjener. Målet skal settes slik at det kan oppnås innen rimelig tid. 

b. Alle enkeltelement i bygg som skal brukes videre skal ha tilstandsklasse bedre enn 3. 

Målformuleringene er likeverdige, og ikke angitt i en prioritert rekkefølge. Sitat slutt. 



4 Nå-situasjon for bygg og eiendom 

Det er utviklet et godt grunnlag for eiendomsmassen til VVHF og MHH gjennom strategiarbeidet. 

Dette inneholder mye informasjon som er benyttet i arbeidet med strategien. Viser for øvrig til 

vedlegg 3 og 4. 

Analysene fra Multiconsult beskriver nå-sitasjonen for bygg og eiendom, og gir et godt overblikk 

over tre kvalitetsdimensjoner: 

 

 

 

Teknisk tilstand 

Tilpasningsdyktighet 

Egnethet 

De tre dimensjonene opererer så med tilstandsgrad 0 til 3 forklart i tabellen nedenfor. 

Tabell 2 Tilstandsgrader benyttet i nå-analysen av bygg 

Rapportene har god kvalitet, og er gjennomført etter en metodikk som er brukt ved andre 

helseforetak. Når det gjelder bruken av rapporten legger vi vekt på følgende: 

 

 

 

Rapportene gir en god oversikt over oppgraderingsbehov. Dette brukes til å kalkulere 

prosjekter og utvikle vedlikeholdsplaner 

Tilpasningsdyktigheten er relevant å bruke for å vurdere hva en skal gjøre videre med 

byggene. Et moment som er viktig er at analysene vurderer tilpasningsdyktigheten i stor 

grad relatert til den bruken en har i dag. Eksempelvis kan det være at et bygg har lite 

tilpasningsdyktighet som bygg for sengeposter, men det kan være mer tilpasningsdyktig 

for poliklinikker eller kontorer. Alternativ bruk må derfor vurderes i lys av 

tilpasningsdyktigheten. 

Egnethet er det området som har noe ujevn kvalitet. Det skulle ha vært en bedre 

representasjon fra brukerne av byggene i dette arbeidet. Dette ble kompensert med mer 

kompetanse fra eiendom- og serviceavdelinger, og det betyr at vi ikke har så mye reelle 

brukervurderinger til grunn for egnethetsvurderingene. En må også huske på at egnethet 

er ut fra dagens bruk av byggene. Alternativt bruk vil kunne gi andre vurderinger av 

egnethet. 

Analysene fra Multiconsult legges til grunn som nå-situasjon for byggene. Den tekniske tilstanden, 

og oppgraderingsbehovene, brukes som de er mens tilpasningsdyktigheten og egnetheten må 

vurderes i lys av dagens bruk. 


Mill kr 


4.1 Kapasitet 

Totalt sett har Vestre Viken 316.000 m 2 HF (VVHF) samt at Martina Hansens Hospital (MHH) har 

9.226 m 2 fordelt på fem bygg. En fotovisning av alle bygg med arealmengde er gjengitt i vedlegg 6. 

4.2 Oppgraderingsbehov bygningsmasse 

Ut fra den tekniske tilstanden er det beregnet et oppgraderingsbehov for å få bygningsmassen opp 

til et tilfredsstillende nivå. Det tekniske oppgraderingsbehovet er definert som ”den innsats som 

kreves for å heve den tekniske tilstanden til et definert ambisjonsnivå”. Definert ambisjonsnivå 

beregnes normalt som tilstandsgrad 1, dvs. at områder med tilstand 2 og 3 heves til 1. 

Hovedtallene er slik: 

Tabell 3 Oppgraderingsbehov hentet fra Multiconsults rapport 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

MÅ-tiltak 

0-5 år 

BØR-tiltak 

6-10 år 

100 

50 

0 

Disse tallene inkluderer ikke oppgradering eller utbedring av dårlig tilstand i grunn, fundament 

og bæresystemer, og heller ikke funksjonelle tilpasninger eller oppgraderinger, jf. bl.a. spørsmålet 

om egnethet. 


Kr / m2 


Tabell 4 Oppgraderingsbehov i kr pr m 2 hentet fra Multiconsults rapport 

7000 

6000 

5000 

4000 

3000 

2000 

MÅ-tiltak 

0-5 år 

BØR-tiltak 

6-10 år 

1000 

0 

Dette viser at det er store forskjeller per lokalitet med hensyn til hvor store ressurser som må til for 

å bringe byggene opp til tilstandsklasse 2 eller 1. Tabell fire synliggjør dette ved å vise hvor mye 

som må til per kvadratmeter bygg. 



4.3 Ledig areal 

Ledig areal fordeler seg slik mellom hovedlokalitetene: 

Tabell 4 Ledig areal i VVHF sommeren 2011 

Driftsted Areal Kommentar 

Drammen sykehus 0 

Bærum sykehus 

1800 En sengepost, kjøkken og noen kontorer 

Blakstad 

Ringerike sykehus 

1600 Noen pasientrom, kontorer, en fløy 

260 Diverse 

460 Uinnredet fløy 

402 Et fullverdig sengetun som benyttes som 

pasienthotell 

Kongsberg sykehus 0 

Sum 4522 



5 Utvikling av bygningsmassen 

5.1 Avhending 

Det foreligger en plan for å avhende en del bygg. I stor grad handler dette om bygg som har vært i 

bruk av Klinikk for Psykisk Helse og Rus. Byggene som er under avhending er: 

