Halden - Byline

HaldenMagasinet 

MAI 2009 

Haldens 

musikalske trollmann 

Gripende møte med Kenya 

EN RISUMELEV VENDER TILBAKE 

D/S «Turisten»s redningsmann 

Til presten på apostlenes hester

2 

Halden 

Vi ser oss allerede nødt til å utvide vårt lager, 

og har derfor OMBYGNINGSSALG på en mengde 

kvalitetsfliser for både inne- og utebruk. 

FROSTSIKKER 

OFFERDAL 

30 x 60 cm 

VERMOUNT 

veil. 314,- 

veil. 549,- 

329,- 

m2 

179,- 

FROSTSIKKER 

m2 

119,- m2 

FROSTSIKKER 

DOTTI 

NEGRO 

veil. 558,- 

veil. 273,- 

349,- 

Sort og grå. 30 x 30 cm 30 x 30 cm Sort høyglanspolert. 30 x 30 cm 

m2 

BADEROMSNYHETENE 

har kommet, kom å se våre 

introduksjonsTILBUD! 

SESONGSTART PÅ 

NORSK 

BRUDDSKIFER 

STORT 

PALLESALG! 

Grå skifer, 

30 x 60 cm 

289.- m2 

Fra 

m2 

259,- 

Tlf 48 30 81 00 - Olav Vs gt 1 

www.fagflis.no 

ÅPNINGSTIDER: 

MAN- FRE KL 07.00–17.00. LØR KL 10.00–14.00

Haldenmagasinet • mai 2009 3 

17. mai i Halden 

17. mai er dagen da hele Norge feirer seg selv. En gedigen fest 

for store og små. 17. mai er også dagen da bunadene setter sitt 

fargerike preg på by og bygd. 

07.00: Revelje i Tistedal ved Tistedalens 

Musikforening. 

07.00: Toget går fra Wiels plass til minnetempelet 

på Rødsfjellet. Musikk ved 

Halden Janitsjar. 

07.30: Fellessang, flaggheising, tale og 

bekransning ved minnetempelet på 

Rødsfjellet. 

10.00: Barnetoget går fra Oscar Borgs 

plass. 

11.15: Konsert i Busterudparken. 

11.30: Gudstjeneste i Immanuels kirke. 

11.30: Bekransning ved ankeret på Langbrygga. 

12.00: Konsert i Busterudparken med 

Blåseensemblet. 

13.00: Salutt fra Fredriksten festning. 

13.00: Folketoget går fra Os til torget med 

blant annet Fredrikshalds Turnforening 

og russen. Tale på torget ved 

ordfører Per Kristian Dahl. 

17.30: Diskotek i Tistedalshallen. 

18.00: Festsamvær i byens menigheter. 

Prestebakke 

14.30: Familiegudstjeneste ved Prestebakke 

kirke (NB! Værforbehold). Folketog 

til skolen. Skövde Musikkskoles 

Paradeorkester. Leker for barna. 

Bakke 

16.00: Salen Hornorkester spiller på Bakke 

Opptreningssenter. 

Berg skole 

14.00: Konsert med Halden Skolemusikkorps. 

Taler, grill, kafé. 

Både barn og voksne finner stor glede i å kle seg i bunad på nasjonaldagen, som denne trioen i Aremark. Fra 

venstre Henriette Jæger, Johanna Sande Øiestad og Amra Talic. 

Bunad er «in» – også 

blant gutter og menn 

Øyvind Ottersen, tekst og foto 

Den som bærer bunad viser 

kjærlighet til både nasjonen og 

ikke minst til stedet der han eller 

hun har sine aner. Bunad har 

lenge vært en damegreie. Nå er 

både ungjentene og mannfolkene 

kommet etter. Bunad er 

mer «in» enn noen gang. 

Bunad er et festplagg. Den 

brukes til dåp, bryllup, 17. mai. 

Ja, til enhver festlig anledning. 

Den som har en bunad bør aldri 

kjøpe eller leie seg et festantrekk. 

Strenge regler 

Det finnes utallige varianter av 

norske bunader. Mange fylker 

har egne fylkesbunader. Andre 

fylker kan oppvise mange ulike 

bunader. Noen steder må man 

ha svært sterk tilhørighet for i 

det hele tatt å få kjøpt bunad. 

På Svalbard, for eksempel. Der 

kreves det flere års botid for å 

få kjøpsrett. 

I Hardanger finnes mange 

bunader. Man kan nesten si; 

hver bygd sin bunad. 

Det er mange strenge regler 

for bunadbruk. Slik bør det 

også være. Ellers vil det skli ut. 

Bunad er en tradisjonsrik klesdrakt 

som krever regler. 

Tegn på rikdom 

I gamle dager var bunader og 

mengden bunadssølv et tegn på 

bondens rikdom. Vi ser det også 

i dag, selv om mengden bunadssølv 

ikke lenger har samme 

betydning. Men bunader fra 

det som i tidligere tider var rike 

områder viser det fortsatt gjennom 

bunadens «tilbehør». 

Også svenskene bruker bunad, 

men betegnelsen der er 

dräkt. I Sverige er Skånedrakten 

spesielt godt utrustet. Skåne 

har alltid tilhørt den mer velstående 

delen av Sverige. 

Gutter og menn 

For bare noen år siden var det 

damer i godt voksen alder, pluss 

en og annen mann, som gikk i 

bunad. En unggutt i bunad var 

rett og slett ikke å oppdrive. 

Men slik er det ikke lenger. Nå 

vil «alle» ha bunad. Ungjentene 

får den til konfirmasjon. Det 

gjør også mange gutter. Eller de 

skaffer seg en bunad senere. 

Investering 

En bunad er en investering. 

Plagget varer i mange, mange 

år og går ofte i arv. Men så er 

det heller ingen billig affære å 

anskaffe seg bunad. De fleste 

syr den selv eller får den sydd 

av kjente. Likevel kan utlegget 

komme opp i både tretti og førti 

tusen kroner. 

Asak skole 

14.00: Familietog fra Veden. Idd Juniorkorps 

spiller. Tale, underholdning, 

konkurranser, leker, kiosk. 

Låby skole 

14.00: Kiosk, kafé og konkurranser for 

barna. 

Gimle skole 

14.00: Familiearrangement med leker, spill 

og kiosk. 

Hjortsberg skole 

14.00: Underholdning og leker for barna. 

Kiosk og kafé. 

Vi tar forbehold om endringer i programmet. 

Kilde www.visithalden.com 

17. mai i Aremark 

Feiringen av nasjonaldagen i Aremark vil 

foregå på tradisjonelt vis; både ved og i 

kirken, barnetog til skolen og festlighetene 

der. 

Bekransningen av bautaen over 

Eidsvold-mannen Ole Svendsen Iglerød vil 

i år være ved Hege Holth kl 11.45. Deretter 

er det familiegudstjeneste kl 12.00. 

Barnetoget starter kl 13.15. Elevrådsformann 

Lotte Lagerholt holder tale og 

hilser til de eldre ved Fosbykollen. 

Hovedtaler ved skolen er Bernt Aaby. 

Etterpå deles det ut is og brus til barna. 

Det blir kiosk og kafé i gymsalen. Aremark 

Idrettsforening er i år ansvarlig for kafeen. 

Det vil også være loddsalg. Aremark Skolekorps 

underholder, og det vil bli danseoppvisning 

av dansegruppa Flamme v/ Alena. 

Deretter arrangeres det leker for barna.

4 

HaldenMagasinet 

Bidragsytere i dette nummer: 

Stein Andersen 

Billedkunstner og lærer ved Halden 

vgs. avd. Risum. 

Tom Skjeklesæther 

En av Norges fremste musikkjournalister. 

Jens Bakke 

Bonde og mangeårig leder og ildsjel i 

Idd og Enningdalen Historielag. 

Kjetil A. Berg 

Tidligere journalist i Halden Dagblad. 

Redaksjon: Byline AS 

Øyvind Ottersen 

Siri M. Dalnoki 

Runar Drønen 

Utgivelsesplan 2009: 4. juni | 13. august | 10. september | 8. oktober | 5. november | 10. desember 

HaldenMagasinet er et 

nytt magasin for deg som 

er opptatt av hva som 

skjer i lokalsamfunnet. 

Utgiver: Byline AS 

1798 Aremark 

Tlf. 99 22 17 98. 

www.byline.as 

Ansvarlig redaktør: 

Øyvind Ottersen 

Opplag: 

15.000 eksemplarer som 

fulldistribueres i Halden 

og Aremark. 

ANNONSER 

Vi kan tilby følgende 

gode annonsepriser: 

Helside: Kr 10.000,- 

Halvside Kr 6.500,- 

Kvartside: Kr 3.500,- 

1/8 side: Kr 1.995,- 

Stilling ledig/kunngjøringer: 

Kr 10,75 pr. mm. 

Priser er eks. mva. 

Innstikk (blader, informasjonsaviser, 

brosjyrer, 

løpesedler): 

Be om pristilbud! 

Ta kontakt med: 

Ken Juel Olsen 

Salgssjef 

tlf. + 47 488 988 78 

redaktØren: 

til glede og nytte 

HaldenMagasinet. Smak på navnet. 

Produktet er helt nytt og vil forhåpentligvis 

gi både gode leseopplevelser 

og være til nytte og inspirasjon. Halden- 

Magasinet skal ikke erstatte noe. Ikke 

konkurrere med noen. Ikke irritere 

noen. Det skal bare gi haldensere og 

aremarkinger noe de ikke har fra før. 

Det er dagsavisenes oppgave å formidle 

nyheter. Dagsavisene har derimot langt 

fra noe monopol når det gjelder å formidle 

gode opplevelser. 

Alle skal finne noe å glede seg over i 

HaldenMagasinet. Et blad som vil 

komme ut hver måned og inneholde 

store og små reportasjer fra vårt lokalsamfunn. 

Fra næringsliv og kulturliv. 

Vi skal skrive om spennende mennesker. 

Kjente og mindre kjente. Unge og 

gamle. På den måten ønsker vi å speile 

livet i vår spennende og interessante del 

av Norge. Vi ønsker å gi leserne gode 

artikler hentet fra nåtid og fortid. 

