Norden i Rygge nr 93 - Foreningen Norden

NORDEN I RYGGE
MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORDEN I RYGGE. NR. 93– 16. ÅRGANG JANUAR 2011
Værne Kloster - en knute i verdensveven
Trond Svandal: Hellige krigere - Johannitterne på Værne Kloster, Valdisholm 2010
Trond Svandal fra Fredrikstad har
forsket på Værne klosters historie. Han
har også besøkt oss og fortalt fra sin
forskning både i 2003 og 2008. Nå har
han samlet sitt stoff om klosteret og
ridderordenene som kriget i Det hellige
land, i en bok (159 sider).
Det første korstoget erobret Jerusalem i
1099. De slaktet ned alle muslimer og
jøder som var der da de rykket inn. De
befestet byen ytterligere og bygget
også festningsverker og støttepunkter
omkring i landet. De første johannittere
opererte i Jerusalem allerede fra
midten av 1000-tallet. Pilegrimer hadde
valfartet til Jerusalem i flere hundre
år. Den hellige Sankt Johannes av
Jerusalems hospitalsorden hjalp og
pleiet de syke pilegrimene.
De vantro muslimer truet Europa med
sine erobringer på den Iberiske halvøy.
De var hovedfienden også i Palestina,
og det var stadige trefninger mellom
dem og de kristne i Det hellige land.
Pavene la ut om de groveste overgrep
og all urett som var begått mot de
kristne pilegrimer. De oppfordret til
militær innsats mot disse vantro som
skjendet Jerusalems hellige steder og
kristendommens vugge.
Biskoper, fyrster og riddere fulgte opp,
og det berettes om i alt åtte korstog de
neste 200 år. I 1291 hadde muslimene
seiret totalt, og de kristne måtte evakuere.
Det oppsto mange ridderordener.
De mest kjente var Tempelridderne,
som var profesjonelle krigere, og
Johannittere, som var dualistiske. De
hadde en krigerdel, men beholdt også
sin funksjon med å tjene ”sine herrer
de syke”, som ordenen tilsa.
Virksomheten krevde store ressurser,
og det ble fremskaffet av klostre rundt
i Europa. Kristendommen hadde stor
makt over menneskene i middelalderen.
Fyrster, adel, stormenn og bønder
støttet klostrene og overførte gaver og
eiendommer til dem for å sikre sin sjel
og slippe billig gjennom skjærsilden.
Kanskje de ga eiendommen sin til
klosteret for å kunne tilbringe sine
siste år i trygg forvaring hos de
fromme brødre der.
Forsvarskamper ble snart også johannitternes
viktigste oppgave i Palestina.
Ved inngangen til 1300-tallet var
johannitterordenen vokst til en av
middelalderens største og rikeste
organisasjoner. De slåss for Gud med
sverdet i hånden, de pleiet syke og
trengende, og de finansierte virksomheten
ved å selge avlat, be bønner og
sende overskudd fra deres eiendomsimperium
i Europa til Stormesteren.
Etter flukten fra Palestina i 1291 erobret
de Rhodos, som de omdannet til en
ordensstat. I byen Rhodos ble et nytt
hospital bygd, Stormesteren reiste sitt
palass, og de bygde ut øya og byen til
en enorm festning. Tyrkerne under
Medlemsmøte torsdag 27. januar kl 1900 i Rådhusets kantine
Carl-Gustav Karling fra Kauhava
Mehmet II hadde erobret Konstantinopel
i 1453.
Rhodos var stadig utsatt for tyrkiske
raid. I 1480 invaderte Mehmet II øya
med 10-15.000 mann. Det var en enorm
overmakt mot johannitternes få hundre
riddere og et par tusen leiesoldater.
Tross beleiring, bombardement og
stormangrep måtte tyrkerne trekke seg
tilbake. Beretningen om denne mirakuløse
seieren mot overmakten ble nedskrevet
og spredd i Europa. Det styrket
idealismen og givergleden.
fortsettes siste side
presenterer Finland og Kauhava for oss og forteller om Finlands forhold til sine naboer
Carl-Gustav Karling, eller Karre som
venner kaller ham, har vært sekretær i
byens Norden-forening i 17 år. Han
har vært en aktiv deltaker på våre
vennskapsstevner, og han har flere
ganger også besøkt nordenvenner her
og fått besøk hjemme til runde dager
fra Rygge. Besøket hit nå skyldes
nettopp vårt møte, og han vil også
orientere om det kommende venn-
skapsstevne til sommeren.