Tabell 5 Eiendommer som er under avhending 

Eiendom 

Bolig i Otto Blehrsvei 

Bolig i Ekeberglia 

Bolig i Hamang terrasse 83 

Boligdel av Bjerketun, Slependen 

Gårdbestyrerboligen Granheim, Blakstad 

Tomannsbolig Heimdal, Blakstad 

Behandlingshjem Tyrifjord, Vikersund 

BUP Lerberg, Hokksund 

Fjellbrott behandlingshjem, Solbergelva 

Hybelhus Bærum, Dønskivn 

To bolighus, Dr. Høsts vei 

Lokalitet 

Asker 

Bærum 

Bærum 

Bærum 

Asker 

Asker 

Modum 

Øvre Eiker 

Nedre Eiker 

Bærum 

Bærum 

Det er inngått en intensjonsavtale med Ål kommune der vi er gjensidig interesserte i å diskutere 

hvem som skal eie deler av bygningsmassen fremover ved Hallingdal Sjukestugu (HSS). Dette 

fordi vi har felles drift i noen av byggene. 

5.2 Ombygging og nybygg 

Drammen 

Det pågår ombygging og dels nybygg (modulbygg) ved Drammen sykehus. Dette er en del av 

hovedstadsprosessen der Vestre Viken overtar behandlingsansvaret for Asker og Bærums 

kommuner innen de funksjoner som frem til nå har vært levert fra OUS. Resultatet av 

hovedstadsprosessen for VVHF sin del er en vekst i pasientbehandlingen på ca 6%. 

Ombyggingene ved Drammen sykehus er beregnet til å koste Mnok 186. I dette beløpet ligger det 

nyinvesteringer i medisinsk teknisk forbruk på i overkant av Mnok 50. Nytt areal som følge av 

hovedstadsprosessen er et modulbygg på 1500 kvm bta samt videreutvikling av parkeringsarealet 

med 77 plasser. 

Bærum 

I forbindelse med omstillingsprosjektet våren 2011 lages det nå en liten generalplan for Bærum 

sykehus. Det er en del interne forflytninger som er nødvendige å gjøre for å skape bedre drift i 

avdelingene, og for lage plass til nødvendig vekst innen eksempelvis kreftbehandling og Colon CT 

behandling. I dette arbeidet utvikles ikke nytt areal, men en endrer bruken av eksisterende areal. 

Martina Hansens Hospital 

MHH har planer om å bygge ut om lag 6000 m 2 til pasientbehandling samt å bygge tilhørende 

tekniske arealer. Reguleringsarbeidet i forbindelse med utbyggingen er i sluttfasen. 



5.3 Parkering 

Dette er en oversikt over parkeringskapasiteten ved våre hovedkomplekser. I tillegg er det under 

bygging 77 flere plasser ved Drammen sykehus. 

Tabell 6 Parkeringskapasitet ved driftstedene 

Kort beskrivelse av ordning/avtalepartner Offentlig p- 

ordning 

Bærum 

kommune. 

Avgiftsbelagt 

man-lør 9-15. 

Kr. 10/12 pr. 

time/ansatt 

150 pr. mnd 

Bærum Blakstad Drammen Lier Kongsberg Ringerike 

Gratis Tildeling av Gratis Betaling for 

parkering på parkering for parkering. plasser til 

merkede ansatte etter Ingen form for besøkende. 

plasser. Asker gitt regelverk, fordeling Ansatte 

kommune har hver enkelt mellom betaler for 

parkerings må søke. pasienter, reservert 

vakt ordning Rød: 50,- besøkende og parkering. 

på området. Blå: 250,- ansatte. 

Reservert: 250- 

350,- 

Betaling på 

plasser for 

besøkende 

(åpent for 

alle). Alle 

ansatte har p- 

bevis for 

parkering 

reservert 

ansatte 

Antall plasser for ansatte 459 179 388 123 330 

Antall reserverte plasser for vakthavende 

og tjenestebiler 20 11 24 

Antall reserverte plasser for ansatte med 

tjenestlig behov 26 15 

Antall plasser for pasienter og besøkende 271 7 115 68 242 

Antall plasser for HC 9 9 4 4 13 

Antall plasser for blodgivere Gratis alle plasser 4 2 

Annet: Reserverte plasser 191 25 

Annet: Div. reserverte plasser 17 8 30 

Totalt antall plasser 785 195 719 130 231 664 

Totalt antall p-plasser VVHF 2724 

Untatt off. parkeringsplan, forvalter selv 

Thamsgt. Wergelandsgt. Høyskolen og 

Haugesgt. 

HC, blodgivere og Taxi 

Reservert ansatte BUP (Ringerike) 

Det er 6 frie plasser på Bærum med mulighet til å lade el-biler. 

Parkeringsoppstillingen viser at det er forskjellig kapasitet ved sykehusene. Ser en det i 

sammenheng med den totale aktiviteten på lokaliteten så viser det at en i større bysentra har 

knappere parkeringskapasitet i egen regi. Dette bør sees i sammenheng med bede tilgang på 

offentlig transporttilbud. En videreutvikling av parkeringsforholdene må sees i lys av miljøhensyn. 

5.4 Energi og miljø 

Helse- og omsorgsdepartementet har i sin bestilling til de regionale helseforetakene i 2011 lagt inn 

miljøsertifisering som krav. Dette innebærer at det blir startet opp en prosess med innføring av 

miljøstyring og gjennomføring av miljøsertifisering etter ISO-14001 standarden. Målet er at alle 

helseforetakene i landet er sertifiserte innen utgangen av 2014. 