Lokale gjesteskribenter med stor 

kunnskap og faglig innsikt skal 

bidra til at HaldenMagasinet oppfyller 

sin ambisjon. I denne historiske førsteutgaven 

kan du lese om møtet billedkunstner 

og lærer Stein Andersen har 

hatt med en tidligere elev. Du kan lese 

om hvordan konfirmantene kom seg til 

presten i gamle dager, en artikkel ført i 

pennen av Jens Bakke. Du kan lese om 

Haldens fremragende gitarist Freddy 

Holm, som i sin tid tok opp arven etter 

RØMSKOG 

Den trivelige bygda 

• • 

selveste Jimi Hendrix i et amerikansk 

band. Hvem andre enn Tom Skjeklesæther 

kan gi en slik musiker den 

honnør han fortjener? Du kan også lese 

mange fyldige artikler skrevet av lokale 

journalister med lang fartstid i Haldendistriktet. 

Det er mye som tyder på at abonnementsavisenes 

dager er talte. 

HaldenMagasinet vil tilbys gratis til 

haldensere og aremarkinger. Vi legger 

derfor ikke skjul på at det vil være annonsene 

som skal bære magasinets økonomi. 

Men med et opplag på 15.000, 

og et eget distribusjonskorps av voksne, 

ansvarsfulle mennesker, vil magasinet 

nå ut til alle. Og med et interessant innhold 

som folk vil ha, bør magasinet også 

bli et nyttig redskap for næringslivet i 

jakten på oppmerksomhet for sine varer 

og tjenester. 

Et lokalsamfunn som vårt fortjener 

et redaksjonelt produkt som fyller 

rommet mellom dagspresse og ukepresse. 

HaldenMagasinet skal imidlertid 

aldri gå på akkord med sine ambisjoner 

om å holde høy faglig kvalitet i alle 

ledd; tekst, foto og design. 

Nå håper vi at du finner HaldenMagasinet 

interessant. Dette er bare 

starten. Vi lover å komme tilbake med 

nye, spennende utgaver i månedene 

som kommer. 

Gifteplaner? 

Realiser boligdrømmen på Rømskog! 

Kom og se våre flotte hus og tomter! 

Vi sponser bryllupet til 

det første paret som 

kjøper tomt med hus 

og flytter til Rømskog! 

Beløpsgrensen er satt til kr. 50.000,- 

og gjelder tomter med hus på 

Haukenes- og Skuråsfeltet. 

Rømskog 

Utvikling as 

1950 Rømskog 

Telefon: 48 13 64 16 

E-post: post@romskog-utvikling.no 

Internett: www.romskog-utvikling.no


Halden Janitsjar er et lite korps, men bærer like fullt på stolte korpstradisjoner helt fra midten av 1940-tallet. På bildet ser vi fem av medlemmene; Anne Linda B. 

Glenderød (f.v.), May Elisabeth B. Glenderød, Lise Ørnelund, Tom Jensen og Tommy Olsen. 

– Ønsker flere medlemmer 

Med om lag tjue medlemmer legger ikke Halden 

Janitsjar skjul på at det er ønskelig med flere 

medlemmer. 

kJetil a. Berg, tekst Og fOtO 

HaldenMagasinet treffer fem av 

medlemmene i Halden Janitsjar. 

Det er en aprilkveld. Stedet er Asak 

skole hvor janitsjarkorpset har faste 

øvinger hver mandag. 

Startet i 1944 

– Vi har en medlemsmasse som har 

ligget på rundt tjue de siste årene, 

forklarer Tom Jensen. Han spiller 

valthorn i Halden Janitsjar. 

– Aldersmessig er medlemmene 

i alderen 16 til 74 år, fortsetter Jensen. 

Halden Janitsjar ble ifølge Jensen 

stiftet 17. mai 1944. 

– Den gang het det Halden ungdomskorps. 

Vi hadde det navnet 

frem til 1966. Da skiftet vi til Halden 

Janitsjar, sier han. 

Halden Janitsjar er med andre 

ord 65 år i år. 

– Liten og stabil krets 

Korpset har ikke noe eget fast lokale, 

men øver altså på Asak skole 

på mandagskveldene. 

– Vi har hatt en liten og stabil 

krets med medlemmer som har vært 

trofaste i mange år. Korpset har aldri 

vært stort, påpeker Jensen. 

Tommy Olsen, leder i Halden 

Janitsjar, sier at de to store høydepunktene 

hvert år er opptredenene 

de gjør i Halden sentrum 1. og 17. 

mai. 

Ellers er ikke Halden Janitsjar 

noe typisk konkurransekorps. I stedet 

drar de rundt og spiller på ulike 

institusjoner i Halden kommune. 

– Det frivillige kulturbildet 

Både Olsen og Jensen gjør et poeng 

av at Halden Janitsjar er en del av 

det han kaller «det frivillige kulturbildet» 

i Halden. 

– Men vi trenger flere medlemmer. 

Spesielt unge. Det er ikke til å 

legge skjul på at vi sliter litt med rekrutteringen, 

fremholder Jensen. 

– Vil noen spille, er det bare å 

møte opp her på Asak skole. Vi er 

Litt Beatles-preg over dette bildet. Halden Janitsjar spiller også musikk laget av 

den legendariske kvartetten fra Liverpool. 

jo her på mandager, legger Tommy 

Olsen til. 

Og for dem som skulle være interessert: 

Et janitsjarkorps består av 

messing- og treblåsere – samt slagverk. 

Beatles og ABBA 

De som tror at janitsjarkorps kun 

spiller typisk korpsmusikk tar nok 

feil. Her er det en fin blanding av 

det meste. 

– Vi spiller naturlig nok tradisjonell 

janitsjarmusikk, men tar også 

for oss mer moderne musikk. Som 

Beatles og ABBA. Litt Andrew Lloyd 

Webber også, understreker Tommy 

Olsen. 

Kanskje godt at HaldenMagasinet 

da fikk fem av medlemmene til 

å spasere over et gangfelt like ved 

Asak skole – som kjent fra det klassiske 

coveret på Beatles-platen «Abbey 

Road» (1969). 

Halden Janitsjar • Stiftet 17. mai 1944 • Rundt 20 medlemmer• Øver på Asak skole hver mandag • Nåværende dirigent: Magne Jamissen

6 

Siri M. Dalnoki, tekst og foto 

Tre unge innovative studenter ved Høgskolen 

i Østfold lar seg ikke skremme av finanskrisen 

og har startet eget firma. Dette mens de 

holder på å avslutte utdanningen innenfor 

informasjonsteknologi. 

Daniel Mathiesen (til venstre), Ronny-André Bendiksen (bak) og Bjørn Endre Langeland har startet multimediebedriften 

Drumroll mens de fortsatt studerer ved Høgskolen i Østfold i Halden.


Studenter 

starter selskap 

Daniel Mathiesen, Bjørn Endre Langeland 

og Ronny-André Bendiksen etablerte 

firmaet Drumroll DA i januar i år. Til 

sommeren har trekløveret en bachelorgrad 

i digital medieproduksjon, noe de 

virkelig brenner for. 

– Vi brukte lang tid på å finne riktig 

navn. Det måtte være noe som var ledig 

slik at vi fikk domene, og det måtte være 

særegent. Drumroll sier noe om å bygge 

opp spenning til noe stort, sier Daniel. 

Kampanjer 

Planen er å lage webdesign og internettsider, 

databaser, flash-spill og flash-annonser. 

Drumroll programmerer nettsider og fyller 

dem med filmer og intervjuer. De påtar 

seg blant annet frilans oppdrag innen film 

og har laget en kampanje for Høgskolen i 

Østfold for å få flere søkere til kjemiutdanningen. 

I den forbindelse utviklet de fra A 

til Å nettsiden blistudent.no. Effekten av 

kampanjen vil de først se om noen måneder, 

når et nytt studieår starter. 

– Vi har stødig kompetanse 

gjennom utdannelsen, og vi 

kan påta oss større kampanjer. 

Vi gjør alt selv, slik at vi slipper 

å leie inn folk. Det blir veldig 

spennende å se på responsen. 

Vi tror kampanjen vil funke, 

sier Daniel og får medhold av 

kollegene, som legger til at 

gjennom oppdraget for Høgskolen 

benyttet de sjansen til å vise hva 

de kan. Både design, lyd, lys, bilder og 

animasjon har de laget selv. 

– Det blir på en måte siste forsøk for 

kjemiutdanningen, så dette blir veldig 

spennende, sier Ronny-André. 

Oppdatert 

Bjørn, Ronny-André og Daniel er alle i 

begynnelsen av 20-årene. 

– Vi er unge og har ennå ingen forpliktelser. 

Derfor føles det veldig riktig å satse 

nå, sier Bjørn. 

– Med en gang man får barn eller bolig 

har en ikke mulighet til å gjøre det vi gjør 

nå. Når det gjelder finanskrisen, ser vi det 

bare som positivt for oss. En del bedrifter 

har dårligere råd. Vi kan lage bra ting 

billigere. Og vi er veldig oppdatert på ny 

design og teknologi, mener Daniel. 

– Store firmaer har sjefer med administrative 

oppgaver, som gjerne tjener godt. 

Siden vi er små og gjør hele jobben selv er 

vi mye billigere. Starter en når markedet 

er på bunnen kan vi jobbe oss oppover. 

Da blir det bare bedre og bedre, legger 

Ronny-André til. 

Både han og Daniel hadde et enmannsforetak 

før de slo seg sammen med 

Bjørn og startet Drumroll. Høgskolen i 

Halden har stilt et kontor til disposisjon 

og låner ut utstyr for å hjelpe gründerne i 

oppstartsfasen. Bjørn står på papiret som 

daglig leder, men de understreker at de 

har like mye ansvar alle sammen. 

Ekspandere litt 

– Å starte et eget firma er en veldig spennende 

prosess. Det er mye en trenger å 

finne ut av. For eksempel hvordan en juridisk 

skal forholde seg til lønn og til hverandre, 

sier Ronny-André. 

– Med en gang 

man får barn 

eller bolig, har 

en ikke mulighet 

til å gjøre 

det vi gjør nå. 

– Det er viktig ikke å være 

redd for å spørre. Det er mye 

en ikke tenker på i forhold 

til å starte opp en bedrift. Og 

en må ringe selv og spørre, 

tillegger Daniel. 