Sammen med Karre og hans Kaija
kommer også Eila og Jaako. De
skal bo hos Ragnar og Randi Johansen,
og de blir et par dager ekstra
for å hilse på venner i området her.
Nanna og Gunnar Pettersen har flere
ganger vært vertskap for Eila og
Jaakko, og det blir selvsagt også et
hyggelig gjensyn.
Karre er Finland-svensk og har vært jagerflyger,
og jagerflygere blir pensjonert med
48 år i Finland. Foruten innsatsen i Foreningen
Norden har han også lagt ned et
stort arbeid i den lokale ishockeyklubben.
Det har meldt seg noen deltakere til en
studiegruppe om Finland.
Det er mulighet for flere til å bli enda bedre
kjent med vår nordiske nabo i øst. Innhold,
omfang, tid og sted kan drøftes på møtet.
Denne avis finner du på http://www.norden.no/rygge.php?categories=Medlemsblad

Rygge, Norge og verden
Nytt ungdomsinitiativ
Verden er blitt mindre, sier vi. Vi
hører om en week-end i New York
og ferie i Thailand. Men det er en
gammel sannhet at norrønafolket
det vil fare.
Sigurd Jorsalfar besøkte Levanten,
vikingene herjet rundt Nordsjøen og
langt inn i Middelhavet. Det var
gode forbindelser til Gardarike
(Russland), og vi har atlanterhavsferder
til Island, Grønland og Vinland.
Paven utøvde mye makt, også i
Norden, etter kristningen, og handelen
med Europa blomstret i Hansatiden.
Rygge var et rikt kulturland, slik
gullsporene vitner om. Varna var
nok en kongsgård, også da småkongene
hersket. Danskekongene
hadde mye kontakt og makt i Viken
lenge etter Harald Hårfagres tid.
Kong Valdemar var altså trolig
sterkt medvirkende til opprettelsen
av Værne Kloster, og gjennom brødrene
der fløt store midler sydover og
sikkert impulser og mye kunnskap
nordover.
I dansketiden ble kontaktene sydover,
også til Europa, viktige, og på
1800-tallet levde våre kunstnere og
diktere lengre tid i syd- og mellom-
Europa.
Norge har vel aldri tapt på å være
slik utadvendt. Vi er i en god tradisjon
nå som vi allerede mer og
mindre integreres i EU.
Red.
Svikt i distribusjonen
Forrige utgave av dette blad rakk dessverre
ikke fram til leserne. Bladet var
ferdig redigert, trykket og levert til
forsendelse i god tid før julemøtet. Da
møtet nærmet seg og bladet fortsatt
manglet, ble engstelige telefoner beroliget
med at alle rutiner var fulgt, og
avisa nok kom.
Så skjedde ikke, og det er fortsatt en
gåte hvor opplaget er blitt liggende.
Vi beklager dette sterkt og sender
Norden i Rygge nr. 92 sammen med
januarutgaven (93).
Det er en kjent sak at det i de senere
år har vært vanskelig å få den oppvoksende
slekt til å engasjere seg i
nordiske spørsmål. Med de nye kommunikasjonsmidlene
krymper verden
betraktelig, og det eksotiske og fargerike
ved fjerne himmelstrøk virker
mer tillokkende enn det velkjente
hjemlige hos våre nærmeste naboer.
Vår organisasjonskultur appellerer
heller ikke til ungdommen som opplever
tradisjonelt organisasjonsarbeid
med styre- og medlemsmøter som
heller traurig. Det er derfor ikke grunn
til å undre seg over manglende tilslutning
selv om følelsen av sosialt og
kulturelt fellesskap i Norden også er
levende i de yngre generasjoner.
I denne situasjonen er det nødvendig å
tenke nytt. Foreningen Norden i Norge
har registrert 130 ungdomsmedlemmer.
Disse er organisert i grupper
ved noen av våre universiteter, men
også som medlemmer i våre lokallag.