Det pågår et arbeid for energimerking av alle bygg. Nivåene for energimerking er fra A til F. Det er 

et mål at byggene skal ha klasse A eller B. Kostnaden til dette arbeidet er estimert til Mnok 3-6. 

Merkingen skal være ferdig i løpet av 2012. 



Tabell 7 Energiklassifisering 

Energiforbruk 

Tabell 8 - Eksempler på energiforbruk ved noen lokaliteter 

Lokalitet 

Oppvarmet 

arel m2 

Oppvarming 

Kwh Fastkraft Kwh Totalt forbruk Kwh pr m2 Byggeår 

Hvalstadåsen 855 78 704 32 416 111 120 129 1950 

Bærum Nordfløy 6 947 1 060 775 1 060 775 153 2003 

Dr Høsts vei 3 800 221 312 637 256 858 568 226 1930-2009 

Blakstad bygg 5 454 99 235 99 235 218 1920 

Blakstad bygg 22 Dumpa 531 135 101 135 101 254 

Drammen sykehus 78 146 12 505 093 12 453 039 24 958 132 319 1886-1979 

Ut fra tabellen ser en at det er betydelige forskjeller på energiforbruk mellom lokalitetene. Det er et 

stort potensial i å redusere energiforbruket, som samlet er på om lag Mnok 75 i året, gjennom å 

arbeide både med selve byggene, og hvordan byggene brukes. 

Ved å beholde god bygningsmasse, og avhende eldre og uhensiktsmessige bygninger, så vil en 

kunne spare energi på grunn av bedre konstruksjoner og vinduer. Samtidig vil en i nyere og 

oppdatert bygningsmasse kunne følge opp nye miljøkrav som kommer fortløpende. 

Når det gjelder enøktiltak så har det ved sykehusene tidligere vært gjennomført en rekke 

enøkprosjekter. Det største enkeltstående tiltaket nå er å bytte ut vinduer. Dette er til dels 

påbegynt, men langt fra sluttført. Verneplan setter krav til fredede bygninger som gjør det 

vanskeligere å gjennomføre tiltak for energiøkonomi og miljø. Dette er en reell ulempe og 

merkostnad for helseforetaket. 

5.5 Universell utforming 

Det skal lages en plan for universell utforming av de byggene vi eier. Tidspunktet for når denne 

planen skal være ferdig er ikke satt. Når det gjøres endringer i bygg så gjelder kravene for 

universell utforming. Det som ikke er avklart er hvilke krav som vil bli satt til eksisterende bygg. 

Et delområde som det skjer noe på rundt dette er ikt-området. Se: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090925-1222.html 



5.6 Landsverneplan 

En hel rekke bygg er foreslått enten fredet eller vernet i forslaget til verneplan for vårt helseforetak. 

Hvilke bygg dette gjelder er gjengitt i vedlegg 6. 

Det å ivareta bygg som er vernet eller fredet representerer en stor oppgave for VVHF. Det skal 

lages forvaltningsplaner for hvert bygg, og en får en ekstra dimensjon ved drift og utvikling av 

bygg. I tillegg begrenser slike bygg ofte sin verdi ved eventuell avhending. 

5.7 Lokalmedisinske sentra 

Det er i tillegg til det overordnete kommunehelsesamarbeidet etablert 6 lokale 

samarbeidsområder. I hvert av områdene er det planlagt oppbygging av et Lokalmedisinsk senter: 

 

 

 

 

 

 

Hallingdal i tilknytning til Hallingdal Sjukestugu, 

Bærum ved Hennie Onstad service senter 

Asker/ Hurum ved Bråseth behandlingssenter 

Kongsberg 

Ringerike 

Drammen 

Det er inngått en intensjonsavtale med Ål kommune der vi er gjensidig interesserte i å diskutere 

hvem som skal eie deler av bygningsmassen fremover ved Hallingdal Sjukestugu (HSS). Dette 

fordi vi har felles drift i noen av byggene. 

Fra Kongsberg kommune er det fremkommet ønske om å forsterke legevakten, som er lokalisert på 

sykehuset. Dette i forbindelse med at legevaktsamarbeidet utvides til å gjelde flere kommuner. Det 

er også blitt presentert skisser som viser at kommunen kan være interessert i å lokalisere et lokal 

medisinske senter ved sykehuset. 

Arbeidet med å utvikle lokalmedisinske sentra vil påvirke kapasitetsbehovene i sykehusene. Enten 

sentraene etableres tett ved sykehuset, eller på en annen lokalisasjon, vil det bety endrede behov 

for senger og øvrige kapasiteter i sykehusene. Dette må det tas hensyn til i den videre utviklingen 

av sykehusbyggene. 



6 Fag- og funksjonsfordeling somatikk på kort sikt 

Somatikken skiller seg fra psykisk helse og rus ved at det er fokus på to hovedområder: 

 

 

Nytt sykehus i Vestre Viken HF (mulighetsstudien ved Drammen sykehus) 

Fag- og funksjonsfordelingen 

Nytt sykehus i Vestre Viken HF er organisert i et eget prosjekt. Rapporten vil være tilgjengelig 

etter at denne arbeidsgruppen har levert sitt arbeid. Det betyr at en i ettertid må gjøre et nytt 

arbeid for å klarlegge de konkrete implikasjoner som dette prosjektet vil ha på øvrig 

bygningsmasse. Dette vil uten tvil være det største strategiske eiendomsgrepet i VVHF de neste titil 

femten årene. 

Fag-og funksjonsfordelingen er av mer kortsiktig karakter. Denne omhandles nedenfor, og har 

konkrete forslag til nye arealplaner. 