Når studieåret er slutt, satser 

Ronny-André, Bjørn og 

Daniel på Drumroll på heltid. 

Hvor de da skal holde til er ikke helt 

spikret ennå, men ønsket er å komme 

nærmere et større marked. 

– Vi ser for oss Oslo-området for å ha 

en sentral beliggenhet og komme nærmere 

kundene, sier Ronny-André. 

– Sett i et femårsperspektiv ser vi for 

oss å ekspandere litt og bygge oss oppover. 

Muligens starte et aksjeselskap. Kanskje 

vi kan bruke studenter i fremtiden 

slik at de får mulighet til å vise seg frem, 

sier Daniel. 

Innovative ideer 

Drumroll jobber nå for tiden med å legge 

strategier og komme i kontakt med kunder. 

Miljøet på Høgskolen har gitt dem 

Drumroll holder til i et lite kontor på Høgskolen 

i Østfold, i alle fall fram til sommeren. 

mange muligheter. Tidligere studenter 

som nå er i arbeidslivet, har kontaktet 

dem, og lærere har vært hjelpsomme 

med å åpne dører. 

– Det er ikke alle fag i utdannelsen som 

er like relevante, men det gjør at en får 

en grunnleggende forståelse på mange 

områder. At en har mange fag, gjør det 

lettere å finne ut hva en virkelig har lyst 

til, og det gir muligheter til å lære masse, 

forteller Ronny-André. 

– Lærerne har en enorm kompetanse 

og har vært flinke til å veilede oss. De har 

hjulpet til å åpne dører. Dette er egentlig 

en IT-skole, ikke en medieskole, men det 

er mange lærere som kan mye om media, 

sier Daniel. 

Selve studentmiljøet og konkurransen 

innad om å lage de fineste løsningene 

har vært med på å motivere gjengen i 

Drumroll. 

– Vi synes det er spesielt interessant 

å få et multimedieprodukt med mange 

forskjellige deler til å snakke sammen. 

Vi har mange visjoner. Det gjelder å ha 

innovative ideer og å være først ute med 

en god løsning. Vi er kritiske mot oss selv 

og ønsker å følge opp kunder best mulig. 

Er også ydmyke og mener vi aldri blir 

utlært, ikke minst i denne bransjen hvor 

det skjer utrolig mye, avslutter Daniel, 

Bjørn og Ronny-André.

8 

stein andersen, tekst Og fOtO 

Kanalbyggeren Engebret Soot (1786–1859). 

Sootspill i slusene i Ørje 

I juni blir det et storslagent slusespill om Engebret Soot ved sluseområdet 

i Ørje. Spillet er et vandreteater som arrangeres av Marker Teaterselskap. 

Engebret Soot (1786–1859) var sentral i mange av konstruksjonsarbeidene 

som ble gjort i landet på den tiden han levde. Han er mest kjent som 

Haldenkanalens far, og han bygde den første kanalen i Norge ved Otteid. 

Marker Teaterselskap ønsker å hedre Soots minne med et slusespill sommeren 

2009 – 150 år etter hans død. Siden deler av forestillingen vil foregå 

i slusene, er det for anledningen bygd nye tribuner ved siden av slusene. 

Deler av forestillingen vil også foregå på Brugsområdet i Ørje, det vil si område 

ved Haldenvassdragets Kanalmuseum. Du finner mer informasjon om 

slusespillet på www.markerteater.com. 

Familieforestilling 

på Brygga 

Sol Nordsjø har skrevet manus 

til forestillingen «Love Me Do». 

Dette er en familieforestilling med 

sanger laget av The Beatles. Noen 

av bidragsyterne til «Love Me Do» er 

elever ved Halden Kulturskole, Eva 

Stømner, Rockehuset og Kammerballetten. 

Forestillinger blir i Brygga 

Kultursal fredag 8. mai og lørdag 

9. mai. 

HOLM–OLSEN 

DAMEKLÆR 

TLF 69 18 68 74 – Storgt. 14 1776 Halden 

STORT UTVALG 

I YTTERJAKKER 

det spøkte der. 

egentlig et 

skummelt sted. 

Øivind koppang eriksen 

forteller om da han hadde 

fått låne et par rom på 

solheim. et fraflyttet, 

tidligere tuberkulosehjem 

som skulle rives. 

allsidig 

LYSE OG MØRKE 

JEANS FRA NICOLE 

SARA – SIRI – ASTRID 

Kjøp 2 par – få en genser på kjøpet. 

LEKKER LINJAKKE FRA HERLUF 

SLOGGI 

KJØP 3 – BETAL FOR 2 

Stort utvalg i selskapstøy til store 

og små anledninger! 

KJOLER FRA 

3-DELTE SETT FRA 

Velkommen 

599,- 

897,- 

1990,- 

Fra 799,- 

399,- 

Han hadde behov for et atelier, og 

dette var perfekt til formålet. Tross 

beliggenhet og husets beskaffenhet, 

begynte Øivind på sin kunstneriske 

løpebane i disse triste rommene. 

For å holde nerver i sjakk, og 

håndtere ukontrollerte frysninger 

på ryggen, måtte han spille høy musikk. 

At bryteren til lys lå midt i et 

av rommene i annen etasje, gjorde 

ikke opplevelsen av åndelig tilstedeværelse 

noe mindre skremmende. 

Likevel, maleri og tegninger fikk 

form, og lysten til å fortsette på sin 

vei mot kunstens verden var i gang. 

Tegning, form og farge på Halden 

videregående skole, Risum, et par 

år tidligere, hadde gitt mersmak. 

Det er ikke ofte jeg får mulighet til 

å treffe igjen elever jeg har undervist, 

men Øivind er et gjensyn som 

gleder meg. Vi avtalte trefftid på Erlandsens 

konditori. 

– Hvordan har det gått med deg etter 

Risum, siviltjeneste og oppholdet 

på Solheim tuberkulosehjem? 

– Jeg reiste til Oslo og gikk to år 

på Granum Kunstskole. To nødvendige 

og lærerike år. Dette ble et viktig 

springbrett for å komme inn på 

Kunstakademiet i Trondheim. Etter 

tre år og en bachelorgrad går nå turen 

til Kunstakademiet i Oslo hvor 

jeg skal ta en mastergrad. 

Studentmiljø 

– I Trondheim ble jeg engasjert i 

studentmiljøet. Jeg sitter blant an-


Øivind Koppang Eriksen under bildet han malte den gang han var elev på Risum. Bildet henger på lærerværelset. 

kunststudent 

net i en gallerigruppe som tar seg 

av utstillinger i KiT (Kunstakademiet 

i Trondheim). I denne gruppen 

kommer jeg til å være engasjert 

fram til sommeren. 

– Maler du noe for tiden? 

– Det har blitt lenge siden jeg 

malte bilder. Det ble mest abstrakte 

malerier. Jeg tegner mye, spesielt i 

forbindelse med dokumentasjoner 

og skisser i forhold til mine prosjekter 

på akademiet. 

– Jeg husker at du var kreativ og 

spennende i valg av motiver da du 

var min elev på Risum. Er det to-dimensjonale 

bildet et tilbakelagt stadium? 

– I et par, tre år nå så har det blitt 

konsepter og installasjoner. Dessuten 

en del musikk. 

– Musikk? Det må du fortelle noe 

mer om. 

– Jeg spiller improvisert musikk. 

Dette begynte jeg med da jeg ble 

kjent med noen folk i Oslo. Jeg spiller 

både solo og i forskjellige konstellasjoner. 

Vi spiller konserter, 

drar på turné, gir ut plater og har 

et lite plateselskap. 

– Det var da en overraskende vri på 

en billedkunstnerisk løpebane? 

– Jeg vil si at jeg er veldig bevisst 

på hvilke uttrykk jeg ønsker å jobbe 

med. Er opptatt av hva som rører 

seg i tiden. Som kunststudent er 

det viktig å kunne sin kunsthistorie. 

Dette er til god hjelp for å kunne 

plassere sine egne verk i forhold til 

fortid/samtid. Det er mange dyktige 

kunstnere der ute som inspirerer 

meg. Uansett er dette en nyttig 

erfaring å ha med på lasset når jeg 

nå tar fatt på nye studier. 

– Jeg har vært inne på din webside: 

peinseint.com. For meg er det en 

nyskapende og spennende web som 

kanskje viser ditt kunstneriske og visuelle 

språk akkurat nå? 

– Den er ikke oppdatert og dagsaktuell, 

men ja, du kan vel si at du 

finner mye av min kunstneriske sjel i 

dette konseptet. Den inneholder også 

dokumentasjoner og referanser. 

Tilbake til Risum 

Vi drar opp til Risum. Det er syv år 

siden Øivind sluttet. Jeg ville ta et 

foto av min gamle elev i de rette omgivelser. 

På vårt lærerværelse henger 

det et stort maleri, som skolen 

kjøpte av Øivind da han gikk der. 

I sofaen, under maleriet, plasserte 

jeg akademistudenten. Litt eldre og 

klokere nå enn i de glade årene på 

skolen. Det var en kreativ gjeng som 

gikk disse årene. Flere av klassekameratene 

har startet tilsvarende 

studier innen estetiske, kreative fag. 

Morsomt, og ikke minst stimulerende 

for oss lærere på Risum. 

Øivind og jeg rusler avslutningsvis 

rundt på kjente og kjære steder, for 

Øivind, noe nostalgisk og fordums, 

men for meg fortsatt et lyst, levende 

og kreativt verksted for nye akademistudenter 

i de kommende år.

10 

Søndag 7. juni kommer DS «Turisten» til Halden. Hun blir eskortert 

av KV «Nornen» og ledsaget av en armada av småbåter. Haldenvassdragets 

Dronning er finere enn noen gang. Men det har kostet. 

45 millioner kroner! En av dem som har hovedæren for denne unike 

begivenheten bor på Lund i Aremark; Alf Ulven. 

Øyvind Ottersen, tekst og foto 

Varmt hjerte 

for Aremark 

45 millioner kroner. Førtifem millioner kroner. 

Smak på tallet. Med dagens lønnsnivå må en 

vanlig, godt betalt arbeider jobbe i over hundre 

år for å tjene et slikt beløp – brutto! 

