You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
som det var mulig etter gjeldende<br />
regler. Forstanderskapet tok også opp<br />
lærebokspørsmålet og ba om at det<br />
både på landsmål og riksmål måtte<br />
komme ut lærebøker for den høgre<br />
skolen som nytta de valgfrie formene.<br />
Rektor Voss dissenterte, han mente at<br />
for landsmålets del måtte det først<br />
komme ut fullt sett av alle lærebøker<br />
der de obligatoriske formene ble brukt.<br />
Eidsvoll landsgymnas ble aldri den<br />
samlende skolen for Østlandet som en<br />
tenkte seg i 1920. Striden om målform<br />
var nok ikke den eneste grunnen til<br />
det. Det betydde kanskje like mye at<br />
nye kommunikasjonstilbud gjorde det<br />
mulig for bygdeungdommen over store<br />
deler av Østlandet å dagpendle med<br />
tog eller buss for å gå på skole i nærmeste<br />
by, og det ble opprettet nye skoletilbud<br />
i flere mindre byer og bygdebyer.<br />
Ungdomsfylking og ungdomsforbund<br />
På årsmøtet på Hamar i 1926 fikk<br />
organisasjonen nytt navn og nytt program.<br />
Det nye navnet ble Østlandsk<br />
ungdomsfylking. I programmet kom det<br />
inn flere nye formuleringer om åndsliv,<br />
kultur og samfunnsspørsmål. Språkprogrammet,<br />
som fra starten av var<br />
kjernen i arbeidet, ble beholdt uten<br />
prinsipielle endringer. På dette møtet<br />
gikk Berggrav og Seip ut av styret etter<br />
ti års virke. Koht hadde gått ut av styret<br />
året før. Organisasjonen fortsatte<br />
arbeidet i samme spor i noen år, men<br />
økonomien ble et stadig større problem.<br />
Enkelte av fylkeslaga hadde inntekter<br />
av forretningsvirksomhet. F.eks.<br />
drev Vestfold Ungdomsforbund kaffistover<br />
i Tønsberg, Holmestrand og<br />
Drammen, men Østlandsk ungdomsfylking<br />
hadde ikke den slags inntekter.<br />
Når inntektskildene tørket inn, kunne<br />
ikke organisasjonen overleve, og den<br />
ble oppløst i 1932.<br />
Arbeidet i ungdomslaga og i fylkeslaga<br />
fortsatte, men målsaka kom etter<br />
hvert i bakgrunnen. Kontakten mellom<br />
ungdomslaga i de distriktene der Østlandsk<br />
reisning hadde hatt sitt nedslagsfelt,<br />
ble også videreført, og etter<br />
krigen ble det gjort flere framstøt for<br />
igjen å samle ungdomslaga på Østlandet<br />
under én paraply. Etter mange<br />
sonderinger og samarbeid om flere<br />
enkeltstående tiltak gikk Romerike<br />
Ungdomsforbund og Vestfold Ungdomsfylking<br />
(tidligere forbund) i 1965<br />
sammen om å starte Norsk Frilynt Ungdomsforbund.<br />
Dette forbundet har ingen<br />
bestemmelser om målbruk i vedtektene.<br />
Det de publiserer, er på bokmål.<br />
Det nye forbundet levde lenge i<br />
skyggen av Noregs Ungdomslag og<br />
hadde problemer med å oppnå målet,<br />
som var å bli en landsdekkende organisasjon<br />
med rett til statsstøtte. Men i<br />
dag opplyser forbundet på sine nettsider<br />
at de har 9000 medlemmer fordelt<br />
på 73 lag, som igjen er fordelt på<br />
11 fylker.<br />
S P R Å K N Y T T 4 / 2 0 0 7<br />
9
Change language