Kontinuiteten i universitetsgruppene
har vært mangelfull og har ført til
liten nyrekruttering. Ungdomsdelegatene
som deltok på landsmøtet i
Tromsø var derfor enige om å arbeide
for å strukturere en ny nasjonal ungdomsorganisasjon
i Foreningen Norden
med utgangspunkt i ungdommen
som er medlemmer. Tanken er å skape
aktiviteter på nasjonalt plan som
kan være attraktive for medlemmer i
alderen 18 – 30 år. Sentralt i dette
arbeidet står vårt medlem Fredric
Nygård, og lokalforeningene i Moss
Torsdag 27. jan
Lø – sø 5.-6. feb
Torsdag 24. feb
Lørdag 5. mars
og Rygge støtter opp. Vi oppfordrer
foreningene i Østfold til å støtte økonomisk
og rekruttere medlemmer til
den nye organisasjonen. Så langt er
det planlagt et treff for ungdom fra
Østfold på Allaktivitetshuset i Moss
lørdag 5. mars med Nordenstoff av
interesse for ungdom, underholdning
og bevertning på programmet. Videre
er det planlagt en samling for ungdom
fra hele landet 8. – 10. april. Dette
arrangementet vil også bli lagt til
Moss.Lokalforeningene her i regionen
har engasjert seg aktivt i denne saken.
En liten komité med Kåre som pådriver
har engasjert seg i planleggingen.
Vi har søkt om bidrag, og så langt har
vi fått kr 30.000,- i frifondsmidler til
arrangementene, og Rygge har bevilget
kr 10.000,- fra sitt ungdomsfond. I
tillegg har vi fått kr 5.500,- til å dekke
kostnaden for tre ungdommer på tillitsmannskonferansen
på Voksenåsen i
februar. Moss har fått dekning for en
deltaker.
Med vårt lokale initiativ har jeg følelsen
av at vi nå har fått denne saken på
skinner, men ungdomstoget står fortsatt
på stasjonen. Jeg vil appellere til
hver enkelt av dere å yte et bidrag slik
at toget kommer i gang. Det kan dere
gjøre ved å engasjere ungdom i familien
og omgangskretsen til å bli med
på de planlagte arrangementene.
Johs Sjølie
Vinteren, våren og sommerens program
Møte med Carl-Gustav Karling om Finland
Tillitsmannskonferanse på Voksenåsen
Møte med førstelektor Geir Tufte om Ulikheter i nordiske
land og kommuner og Årsmøte
Østfoldungdommer samles i Moss
Torsdag 31. mars Fellesmøte med Moss om Gustaf Frøding
Fre – sø 8-10 april Samling av ungdommer fra hele landet i regi av den nystartete
ungdomsorganisasjonen
Ultimo mai Sommerlig dagstur ut i det blå (detaljer senere)
Lørdag 2. juli
Søndag 10. juli
planlegges avreise til Vennskapsstevnet i Kauhava med et
par dagers rundtur i Finland i forkant
retur fra Vennskapsstevnet til Rygge

Gamle juleskikker i Råde
Eigil Tangen fra historielaget i
Råde fortalte om gamle juleskikker
fra egen oppvekst og fra forholdene
for rundt 150 år siden i Råde. I
motsetning til dagens overflodsliv
måtte man den gang ta vare på alt.
Baking var en viktig jobb før jul, og
det var mest gjærbakst. Til de større
gårdene gikk bakstekjerringene
gårdimellom. De fleste måtte nok
greie seg selv. Bakerovnen fyrtes
opp, glørne skjøvet ut i sidene,
deigklumper inn og baksten ut.
Kaku på størrelse med en vørtekake
ble stablet på bordet, hvor de sto
hele jula. De ble spist en etter en,
men ei kaku ble lagt i mjølbingen.
Der lå den til våren og plaugonna
kom.
Det ble ikke brukt så mye brennevin,
men øl var for 150 år siden
ansett som sundt og nærende, og det
ble brygget. Blomster var gjerne
plukket fra humleplanten på sydveggen.
Bryggingen måtte være
avsluttet før 21. desember. Flasker
var det ikke så mange av, så ølet ble
oppbevart i kagger eller trebutter.
Til jul var nok ølet sterkere, men
det svake ølet, kanskje tilsvarende
vårt lettøl, var tørstedrikke hele året.
Grisene ble opptil 120 – 130 kg, det
dobbelte av dagens stjernegris. Alt
på grisen ble benyttet. Busta gikk til
tuppen på skomakerens bekkatråd,
blodet ble klubb og pølse, tarmene
ble til pølser, hode og labber var
utmerket til sylte, knokene var råstoff
for supper, skinnet ble en lekkerbisken
som sprø svor på ribba,
og kjøttet var jo den deiligste mat
som ferskt og videre framover etter
at det var saltet ned.