Nå er ikke Alf Ulven noen vanlig gjennomsnittsarbeider. 

Han sitter godt i det økonomisk, 

selv om også han har opplevd trange tider. Det 

unike i denne sammenheng er at han bruker 

av sine private midler til glede for offentligheten. 

Han legger ikke skjul på at kjærligheten til 

Aremark har vært helt avgjørende. 

– Men husk at jeg ikke er alene. Tore Aksel 

Voldberg er også med på Turisten-prosjektet. 

Men han er litt mer mediesky enn meg. Men 

Tore Aksel er også veldig glad i hjembygda si, 

sier Ulven. 

– Litt gal 

– Hvorfor i all verden satte du i gang et slikt 

prosjekt? 45 millioner kroner på et gammelt 

vrak som lå støtt og godt på bunnen av Femsjøen. 

– Godt spørsmål. Jeg har stilt meg det samme 

spørsmålet mange ganger. Jeg må vel være så 

ærlig å si at dette aldri ville skjedd dersom vi 

i 1997 visste hva sluttsummen skulle bli. Den 

gang snakket vi om ti millioner kroner. Tore 

Aksel og jeg sa at vi har fem millioner kroner 

hver å bruke på en så morsom greie. Men derfra 

er det langt til den summen vi nå snakker 

om. 

– Har du noen gang vurdert å hoppe av? 

– Ja, flere ganger. 

– Hvorfor gjorde du det ikke? 

– Det er folk som er engasjert i prosjektet 

med gode overtalelsesevner! Og så er jeg vel 

kanskje litt gal. 

Kapitalist 

I alle år siden Turisten-prosjektet startet 

har eierne av båten blitt omtalt som 

«Aremarks rike onkler». 

– Du er en hardbarket kapitalist med 

så mye penger at vi vanlig dødelige 

ikke kan forestille oss det. Er Turistenprosjektet 

et forsøk på å gi folk et snilt 

bilde av deg? 

– Nei, på ingen måte. Jeg kan nok beskrives 

som en kapitalist i folks øyne. Selv ser jeg det 

ikke slik. Jeg har jobbet hardt i mange år. Har 

interesse for økonomi. Har drevet hovedsakelig 

innen eiendomsforvaltning i Oslo. Har selvsagt 

vært heldig, men åpenbart også litt flink. 

I likhet med andre er det morsomt å lykkes. I 

mitt tilfelle har det gitt god fortjeneste. For å 

få dette til må man være forretningsmann. Tøff 

til tider, selvfølgelig. Men man bør ikke slutte å 

være medmenneske av den grunn. Jeg har opplevd 

både oppturer og nedturer. Jeg har tilbrakt 

mye av min ungdom i Aremark. Har mange 

venner her. Når jeg først er i en slik posisjon at 

jeg har økonomisk mulighet til det, synes jeg 

det er morsomt å kunne gi noe tilbake. Restaurering 

av DS «Turisten» er jo ikke akkurat noen 

intelligent økonomisk investering fra min side, 

men det er fryktelig morsomt å ha vært med på 

å få båten tilbake til vassdraget. 

Ville ha dampbåt 

– Hvordan kom hele dette Turisten-prosjektet 

i gang? 

– Jeg er fascinert av dampbåter og ville 

gjerne ha en selv. Jeg så hvordan dampbåtmiljøet 

på Ørje hadde jobbet godt for å få båter som 

«Engebret Soot» og «Ara» i drift. Jeg forsøkte 

å skaffe en dampbåt, men lyktes ikke. På Ørje 

ville de heller ikke gjøre det lett for en privatperson 

å få tilgang til en slik båt. Til slutt fant 

jeg ut at den eneste båten som var tilgjengelig 

lå med hull i skroget på bunnen av Femsjøen. 

Jeg ringte Thor Østensvig og spurte om vi 

skulle ta den opp. Kunne like gjerne slått Thor 

i hodet med noe hardt, for han ble fullstendig 

målløs. Det var i 1997. Nå tolv år etter er båten 

ferdig. Thor, og mange andre, har gjort en 

kjempejobb. Resultatet er blitt helt fantastisk, 

og vi gleder oss til å få båten på vannet der den 

hører hjemme. Men lett har det ikke vært. Og 

billig har det definitivt ikke vært, sier Alf Ulven. 

Bilinteressert 

Alf Ulven lever på mange måter to liv. De som 

kjenner ham godt vet at han er en omtenksom, 

snill og raus mann med stor kjærlighet til 

familien. De som kjenner ham mindre godt vet 

mest om hans forretningsimperium i 

Oslo, med tilhørende omgangskrets. 

En verden som få av oss noen gang 

får ta del i. En smak av denne får vi 

her lokalt når Ulven kommer kjørende 

i en av sine mange biler. Under 

Strømsfossdagen fikk publikum se 

nøye på hans svarte Königsegg med 

1018 hestekrefter, til den nette sum av 10 millioner 

kroner. Men det er også fullt mulig å 

treffe Ulven bak rattet i en håndlaget Aston 

Martin, en Mercedes, Ferrari, eller en annen 

uoppnåelig doning. 

– Jeg er fryktelig bilinteressert. Dette er en 

hobby for meg. 

– Det er ikke bare på veien du ferdes. Aremarkingene 

har deg titt og ofte over hustakene også. 

«Og så 

er jeg vel 

kanskje litt 

gal» 

– Jo da, jeg har helikoptersertifikat og eget 

helikopter. Det er både morsomt og praktisk. 

Bonde og familiemann 

Alf Ulven bor på Lund i Strømsfoss. En flott 

gård han har tatt over etter sine foreldre. 

– Gården har vært i familiens eie i noen generasjoner. 

Et flott sted jeg er veldig glad i. 

Ved siden av sitt forretningsimperium er Ulven 

også bonde. Han driver Lund og har flere 

andre eiendommer. 

– Du er ikke redd for å få møkk på hendene? 

– Langt i fra. Jeg tar nesten alltid del i våronna. 

Koser meg på traktoren. Det er en fin 

avkobling fra det jeg ellers driver med. 

Alf Ulven er også en lidenskapelig jeger. 

Reiser verden rundt på jakt. Sønnen Per (13) 

er med nesten overalt. Det være seg på bjørnejakt 

i Romania, storviltjakt i Afrika, hjortejakt 

i Østerrike eller annen type jakt i Sverige eller 

hjemme i Norge. 

– Vi trives på jakt, Per og jeg. Da koser vi oss, 

sier Alf Ulven som også er ivrig når datteren 

Lisa på 10 dyrker sin interesse for sprangridning. 

– Familien betyr alt for meg. Jeg er mye 

på jobb. Derfor prøver jeg å være ekstra mye 

familiemann når jeg har sjansen. Det er også 

en grunn til at jeg hele tiden søker tilbake til 

Aremark. Her er det stille og rolig. Kona Lena 

og ungene storkoser seg på Lund. 

Finanskrise 

– Det vil nesten være tjenesteforsømmelse å 

la være å spørre deg om finanskrisen. Er du 

påvirket av den? 

– Selvfølgelig. Finanskrisen er tøff. Det er 

harde tider for alle, ikke minst for folk jeg gjør 

forretninger med. Jeg har mange prosjekter 

på gang, men ting stopper opp. Mange penger 

går ut og lite kommer inn. Men en gang tar det 

slutt. Jeg har fortsatt mye ugjort. 

– Hva betyr D/S «Turisten» for deg personlig? 

– Det er morsomt å ha fått den tilbake til 

vassdraget. Jeg tror båten vil bety mye for hele 

regionen. Den hører hjemme her og har en 

lang og viktig historie. DS «Turisten» var med 

på å legge grunnlaget for den velstand vi har 

langs vassdraget i dag. På det helt personlige 

plan ser jeg for meg at jeg i min alderdom kan 

sitte på terrassen på Lund og se og høre DS 

«Turisten» tøffe forbi. Da kan jeg si til meg selv 

at jeg var med på å få dette fantastiske kulturminnet 

tilbake.


Alf Ulven er ikke bare finansmann og 

kapitalist. Han er også bonde og familiemann. 

Han tar nesten alltid del i 

våronna. – Jeg stortrives på traktoren. 

Da kobler jeg av fra en ellers hektisk 

hverdag, sier han.

12 

Tistedal 

Delikatesse 

Mer enn fiskepudding! 

Jens Bakke, tekst 

Lunsjkaker 

pr.kg kr. 87,- 

Karbonader 

pr.kg kr. 120,- 

Kjøttpudding 


Medisterkaker 


Lungemos 


Fleskepølse og røkt 

fleskepølse pr.kg kr. 148,- 

se etter våre varer 

i alle byens kjedebutikker 

alle kjøttproduktene er uten e-stoffer 

Gode mattrasisjoner 

De hadde god trening 

i å gå. Konfirmantene 

ved Prestebakke kirke 

og sogneprest Sørlie ved 

den nyreiste bautaen 

i 1908. 

(Foto: P.P. Herdenberg) 

Det var føttene 

som var transportmiddelet 

for 

generasjonene før 

oss. Våre forgjengere 

hadde ikke 

bil, de gikk på sine 

ben når de skulle av 

sted. 

Med a 

Rett nok kunne hesten hjelpe 

til på ferden. Men hesten var et 

kostbart dyr, og uansett var det en 

tvilsom fornøyelse å sitte i en vogn 

med dårlig fjæring på skrøpelige 

bygdeveier. Fram til 1800-tallet fantes 

det i Norge nesten ikke veier 

som var egnet for persontransport 

med hest og vogn. 

Så det var føttene som gjaldt. 

Det er imponerende å lese hvor 

mye de gikk – og hvor langt de 

gikk. En av fotgjengerne som har 

skrevet om sine vandringer, var 

Poul Hougen. På 1840-tallet var 

han lærer på bruksskolen på Berby. 

Han forteller blant annet om 

sine besøk hos broren Engebret i 

Fredrikstad: «I de dage var det blot 

for mig en længre spadsertur, naar 

jeg lørdag eftermiddag gik de tre 

mil til Fredriksstad og tilbage igjen 

søndag aften.»


postlenes hester 

Konfirmantenes dagsmarsjer 

Også ungene gikk langt. Skoleveien 

kunne ta både én og to 

timer. For mange ble veien enda 

lengre når man kom til året før 

konfirmasjonen. 

