GRAVLUNDSMELDING - Sandnes Kommune

Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg.
B 6,5 da 3,2 da 716 0 1,5 x 3,0 m 49,7 % ca. 1916 1956
A 12,1 da 5,4 da 1.208 0 1,5 x 3,0 m 44,9 % 1982
C 14,0 da 4,3 da 945 144 1,5 x 3,0 m 30,6 % 1992
D 24,9 da 7,6 da 1.688 0 1,5 x 3,0 m 30,5 % 1999
E 17,0 da 7,9 da 1.608 288 1,5 x 3,0 m 49,3 % 2010
Sum 74,6 da 28,1 da 6.165 432 38,1 %
F, G og H 58,0 da 21,6 da 4.767 518 1,5 x 3,0 m 37,2 %
Totalt 132,6 da 50,0 da 10.932 950 37,7 %
Antall fornybare graver i dag på Soma gravlund, samt planlagte utvidelser.
2.5 SOMA GRAVLUND
Den eldste delen av Soma gravlund har ikke drensgrøfter.
På lavtliggende partier kan det i nedbørrike perioder
forekomme grunnvann opp i kistenivå. Her vil tiltak bli
vurdert for å kunne endre fredningstiden til 20 år.
Soma gravlund dekker innbyggerne fra Lura, Trones/
sentrum, Stangeland, Soma, Sandved og Ganddal.
Utvidelsesbehovet her er stort. Med mindre det anlegges
en eller flere nye gravlunder som kan avlaste Soma
eller kremasjonsandelen økes vesentlig vil det meste av
tilgjengelig areal her være belagt før år 2050. Videre
utvidelsesmuligheter i Sandnes vest er begrenset.
2.6 HØyLAND GRAVLUND
Den første utvidelsen ble tatt i bruk i 1982. Her er det
kontaktdrenering på alle felt. Jordmassene består av
steinrik morene, som ikke er gjennomgravet på forhånd.
Det er derfor vanlig å finne tildels grov stein ved
åpning av nye graver, ofte stein som må sprenges. Ved
utvidelsene i 1992, 1999 og 2010 ble det foretatt gjennomgraving
og kontaktdrenering. Her er forholdene nå
tilfredsstillende. Ved utvidelsen i 2010 er det foretatt en
total masseutskifting.
Gravbehov
Beregningen viser følgende:
Forbruk i perioden: 140-250 graver eller 2-3 daa pr. år.
Behov i perioden: 3.620 graver eller 35 daa
Gravreserven (de 3 %) reduseres fra år: 2020
Gravlunden vil bli full i år: 2024
Høyland gravlund har noenlunde ensartede grunnforhold,
vesentlig steinfri morenegrus. Den eldste delen
rundt kirken har ikke drensgrøfter. Særlig lavtliggende
arealer har derfor for høyt grunnvannsnivå. Det verste
området var de østre feltene nord for E18, som nå er
oppfylt og drenert. På ett felt har det vært gravet i dobbel
dybde, dette gjøres ikke lenger. Ved siste utvidelse
er det fylt opp med tilfredsstillende masser.
Omsetningstiden for kister har tidligere vært meget
lang, noe som både skyldtes grunnvannsnivået og tette
jordmasser. Oppfyllinger både på den eldste delen og
senere på den nordre delen har gjort at situasjonen nå er
forbedret.
Felt C øst for eksisterende gravlund er utbygd i to etapper,
i 1996 og 1999. Det er også regulert et areal på om
lag 11 da sør for dette. Dette arealet er svært bratt og
anses som meget utfordrende å bruke til kistegraver.
Det er foretatt grunnundersøkelser i 1987 som angir at
massene er godt brukbare til kirkegård.
18
Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg.
B 16,3 da 6,4 da 1.911 0 1,4 x 2,4 m 39,4 % 1841 1960
A/A,D,F,G 6,3 da 3,9 da 443 0 1,5 x 3,0 m 61,3 % 1920 1993
A/C “ “ 169 0 1,4 x 2,5 m “ 1920 1993
A/B,E “ “ 392 0 1,3 x 2,5 m “ 1920 1993
C/B,D,F 3,8 da 1,2 da 270 0 1,5 x 3,0 m 31,6 % 1996
C/A,C,E 3,6 da 2,0 da 446 0 1,5 x 3,0 m 55,0 % 1999
D 10,0 da 5,4 da 1.192 0 1,5 x 3,0 m 53,6 % 2005
Sum 40,1 da 18,9 da 4.823 0 47,1 %
E 12,3 da 6,0 da 1.341 0 1,5 x 3,0 m 49,1 %
F 11,1 da 3,9 da 854 0 1,5 x 3,0 m 35,4 %
Totalt 63,5 da 28,8 da 7.018 0 45,3 %
Antall fornybare graver i dag på Høyland gravlund.