22.11.2014 Views

GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

egelverk. Stavanger har egen navnet minnelund på Eiganes<br />

og Hundvåg og anlegger dette også på Hinna og<br />

Jåttå. Også i <strong>Sandnes</strong> har det kommet henvendelse med<br />

ønske om at denne gravformen tas i bruk. Det er tegnet<br />

inn og planlagt navnet minnelund i en av de kommende<br />

utvidelsene på Soma gravlund.<br />

En annen ny gravform er gravfelt med ferdigmonterte<br />

gravminner. Dette vil gi mer spesielle og enhetlige<br />

gravfelter med lik utforming av alle gravminner. Det<br />

kan også være en felles beplantning for flere graver. Det<br />

er anlagt et urnefelt av denne typen på Nøtterøy kirkegård<br />

og Steinskogen gravlund i Bærum. Dette vil også<br />

bli vurdert på Soma.<br />

En variant av dette er urnegravfelt med felles gravminne<br />

for flere (fire) graver. Gravminnet er da plassert<br />

mellom de fire gravene, og en navneplate settes opp på<br />

hver av gravminnets fire sider.<br />

Det arbeides med tilsvarende alternative gravminner på<br />

det nye urnefeltet på Soma gravlund.<br />

1.6 MINNESMERKER FOR DE SOM IKKE<br />

HAR NOEN GRAV å Gå TIL<br />

På en kirkegård i Helsingfors er det et minnesmerke<br />

med følgende tekst:<br />

”Til minne om forgangne slekter og den som hviler<br />

på annet sted”<br />

Med all tilflytting som er her i vårt distrikt, er det<br />

mange som har sine begravd på annet sted i landet. De<br />

vil være fint om en kunne etablere et tilsvarende felles<br />

minnesmerke på en av gravlundene, fortrinnsvis Soma.<br />

I Tønsberg har de også tatt opp forhold omkring dødfødte<br />

som er gravlagt i tilfeldige graver sammen med<br />

andre. Der vil de etablere en felles minnelund hvor det<br />

skal være mulig å foreta symbolsk flytting dersom en<br />

kjenner til hvilken grav som en nyttet eller få satt opp<br />

en navneplate på en felles minneplate.<br />

Målsetningen er at det arbeides med dette i neste 4-årsperiode.<br />

1.7 ANDRE TROSSAMFUNN<br />

Forskjellige religioner og trossamfunn har forskjellige<br />

gravskikker, noe som kan vanskeliggjøre bruk av felles<br />

gravlunder, eller i hvert fall felles gravfelt. Ved utvidelsen<br />

av Soma gravlund i 2010 ble det klargjort eget<br />

gravfelt for muslimer. Dette er i tråd med vedtak som<br />

ble fattet i gravlundsmeldingen 2006-2030, og det har<br />

blitt gjort i samarbeid med Muslimsk Forum i <strong>Sandnes</strong><br />

og Rogaland På det muslimske gravfeltet på Soma er<br />

det 288 graver. Dette er det første muslimske gravfeltet<br />

i <strong>Sandnes</strong>, og det er fortsatt ikke grunnlag for å vurdere<br />

hvor lang tid det tar før kapasiteten bør utvides. En<br />

problemstilling som man bør drøfte er om muslimske<br />

innbyggere i tilstøtende kommuner bortsett fra Stavanger,<br />

skal få tilbud om å bruke det muslimske gravfeltet<br />

på Soma. De fleste av disse kommunene har ikke egne<br />

gravfelt for muslimer, og det vil derfor bli foreslått at en<br />

slik praksis innføres inntil videre.<br />

Behovet for ett nytt muslimsk gravfelt må vurderes ved<br />

neste utvidelse på Høyland.<br />

Praksisen med vigsling av hele gravlunden har blitt<br />

oppfattet som problematisk bl.a. av humanetikere. Dette<br />

vil sannsynligvis bli endret i revisjonen av gravferdsloven.<br />

Dagenes praksis er at gravlundene blir vigslet til<br />

kirkelig bruk. Andre tro og livssynssamfunn har også<br />

muligheten for å ha egne åpningsseremonier dersom de<br />

ønsker dette.<br />

1.8 BEVARING<br />

Som et bysamfunn forandrer gravplassen seg over tid<br />

– nye graver kommer til, gamle forsvinner. Samtidig er<br />

dette det minst foranderlige element i det moderne samfunn<br />

– våre gamle gravplasser er de anlegg som har de<br />

eldste brukstradisjoner i våre bygde omgivelser. Dette<br />

stiller helt særegne krav til forvaltning og utvikling av<br />

kirkegårdene.<br />

Vi kan lese gravplassene som en historiebok. Våre<br />

eldste gravminner forteller om lokale formtradisjoner<br />

og bruk av lokalt forekommende materialer. Individuelle<br />

gravskrifter, slektsvåpen, og annet personlig preg<br />

forekommer. Vi kan finne ut mye om stilhistorie, språk<br />

og i det hele tatt om datidens samfunn ved å se på<br />

gamle graver. Også om menneskene som ligger der, får<br />

vi vite mye.<br />

Frem mot vår tid blir de lokale variasjoner og det personlige<br />

preg mindre og sjeldnere. Skrift, symboler og<br />

tekst kan velges fra kataloger og forteller stadig mindre<br />

om den som har sitt navn på gravminnet.<br />

På våre eldste kirkegårder er det forholdsvis sjelden<br />

å finne gravminner eldre enn fra 1800-tallet. Dels var<br />

det mange graver som aldri ble utstyrt med noe gravminne,<br />

dels ble det brukt forgjengelige materialer, men<br />

mange gamle gravminner har også blitt ødelagt p.g.a.<br />

manglende forståelse for verdien av disse. De senere års<br />

fokusering på nødvendigheten av å gjøre gravplassene<br />

lettstelte og lettdrevne har nok også ført til at mye har<br />

blitt ødelagt.<br />

Mange har fått øynene opp for de verdier som ligger i<br />

gamle kirkegårder og gamle gravminner. Forfatteren<br />

Ingvar Ambjørnsen forteller bl.a. (FISCHER 1992):<br />

«Som voksen har jeg gjort det til en vane, i frem-<br />

11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!