GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

mede byer, å besøke folks graver: Inskripsjonene
på de gamle gravsteinene forteller historier, jeg
oppdager forunderlige nye rom i min egen tankeverden;
årstall og enkle ord kan ofte fortelle mer enn
tykke romaner.»
I rundskriv T-3/2000 fra departementene (KUF og MD)
”Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser
som kulturminne og kulturmiljø” fremkommer det bl. a.:
• Kirkelig fellesråd kan etter §27 i gravferdsforskriften,
vedta bevaringsplan for kirkegårder. Dette kan
gjelde for deler av kirkegård eller for enkeltgraver
med gravminner og annet utstyr.
• Alle krigsgraver er underlagt uendelig fredning i
samsvar med internasjonale forpliktelser Norge har
påtatt seg.
• Vedtaksfredning etter kulturminneloven kan være
aktuelt i særskilte tilfeller der gravminnet representerer
særlig kulturhistoriske verdier.
1.8.1 Bevaringskriterier
Det kan være mange forskjellige grunner til at en ønsker
å bevare gamle gravlunder og gravutstyr. Blant de
viktigste kriterier kan nevnes:
• Alder
F.eks. alt utstyr som er eldre enn 100 år bør bevares.
På Høyland gamle gravlund finnes noen få gravheller
med spor av lesbar tekst, bl.a. en med dødsår
1809.
• Stor kunstnerisk eller håndverksmessig verdi.
Bl.a. gravminnet over Retsius Kyllingstad utført av
sønnen Ståle Kyllingstad (Høyland gravlund).
• Utstyr av lokalt materiale eller som er lokalt
produsert.
• Spesielle gravminner
som obelisker og figurative steiner, rammegraver,
samt tidstypiske gravminner.
• Personhistorisk verdi
Gjelder støtter med navn/titler/innskrifter vedrørende
personer som har gjort seg bemerket på ulike
måter.
Her har vi gravminnene over kjente personer som
f.eks.:
- Jan Adolf Budde (1811-1906), grunnlegger av
landbruksskolen på Austrått og ordfører i Høyland
1858-63.
- Bernhard Anton Jonasen (1861-1926), sokneprest
i Høyland og prost i Jæren.
- Aaslaug Aasland (1890-1962), den første
kvinne som ble utnevnt til statsråd i Norge (i 1945),
og den første kvinne som har fungert som statsminister
i Norge (i 1953). (Kilde: Schanche Jonasen
1964)
• Titler
brukes i dag sjelden på gravminner og derfor er det
også interessant å bevare gravminner med titler som
«Handelsmann og poståpner», «Fanejunker», og
«Husmorskolebestyrerinne», for å nevne noen få
eksempler fra Høyland.
• Idéhistorisk verdi – bruk av symboler og tekster
Inskripsjonene på de gamle gravminnene var oftest
mer omfattende enn de vi ser i dag, som dette eksempelet
fra en støpejernsplate på Høyland:
«Herunder hviler Støvet af MADm KAREN ELI-
SABETH MOSSIGE fød SANDVED 1814 23/1.
1884 13/10. Fred med dit Støv. Velsignet være dit
Minde». Bruk av symboler på gravminnene var også
mer vanlig.
• Kunsthistorisk verdi – fra forskjellige stilperioder.
• Krigsgravminner
Her kan krigsgrav for russiske fanger på Soma
nevnes.
Kriteriene vil langt på vei være de samme som ved
vurdering av bevaringsverdi når det gjelder bygninger.
Også her vil det være viktig å bevare unike eksempler
(dvs. som det kun finnes ett eksemplar av), og eksempler
som er representative for sin tid eller stilperiode.
Også på gravlundene kan det være aktuelt å bevare
miljøer, hele områder eller gravfelt med enhetlig, tidstypisk
preg både når det gjelder gravminner og gravutstyr,
veier og vegetasjon.
1.8.2 Arbeidet med bevaringsplan for gravlundene
i Sandnes
Det er gjennomført en kartlegging av verneverdier
på gravlundene i Sandnes. I dette arbeidet fremkommer
følgende forløpige oppsummering for den enkelte
gravlund:
Sandnes
Den eldste delen (nordre) ble tatt i bruk omkring 1880
og representerer den opprinnelige bykjernen i Sandnes.
Delen rundt kapellet ble tatt i bruk i 1937 da kapellet
ble tatt i bruk.
• En del interessante og verdifulle gravminner
• Kjente slekter/ slektsnavn fra Sandnes by
• Sparsomt med smijernsutstyr, kors og karmer
• Store rektangulære gravplater, spesielt på delen
rundt kapellet
Gand
Gravlunden ble tatt i bruk i 1939.
• En del interessante og verdifulle gravminner
• Barnegravfeltet er spesielt og kommunens eneste
12