Konfirmantundervisningen 

foregikk på prestegårdene. I Idd lå 

prestegården på Iddesletta. For de 

som bodde lengst sør i Enningdalen 

og i traktene rundt Kornsjøen, 

innebar dette en fottur på opptil 

25 kilometer – hver vei. Mange 

syntes det ble for langt å gå fram 

og tilbake på dagen, så de overnattet 

underveis. Det kunne være hos 

kjente, eller de fikk husly under et 

låvetak. Enkelte tok seg tjeneste på 

gårdene i Idd for å være i nærheten 

av presten. 

Svend Solougsten bodde sør i 

Enningdalen og var ordfører i Idd 

på 1870-tallet. Han skrev brev til 

departementet – eller som det het: 

«Til Kongen»! I brevet beklager 

Svend seg over den lange veien for 

konfirmantene, som ofte på grunn 

av svensker og andre veifarende 

måtte søke nattely langt til skogs. 

Hvis det var dårlig vær, måtte de 

overnatte i sine våte klær, og når 

de kom fram til presten, var de 

ofte så trøtte at de knapt kunne 

holde seg våkne. Svend hevdet at 

det kunne ta dager før konfirmantene 

kom til hektene etter en slik 

utferd, og mange var blitt alvorlig 

syke. Han bad derfor om at det 

måtte bli konfirmantundervisning 

også i anneks-sognet. 

Sogneprest Hannestad var ikke 

begeistret for ideen. I svarbrevet 

skriver han at «de som have denne 

vei at gaa, ere saa lette, raske og 

tilvante at gaa lange strækninger, 

at de nok ikke føle denne vandring 

som nogen synderlig byrde.» Og 

med det ble det – i hvert fall fram 

til Hannestad ble pensjonist et par 

år senere. Fra 1879 ble det konfirmantundervisning 

også på Prestebakke, 

mot at presten fikk «skyssog 

natteholdsgodtgjørelse». 

Fra gammelt av hadde gutter 

og jenter konfirmasjonsundervisning 

på hver sine dager, ifølge 

sogneprest Hannestad «baade 

med hensyn til opmerksomhed i 

undervisningstiden, og til orden 

og sømmelighet paa veien til og 

fra kirken.» 

På tur med Ivar Aasen 

Det er mange som har vandret 

gjennom Halden-distriktet. Christian 

Lofthus og Johan Herman 

Wessel har passert til fots på vei til 

København, og predikanten Hans 

Nielsen Hauge har vandret mens 

han samtidig brukte tiden til å 

strikke strømper. 

Nynorskens far, Ivar Aasen, har 

etterlatt seg dagbok. I 1853 var 

han på samlerferd i Østfold, på 

jakt etter det norske språket. Han 

tok dampbåt fra Oslo, mens reisen 

gjennom Østfold gikk til fots. I 

Halden besøkte han sogneprest 

Landstad, før han gikk til auditør 

Dahl på «Veveren». Deretter gikk 

han til Degernes og Rakkestad, 

videre til Sarpsborg, Eidsberg, Spydeberg, 

Askim og Trøgstad – alt i 

løpet av en drøy måned. Dagboka 

bærer preg av at Ivar Aasen må 

ha vært hypokonder, for hver dag 

forteller han om «Sygdom og Ildebefindende», 

«Sygelig indvortes», 

«Atter sygelig i Maven», «Forkjølet», 

«Ikke frisk, Meget omsvæv for 

at faae Natteherberge, og omsider 

faaet Liggested i en Hølade.» Men 

ikke ett ord om gnagsår og støle 

ben!

14 

Betydelig påkostet enebolig 

med panoramautsikt over 

Halden og festningen 

Adresse: Kjærlighetsstien 4D 

Bta/Boa: 268/215 kvm. 

Byggeår: 1953 

Tomt : Eiet på 1680 kvm. 

Prisant.: kr. 3.100.000,- + omk. 

Visning: Mandag 11/5-09 kl. 17.00–18.00 

Eiendommen ligger innerst i en blindvei i et etablert og rolig boligområde. 

Panoramautsikt over byen og Fredriksten festning. 

1 etg.: Vindfang, gang, bad/WC, TV-stue, stue med peis og spisestue med 

tilknytning til kjøkken. 

2 etg.: Kontorplass, 3 soverom og bad/WC med boblebad. Lagring i kott 

og på loft. Kjeller: Fyrrom/vaskerom og to lagringsrom. 

U.etg.: Vindfang, stue med kjøkken, soverom og bad/WC. Er i dag utleid 

for kr. 4.200,- med egen strømmåler (skattefri inntekt). 

Sydvendt og meget solrikt beliggende. Opparbeidet med uteplasser, plen, 

busker og trær. Ellers naturtomt. 

Tomten har eget bassengområde. 

Gangavstand til skoler, barnehager og sentrum med alle fasiliteter. 

Ta kontakt for en hyggelig boligprat. 

Vi finnes her for deg! 

Bjørn André og Eva Torild, begge eiendomsmeglere, samt Bente og Marianne 

Festningsgt. 29, 1767 Halden – Tlf. 69 17 92 90 

www.hpeiendom.no – www.hafsrød.no 

MAI-tilbud: 

Kvikkvask kun kr. 119,- 

Vaskeautomat med 

Turtle produkter 

To selvvaskehaller 

-stasjon på Brødløs 

Tidligere 

Shell-stasjon 

Samme 

tjenester – 

samme 

folkene 

STATOIL-KORT 

og AGRICARD 

– egne rabatter. 

COOP-KORT 

÷ 30 øre 

Eva og Ragnar Andersen 

Fra 12. januar 2009 skiftet vi 

driv stoffleverandør. Vi representerer 

nå Statoil. 

Dette gir deg som kortkunde nye 

fordeler. Blant annet gir Statoilkortet 

deg rabatt på pumpepris, 

ikke listepris som tidligere. 

Vi håper du opplever at vår 

service er like god nå som før 

konverteringen. 

Vi ser frem til et fortsatt 

godt samarbeid! 

• Gatekjøkken • Driv sstoff 

• Oljeskift • Dekkskift 

• Bilutleie • Hengerutleie 

NAF-KORT 

÷ 30 øre direkte 

på pumpe 

Innlevering av søknad 

på person/bedriftskunder 

hos oss gir 

GRATIS på bilvask 

(første gang). 

Brødløs Busterudkleiva 45, tlf. 69 18 35 49 

Man-fre 07–23, lør 08–23, søn 09–23


Siri M. Dalnoki, tekst. Runar Drønen, foto 

Berit Lindstrøm og John Erik Eriksen var i Kenya 

i påsken, blant annet for å besøke en pikeskole i 

Chelelemuk. Foto: Siri M. Dalnoki 

Kenya 

Fargerik reiseopplevelse i 

Masaiene gjeter dyrene sine på slettene i Masai Mara-området, men de må holde seg utenfor nasjonalparkgrensen. Det er problematisk når varme og 

tørke har gjort slutt på de siste gresstustene. 

– De var flotte, høyreiste og fargerike. Masaiene i Masai Mara. De kunne 

oppdage ville dyr lenge før vi fikk øye på dem. Og møtte de en løve på nært 

hold, vek de aldri unna. Det var en uskreven regel.

16 

Jentene ved Chelelemuk jenteskole syntes 

utforske Yvonne, en ekte «mzungu» – en h 

Masai Mara er et av verdens mest dyrerike områder. Man kommer tett innpå mange av dyrene, som bryr seg 

lite om mennesker i bil. 

Masaiene tapper og drikker blodet fra kyr. 

B erit Lindstrøm og John Erik Eriksen fra 

Halden fikk oppleve Kenya fra innsiden på 

deres fjorten dager lange reise i det afrikanske 

landet. Dette takket være Safia Abdi Haase, 

som bor i Halden og har sine røtter i Kenya og 

Somalia. Et reisefølge på tretten mennesker 

var med på turen. Det ble en uforglemmelig 

opplevelse. 

Sjiraffhoder 

Foruten Berit Lindstrøm, John Erik Eriksen, Safia 

Abdi Haase og hennes mann Michael Abdi 

Haase, var haldenserne Gunn Mona Ekornes, 

Runar Drønen, Julie Drønen Ekornes og Inka 

Burckhardt med på turen. Knut og Randi Hamli, 

deres barn Henriette og Kim, og svigerdatter 

Yvonne fra Oslo var også med. 

– Turen kunne ikke realiseres uten Safia Abdi, 

sier John Erik Eriksen og Berit Lindstrøm, 

tilbake i hjemmet sitt i Øvre Bankegate etter 

en opplevelsesrik tur hvor forskjellen mellom 

fattig og rik var overveldende. 

– Det er vanskelig å beskrive en slik tur. Det 

er nye inntrykk hele tiden, forteller Berit Lindstrøm, 

godt kjent i Halden gjennom mange år 

som SV-politiker og rektor på Folkvang skole. 

Sentrum i landsbyen Angurai, der Chelelemuk Girls Primary 

School ligger. 

Turen startet 4. april i hovedstaden Nairobi. 

Derfra reiste følget med småfly til Masai Mara, 

et naturreservat sørvest i Kenya, på grensen til 

Tanzania. Et yndet mål for safariturister med 

verdens tetteste bestand av de fem store; løve, 

bøffel, elefant, neshorn og leopard. 

– Jeg hadde egentlig ingen forventninger til 

å dra på safari. Er det så moro å se på noen dyr, 

da? Tenkte Berit i forkant. 

Hun og John Erik ble imidlertid overrasket 

over hvor spennende det var å se noen sjiraffhoder 

stikke opp bak et skogholt, og se to løver 

som hadde tatt seg en sebra til frokost. 

Masailandsby 

– Vi var så heldige at vi fikk se hele dyreboka i 

løpet av noen få dager. Da vi kom til Masai Mara 

på ettermiddagen, kjørte vi på kryss og tvers for 

å se på dyrelivet og få med oss solnedgangen. Vi 

tente bål mens tordenværet lyste opp himmelen 

i bakgrunnen, forteller Berit livlig. 

