GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

Kremasjonsprosenten i Sandnes har vist en stigende tendens de siste 30 år, fra 8 % på 1980-tallet, til 10 % på 1990-tallet og i gjennomsnitt 15,6 % de siste 10 årene. De 3 siste årene har kremasjonsprosenten vært om lag 20 %, men i 2010 er det likevel en tilbakegang til 16,8 %. Dette er likevel bare omlag halvparten av landsgjennomsnittet på 36 % i 2009 (30 % i 1995). Stavanger har siste 10 årene vært helt likt landsgjennomsnittet. Andelen kremasjon for andre store byer og kommuner viser at Sandnes har lavest kremasjonsprosent av alle. Flertallet av disse kommunene har 50 % kremasjon eller høyere. Oversikt over kremasjonsprosent i ulike byer og hele landet: 2009 2005 2000 Kremasjonsprosent % % % Bærum 78 78 82 Drammen 77 73 73 Oslo 73 71 68 Bergen 72 64 66 Asker 68 68 64 Trondheim 61 66 61 Ålesund 61 60 68 Skedsmo 59 51 58 Horten 55 57 - Tønsberg 51 46 48 Sandefjord 49 47 40 Larvik 48 - 41 Sarpsborg 47 44 41 Fredrikstad 38 33 29 Stavanger 36 34 34 Arendal 29 19 26 Tromsø 26 - - Kristiansand 23 19 22 Skien 20 14 14 Sandnes 20 15 11 Hele landet 36 34 32 Det er gjennomført noen tiltak som har medvirket til noe stigning; • Sandnes kommune dekker hele kremasjonsavgiften som betales for bruk av krematoriet i Stavanger , for tiden kr.5.033, for døde som bodde i kommunen. • Alle som velger urnegrav kan velge grav hvor de vil på gravlundene i Sandnes. • De 4 fellesrådene og kommunene på Nord-Jæren har sammen gitt ut en informasjonsfolder som gir opplysninger om kremasjon. (Vedlegg side 56). Disse tiltakene har ikke vært tilstekkelig. Endres ikke fordelingen mellom antall kistegraver og urnegraver i løpet av de neste 15-20 år, vil det få store konsekvenser for arealbehovet videre framover. Det må settes av store områder til gravlunder og kostnadene til investeringer og drift vil øke betraktelig. Kremasjonsandelen vil uten tvil være den mest avgjørende faktoren for hvor mye areal og økonomi kommunen skal bruke på gravlegging av de døde. Dette er så sentralt at det blir tatt opp som eget punkt i kapitel 3.4. Bygging av krematorium i Sandnes vil ikke bli vurdert på nytt etter at dette var til behandling i B.sak132/08 hvor følgende vedtak ble fattet: Bystyret legger til grunn at det ikke er aktuelt å bygge eget krematorium i Sandnes i overskuelig fremtid. 1.4 ANONyME GRAVFELT Forskriften til gravferdsloven (§ 15) definerer en anonym grav som en «grav som ikke har noen ansvarlig, og hvor gravens plassering bare er kjent for kirkegårdsmyndighetene.» Dette vil bl.a. si at pårørende ikke skal være til stede når urne eller kiste settes ned. Forskriften sier også at «Ingen kan kreve gravminne montert på anonym grav. Anonym grav kan ikke festes.» I Norge er det blitt mer vanlig med anonyme gravfelt. For anonyme urnegravfelt vil arealbehovet være enda noe mindre enn for vanlige urnegravfelt. Et felt for anonyme graver ble i 1999 anlagt på Soma gravlund. I årsskiftet 2010/2011 var det tatt i bruk 51 graver på feltet. Et felles monument er oppført på dette gravfeltet.. Det er utført av Per Odd Aarrestad, ble offisielt innviet av ordfører Jostein Rovik 29.06.2006. Det bør vurderes å anlegge tilsvarende felt på Høyland gravlund ved neste utvidelse. Det er også anledning å gravlegge anonymt på enkeltgraver på alle gravlundene i Sandnes. 