Handlingsplan for slåttemark
Handlingsplan for slåttemark
Handlingsplan for slåttemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Figur 5. På Skutholmen, Fræna i Møre og Romsdal blir engene <strong>for</strong>tsatt<br />
slått med ljå. <br />
Foto: John Bjarne Jordal<br />
• Nordre Sunnmøre er et kjerneområde <strong>for</strong> solblom. Mer<br />
enn 30 000 blomsterstengler er registrert totalt innen<br />
dette området (Jordal et al. 2006). Dessverre er det nå<br />
bare sporadisk hobbyslått igjen her.<br />
I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert <strong>slåttemark</strong>svegetasjon.<br />
Fire ut<strong>for</strong>minger av jordnøtteng (frisk<br />
fattigeng, jordnøttut<strong>for</strong>ming, G4b) er identifisert og <strong>for</strong>ekommer<br />
langs kysten (O3 - sterkt oseanisk seksjon):<br />
• Jordnøtteng, kystmaure-ut<strong>for</strong>ming med bl.a. kystgrisøre.<br />
Ut<strong>for</strong>mingen <strong>for</strong>ekommer også i Sogn og Fjordane.<br />
• Jordnøtteng, griseøre-ut<strong>for</strong>ming med bl.a. blåstjerne<br />
og tusenfryd. Ut<strong>for</strong>mingen <strong>for</strong>ekommer også i Sogn og<br />
Fjordane.<br />
• Jordnøtteng, prestekrage-ut<strong>for</strong>ming med bl.a. kystgrisøre,<br />
kjerteløyentrøst og småengkall. Ut<strong>for</strong>mingen <strong>for</strong>ekommer<br />
også i Sogn og Fjordane.<br />
• Jordnøtteng, kamgras-ut<strong>for</strong>ming med bl.a. kystgrisøre,<br />
vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver.<br />
I tillegg er en femte ut<strong>for</strong>ming som finnes i fjordstrøkene<br />
(O2-O1*) identifisert:<br />
• Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-ut<strong>for</strong>ming med bl.a.<br />
englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men<br />
uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt<br />
nok kjent.<br />
Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning<br />
(Fremstad & Moen 2001): Viktige lokaliteter er<br />
bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy.<br />
Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger.<br />
Kystblåstjernedominerte <strong>slåttemark</strong>er finnes i<br />
ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene<br />
Sandøyna (se figur 6), Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig<br />
slåtte markslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard<br />
i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore,<br />
vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange<br />
<strong>slåttemark</strong>er i Sogn og Fjordane, men flere er registrert<br />
<strong>for</strong> relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. I<br />
Rogaland er det registrert få <strong>slåttemark</strong>er. I Funningsland,<br />
Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene<br />
i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå.<br />
* O1-3 = oseanisk seksjon (Moen 1998).<br />
29