Medlemsblad for BMW Klubben Norge – nr. 2-2009 – 9. årgang Me ...

Det vanlige bilde etter
en runde eller to. I
perioden -72 til -76 tok
vi en tredje plass, to
andre, hadde ett stopp,
ingen velt – og resten
vant vi. Først på BMW,
så på Norton og de
siste årene på Guzzi.
Sammen med Jul
Furulund kjørte jeg
først BMW og senere
dette engelske bygg
med Norton motor. Jul
var den beste «slaven»
jeg har hatt. Han var
aktiv med til å sikre
seiere, han hadde en
enesående evne til å
«lese» løpet og gjøre
just det som ga utslag.
skrive det. Min første BMW var den tidligere
nevnte R51/2, en sykkel jeg kjøpte
i 1958. Allerede den gangen fantes en
trang til å konkurrere og derved ble det en
bronse og en sølvmedalje på Nürburgring i
-59 og -60, med denne sykkelen.
I 1964 ble det igjen BMW, nå en
R60 som ble kjørt skiftevis med og uten
sidevogn, det ble over 100.000 km med
denne. Etter hvert ble jeg kjent med
daværende BMW importør Håkon Gran
Henriksen som drev ”enmanns-business” i
Rådhusgt. Håkon satt på tonnevis av deler
til Wehrmacht BMW’er som han ikke viste
hva han skulle gjøre med – bortsett fra en
og annen same som skulle ha noe. Da ble
det et samarbeide, jeg skulle stå for annonsering
i utlandet, sortere lageret og sende
delene. Det meste gikk til Tyskland, Belgia,
Holland. Håkon og jeg delte pengene
50/50. Det vi ikke tenkte på var at med
tiden ville det bli etterspørsel her hjemme,
og da var det meste solgt.
Gode gamle Håkon reiste etter hvert
til de evige jaktmarker og BMW MC lå
nede her i landet, politiet kjøpte en og
annen sykkel, det var det. Da jeg startet
mitt firma (som den gangen het BGM-
Motorsenter og besto av 3,5 x 4 m + noen
meter med tak utenfor) ble det naturlig å
mekke på alt, selvfølgelig også på BMW –
politiet ble også kunde. Jeg ble kontaktet
av BMW bilimportøren og tilbød MC salg. I
1967 ble derved de første nye BMW solgt
gjennom mitt firma til privatpersoner i
Norge. Det lyste blått/hvitt i øynene på meg
og medarbeidere, firmaet vokste, vi kom
over i nye passe store lokaler og solgte nye
BMW i -68 og -69.
Så kom tiden da BMW stanset MC produksjonen
i -69, nye modeller var under
utvikling (/5 serien skulle komme til høsten).
Mitt firma gjorde alt for å holde service
og reklamere for BMW, på bane kjørte
jeg og Bjørn Stokke hver vår grusbaneracer
og tok 1. + 2. plass i nesten alt som var.
BMW skulle være anerkjent når de nye
modeller kom, da skulle vi få lønn for strevet.
Men slik ble det ikke.
Om høsten hang et stort BMW skilt i
vinduet til Erling Sande. Jeg forsto ingen
ting. Det viste seg at BMW hadde, uten å
forhøre seg med meg, ansatt Erling Sande
som importør – fordi de kort og godt anså
dette (også den gangen) store firma som
en bedre representant. Man hadde ikke
en gang hatt høfligheten til å snakke med
meg. Juridisk kunne jeg ikke gjøre noe,
hadde ikke hatt noe skriftlig kontrakt.
Saken ble kjent for bladet MOTORRAD
som slo saken stort opp (den gangen hørte
slike skiftinger til sjeldenhetene). BSA
leste dette og sa til Sande – enten er dere
BSA eller BMW importør, Sande valgte
BSA og gjorde det taktiske trekk med å
overføre BMW avtalen til Motorspeed.
For meg ble dette den mest bitre opplevelsen
i forretningslivet til dags dato. I dag
har jeg et avslappet forhold til BMW, men
må medgi at jeg aldri siden har vært eier
eller bruker av et BMW kjøretøy.
Det jeg gjorde høsten 1969 var å reise
til Milano og få tak i Moto Guzzi agenturet.
Det ble en kontrakt som innehold 5 linjer,
Fra 1959 til ca 1973
laget jeg ca 30 for og
baksider for MOTORRAD.
Denne er fra 1964 og
det er min R60 (hunden
var ikke min). Bildet er
tatt på Østensjøvannet
ved Oslo
Skal du bli en brukbar
trialkjører må det
også trenes utenom
solskinnsdager, og da
kan det jo hende noe,
men gøy er det.
den varte 30 år, inntil jeg selv overførte
agenturet til andre. Med italienerne fant jeg
kjemien og lojaliteten.
– Det er kanskje unødvendig å spørre om
Moto Guzzi er din favorittsykkel. Hvordan
ser du framtiden for dette merket?
Som du ser av ovennevnte, havnet jeg hos
Moto Guzzi. Jeg ble entusiastisk for dette
særegne merke, med alle sine fordeler
og ulemper. Guzzi’ene var aldri like driftsikre
som BMW’ene, men de hadde (og
har) sin sjarm og sitt spesielle publikum.
Bunnsolide i hovedkonstruksjon som motor,
girkassa, kardang, ramme, men mangelfulle
på småting som wire, ledninger, brytere.
Først etter at Aprilia og nå Piaggio har overtatt
styringen er driftsikkerheten kommet på
høyde med det beste, men en kunne ofte ha
ønsket seg at ”nytenking” hadde vært bedre
til stede i ledelsen.
– BMW har i de senere årene skiftet profil
fra tunge sykler med touringpreg til et bredere
modellspekter for å kunne dekke det
meste av markedet. Hvordan takler Moto
Guzzi denne utfordringen?
Det er rart å tenke seg at rundt 1960 planla
München å nedlegge MC produksjonen. Ja,
hele firmaet sto en stund for fall, Mercedes
ville kjøpe dem – de ble ikke enige og bra
er det. I dag står (etter min mening) BMW
solid som en av de fremste produsenter i
modellutvalg og kvalitet. Ledelsen har hatt
en god nese for hva markedet (bortsett
fra C1 og R1200CL) ønsker, det står det
respekt av.
– Din virksomhet nå er bl.a. salg av sidevogner.
Ser du noen økning i dette markedet?
Det er en ”minibedrift” jeg har, la meg si
20% stilling. Det går lite sidevogner, markedet
for min del har vært fra 3 til 6 ombygninger
pr år siden -06. Men just nå er det jo
helt stopp pga regelendringer som er underveis
(se NMCU opplysninger osv). Når de
nye regler er klare kan det muligens bli en
liten oppsving, men det er et nisjeprodukt.
Derimot selges det en del tilhengere og hengerfester.
Det som jeg er mest engasjert i er
dog støtdemperne fra Wilbers, det er virkelig
gøy å samarbeide med tyskerne, der er det
fortsatt ”made in Germany” som teller.
– Hvilke sykler brukes mest til ombygging?
Det er et klart flertal for BMW, både K og R
modellene. Etter dette merke er det egentlig
ingen som tar en klar 2. plass.
I dag har jeg en Guzzi 1200 Sport med
slank EZS vogn og er glad for de timer jeg
koser meg med denne. Men også trialsykkelen
beveges en del. Ellers har mitt gamle
yrke – foto – kommet tilbake i større grad,
nå som hobby. Fiskestanga svinges en del.
Men har også blitt litt mer sosial overfor
barn og kjæreste.
30 BMW-bladet nr. 2 – 2009
BMW-bladet nr. 2 – 2009 31