Tangen fortalte også om opplevelser
som guttunge. Grisene hjemme
hos dem var jo nesten blitt kamerater
til brødrene hjemme på gården.
Guttene fikk kandissukker av Oline
på bua, og det satte grisen pris på.
Den hoppet opp på garden sin med
forlabbene og gryntet forventningsfull
når guttene kom. Det var nok
blandete følelser da slakteren kom.
Tangen viste fram noe slakteutstyr.
Trynetommen var ei snor
med løkke som holdt kjeften
sammen.
En jernpigg med handtak ble
plassert på panna og slakteren
slo til. Senere ble det brukt en
slaktermaske. Det var et rør
med en liten stett. I andre enden
var det en kruttladning og fenghette
som det ble slått på. Skuddet
gikk, og grisen falt. Så ble
den stukket i halsen og blodet
fosset ned i karet hvor det ble
flittig rørt. Skollevannet var
klart, og så ble busta skrapt av.
Etter at grisen var hengt opp,
ble den åpnet med slaktekniven,
innvoller tatt ut og parteringen
begynte. Alt ble tatt vare på.
Etter slaktinga ble det litt mat
og en slakterdram. Når slakteren,
som ikke hadde sønner,
bare døtre, ble i godt humør,
skulle han lære
brødrene noen knep.
Det var alltid gøy,
men.ikke alltid vellykket
for slakteren.
Talglysene kom
fram til jul. De var
ikke dagligdagse.
Til vanlig satt man
foran grua og bøtte
på utstyr og redskap.
Samtalene og
historiene ga nok
mer ettertanke den
gang i slike
”kveldssittu”enn i
dag foran skjermen.
Kanskje fikk de
også lys fra tyristikke
som var satt i ei
”lyskjerring”
(stang). Tyristikkene
var
ca. 20 cm pinner
som de hadde et lager
av. De var bl.a.
hentet på Trestikkmyra
nær Rosebakktjern
der det
var sentvokset furu.
Ja, talglys hørte høytider til. De støpte
sine egne lys. Kanskje fikk noen av bøndene
forespørsel fra presten om de kunne
støpe talglys til kirken. Det var et ærefult
oppdrag.
Ved måtte hogges for hele jula så det
holdt til trettendedagen. Det ble litt av en
onn. Klokka fem på julaften måtte alt
være stille. Etter at vedsjauen var ferdig
på julaftens formiddag var det inn for å
gjøre opp for arbeidsinnsats. Arbeidsavtaler
var muntlige, og regnskap ble ført med
dagstikker. Det ble saget hakk i to lektebiter,
en til bonden og en til arbeidskaren,
for hver dag i arbeid fra sommeren av.
Innsats ble gjort opp mot uttak av mat og
goder, og ofte ble arbeidskaren skyldig
noe. Tida fram til 13. dag jul var nok den
eneste form for ferie som ble praktisert.
Da ble det laget nye dagstikker, som ble
gjort op til St.Hans.
Gjennomsnittsalderen i foreningen vår er svært høy. Kjenner du noen yngre (

Julehygge i Rådhusets kantine
Julemøtet ble holdt i tradisjonelle former.
Liflig lokket en eim av gløgg oss ned i
kantina. Bordene var smykket med julefarger,
og lysene var tent. Risegrynsgrøten
smakte utmerket med sitt smørøye, ja,
noen var også fristet til litt påfyll, og det
var rikelig til alle. Leif Guren bet i mandelen,
beholdt sine tenner hele og fikk sin
marsipangris.
Julesangen haltet litt, for sangheftene var
glemt. Denne barnelærdommen burde sitte
bedre. Leif Magnussen satte mot i oss så
vi kunne følge etter i hans tonespor. Kåseriet
om gamle juleskikker i Råde, og julekake
og kaffe fulgte med.
Hellige krigere
fortsatt
Situasjonen roet seg. Ved neste storangrep
i 1522 av sultan Suleiman den Strålende
måtte stormesteren kapitulere og trekke
seg ut, men etter avtale og med æren i
behold. Etter noen omflakkende år fikk
ordenen øya Malta i gave av den tyskromerske
keiser Karl V. Her bygde de
igjen en enorm festning i hovedstaden
Valetta. Ordenen ble nå kjent som Malteserordenen
med malteserkorset som symbol.
