Handlingsplan for slåttemark

More documents

Recommendations

Info

7 Trusler mot slåttemarker Opphørt hevd Den største trusselen mot gjenværende slåttemarker er gjengroing på grunn av opphørt hevd. Slåttemark kan av og til fortsette å være åpen i mange år etter nedlegging, fordi det tette gras- og urteteppet er motstandsdyktig mot gjengroing. Etter hvert etablerer det seg imidlertid gjengroingsarter og når busker og kratt kommer inn, lukker vegetasjonen seg fort og den lyselskende floraen forsvinner. Intensivert bruk Slåttemarkene trues også av intensivert bruk som opp løying, slått på et tidligere tidspunkt om sommeren, eller gjødsling. Dette forandrer raskt artssammenset ningen i enga (jf. figur 14 og 15) og er vanskelig å gjøre noe med når det først har skjedd. Restaurering av slik eng kan ta meget lang tid eller være nesten umulig. Ikke sjelden skjer slik ødeleggelse på grunn av mangel på kunnskap. Også ”feil skjøtsel” kan føre til forandring av artssammensetningen. Det er flere ganger bl.a. ved naturtypekartlegging registrert at gamle slåttemarker skjøttes ved beite og at flere av slåttemarksartene er på vei til å forsvinne. Beite holder slåttemarka åpen og kan derfor opprettholde artssammensetningen en tid. Beite har imidlertid ikke samme effekt som slått på floraen. Over tid vil derfor engarter som er ømfintlige for beite forsvinne. Sauebeite kan være spesielt ødeleggende fordi sauen beiter selektivt og kan legge sin elsk på spesielle arter. Utbygging I tillegg til disse truslene truer også utbygging gjenværende slåttemarker (jf. figur 13). Figur 13. Den 13 daa store slåtteenga med solblom på Fedjestad i Flekkefjord, Vest Agder, er avgrenset som en A- svært viktig natur typelokalitet Det er nylig oppført et hus midt i denne lokaliteten. En del av lokaliteten er nå ødelagt. Foto: Ellen Svalheim, 2008 38
Figur 14. Prestekrage-enga på Stokke i Farsund, Vest Agder var antakelig den siste tradisjonelle slåtteenga i hevd i kommunen. Den ble registrert i 2004 og gitt verdien B (viktig). Enga blei tradisjonelt slått i midten av juli hvert år. Foto: Oddvar Pedersen Figur 15. Slåtteenga på Stokke etter at området har blitt gjødslet med fullgjødsel og det har blitt innført to slåtter i vekst sesongen, istedenfor en sein slått. Foto: Ellen Svalheim 26. mai 2008. 39
Page 1 and 2: DN rapport 2009-6 Handlingsplan for
Page 3 and 4: Forord Verden opplever i dag et sta
Page 5 and 6: 7 Trusler mot slåttemarker.. . . .
Page 7 and 8: modell i noen fylker, med minimum 1
Page 9 and 10: the wishes and possibilities of lan
Page 11 and 12: Når det gjelder oppbygging av et f
Page 13 and 14: Solblom er en indikatorart for slå
Page 15 and 16: 5 Mål Det overordnede målet for h
Page 17 and 18: Norske slåttemarker i europeisk sa
Page 19 and 20: Datagrunnlag Tidligere undersøkels
Page 21 and 22: 500 450 400 350 300 250 200 150 100
Page 23 and 24: Gammel slåttemark registrert som n
Page 25 and 26: når gjelder oppdaterte opplysninge
Page 27 and 28: • Våt/fuktig middels næringsrik
Page 29 and 30: Figur 5. På Skutholmen, Fræna i M
Page 31 and 32: Den boreale slåttemarka (flekkgris
Page 33 and 34: Nord-Norge I Nordland finnes fine d
Page 35 and 36: Utforming av skjøtselsplaner For o
Page 37: Figur 12. Ugjødsla slåttemark i g
Page 41 and 42: Undersøkelsen viste også at mange
Page 43 and 44: uk av økonomiske virkemidler, opp
Page 45 and 46: ”Flertrinnsrakett” Handlingspla
Page 47 and 48: Tabell 5. Finansieringsbehov for gj
Page 49 and 50: Faktaboks 7 Naturmangfoldloven Vedt
Page 51 and 52: Jordal, J.B. 2008. Supplerende kart
Page 53 and 54: AVTALE OM SKJØTSEL AV VERDIFULL SL
Page 55 and 56: § 7 Mislighold Ved vesentlig misli
Page 57: Vedlegg 2b Eksempel på rapporterin
Page 60: Direktoratet for naturforvaltning (

Handlingsplan for slåttemark

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?