Handlingsplan for slåttemark

Solblom er en indikatorart for slåttenger. Den er truet (sårbar), og det
er også solblomengmøllen som er helt avhengig av denne planten.
Foto: Anders Endrestøl
En villbie av arten gråsandbie utfører «jobben» sin i naturen» ved å
bestøve planten. Pollinering er en uvurderlig økosystemtjeneste.
Foto: Åslaug Viken
Trua naturtype
Slåttemark er en trua naturtype. Dette er lett å forstå når
man tenker på at ljåslått av ugjødslet, mager eng i steinete
og brattlendt terreng er en utopisk driftsform i dagens
moderne landbruk. En slåttemark som ikke blir slått, gror
igjen og artssammensetningen endrer seg drastisk. Når
slåttemarkene blir borte, blir også en lang rekke arter
sjeldne eller helt borte. Der det er mange plantearter er det
også mange insektarter. Ugjødslede og ikke jord-bearbeidede
enger (slått og beite) var en gang svært vanlig over
hele Europa. Mellom 1932 og 1984 forsvant 90 prosent
av denne naturtypen i Stor-Britannia (Goulson, 2003).
Utviklingen hos oss har vært den samme, og det skyldes
at kunstgjødsel og kultiverte, høyproduktive grasarter ble
tatt i bruk for å øke avkastningen.
Det er påvist ca. 2200 sommerfuglarter i Norge. Av disse
er 325 trua. De fleste av sommerfuglartene på rødlista
bruker åpne, ikke skogkledte leveområder. Truslene mot
disse leveområdene er på den ene siden gjengroing og på
den andre siden effektivt landbruk med monokulturer.
Det gamle kulturlandskapet med slåttenger og beite både
på innmark og utmark skapte en mosaikk av små, rike
habitater med et vell av blomster og sommerfugler (Kålås
et al, 2006). I hele Europa forsvinner denne mosaikken,
og følgen er en dramatisk tilbakegang for sommerfugler.
Bestanden av sommerfugler som lever i åpne kulturlandskap
har falt med 60 prosent siden 1990, og det er ingen
tegn til at trenden skal flate ut (EEA, 2009).
Planten solblom er en indikatorart for gamle slåttemarker.
Den står på Norsk Rødliste som sårbar. Den har en hel
zoologisk hage av insektarter som lever på ulike deler av
planten, og flere av dem er helt avhengige denne planten
i sin livssyklus. Solblomengmøll er en liten og karakteristisk
sommerfugl som er knyttet utelukkende til planten
solblom. Solblombåndflue og solblommalmveps er kun
knyttet til selve blomsten. Solblommalmveps utvikler seg
som parasitt på solblombåndflue. Denne malmvepsen
er en av 3 parasitt-veps som går på solblombåndflua. På
bladrosetten ved basis går solblomspinnmøll, minerfluer,
viklere og parasittveps. Om solblommen forsvinner,-
forsvinner også en rekke andre arter som er avhengig
av denne planten. Dessuten lever solblom i samarbeid
(symbiose) med en sopp, såkalt mykorrhiza eller sopprot,
og får på den måten økt tilgang på vatn og næringsstoffer.
Dette ene eksemplet viser litt av hvor kompleks naturen
er, og man aner at det kan være vanskelig å overskue
konsekvensene hvis en art eller en naturtype forsvinner.
Blomster og bier = sant
Undersøkelser har vist at villbiene kan utnytte mange
naturtyper, men de trenger et stort antall blomstrende
planter og et stort mangfold av ulike blomster planter.
Studier viser også at det er en direkte sammenheng mellom
antall plantearter og antall bie-arter i et område (Gouldson,
2003). Derfor har slåttemarker med sitt ekstremt store
artsmangfold av planter også stor betydning for villbiene.
Biene utnytter også kulturplantene i land bruket, som ofte
danner monokulturer over store arealer, for eksempel raps.
Men monokulturer har en kort og intens blomstringstid.
Bier og andre insekter som lever av pollen og nektar
trenger et tilbud av dette gjennom hele sesongen. Derfor er
det avgjørende at det finnes et bredt spekter av plantearter
som blomstrer til ulik tid i sesongen. Slåttemarker og flere
13