6.1 Vedtak fra det interne omstillingsprosjektet, våren 2011 

Omstillingsprosjektet i VVHF av våren 2011 gjorde følgende vedtak, som må legges til grunn i 

arbeidet med fag- og funksjonsfordelingen. Sitat: 

Bærum 

Sluttrapport omstillingsprosjekt foreslår etablering av observasjonspost og omrokering av eks 

enhet for samme dags innleggelse (SDI-enhet) som gir mer effektiv arealbruk, og ledig areal. 

Som følge av hovedstadsprosessen vil kreftavdelingen øke ved Bærum. Belyst i internt 

notat fra kirurgisk klinikk datert 29.06.2011. 

Ny avdeling med CTC-behandling (Colon CT) etableres. 

Fag- og funksjonsfordeling fra Drammen til Bærum, ihht styresak 065/2011 

Drammen 

Observasjonspost etableres ved akuttmottaket. 

Sluttrapporten fra det interne omstillingsprosjekt våren 2011 foreslår utvidet 

observasjonspost fase 2 i lokalene til post- og dokumentsenteret. 

Fag- og funksjonsfordeling fra Drammen til Bærum, ihht styresak 065/2011. 

Uløste OUS-delprosjekt (etablering av modulbygg) pga ikke tilgjengelig areal. 

Kongsberg 

Sluttrapport omstillingsprosjekt foreslår reduksjon fra 7-døgnspost til 4-døgnspost i 

medisinsk klinikk. 

Fag- og funksjonsfordeling ihht til styresak 065/2011 som gir føringer for akuttfunksjoner 

ved Kongsberg Sykehus. 

Ringerike 

Sluttrapport omstillingsprosjekt som foreslår etablering av SDI-enhet, samling av 

poliklinikker, bedre utnyttelse av OBS-post i akuttmottak samt etablering av pasienthotell. 

Fag- og funksjonsfordeling ihht til styresak 065/2011 som gir føringer på å utnytte god 

eksisterende bygningsmasse fullt ut. 



6.2 Styresak 065/2011 – momenter til strategiarbeidet 

Sak 065/2011 ble behandlet i styremøtet 27. juni 2011. Saken beskriver noen konkrete muligheter 

som styret ber om blir vurdert i strategiarbeidet. Hovedpunktene i saken er som følger: 

Kongsberg sykehus 

Vurdering av to alternativer som angitt i mandatet. 

lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. 

lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner. 

Bærum Sykehus 

Nevrologiske senger bør etableres på ett sted. Gode slagenheter inkl. nevrologisk 

kompetanse bør være i Bærum og Drammen. 

Revmatologi som områdefunksjon kan vurderes lagt til Bærum. Dette forutsetter et tettere 

og mer formalisert samarbeid med MHH. (Lang sikt.) 

Poliklinisk tilbud for kroniske smerter på Bærum skal utredes. 

Kirurgisk behandling av overvekt på Bærum vurderes videreført på Bærum for hele VVHF. 

Om områdefunksjoner ved Bærum Sykehus 

Inkontinensbehandling på Bærum vurderes videreført. 

Kompetanse innen Geriatri og alderspsykiatri vurderes styrket på Bærum. 

Lokalisering av psykisk helse 

Akuttfunksjon ved alle DPS døgntilbud styrkes. 

Ledige lokaler på Ringerike innen somatikken benyttes. 

Det forutsettes et redusert behov for akuttsenger på sykehusnivå fremover. 

Tilgjengelig bygningsmasse av god kvalitet skal utnyttes fullt ut. 

Vurdere avhending av bygningsmasse og eiendom, med eventuelt å tilbakeleie. 

6.3 Nye arealplaner 

Basert på eksisterende arealbruk samt det som er gjengitt i punktene 6.1 og 6.2 ser en for seg 

følgende hovedelementer i den nye arealplanen for sykehusene. 

Ny arealplan Drammen. 

Blir hele 10 etg frigitt på Drammen sykehus kan følgende gjøres for å unngå nytt modulbygg ved 

Drammen sykehus: 

 

 

 

Gynekologisk poliklinikk flyttes fra 6 etg. nord til 10 etg. nord 

Onkologisk poliklinikk inklusiv palliativ enhet etablerer seg i 10 etg. sør 

Hotellpost, gynekologiske senger og kirurgisk sengepost blir samlet i 6 etg. 

Ny arealplan Bærum 

Det må frigjøres areal i 5 etasje-nord for å gjøre plass til Colon CT 

Kirurgisk post 2 flyttes fra 6 etasje-nord til 7 etasje-sør og kreftavdelingen flytter ned fra 8 

etasje og til dagens Kir 2. Dette for å møte økt aktivitet ved kreftavdelingen samt bedre 

eksisterende arealutfordringer ved Kir 2. 

Generell medisin flytter fra 7 etasje og ned til 5 etasje-sør. Slik samles funksjoner for 

medisinsk avdeling i 5 etasje samt kirurgiske poster (kir 3 og kir 2) i 7 etg. 

