Publiseringsutvalget ved UV - Det utdanningsvitenskapelige fakultet ...

internasjonal publisering, og ved Rochester Institute of Technology deles det ut stipend til
mindre forskningsprosjekter.
Ved UV blir det utlyst småforskmidler til gjennomføring av mindre prosjekter uten at det
stilles konkrete krav om publisering til disse. Når det gjelder forskningsadministrativ støtte
er denne for det meste knyttet opp mot forskerutdanningen og ikke til forskningsprosjekter
eller til publiseringsprosessen som eksemplene fra andre universiteter viser.
Publiseringsutvalget ber om at UV-fakultetet vurderer følgende forslag for å bedre
forskningsstøtten ved fakultetet. For det første foreslår utvalget en kartlegging av bruken av
småforskmidler som viser hva som skal til for å få småforskmidler og hvilke type publisering
som kommer ut av denne typen midler. For det andre vil det være nyttig å opprette en
idébank hvor informasjon om gode språkvaskere for det utdanningsvitenskapelige feltet
samles. For det tredje anbefaler utvalget at forskningsstøtten ved fakultetet prioriteres og
styrkes. Dette kan ta form av opprettelsen av en egen prosjektøkonomstilling, en
forskningsadministrativ ressurs som arbeider med eksternfinansierte prosjekter og/eller en
forskningsadministrativ ressurs som bistår fakultetets forskere i publiseringsprosessen med
klargjøring av manuskriptet til publisering etc. (formattering i lys av de krav de ulike
tidsskrifter stiller mm).
Synliggjøring
Kategorien synliggjøring rommer tiltak som synliggjør og setter fokus på publisering. Det
handler om tiltak som bidrar til å holde oppmerksomheten på publisering oppe. I praksis
gjennomføres slike tiltak ved mange av de utvalgte utdanningsinstitusjonene ved at
publisering står sentralt i årlige evalueringer samtidig som det stilles konkrete krav til antall
publiseringer per forsker. Ved University of Melbourne er man tydelige på å prioritere
kvalitet over kvantitet. Det betyr at den årlige evalueringen legger vekt på at artikler bør
publiseres i internasjonale tidskrifter av høy kvalitet og bøker av anerkjente forlag. Samtidig
stilles det krav om at alle skal bidra med minimum to publikasjoner per år. Andre eksempler
er University of Oxford og University College London 5 hvor publikasjoner står sentralt i de
regelmessige evalueringene som gjennomføres. Også ved UCL stilles det konkrete krav til
antall artikler som skal publiseres per forsker per år, mens man ved Oxford har valgt å også
vektlegge presentasjon av egen forskning på anerkjente konferanser. Ved University of
Manchester er publisering et av temaene i medarbeidersamtaler, og det er satt ned en egen
forskningsstrategigruppe som skal gå gjennom og kommentere de to beste publikasjonene
til hver av forskerne. To andre forskningsinstitusjoner som stiller konkrete krav til sine
forskere er Buffalo University og LinCS-senteret for fremragende forskning ved universitetet
i Gøteborg. Ved Buffalo University er publiseringshistorikk viktig ved nyansettelser og det
settes som mål at nyansette, til en viss grad, skal fritas fra undervisning til fordel for mer tid
til forskning de første årene. Ved LinCS-senteret stilles det krav til at forskernes CV skal
inneholde 2-3 internasjonale publiseringer og en svensk publisering i året.
5 I Storbritannia teller også kvalitetet mer enn kvantiet. Hvert femte år foretas det en Research Assessment
Exercise (RAE) hvor forskere sender inn sine fire beste publikasjoner og blir vurdert etter disse. Hvor disse er
publisert spiller mindre rolle, og det er naturlig å anta at dette systemet påvirker universitetenes prioriteringer.
16