Safarien var ren luksus, med god mat og 

drikke. Alle bodde i egne, store telt med så 

godt som alle fasiliteter. Store senger, vannklosett 

og dusj. Og vakthold utenfor teltene for å 

beskytte gjestene mot villdyr. 

Søster Theresa driver et barnehjem og 

et sykehjem i Angurai. 

– Masaiene holdt vakt utenfor teltene. Vi 

fikk ikke lov til å gå ut uten vakt etter mørkets 

frembrudd. Vi hørte løvene på utsiden av 

teltveggen. Men teltet var safe. Hadde ikke 

tanker om at det kunne være farlig, sier John 

Erik Eriksen. Selv velkjent haldenser med lang 

fartstid i det offentlige liv, både som ordfører, 

næringssjef og nå for tiden leder i Kvik 

Halden FK. 

Reisefølget så store flokker med sebraer, 

elefanter med unger, samt neshorn. Det vanket 

også besøk i en masailandsby. 

– Kvinnene bygde hus av leire, kvister og 

kumøkk, såkalte «manyatta», mens menn tok 

seg av kveget. Masaiene har mye til felles med 

samene. Masaiene har sin rikdom i kveget, som 

samene har det i sine reinsdyr. Nyfødte dyr ble 

tatt vare på inne i samme hus som folk bodde 

i, men i egne rom. Mens vi er i ett av husene i 

landsbyen, ringer det plutselig i mobiltelefonen 

til en av masaiene, sier Berit. 

Teknologien har også innhentet nomadefolket 

i Kenya, til tross for at de fleste lever på 

tradisjonelt vis i landsbyene sine til beiteområdene 

er nedbeitet og de flytter på seg.


det var spennende å 

vit person. 

Landsbybarna ville mer enn gjerne bli 

fotografert. 

I anledning besøket arrangerte skolen fest for rundt 

800 barn og voksne. Her er matlagingen i full gang. 

Haldenserne fikk en varm velkomst på Chelelemuk Girls Primary School. Det var opptog 

og underholdning i form av sang, dans og opplesning. 

Pikeskole 

Bakgrunnen for reisen til Kenya var i utgangspunkt 

ikke for å dra på safari, men for å besøke 

pikeskolen i Chelelemuk i landsbyen Angurai 

lenger nord i Kenya, på grensen til Uganda. 

Der har Safia Abdi et hjelpeprosjekt gående. 

– Vi kjørte i tretti mil på dårlige, humpete 

veier. I landsbyen visste de at vi skulle komme, 

så de planla en mottakelsesfest. Planen var å 

være der klokka to på dagen, men vi kom ikke 

fram før i titiden, sier John Erik, som fort forstod 

alvoret i begrepet «afrikansk tid». Kenyanere 

har et helt annet forhold til planlegging 

og organisering enn vi er vant til. Å komme for 

sent er heller regelen enn unntaket. 

– Det var bekmørkt da vi kom fram. Men folk 

hadde ventet på oss hele dagen, og vi ble tatt 

imot av dansende og syngende afrikanere og 

«The Saving Army»-hornorkester. Vi gikk i tog 

med glade og blide folk inn til landsbyen. Vi 

møtte bare hyggelige og positive mennesker. 

Vi ble mottatt med smil og vennlighet overalt, 

smiler Berit. 

Reisefølget bodde hos søster Theresa, en tysk 

katolsk nonne som har opprettet et barnehjem 

og et sykehjem i landsbyen. 

Det hvite reisefølget fra Norge var gjenstand 

for mangt et nysgjerrig barn som ville ta på dem. 

– De ville kjenne oss på huden og ta oss på 

håret. Mange av dem hadde aldri sett hvite 

mennesker før, sier Berit. 

Workshop 

I dagene som fulgte ble det delt ut gaver og overlevert 

penger til pikeskolen. Den norske bedriften 

Exense har i stedet for å gi sine ansatte julepresanger, 

spart opp penger til pikeskolen. Knut 

Hamli, som var med på turen, jobber i firmaet og 

overleverte pengene. Oppholdet ble preget av 

mange taler og tusenvis av inntrykk. 

– Vi skulle også ha en workshop på skolen. 

Selv om det var påske og ungene egentlig 

hadde fri, kom barna likevel. Svært lite var 

organisert, så vi nærmest plukket med oss noen 

barn. Jeg holdt en workshop om barns rettigheter 

og FN-konvensjonen, og vi lagde plakater. 

Henriette Hamli og Julie Drønen Ekornes 

hadde en dans- og sanggruppe, mens Gunn 

Mona Ekornes malte påskeegg med barna på 

barnehjemmet, forteller Berit og legger til: 

– De hadde så lite, barna på Chelelemuk. Jeg 

hadde med en tusj, og alle ville bruke den. Særlig 

på vei til landsbyen fikk vi se mye av fattigdommen 

og elendigheten som finnes i Kenya. 

Nye perspektiver 

Før reisen gikk tilbake til Norge og Halden var 

reisefølget innom Uganda og bodde i et luksushotell 

med utsikt over Nilens utløp fra Victoriasjøen. 

Senere reiste følget til Lake Nakuru for å 

se på flamingoer. 

– En slik tur gir nye perspektiver på livet. Det 

vi sitter igjen med, er først og fremst hvor godt 

vi har det selv og hvor bortskjemte vi egentlig 

er. Rike mennesker i fattige land som Kenya 

må bure seg inn og bygge murer rundt husene 

sine. En spør seg selv hvordan vi kan hjelpe de 

fattige. I Kenya er det 150 forskjellige politiske 

partier, stor politisk uro, og samfunnet er dårlig 

organisert. Hvordan skal de komme seg opp og 

fram? spør Berit retorisk og fortsetter uavbrutt: 

– Det er noe med ordtaket «Gi noen en fisk, 

og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, 

og han blir mett hele livet». Utdannelse er den 

eneste rette veien. Og kvinnene bør gis bedre 

plass i samfunnet. Gir du penger til utdannelsen 

av en kvinne, utdanner du i praksis en hel 

familie, sier Berit.

18 

– Henning insisterer på å kalle meg Freddy Famous, men jeg vet 

ikke hvor klar jeg er for det? Freddy Holm (36), Haldens mest aktive 

profesjonelle musiker, sitter i godstolen i sitt eget hjemmestudio i 

en kjeller i Busterudkleva og filosoferer over det faktum at i musikkmiljøet 

i Halden sitter klengenavnene løst. 

tOm skJeklesÆtHer, tekst. siri m. dalnOki, fOtO 

FREDDY HOLM 

Haldens gita 

Freddy snur seg mot PCen, som antakelig 

er hjertet i teknologien som 

omgir gitaristen, ikke ulikt det vi er 

vant til å se fra rakettkontrollsenteret 

i Houston, Texas, trykker på 

noen knapper og sier: 

– Hør på dette, det er det vi holder 

på med å spille inn i Athletic 

Sound om dagen, den nye plata til 

Hilde Heltberg. Det blir veldig bra, 

Hilde er en fantastisk sangerinne, 

sangene er kjempebra og vi, bandet, 

får lov til å involvere oss ordentlig. 

Bandet, som i motsetning til 

Freddy selv, er i behov av et navn, 

består også av bassist Terje Støldahl 

og trommeslager Tor Hauge. 

– Vi er i ferd med å bli et svært 

godt sammensveiset lag, så bra at vi 

må skaffe oss et eget bandnavn, har 

du et godt forslag så si i fra. 

20 år med gitar 

Det er temmelig nøyaktig tyve år siden 

Freddy Holms musikerkarriere 

startet. Sekstenåringen satt hjemme 

på gutterommet i Sponvika og plugget 

inn sin stjerneformede (!) gitar 

i en to etasjers Marshall-forsterker, 

en såkalt Marshall-vegg. Den unge 

Freddy Holm satt hjemme og øvet 

i stedet for å dra på fest med sine 

jevngamle. 

Freddy Unfamous var bitt av 

rockbasillen, Metallica var de store 

heltene og, antakelig til naboenes 

fortvilelse, foregikk øvelsene på volum 

11. 

Allerede da var Freddy Holm klar 

for å gjøre det han ville gjøre, ordentlig. 

Tre år senere skulle denne 

målbevisstheten få konsekvenser av 

svært seriøs art. 

– En dag på våren ’92 var jeg på 

vei til skolen, til videregående på 

Porsnes. I det jeg nærmet meg skolen, 

bestemte jeg meg for ikke å gå 

inn, jeg gikk bare forbi, 

rett ned til det gamle 

Rockhuset på Saugbrugstomta. 

Det var en 

opplevelse som jeg ikke 

nøler med å kalle religiøs. 

Det var en korsvei, 

skulle jeg fortsette med 

musikken som hobby, eller 

satse hundre prosent 

på det jeg ville gjøre i 

livet? 

– Det var noen lærere som ble ganske 

fortvila, men jeg fikk full støtte av 

foreldrene mine for valget mitt. 

Musikklinje 

Det ble med to og et halvt år på 

gymnaset. Den påfølgende høsten 

begynte jeg på musikklinja på Buskerud 

Folkehøyskole. Det var der 

jeg oppdaget jazzrock og fusionmusikk, 

gitaristen John McLaughlin og 

hans legendariske band The Mahavishnu 

Orchestra, Weather Report, 

denslags. Det dreide seg om å lære 

seg teknikk, om å øve og øve, for å 

spille fort og riktig. 

Etter året på folkehøyskolen var 

tyveåringen klar for virkelig å få 

luft under vingene. Han skaffet seg 

en plass på Musicians Institute of 

Technology i Los Angeles. Et utdanningssted 

som skulle vise seg å leve 

opp til navnet. 

– Det var helt sinnssykt. Mange av 

dem som gikk på denne skolen var 

bare opptatt av å spille fort, av teknikk. 

Vi hadde noen av verdens beste 

musikere som instruktører, gitarister 

som Pat Metheny og Steve Vai. 

Men resultatet for min del var at 

jeg lærte meg hvordan jeg ikke skulle 

spille gitar! Jeg var vitne til gitarister 

som spilte så fort at de måtte få 

legehjelp. De fikk krampe i hånda. 

Om det kunstneriske/faglige 

utbyttet av oppholdet i Hollywood 

ikke ble helt det Freddy hadde håpet 

på, så var ikke året begivenhetsløst. 

