Håndbok for medisinske kvalitetsregistre - Nasjonalt servicemiljø for ...

I praksis bør følgende avklares:
3.7.1 Hvem?
For hver enkelt variabel må det tas stilling til hvem som skal ha
ansvar for å registrere. Registrering bør knyttes til en rolle, slik
at registreringen ikke avsluttes selv om en person slutter.
3.7.2 På hvilket tidspunkt i pasientforløpet?
For hver variabel må det beskrives på hvilket tidspunkt i det
kliniske forløpet registrering skal finne sted, og variabelen bør
registreres nærmest mulig det punkt der den faktisk oppstår.
3.7.3 Varsling?
Det må tas stilling til om det trengs varsling hvis
registrering uteblir, pasienter ikke inkluderes m.v.
Registrering som skjer hyppig kan inngå som del av rutine,
mens registrering som skjer sjelden bør støttes av en varslingsrutine.
Rutiner for varsling bør beskrives.
Alders- og kjønnsjusterte
ryggoperasjonsrater i Norge 1999-2006
Operasjoner/100.000 innbygger
125
100
75
50
25
0
99 00 01 02 03 04 05 06
Tyngre kirurgi (fusjon/skiveproteser)
Letter (avlastende kirurgi)
Alle operasjoner
Figur 1: Utviklingen i alders- og kjønnsjusterte operasjonsrater for
ryggkirurgi for perioden 1999 til 2006.
Operasjonsrate NAGx/100.000
30
25
20
15
10
5
0
2004 2005
Helse Nord Helse Øst Helse Sør
Helse Midt-Norge Helse Vest Norge Norge Landsgj.sn.
Figur 2: Alders- og kjønnsjusterte operasjonsrater for «tunge» ryggoperasjoner
for degenerative rygglidelser (NAGx) i forhold til pasientenes
bostedsregion (RHF)
3.8 Antall variabler
En styrke med et register er at man kan se utvikling og
trender over tid. Denne muligheten kan forsvinne hvis
variablene endres ofte – det betyr at variable ikke kan
endres uten at tidstrend mistes. Data blir dessuten
vanskelige å analysere. I oppstartfasen kan det være
hensiktsmessig å ha få, veldefinerte variable, teste disse
og venne brukerne til å benytte registeret. Det er enklere å
legge til nye variable enn å starte med for mange og få dårlig
dekningsgrad.
Ved måling av kvalitet må det være etablert konsensus
om noen få, valide kvalitetsindikatorer. Det finnes som
regel flere sykdoms- og behandlingsspesifikke variable å
velge mellom, og disse bør diskuteres bredt – for eksempel i
spesialitetsforening eller landsdekkende/regionsdekkende
referansegruppe. Når registeret skal implementeres må
det oppleves forståelig og fornuftig hvorfor man har valgt
akkurat disse variablene.
Tenk nøye igjennom hvilke fakta registeret skal
undersøke eller påvise, og om variablene som velges
overensstemmer med formålet.
Ønsker vi å måle:
• Struktur?
• Prosess ?
• Resultat?
Variablene bør være enkle å fylle ut, og nøyaktige
definisjoner av hver variabel må være tilgjengelig for
brukerne. Dette gjelder også hvis man benytter skalaer (for
eksempel god – bedre – best ), her må hver betegnelse være
klart definert.
3.9 Definisjon av variabler
3.9.1 Eksposisjonsvariabler
De variabler man håper vil kunne forklare variasjonen i
endepunktet. I et kvalitetsregister skal hovedeksposisjonsvariabelen
– ”inngangsbilletten” – være veldefinert. Det
vil være en diagnose med tilhørende behandling, en prosedyre
eller et opphold ved en gitt enhet. For eksempel
kan diagnosen hjerteinfarkt kvalifisere til inklusjon i et
hjertekar-sykdomsregister, eller det å gjennomgå
ryggoperasjon kvalifisere for inklusjon i et ryggregister.
3.9.2 Endepunktsvariabler
Endepunkt (outcome) på en klinisk behandling kan måles
på flere måter. Relevante endepunkter velges i forhold til
den aktuelle kliniske problemstilling. I et kvalitetsregister
skal endepunkt(ene) være veldefinert, komme etter hovedeksposisjonsvariabelen
i tid og være så ”harde” som mulig.
Det er viktig å tenke over hvilket tidspunkt endepunktvariable
skal måles på, og om de også skal kontrolleres
senere på tidsaksen (for eksempel i form av ett - eller
toårskontroll). Endepunkt kan også være 30-dagers letalitet
eller, på lengre sikt, dødelighet.
Håndbok for medisinske kvalitetsregistre