Eventuelt nye nevrologiske senger og støttefunksjoner (EEG/annet) legges til 8 etasje 

(nord/sør). Mulig felles slagenhet for Drammen og Bærum legges i tilknytning til 

nevrologien og allerede etablert slagenhet i 8 etg 



 

 

Eksisterende SDI-enhet flyttes til 3 etasje ved medisinsk poliklinikk. Tilfredsstiller krav til 

kort avstand mellom SDI-enhet og sentraloperasjon 

Medisinsk kortidspost flyttes fra 7 etasje til 3 etasje - nord sammen med nye OBS senger 

For å få til dette må det gjennomføres en arealplan med diverse omrokeringer av 

kontorer/administrative funksjoner samt fortetting av andre fellesfunksjoner. Videre så bør: 

 

 

 

Plassering av revmatologi sees i sammenheng med Martina Hansens hospital 

Plassering av smertebehandling/poliklinikk tas i samråd med avdelingen etter 

gjennomført omrokering som beskrevet ovenfor 

Ny arealplan medfører at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus er fullt utnyttet 

Ny arealplan Kongsberg etter forslag til ny fag- og funksjonsfordeling 

avgjørelse av to alternativer som angitt i mandat vil gi svar på ledig areal 

ledig areal benyttes til samarbeid med kommunen. Det foreligger en konkret forespørsel 

fra Kongsberg kommune om samarbeid om arealbruk 

Ny arealplan Ringerike etter forslag til ny fag- og funksjonsfordeling 

ledig 1200 m2 etter omstilling 

dette kan benyttes til samarbeidsareal med kommunene, eller til DPS som trenger bedre 

arealer. 

Vurdering 

Dette viser at en ved å se bygningsmassen under ett oppnår et redusert arealbehov. En fag- og 

funksjonsfordeling som bruker bygningsmassen godt vil redusere behovet for nytt areal. Dette 

kommer til syne ved at en kan redusere arealbehovet med circa 1500 m 2 . Noe som er i samme 

størrelse som det nye modulbygget ved Drammen sykehus. 



7 Mulige løsninger for Psykisk helse og rus 

Kapittelet omhandler sykehusdelen av PSHR. Det er sett på fem langsiktige alternativer for å 

oppfylle fremtidig behov for lokaler og i lys foretaksgruppens overordnede eiendomsstrategi, samt 

ett midlertidig alternativ for rask avvikling av Lier. 

Det siste alternativet er begrunnet i at pasienter og personale på Lier har uhensiktsmessige bo - og 

arbeidsforhold på grunn av dårlige bygninger. Samtidig fører den uhensiktsmessige 

eiendomsmassen til at sykehusdelen av PSHR i dag bruker nesten dobbelt så mye areal som det 

normerte arealet skulle tilsi. 

7.1 Funksjoner og arealbehov 2020 

Det totale arealbehovet i 2020, beskrevet i ”Mulighetsstudie Blakstad 2009” (1) , er totalt 22.180 m 2 , 

eller ca 117 m 2 per plass. Arealet per plass er i Mulighetsstudien ”beregnet i tråd med tilsvarende 

utredninger for eksempel for nytt østfoldsykehus. Antall kvm. per plass er derfor tett 

sammenfallende med tilsvarende planer, bl.a. for nytt Østfoldsykehus.” 

Tabell 9 Arealbehov 

Funksjon Antall Brutto areal 

Akuttbehandling 61 4 355 

Akutt –skjermer 14 1 190 

Ekstra areal mottak 425 

Alderspsykiatri 34 2 428 

Skjermer 6 510 

Sikkerhetspsykiatri 8 571 


Rettspsykiatrisk vurdering 3 214 

Rettspsykiatrisk vurdering 45 3 213 


Regionalt senter for utv.hemmede 5 510 

Alderspsykiatrisk poliklinikk 22 1 122 

Påslag kontorer, møterom 

3 578 

23% på de kliniske arealer 

Andre funksjoner 

1 711 

11% på de kliniske arealer 

ECT-behandling 340 

Forskning, adm., ambulant virksomhet og møterom 992 

SUM 188 22 180 

Barne- og ungdomspsykiatri og rusbehandling 5 057 

SUM inkl BUP og RUS 27 237 



7.2 Eksisterende bygninger og byggetomter 

I dag benytter sykehusdelen av PSHR - virksomhetene i VV HF 38.786 m 2 bygningsmasse på Lier 

og Blakstad (4) . Eller 210 m 2 per plass. Bygningene som er i bruk på Blakstad og Lier har varierende 

kvalitet og utviklingspotensial, men de fleste bygningene vil kreve investeringer for å være egnet 

til pasientbehandling i framtiden. 

Bygninger 

Multiconsult har foretatt en overordnet vurdering av bygningsmassen (3). Teknisk tilstand, 

strukturelle egenskaper og funksjonell egnethet er kartlagt og brukt som underlag for å vurdere 

bygningenes brukspotensial i fire kategorier, som vist i figur 1. 

Fig. 1: Andel av bygningenes areal innenfor hver kategori. 

Dvs. det synliggjøres forskjeller mellom bygningene i forhold til teknisk tilstand, hvor levedyktige 

de er, om de egner seg i dag, muligheten for å endre planløsning/bygge om og fremtidig 

potensial. 

Generelt viser rapporten at hovedvekten av arealene på Lier har ”Meget dårlig egnethet”. 

På Blakstad er situasjonen bedre, ved at kun en av bygningene som i dag benyttes til 

sykehuspsykiatri faller inn i dårligste kategori. Den største bygningen på Blakstad er i kategorien 

”Meget god egnethet”. Det som er problematisk på Blakstad er at en forholdsvis stor del av 

arealene er i bygninger som er bygget for administrasjon og pasientservice, mens det er 

forholdsvis liten andel av arealene som er bygget som sengeposter. 

Byggetomter 

På Blakstad kan hele sykehusdelen av PSHR få plass innenfor rammene av eksisterende 

reguleringsbestemmelser. Det samme er tilfellet for Lier, men da må en utbygging skje i form av 

utvendig rehabilitering og innvendig total ombygging av eksisterende bygninger. 

