Handlingsplan for slåttemark

”Flertrinnsrakett”
Handlingsplanen gjennomføres i flere trinn der det legges
opp til en gradvis økning av antall områder som får aktiv
forvaltning i perioden 2009-2015:
1) Minimum 10 utvalgte representative og nasjonalt
verdifulle (A) slåttemarker som er intakte, brukes
som pilotområder og får utarbeidet skjøtselsplaner og
avtaler med grunneiere i 2009-2010.
2) Det utarbeides et konsept for skjøtselsplaner og
avtaler basert på erfaringene fra pilotområdene,
utvalgte kulturlandskap i jordbruket m.v.
3) A- og B-lokaliteter som man vet blir slått i dag, sikres
langsiktig gjennom at man undersøker om skjøtselen
er faglig tilfredsstillende og utarbeider avtale med
grunneier.
4) A- og B-slåttemarker som i dag er i hevd, men ikke
slått/ikke tilfredsstillende skjøttet, befares av fagpersoner.
Hvis de fortsatt har en verdifull slåttemarksflora
utarbeides det skjøtselsplan og avtale med grunneier.
5) Det utvikles en sertifiseringsordning for slåttemarker
i aktiv drift.
6) Det gjøres en utredning om vegetasjonstypene i
norske slåttemarker og om de er tilfredsstillende
representert i de A- og B-lokaliteter som så langt er
sikret med skjøtselsplaner og avtaler eller i verdensarvområder,
utvalgte kulturlandskap i jordbruket
og i verneområder. Hvis regionalt representative
og viktige vegetasjonstyper ikke er tilfredsstillende
ivare tatt, må man prøve å sikre lokaliteter som retter
opp denne situasjonen.
8) A- og B-lokaliteter i Naturbase som er registrert
som naturbeitemark blir gjennomgått og vurdert
for å avsløre om noen av dem er slåttemarker som
er feilregistrert. Slike lokaliteter blir befart og det
vurderes om de skal inkluderes i handlingsplanen for
slåttemark.
9) Det gjennomføres supplerende kartlegging av verdifulle
slåttemarker i områder som fortsatt er dårlig
kartlagt (jf. De fylkesvise rapportene for supplerende
kartlegging i kulturlandskapet 2004-, som inngår i
Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av
biologisk mangfold) slik at man sikrer at de nasjonalt
og regionalt viktigste slåttemarkene blir registrert.
10) Det vurderes om eventuelle nyregistrerte slåttemarker
bør trekkes inn i handlingsplansystemet og få
utarbeidet skjøtselsplan og avtale med grunneier.
11) Det utvikles et egnet overvåkingssystem for slåttemarker
som skjøttes.
12) For slåttemyr må det gjøres en gjennomgang av de
registrerte A- og B-lokalitetene som er registrert som
myr, for at man skal kunne identifisere hvilke som er
gamle slåttemyrer og må skjøttes for å beholde sin
verdi. På bakgrunn av dette og tidligere registrerte
slåttemyrer bør det vurderes om supplerende kartlegging
er ønskelig. Det utarbeides siden skjøtselsplan
og skjøtselsavtaler for et representativt utvalg av
slåttemyrene i Naturbasen.
7) A- og B-lokaliteter som ikke er i hevd eller som har
ukjent status befares av fagpersoner som vurderer om
disse lokalitetene fortsatt har nasjonal eller regional
verdi og om det er ønskelig og realistisk å få dem
aktivt skjøttet. I tilfelle utarbeides det restaureringsplan,
skjøtselsplan og avtale med grunneier.
45