Handlingsplan for slåttemark
Handlingsplan for slåttemark
Handlingsplan for slåttemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4 Slåttemarkas betydning<br />
De som ser ei <strong>slåttemark</strong> i juni-juli, vil sannsynligvis kalle<br />
det ei blomstereng. I natur<strong>for</strong>valtningen brukes betegnelsen<br />
<strong>slåttemark</strong> om et engstykke som har vært i langvarig<br />
hevd gjennom regelmessig slått, uten gjødsling eller<br />
jordarbeiding. Gjennom lang tid skapes da en naturtype<br />
som har stort artsmangfold. Med lang tid menes i denne<br />
<strong>for</strong>bindelsen minst hundre år! Systemet med store beiteog<br />
<strong>slåttemark</strong>arealer som <strong>for</strong>synte små åkrer med gjødsel<br />
oppstod <strong>for</strong> ca. 2000 år siden i Norden (Høiland, 1996).<br />
Artsmangfoldet i ei slåtte mark tar altså svært lang tid å<br />
”skape”, mens en eneste omgang med kunstgjødsel kan<br />
ødelegge det <strong>for</strong> uover skuelig framtid!<br />
• Det er et avhengighets<strong>for</strong>hold mellom artsmangfold<br />
av blomsterplanter (som <strong>slåttemark</strong> er rik på)<br />
og artsmangfold av pollinatorer (bestøvning) i et<br />
landskap. Pollinering er en viktig økosystemtjeneste.<br />
Artsmangfoldet av pollinerende insekter i Europa er<br />
truet av blant annet tap og <strong>for</strong>ringelse av leveområder<br />
• Slåttemark kan ikke erstattes av beitemark <strong>for</strong>di ikke<br />
alle <strong>slåttemark</strong>sarter overlever i beitemark. Beiting opprettholder<br />
heller ikke <strong>slåttemark</strong>enes vegetasjonstyper<br />
• Artsmangfoldet i <strong>slåttemark</strong>er er et resultat av lang<br />
tids kontinuerlig bruk. De er der<strong>for</strong> meget vanskelige å<br />
gjenskape<br />
De som ser ei <strong>slåttemark</strong> i juni-juli, vil sannsynligvis kalle det ei blomstereng, bildet er fra Seljord i Telemark.<br />
Foto: Sissel Rübberdt<br />
Det er mange grunner til å legge fram en handlingsplan<br />
<strong>for</strong> <strong>slåttemark</strong>.<br />
• Slåttemark er en av våre sterkest trua naturtyper. I<br />
Norge <strong>for</strong>svant 90 prosent av <strong>slåttemark</strong>sarealet i løpet<br />
av 1900-tallet og i Europa gjenstår bare ca. 1 prosent av<br />
denne naturtypen som tidligere var så vanlig<br />
• Slåttemark er en av våre mest artsrike naturtyper, her<br />
kan man finne 20-50 plantearter per m 2 . Den inneholder<br />
noen arter som ikke fins i andre naturtyper (Norderhaug<br />
1996)<br />
• Variasjonen i <strong>slåttemark</strong>svegetasjonen er meget stor i<br />
Norge sammenlignet med andre nord-europeiske land<br />
• Flere trua arter og trua vegetasjonstyper er knyttet til<br />
<strong>slåttemark</strong><br />
• Mange engarter har sin største <strong>for</strong>ekomst i <strong>slåttemark</strong><br />
• Ca. 60 prosent av våre dagsommerfugler er knyttet<br />
til åpen engvegetasjon, særlig de blomsterrike<br />
<strong>slåttemark</strong>ene<br />
• Slåttemarker er bærekraftige økosystemer i begrepets<br />
egentlige <strong>for</strong>stand<br />
• De gamle <strong>slåttemark</strong>ene er levende kulturminner som<br />
tidligere var det bærende elementet i gårdens produksjon.<br />
De avspeiler historien og hvordan menneskene har<br />
levd før<br />
• Slåttemarkene med sine mange arter og regionale variasjon<br />
er verdifulle ”genbanker” som kan ha stor betydning<br />
<strong>for</strong> framtiden<br />
• Slåttemarker har stor estetisk verdi, de er derved en<br />
kilde til opplevelse og rekreasjon og bidrar til Norges<br />
verdi som reiselivsmål<br />
• Slåttemarker er et godt undervisningsobjekt <strong>for</strong> å<br />
illustrere samspillet i naturen<br />
Kilder: Norderhaug 1988, Norderhaug 1996, Fjellstad et<br />
al. 2008 og DN 2006.<br />
12
Change language