1.5 NyERE TyPER GRAVFELT «Navnet minnelund» betegner et område på en gravlund hvor den enkelte grav ikke markeres, men navnene på de gravlagte settes på et felles minnesmerke. På denne måten kan den enkelte få et velstelt gravsted å gå til, uten selv å ha ansvar for stellet. Omløpstiden vil også bli kortere. Gravformen er ikke godkjent av departementet ennå, men vil trolig bli godkjent i forventet revisjon i 2011. I Trondheim ble det i 2005 avholdt en arkitektkonkurranse for å utforme gravminner til navnet minnelund på Domkirkegården. Bærum har tatt denne gravformen i bruk gjennom dispensasjon fra gjeldende 10
egelverk. Stavanger har egen navnet minnelund på Eiganes og Hundvåg og anlegger dette også på Hinna og Jåttå. Også i Sandnes har det kommet henvendelse med ønske om at denne gravformen tas i bruk. Det er tegnet inn og planlagt navnet minnelund i en av de kommende utvidelsene på Soma gravlund. En annen ny gravform er gravfelt med ferdigmonterte gravminner. Dette vil gi mer spesielle og enhetlige gravfelter med lik utforming av alle gravminner. Det kan også være en felles beplantning for flere graver. Det er anlagt et urnefelt av denne typen på Nøtterøy kirkegård og Steinskogen gravlund i Bærum. Dette vil også bli vurdert på Soma. En variant av dette er urnegravfelt med felles gravminne for flere (fire) graver. Gravminnet er da plassert mellom de fire gravene, og en navneplate settes opp på hver av gravminnets fire sider. Det arbeides med tilsvarende alternative gravminner på det nye urnefeltet på Soma gravlund. 1.6 MINNESMERKER FOR DE SOM IKKE HAR NOEN GRAV å Gå TIL På en kirkegård i Helsingfors er det et minnesmerke med følgende tekst: ”Til minne om forgangne slekter og den som hviler på annet sted” Med all tilflytting som er her i vårt distrikt, er det mange som har sine begravd på annet sted i landet. De vil være fint om en kunne etablere et tilsvarende felles minnesmerke på en av gravlundene, fortrinnsvis Soma. I Tønsberg har de også tatt opp forhold omkring dødfødte som er gravlagt i tilfeldige graver sammen med andre. Der vil de etablere en felles minnelund hvor det skal være mulig å foreta symbolsk flytting dersom en kjenner til hvilken grav som en nyttet eller få satt opp en navneplate på en felles minneplate. Målsetningen er at det arbeides med dette i neste 4-årsperiode. 1.7 ANDRE TROSSAMFUNN Forskjellige religioner og trossamfunn har forskjellige gravskikker, noe som kan vanskeliggjøre bruk av felles gravlunder, eller i hvert fall felles gravfelt. Ved utvidelsen av Soma gravlund i 2010 ble det klargjort eget gravfelt for muslimer. Dette er i tråd med vedtak som ble fattet i gravlundsmeldingen 2006-2030, og det har blitt gjort i samarbeid med Muslimsk Forum i Sandnes og Rogaland På det muslimske gravfeltet på Soma er det 288 graver. Dette er det første muslimske gravfeltet i Sandnes, og det er fortsatt ikke grunnlag for å vurdere hvor lang tid det tar før kapasiteten bør utvides. En problemstilling som man bør drøfte er om muslimske innbyggere i tilstøtende kommuner bortsett fra Stavanger, skal få tilbud om å bruke det muslimske gravfeltet på Soma. De fleste av disse kommunene har ikke egne gravfelt for muslimer, og det vil derfor bli foreslått at en slik praksis innføres inntil videre. Behovet for ett nytt muslimsk gravfelt må vurderes ved neste utvidelse på Høyland. Praksisen med vigsling av hele gravlunden har blitt oppfattet som problematisk bl.a. av humanetikere. Dette vil sannsynligvis bli endret i revisjonen av gravferdsloven. Dagenes praksis er at gravlundene blir vigslet til kirkelig bruk. Andre tro og livssynssamfunn har også muligheten for å ha egne åpningsseremonier dersom de ønsker dette. 