I 1798 ble ordenen jaget fra Malta av
Napoleon. Ordenen førte en brokete tilværelse
inntil de fikk et fast hovedkvarter i
Roma i 1834. Ordenen består ennå, og den
har gått tilbake til sitt opprinnelige kall.
Nå er det pleie og diakonale tjenester
medlemmene sysselsetter seg med.
Det er hevdet at Kong Sverre opprettet
klosteret på Værne som hirdhospital. Senere
forskning tyder på at det heller er
Erling Skakke og danskekongen Valdemar
den Store som organiserte overdragelsen
til johannitterne sist på 1100-tallet. Der
residerte så en 6-8 brødre med mange
hjelpere og arbeidsfolk nesten uavbrutt
fram til reformasjonen. Klosteret var respektert
og populært blant adel og kongelige,
mottok gaver, solgte
Sekretæren kunne spe på julestemningen
med en stubb av Tarjei Vesaas.
Få forfattere kan som han skildre
barnesinnet, og vi fulgte lille Veslas
fristelser helt til pepperkakemannen
forsvant inn i hennes trutmunn.
Juleblomstene forsvant i loddtrekningen,
og loddsalget, som innbrakte
1320 kr, dekket nok arrangementskostnadene.
23 medlemmer hadde
funnet veien til julebordet, men vi
burde vært flere. Avisa vår med innkalling
hadde gjort felles skjebne med
Østfoldbanen, den rakk ikke fram i
tide.
avlat og drev sin hospitalsvirksomhet
og sine store godsbesittelser. På
1400-tallet strømmet det inn gaver
som aldri før. De var heleiere av
hele vestre Rygge, og hadde parter i
opp mot 200 gårder, hovedsakelig i
Østfold og Bohuslän, men også
spredt fra Sørlandet til Hedmark og
Oppland.
Klosteret ble plyndret av pirater i
1527. Luthers angrep med sine teser
fra 1517 på avlatshandel og de geistliges
begjær og maktsyke spredte
seg raskt. Fredrik I kastet i 1532 alle
brødrene ut av klosteret, beslagla
gården og ga den i len til adelsmannen
Peder Brockenhuus. Reformasjonen
førte slik til at store deler av
kirkens gods ble overført til kongen.
I den nordiske syvårskrig (1563 –
70) ble Sarpsborg brent ned. Værne
ble også herjet, og det som var igjen
av klosteret, brent ned. Sarpingene
flyttet sin by til Glommas munning
og kalte den opp etter kong Fredrik
II. Da de der skulle bygge opp sin
kirke (nå i Gamlebyen) fikk de lov
til å hente bygningsstein fra klosterruinene
på Værne.
Nordisk Ministerråd
Utenriks- og forsvarskomiteen på det norske Stortinget vil ha mer politisk substans
i det nordiske samarbeidet. Nå ber komiteen, med Dagfinn Høybråten i spissen,
regjeringen om en politisering og effektivisering av Nordisk ministerråd. Dette er
et klart signal til den norske regjeringen spesielt og til Ministerrådet generelt om at
det norske Stortinget er bekymret for en tiltakende avpolitisering av det nordiske
samarbeidet.
Styret
Leder
Johs Sjølie 69 26 09 59
Skoleveien 5b, 1580 Rygge
jsjolie@online.no 920 14 295
Nestleder
May-Lis Skaug Rinnan
p: 69 26 79 67, m: 916 28 498
May-Lis.Skaug@Moss.kommune.no
Sekretær og redaktør
Kåre Sørby 69 26 69 34
Baugsåsen 17, 1525 Moss
kaasoerb@online.no
Kasserer
Kari Viken Solberg 69 26 55 24
Nordskogveien 34 E, 1525 Moss
kavi-sol@hotmail.com 928 63 149
Styremedlem
Kari Horntvedt 977 01 683
r-horn@online.no 69 26 02 05
Styremedlem
Erling Charles Olsen
ecol@frisurf.no 69 28 45 93
Styremedlem
Arild Nilsen 416 78 806
a-nil@online.no 69 26 01 51
Vara
Reidun Bugge
m: 482 82 048, j: 69 26 44 85
reidun.bugge@rygge.kommune.no
Vara
Carl S. Solberg 69 26 55 24
carl-sol@online.no
Vår hjemmeside:
http://www.norden.no/rygge.php
Tenk det !
Själf tycker jag mycket om
norrmännen, trots deras inbilskhet
och uhyfsade manér.
Gustaf Fröding (1860 –1911)