En full utbygging vil også etter all sannsynlighet kunne gjøres på Bærum sykehus. Dette vil kreve 

omregulering av dagens bestemmelser. Kommunestyret i Bærum har gjort positivt prinsippvedtak 

ifht dette. 



7.3 Oppsummering av scenarier 

Det er her sett på fem scenarier for fremtidig lokalisering av sykehuspsykiatrien i Vestre Viken. 

Dette er varige løsninger med tidsperspektiv 2019-2025. Det sjette alternativet er et mer kortsiktig 

scenario med perspektiv 2011 -2019. Tallene i parantes inkluderer barne- og ungdomspsykiatri 

samt rusbehandling. 

1. Alle sykehusfunksjoner i nytt Drammen sykehus 

a. Kostnad blir 624 (819) mill. kr. 

b. Ferdigstillelse 2016. (Avhending Lier og Blakstad i 2017). 

2. Alle sykehusfunksjoner på Blakstad sykehus 


b. Ferdigstillelse 2016. (Avhending Lier 2017). 

3. Alle sykehusfunksjonene på Bærum sykehus 


b. Ferdigstillelse i trinn. 2014 og 2016. (Avhending Lier og Blakstad i 2017). 

4. Akuttfunksjoner i nytt Drammen sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad 

a. Kostnad blir 627 (809) mill. kr. Evt. 21 mill kr til tomt i Drammen. 

b. Ferdigstillelse i 2016. (Avhending Lier i 2017). 

5. Akuttfunksjoner i Bærum sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad 

a. Kostnad blir 608 (735) mill kr. 

b. Ferdigstillelse 2015. 

Midlertidig løsning for Lier. 

a. Flytting fra Lier Til Dikemark. Ikke mulig fordi det ikke er tilstrekkelig ledige 

lokaler. 

b. Flytting fra Lier til Blakstad. 

7.4 Scenarier 

Scenario 1. Alle sykehusfunksjoner i nytt Drammen sykehus 

Mulighetsanalysen som er under utarbeidelse forutsetter at alle sykehusfunksjonene kan 

lokaliseres i ”nytt Drammen sykehus”. 

Samlet areal er beregnet til 22 060 kvm. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir 

tallet 27 117 kvm). 

 

Totalkostnadene er beregnet til 624 (819) MNOK 

o Byggekostnadene er beregnet til ca 794 (977) MNOK 

o Tomtekostnadene til 55 (67) mill. kr. 

o Salg Lier og Blakstad 225 mill kr. (150 + 75) 

Antatt mulig ferdigstillelse 2016. Lier og Blakstad kan avhendes i 2017. 

Scenario 2. Alle sykehusfunksjoner på Blakstad sykehus 

Mulighetsstudien fra 2009 bekrefter at alle sykehusfunksjonene kan lokaliseres på Blakstad 

sykehus. 



 

 

Samlet areal er beregnet til 22 180 kvm. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir 

tallet 27 237 kvm). 

Totalkostnadene er beregnet til 607 (789) MNOK. 

Oppgradering av eksisterende 11 070 kvm bygg til fremtidsrettet standard vil koste 282 

mill. kr. 

Bygging av 11 110 (16 167) nye kvm vil koste 400 (582) mill. kr. 

Salg Lier 75 mill. kr. 

Antatt mulig ferdigstillelse 2016. Lier kan avhendes i 2017. 

Scenario 3. Alle sykehusfunksjonene på Bærum sykehus 

Samlet arealbehov er beregnet til 22 060 kvm. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes 

blir tallet 25 617 kvm ettersom rusbehandling ”AURA” har 1 500 kvm nye lokaler). 

 

 

 

På Bærum sykehus kan det bygges ca 16 000 kvm nye behandlingsarealer. Og det finnes 

1 500 kvm nybygde arealer for rusbehandling der fra før. 

Resterende arealbehov, 6 180 kvm kan, jfr prinsippvedtak i Bærum formannskap, også 

etableres på Bærum sykehus. (Dersom BUP og rusbehandling inkluderes blir tallet 9 737 

kvm). 

Totalkostnad for dette alternativet er beregnet til ca 569 (697) MNOK. 

Nybygg Bærum 794(922) mill. kr. 

Salg Blakstad og Lier 225 mill. kr. 

Antatt ferdigstillelse 2016. 

Scenario 4 Akuttfunksjoner i nytt Drammen sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad 

Samlet arealbehov for akuttfunksjon er 7 430 kvm. (Kliniske arealer 5 545 kvm, kontor og 

møterom 1 275 kvm og andre funksjoner 609 kvm). 

 

 

Samlet arealbehov for øvrige funksjoner er 14 750 kvm ((Dersom BUP og rusbehandling 

inkluderes blir tallet 19 807 kvm). 

Samlet kostnad for dette alternativet er beregnet til 627 (809) MNOK. 

268 mill for nybygg akuttfunksjoner i Drammen. 

Oppgradering av eksisterende 11 070 kvm bygg på Blakstad vil koste 282 mill. kr. 

Bygging av 3 680 (8 737) nye kvm på Blakstad vil koste 133 (315) mill. kr. 

Kjøp av tomt i Drammen 19 mill. kr. 


Antatt mulig ferdigstillelse 2016. 

Scenario 5 Akuttfunksjoner i Bærum sykehus, øvrige funksjoner på Blakstad 

Samlet arealbehov for akuttfunksjon er 7 430 kvm. (Kliniske arealer 5 545 kvm, kontor og 

møterom 1 275 kvm og andre funksjoner 609 kvm). 