– Jeg fikk med meg et av de største 

jordskjelvene som 

– Det var noen 

lærere som ble 

ganske fortvila, 

men jeg fikk full 

støtte av foreldrene 

mine for 

valget mitt. 

har rammet Los Angeles 

på mange år, 6,9 

på Richters skala. Det 

merkes! 

– Tilfeldighetene 

gjorde også at jeg ble 

vitne til et dødsfall 

som det fortsatt snakkes 

om i Hollywood. 

Jeg var på den legendariske 

rockklubben Whiskey A-Go 

Go, på Sunset Strip, der The Doors 

og The Byrds holdt til på ’60-tallet. 

Jeg gikk ut på gata for å trekke frisk 

luft. Tvers over gata lå inneklubben 

The Viper Room, der alle de unge 

skuespillerkjendisene vanket. Der 

så jeg at det lå en kar på fortauet, 

som det åpenbart stod svært dårlig 

til med. Jeg var en av de første som 

nådde frem til ham, men rett etter 

meg kom det flere folk som ga seg 

i kast med å forsøke å få liv i fyren. 

Det viste seg å være skuespilleren 

River Phoenix, bror av Joaquin Phoenix 

(som blan annet spiller Johnny 

Cash i Walk The Line). River døde av 

en overdose der på fortauet, foran 

øynene på oss. 

Cornflakes 

Vel hjemme i Norge, i 1994, var 

Freddy klar for å sette ut i praksis 

det han hadde lært, både som musiker 

og låtskriver. Det tok ikke lang 

tid før Freddy og hans nye band, 

Cornflakes, fikk platekontrakt. 

Musikken var helt rett i tida, melodiøs 

fuzzpop, og ikke overraskende 

hadde Ole Evenrud, som på denne 

tida var talentspeider for PolyGram, 

platekontrakten klar. 

Mellom 1995 og 2000 ga Cornflakes 

ut tre plater og turnerte masse. 

Freddy Holm lærte seg å bli musiker 

på den tøffe, men effektive måten. 

Men alle eventyr har en slutt, 

og som ofte er tilfelle når man kommer 

oppover i tyveåra, dukker det


rfører 

Haldenseren Freddy Holm er en høyt respektert musiker med internasjonalt snitt. Hjemme i Busterudkleva har han et helt arsenal av gitarer. 

opp noe som heter familie og barn. 

Exit Cornflakes. 

Ved årtusenskiftet var Freddy 

gitarlærer, demostudioprodusent i 

Halden og låtskriver med et aldri så 

lite Beatles-oppheng. 

Det er ikke nødvendigvis slik at 

det finnes den helt store forståelsen 

overalt i samfunnet for det å være 

musiker. 

– Da jeg møtte opp på arbeidskontoret 

for å melde meg arbeidsledig, 

og fortalte at jeg var musiker, 

var tilbakemeldingen; Jo, jo, men 

hva driver du med egentlig? 

På denne tida traff han Ronald 

Prang og oppdaget at de hadde sammenfallende 

musikalske interesser 

i singer/songwriterfaget. Resultatet 

ble bandet Corazon, som har gledet 

både haldensere og musikkritikere 

med to flotte plater. 

Tom Pacheco 

I 2004 ble Freddy invitert til å være 

med amerikaneren Tom Pacheco i 

et nytt band, The Long Walk. 

– Første gangen vi skulle øve, 

fortalte Tom meg at han også en 

gang tidligere hadde hatt en venstrehendt 

gitarist i bandet sitt. Jeg 

må innrømme at jeg svettet litt da 

det viste seg at gitaristen Tom trakk 

frem viste seg å være Jimi Hendrix. 

Han spilte med Toms band i Greenwich 

i New York sommeren før han 

dro til England og fikk sitt store 

gjennombrudd! 

På dette tidspunktet var ryktet 

om Freddys egenskaper som musiker 

begynt å løpe foran ham, og 

det var neppe en stor overraskelse 

da han ble en del av kretsen av musikere 

som spiller med Henning 

Kvitnes. Så langt har det blitt tre 

plater, Ut av Veggen (2006), Stemmer 

i Gresset (2007) og om tre uker, 

den helt ferske Tid For Latskap. Det 

hersker bred enighet om at samarbeidet 

mellom Henning og Freddy 

har vært gunstig for begge parter. 

Freddy har tilført Hennings sanger 

en ny musikalitet og stilmessig variasjon, 

og sammen har de fått oppleve 

at Henning har etablert seg 

som en av Norges mest respekterte 

og kommersielt fremgangsrike sangere/låtskrivere. 

Noe som selvfølgelig også fører 

til at Freddy Holms tjenester er i stigende 

etterspørsel. Han har jobbet 

på et sted mellom tyve og tretti plateproduksjoner 

de siste årene. 

Aldri ferdig utdannet 

Men Freddy Holm hviler ikke på 

laurbærene. Han er vel innforstått 

med at man aldri blir ferdigutdannet 

som musiker. Det har blant 

annet ført til at han har besøkt 

Nashville, The Guitar Town, ved to 

anledninger, sist for å delta på et seminar 

med verdens ledende dobrospillere 

(dobro er en akustisk gitar 

som spilles med instrumentet flatt 

på fanget, og der lyden styres ved 

hjelp av et glass eller metallstykke 

som dras over strengene). Der satt 

Freddy ringside og lyttet og lærte av 

blant andre Jerry Douglas (Alison 

Krauss), maestroen av verdens dobroister. 

– Et eller annet sted underveis 

forstod jeg at jeg har talent for 

strengeinstrumenter. Så nå teller 

arsenalet gitarer, banjo, mandolin, 

pedal steel gitar og altså dobro. 

Jeg har gjort noen innspillinger av 

Beatles-sanger på dobro og lagt dem 

ut på nettet. Det har vakt en viss oppsikt. 

Dobro er jo først og fremst forbundet 

med bluegrass og country. 

Under alle omstendigheter har 

Freddy Holm foretatt en omfattende 

musikalsk reise over de siste 

to tiårene, vesentlig lenger enn 

avstanden mellom Sponvika og 

Nashville.

20 

Frigjøringsdagen 

8. mai markeres frigjøringsdagen 

med salutt fra festningen 

klokka 12.00. 8. mai 1945 var 

dagen da Tysklands militære 

styrker kapitulerte etter fem 

år med okkupasjon av Norge. 

Utover sommeren 1945 ble 

tyskerne sendt tilbake til hjemlandet. 

Humor på Ankergaarden 

På Ankergaarden i Halden blir det komikerkveld med 

Jonas Rønning på plakaten fredag 8. mai. Rønning 

er blant annet kjent fra musikalen «Olsenbanden Jr. 

– På Sirkus» i Oslos Nye Teater. Han er også kjent fra 

flere underholdningsprogrammer på TV. I 2002 mottok 

Jonas Rønning «Stå opp-prisen» fra Stand Up Norge. 

Halden Fengsel 

Oppdragsgiver: Justisdepartementet. Byggested: Torpum, Halden. 

Brutto bygningsareal: Cirka 27.500 kvadratmeter. 

Budsjett: I overkant av 1,3 milliarder kroner. Prosjektleder: Arnold Pedersen. 

Overlevering til Justisdepartementet: April 2010. (Kilde: Statsbygg) 

Fengselsrom 

Flower power i Tistedal 

1. mai åpnet salgsutstillingen 

«wHere have all the flowers 

gone» i Fosseveien i Tistedal. 

Arrangør er Odd Dahle. Listen 

på utstillere er lang og består 

av navn som blant annet Håkon 

Lover loppekupp 

Marsjkonsert 

Borg fra Halden, Einar Bowitz 

fra Oslo og Ann-Karin Brustad 

fra Oslo. Utstillingen varer 

fram til 19. mai og er åpen hver 

eneste dag. Også i helgene. 

Halden Skolemusikkorps inviterer til loppemarked på Bergheim 

lørdag 9. og søndag 10. mai. Arrangøren tar gjerne imot enda flere 

lopper. Korpset lover at det blir mange fine ting å få tak i på årets 

marked og muligheter for å gjøre et skikkelig loppekupp. 

Fredag 15. mai holder 

Tistedalens Musikforening 

marsjkonsert på Overberget 

på Fredriksten festning. 

Noen av marsjene som 

skal spilles er «Florentiner 

Marsch» og «Bruremarsj», 

forteller foreningen på sin 

hjemmeside tistedalsmusikken.no. 

Indisk restaurant 

med kongelige retter 

17. mai-meny 

fra kr 150,- 

Velkommen til hyggelig atmosfære 

Halden 

Sarpsborg 

Tollbugata 3 

www.indiske.no 

St. Mariegt.77 

Tlf. 69 17 20 12 email: indiske@online.no Tlf. 69 15 55 60 

Både straff og nytt håp for de innsatte står i fokus for det nye fengselet som reiser seg på 

Torpum i Halden. Prosjektsjef Arnold Pedersen er således glad for å bygge et fengsel som også 

skal gi dem som soner sine straffer, håp om bedre og meningsfylte tider når de slipper ut.


KJETIL A. BERG (tekst og foto) 

med hjerterom 

Norges nye storfengsel på Torpum i 

Halden skal både straffe og gi nytt håp. 

Kunst står sentralt i det nye fengselet. KORO, Kunst i 

offentlige rom, bruker rundt 6,1 million kroner på å 

utsmykke storfengselet på Torpum med kunstverk. 

– Det er ikke all type kunst som passer inn på et sted 

som dette, sier kunstkonsulent Marte Aas. 

Murene rundt fengselet er seks meter høye og strekker seg over 

en distanse på mer enn 1,3 kilometer. 

I gymsalen får de innsatte blant annet 

muligheten til å boltre seg i en egen 

klatrevegg, her demonstrert ved 

Mette Nordhus, avdelingsdirektør i 

Statsbygg. 

Om ett år står det nye fengselet på 

Torpum klart til bruk. Her skal det 

være plass til 251 innsatte – som av 

ulike årsaker er havnet på kant med 

samfunnet og loven og må sone sin 

dom. 

Fengselet skal samtidig være arbeidsplass 

for mange mennesker. 

Det er snakk om rundt 350 årsverk. 