1.8 BEVARING Som et bysamfunn forandrer gravplassen seg over tid – nye graver kommer til, gamle forsvinner. Samtidig er dette det minst foranderlige element i det moderne samfunn – våre gamle gravplasser er de anlegg som har de eldste brukstradisjoner i våre bygde omgivelser. Dette stiller helt særegne krav til forvaltning og utvikling av kirkegårdene. Vi kan lese gravplassene som en historiebok. Våre eldste gravminner forteller om lokale formtradisjoner og bruk av lokalt forekommende materialer. Individuelle gravskrifter, slektsvåpen, og annet personlig preg forekommer. Vi kan finne ut mye om stilhistorie, språk og i det hele tatt om datidens samfunn ved å se på gamle graver. Også om menneskene som ligger der, får vi vite mye. Frem mot vår tid blir de lokale variasjoner og det personlige preg mindre og sjeldnere. Skrift, symboler og tekst kan velges fra kataloger og forteller stadig mindre om den som har sitt navn på gravminnet. På våre eldste kirkegårder er det forholdsvis sjelden å finne gravminner eldre enn fra 1800-tallet. Dels var det mange graver som aldri ble utstyrt med noe gravminne, dels ble det brukt forgjengelige materialer, men mange gamle gravminner har også blitt ødelagt p.g.a. manglende forståelse for verdien av disse. De senere års fokusering på nødvendigheten av å gjøre gravplassene lettstelte og lettdrevne har nok også ført til at mye har blitt ødelagt. Mange har fått øynene opp for de verdier som ligger i gamle kirkegårder og gamle gravminner. Forfatteren Ingvar Ambjørnsen forteller bl.a. (FISCHER 1992): «Som voksen har jeg gjort det til en vane, i frem- 11
Page 1 and 2: GRAVLUNDSMELDING FOR SANDNES KOMMUN
Page 3: INNHOLD INNLEDNING s. 5 KAPITTEL 1
Page 6 and 7: Soma gravlund
Page 8 and 9: 1.2 DEFINISJONER En del begreper er
Page 12 and 13: mede byer, å besøke folks graver:
Page 14 and 15: Julebygda kapell
Page 16 and 17: For Høyland gravlund antas antalle
Page 18 and 19: Felt Areal Netto Kistegraver Urnegr
Page 20 and 21: Felt Areal Netto Kistegraver Urnegr
Page 22 and 23: 22 Høyland gravlund. Foto: Blom AS
Page 24 and 25: de øvrige er her regnet som kisteg
Page 26 and 27: I forkant av kommuneplan 2015-2029
Page 28 and 29: være behov for en utredning først
Page 30 and 31: 30 Riska gamle kirke
Page 32 and 33: forutsettes transport av kiste fra
Page 35 and 36: KAPITTEL 5 VEDLEGG VEDLEGG 5.1 HIST
Page 37 and 38: gjorde det mulig å sette opp en ny
Page 39 and 40: 5.2.2 Gand Driftsavdelingen her var
Page 41 and 42: Sandnes kommune 04.2007: Gravlundsm
Page 43 and 44: Gand gravlund 43
Page 45 and 46: Malmheim gravlund 45
Page 47 and 48: Riska gravlund 47
Page 49 and 50: Høyland gravlund, antall begravels
Page 51 and 52: Sviland gravlund, antall begravelse
Page 53 and 54: Beregning av behov for nye graver 2
Page 55 and 56: Beregning av behov for nye graver 2
Page 57: FLERE ASKEURNER I EN GRAV En urnegr

GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?