 

 

Samlet arealbehov for øvrige funksjoner er 14 750 kvm ((Dersom BUP og rusbehandling 

inkluderes blir tallet 18 307kvm ettersom rusbehandling ”AURA” har 1 500 kvm nye 

lokaler). 

Samlet kostnad for dette alternativet er beregnet til 608 (735) MNOK. 



 

 

 

 

268 mill for nybygg akuttfunksjoner på Bærum. 

Oppgradering av eksisterende 11 070 kvm bygg på Blakstad vil koste 282 mill. kr. 

Bygging av 3 680 (7 237) nye kvm vil koste 133 (260) mill. kr. 


 

Antatt mulig ferdigstillelse 2015 om Bærum, eller 2019 i Drammen. 



Midlertidig løsning for Lier 

I mulighetsstudien fra 2009 er det samlede behovet i 2020 beregnet til 188 døgnplasser for 

”grunnpakken” (eks. rus-behandling 30 plasser og BUP 16 plasser). Det etablerte tilbudet i dag er 

ca 165 plasser, 93 på Lier og 72 på Blakstad. 

Dersom Blakstad sykehus utnyttes maksimalt, og det er akseptabelt å benytte bygningene slik som 

de er for en tidsbegrenset periode, er maksimal mulig utnyttelse 140 døgnplasser og ca 50 

poliklinikkplasser. Av disse benyttes allerede 72-74 plasser til sykehuspsykiatri, 12 plasser til 

rusbehandling og 11 plasser til DPS. I tillegg er det alderspsykiatrisk poliklinikk. 

Tabell 10 Mulig fordeling av 140 døgnplasser og 50 poliklinikkplasser på Blakstad 

Bygg Antall plasser 

totalt 

Døgn 

Polikl. 

1 51 

(9+14+14+14) 

Kvm/ 

plass 

Ant. plasser i bruk 

Ant. plasser ”ledig” 

Døgn 

Polikl. 

Det presiseres som en 

vesentlig forutsetning at 

Merknad 

94 32? (8+12+12)? 19 3 poster m 14 pl 

1 post m 9 pl 

(sikkerh) 

2 24 133 24 0 

3 12 140 10 2 ARA flytte til bygg 12 

og 13 ? 

4 14 45 0 til pkl. 

Noe midl. bruk av 

øk.avd.) 

14 

(betinger flytting av 

kontorplasser) 

Kan nyttes til Polikl. 

eller kontorer 

6 36 55 0 til pkl. Kontorer 36 

(betinger flytting av 

kontorplasser) 

Kan nyttes til Polikl. 

eller kontorer 

7 Kontorer Best egnet til kontorer 

8 32 

(16+16) 

88 16 døgn 

+pkl. 

16 Betinger pkl i annet 

bygg 

9 Gymsal, kontorer, 

undervisning 

12 6 65 0 6 ARA ? 

13 4 68 0 

4 ARA ? 

Nyttes til kontorer for 

Strandv. boliger 

23 5 60 Usikkert 

0 

Nyttes til BUP? 

24 6 50 Usikkert 

0 

Nyttes til BUP? 

28 LMS 

Sum 140 

47 

Total kap. i eks. bygg 

50 

50 

eksisterende bygningsmasse utnyttes ” som den er ”. Dette betyr at disse bygningene ikke 

genererer investeringskostnader som følge av ovennevnte. 

Det som da ikke er løst er 12 plasser for rusbehandling og ca 10 plasser for DPS. Antatt stipulert 

behov for erstatningsareal for disse enhetene er 1569 BTA. Søkes dette løst ved leide arealer 

representerer dette ca 4.8 mill i årlige leieutgifter. 

Om Lier skal fraflyttes må det derfor skaffes plasser på annen lokalitet, f.eks på Blakstad, for minst 

60 - muligens 70 plasser. 



For midlertidig løsning legges det til grunn at eksisterende bygninger og parkeringsplasser på 

Blakstad kan benyttes som de er uten investeringer, og at nye midlertidige bygninger etableres 

med 20 % mindre areal enn normert. Dette er begrunnet med at dette kan fungere i en 

overgangsperiode fram til ny bygningsmasse kan være etablert i 2020. Modulbygget som huser 

akuttmottaket på Lier vil kunne flyttes og gjenbrukes. 

Behovet for en fremtidsrettet løsning for sikkerhetspsykiatri og psykosebehandling er i 

mulighetsstudien satt til 65 plasser og ca 5 000 kvm. 

Med behov for nytt midlertidig areal på 4000 m 2 og prosjektkostnader på 25 000 kr pr kvm vil det 

bli nødvendig å investere ca 100 mill. kroner i modulbygg på Blakstad for å kunne flytte fra Lier. 

En slik løsning vil kunne realiseres i løpet av 12-18 måneder etter at det er besluttet 

NB! Det er benyttet omtrentlige tall for avskrivningskostnader og driftskostnader, og tallene må 

kvalitetssikres, men det ser ut til at: 

 

 

 

 

 

Tiltaket vil kreve midlertidig investering på 100 MNOK i modulbygg på Blakstad. (Til 

2020). I tillegg tilkommer 4,8 Mnok i årlige leieutgifter for rus/DPS. 

Redusert ”Husleie” på Lier blir ca 27 MNOK pr år 

o 1.500 kr x 18.000 kvm = 27MNOK 

Økt ”Husleie” på Blakstad blir 13 MNOK pr år. 

Driftskost 750 kr x 4.000 kvm = 3 MNOK 

Kapitalkost 100 MNOK / 10 år = 10 MNOK 



7.5 Forutsetninger som er benyttet i scenariene 

Verdivurderinger 

Verdivurdering Blakstad 2004, Mork &Partners: 100-150 mill. kr. Prisstigning (SSB) er 16,5 % dvs 

ca 115 - 175 mill kr. 

Lier 2008: 75 mill. kr. 

For sammenligning av scenarier, brukes 150 mill. for Blakstad og 75 mill for Lier. Og tilsvarende 

settes prisen på tomt til 2 500 kr pr kvm nybygg der hvor tomt må anskaffes. 

Byggekostnader 

Nybyggkost permanente bygninger 36.000 kr/kvm og modulbygg 25.000 kr/kvm. 

Oppgradering av eksisterende bygg 25.500 kr/kvm (mai 2011). 

Kjøp av tomt 2.500 kr/kvm bygget areal. 

Arealbehov for de enkelte funksjonene 

Forutsetningene som er lagt til grunn for scenarier er hentet fra mulighetsstudien ”Samlet psykisk 

helsevern på sykehusnivå lokalisert til Blakstad”, datert 26. januar 2009. 

7.6 Arealbruk i DPS og rusdelen av PHR 

DPS og rusbehandlingsdelen av PHR disponerer ca 48 244 m 2 lokaler. 33 939 m 2 av dette er eiet 

og 14 305 m 2 er leid. 

Tabell 11 Oversikt eiendommer innen DPS/BUP 

Eiendom Areal Virksomhet E=Eid 

L=Leid 

Kulturhuset, Asker 2 900 m 2 

(NTA) 

Kredittkassegården, Sandvika 3 228 m 2 

(NTA) 

DPS Asker p.kl. L. 

BUP Asker pkl. 

DPS Bærum p.kl. L. 

Bærum sykehus 1 600 m 2 

(BTA) 

Bærum sykehus 1 500 m 2 

(BTA) 

Tokerudkollen 31, Sandvika 1 186 m 2 

(BTA) 

Sopelimkroken, Billingstad 3 239 m 2 

(BTA) 

Dr. Høsts vei, Bærum 3 800 m 2 

(BTA) 

BUP p.kl. E. 

Rus døgn. E. 

BUP p.kl. L. 

BUP døgn E. 

DPS døgn E. 

Sikta, Asker 2 616 m 2 DPS Døgn E. 

Bygg 23 og 24, Blakstad sykehus 900 m 2 

(BTA) 

Bygg 3, Blakstad 1 500 m 2 

(BTA) 

Hvalstadåsen, Asker 900 m 2 

(BTA) 

Ringerike sykehus 1 624 m 2 

(BTA) 

Røyse 2 475 m 2 

(BTA) 

Kongsberg sykehus 1 840 m 2 

(BTA) 

Kongsberg sykehus 4 192 m 2 

(BTA) 

DPS døgn E. 

Rus døgn E. 

DPS E. 

DPS p.kl. E. 

DPS døgn E. 

BUP døgn og p.kl. E. 

DPS døgn og p.kl. E. 



Eiendom Areal Virksomhet E=Eid 

L=Leid 

Øvre Strandgt 2, Drammen 1 919 m 2 

(NTA) 

Øvre Storgt. 5, Drammen 582 m 2 

(NTA) 

Thorsberg, Drammen 4 867 m 2 

(BTA) 

Valbrottveien, Drammen 4 386 m 2 

(BTA) 

Ødegården, Modum 2 990 m 2 

(BTA) 

DPS p.kl. L. 

DPS p.kl. L. 

DPS 

E./L. 

BUP E. 

L. 

Basis husleie på de leide byggene er Mnok 13.480 pr år. Vi kan bygge ca 8.000 m2 nybygg for 

denne kostnaden. Enkelte av leiekontraktene er dyre, og det ligger muligheter i å finne rimeligere 

lokaler. En del av leieavtalene bærer preg av at dette området har lidd av mangel på strategi. 

Hadde en hatt et lengre tidsperspektiv å arbeide etter hadde en nok i større grad eiet enn leiet 

bygg. En hovedregel er at når vi skal være på en lokasjon i 6-7 år eller mer så lønner det seg å eie. 

Formålsbygg, som vi har mye av, er det sjeldent mulig å leie mens det er et marked for generelle 

bygg som kontorer, lagere og lignende. 

Det å konvertere noen av lokasjonene for DPS/BUP til egne eide lokaliteter vil frigjøre økonomi 

for foretaket. Totalt sett har vi likevel en relativt god situasjon innen DPS/BUP. 

Hovedutfordringen for PHR er sykehuspsykiatrien. 



8 Vedlegg 

(1) Mulighetsstudie samlet psykisk helsevern på sykehusnivå lokalisert til Blakstad. 26.1.2009. 

(2) Strategidokument for Eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst. Styresak 10/2011 i Helse Sør-Øst 

RHF. 

(3) Rapport fra Multiconsult 11.6.2010 ”Resultater og innspill til utviklingsplan”. 

(4) Rapport fra Multiconsult 22.03.2011 ”Bygningsmessig kartlegging av Martina Hansens 

Hospital” 

(5) Utnyttelse av arealer på Blakstad og Lier. 

(6) Utdrag fra landsverneplanen for VVHF 

(7) Eiendomsoversikt av august 2011. Fotovisning av alle bygg i VVHF. 

Dette er til dels omfattende dokumenter som ikke er lagt ved rapporten, man kan gjøres 

tilgjengelig på forespørsel.

Strategisk eiendomsutvikling - Vestre Viken HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?