– Mitt største prosjekt 

Det er en tydelig stolt og fornøyd 

Arnold Pedersen i Statsbygg som 

viser oss rundt. Pedersen er sjef for 

dette gigantiske byggeprosjektet i 

grensekommunen. 

Når fengselet står ferdig og den 

offisielle overleveringen til Justisdepartementet 

finner sted i april 

2010, vil det samlet sett ha blitt 

brukt mer enn 1,3 milliarder kroner 

i byggingen. 

– Fengselsbyggingen i Halden 

er det største prosjektet jeg har 

vært med på. Det er spennende 

og samtidig kjempeutfordrende, 

sier Pedersen til HaldenMagasinet. 

Han har vært leder for dette store 

prosjektet siden februar 2006. 

– Dette er samtidig det største 

byggeprosjektet Statsbygg holder 

på med for tiden, legger han til. 

– Det er størrelsen på prosjektet 

som har gjort det så spennende. Noe 

av det mest utfordrende har vært 

styringen av fremdriften. Det vil si å 

få leverandører og entreprenører til 

å jobbe, samtidig som jeg har måttet 

koordinere aktivitetene. Men 

dette har gått veldig greit, sier den 

sindige mannen fra Nord-Norge. 

Pedersen understreker at det har 

vært og er et godt humør på byggeplassen. 

Det har blant annet sosiale 

aktiviteter som grillfest og kranselag 

bidratt til. 

– I fjor sommer hadde vi en grilldag 

ved hovedinngangen her. Da 

vartet Statsbygg opp med pølser og 

hamburgere, smiler han. 

Ferdig i august 

Selve byggeprosessen på Torpum 

skal være ferdig i august i år. I august 

og september skal fengselet 

gjennom en testperiode – det vil si 

at man skal teste alle systemer og se 

at alt fungerer som det skal. 

– Fra oktober til mars skal vi så 

ha prøvedrift. Det omfatter blant 

annet opplæring av de ansatte, innredning 

av fengselet og å få alt utstyr 

på plass. Så blir fengselet overlevert 

til Justisdepartementet i april 2010, 

sier Arnold Pedersen. 

– Og det ser ut til at vi skal komme 

i mål i forhold til alle tidsfrister, 

påpeker prosjektsjefen. 

Pedersen fremholder ellers at 

miljøaspektet har hatt en sentral 

plass i byggeprosessen. Stikkord her 

er gjenbruk, eget pukkverk, bruk av 

fjernvarme, hensynet til fornminner, 

miljørevisjon og bevaring av 

vegetasjonen i området rundt. 

– Underveis har vi sprengt ut 

cirka 80.000 kubikkmeter med fjell, 

forklarer han. 

Den enorme fengselstomten består 

av flere forskjellige bygg. Her 

finnes aktivitetshus, verksteder, kulturhus, 

gymsal, bibliotek, butikk og 

besøkshus – alt med henblikk på å 

gjøre de innsattes soning meningsfylt 

og å forberede dem på livet som 

igjen vil møte dem utenfor de seks 

meter høye murene. 

Kunst for millioner 

En ikke uvesentlig del av fangenes 

hverdag vil være møtet med forskjellige 

kunstverk rundt på området 

innenfor murene. KORO, Kunst i 

offentlige rom, skal utsmykke fengselsområdet 

med kunst til en samlet 

verdi av rundt 6,1 million kroner. 

Et eget kunstutvalg har plukket 

ut i alt ni kunstneriske prosjekter 

som skal være med på å forskjønne 

området og gi rom for både inspirasjon 

og ettertanke. 

Marte Aas, kunstkonsulent i 

KORO, sier håpet er at kunstverkene 

i Halden fengsel skal bidra 

til å øke trivselen blant de innsatte, 

gi nye erkjennelser og opplevelser, 

samt sørge for at de som soner der 

får følelsen av å bli tatt på alvor. 

En av kunstnerne som skal bidra, 

er Halden-mannen og industridesigneren 

Øyvind Grønlie. 

– Det har vært spennende å jobbe 

med kunsten her i fengselet. Mange 

problemstillinger er blitt aktivert. I 

og med at det er et spesielt sted, byr 

det på kjempeutfordringer. Det er 

ikke all type kunst som passer inn 

på et sted som dette, sier Marte Aas 

til HaldenMagasinet. 

Men uansett: Med kunst, kultur, 

bibliotek og gymsal på plass lever 

Halden fengsel i en ånd av å være 

et fengselsrom med hjerterom.

22 

Lilla Lee 

Bo rimelig i Sverige 

– enkelt og praktisk, trygt og sosialt i Ed 

• Leiligheter i to størrelser (ett eller to soverom) til lave priser 

• Bo hyggelig og sosialt – få nye venner 

• Mange fasiliteter: Solrom, svømmehall, hudpleie m.m., fellesrom, innendørs 

parkering 

• Godt butikk- og servicetilbud, kun 500 meter unna 

• Flott beliggenhet, med naturområder tett innpå. Rike tur- og aktivitetsmuligheter 

• Tre daglige togavganger hver vei mellom Halden og Ed (35 minutters togtur) 

Spesialtilbud: 

Prøvebo i Kristi himmelfartshelga, 

21.–23. mai. Velg 

mellom torsdag til fredag 

eller fredag til lørdag. Det blir 

visning, middag på kvelden, 

overnatting i leilighet og frokost 

morgenen etter. 

Kun NOK 350,- pr. person. 

Påmelding innen 15. mai. 

Fakta: 

Kjøkken: Utstyrt med kjøl/frys, oppvaskmaskin, microovn og 

komfyr m/ keramisk topp, stekeovn. 

Bad: Utstyrt med dusj, vaskemaskin og tørketrommel. 

Stue: 32” veggmontert flatskjerm. Vinterterrasse. 

Oppvarming: Vannbåren varme i alle gulv. 

Kjøpesum: Fra NOK 595.000,- til 737.000,- 

Fellesutgifter: Fra NOK 2.350,- til 2.750,- pr. mnd. 

inklusiv oppvarming/strøm, kommunale avgifter, 

forsikring, TV/internett og vaktmestertjenester. 

(NOK er regnet etter kursen 0,82 pr. 29. april 2009) 

Alle leiligheter selges fullstendig nyrenoverte. 

Høy standard. 

Ring Finn Brynildsen, Hotell Dalsland, for visning eller mer informasjon: Telefon +46 70 60 21 414


– Ekte sørstatsrock 

«The Southern Harmony and Musical 

Companion» med The Black Crowes har 

stått Karianne Stenbocks hjerte nær siden 

hun var 15 år. 

kJetil a. Berg (tekst Og fOtO) 

Karianne Stenbock med den første platen som 

virkelig har betydd noe for henne: «The Southern 

Harmony and Musical Companion» med The Black 

Crowes. Platen kom ut i 1992. 

Karianne Stenbock (32), kjent fra Halden-band som nå oppløste Camaros 

og The Thor Thorsen Experience, er ikke i tvil: Den første platen hun 

virkelig fikk et dyptgripende og seriøst forhold til er 1992-utgivelsen til 

amerikanske The Black Crowes. 

– Jeg var 15 år da jeg kjøpte den platen. Før det var jeg skikkelig 

synther. Etter å ha kjøpt «The Southern Harmony and Musical Companion» 

solgte jeg alle synth-platene mine og kjøpte rock som Led Zeppelin 

og Uriah Heep i stedet. Jeg ble med andre ord en skikkelig rocker 

etter det, smiler Stenbock. 

– Holder fortsatt mål 

– The Black Crowes er skikkelig, ekte sørstatsrock. Hele platen ble spilt 

inn på syv dager, live i studio. Og «The Southern Harmony and Musical 

Companion» holder fortsatt mål. Den griper meg ennå når jeg setter 

den på. Derfor vender jeg stadig tilbake til dette albumet, forklarer 

32-åringen. 

Hun legger heller ikke skjul på at låtmaterialet på denne platen har 

påvirket henne selv som musiker. 

– Jeg satt ofte og øvde på bassgangene på platen. Så den har hatt 

stor betydning for meg selv som musiker. Ektheten på platen har fascinert 

meg, og musikaliteten er helt eksepsjonell, avslutter Karianne 

Stenbock – som selv så The Black Crowes på Sentrum Scene i 1994. 

… hjerte nær … 

Nyhet! Hyundai i20 

Nye Hyundai i20 har alt du kan forvente av en ny bil. Den er lekker utvendig og romslig 

innvendig, med store seter og mange praktiske løsninger. Med sitt flotte design og bilens 

fokus på sikkerhet, har Hyundai i20 satt en ny standard innenfor sin klasse. Nye Hyundai i20 

er en bil med personlighet for deg som er opptatt av å ta vare på fremtiden. 

Pris fra 169.900,- 

Hyundai har fra 1. januar 2009 5 årsgaranti på alle 

nye personbiler kjøpt i Norge etter denne datoen. 

(Gjelder ikke biler til kommersiell frakt av personer eller gods) 

Send SMS Hy7 til 2012 for prøvekjøring 

Stamsaas 

HALDEN AS 

Tlf: 69 21 76 00 

www.stamsaashalden.no 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag–fredag 09.00–17.00 

Torsdag 09.00–19.00 

Lørdag 10.00–14.00

24 

unik elvis-kveld 

Bryggerhuset 

Den nærmeste tiden skjer 

det spennende ting på 

Bryggerhuset i Halden. 

Blant annet dette: 

Fredag 8. mai: Allmennquiz 

Fredag 15. mai: Musikk- og 

filmquiz med Edvard Eriksen 



Tirsdag 19. mai er det Elvis for alle penga på Feelgood 

i Halden. Da kommer nemlig Michael Jarrett 

(t.v.) og Duke Bardwell til byen. (foto: Privat) 

Bassisten til Elvis Presley gjester 

Feelgood tirsdag 19. mai. 

Duke Bardwell var bassist 

i bandet til Elvis midt på 

1970-tallet. Tirsdag 19. mai besøker 

han utestedet Feelgood i 

Halden. Dette er eneste konsert 

Bardwell og «The Original Elvis 

Tribute 2009» gjør i Norge. 

Dette tributebandet består 

dessuten av keyboardist Michael 

Jarrett. Jarrett skrev blant 

andre «I’m Leavin» for Elvis. 

På vokal denne kvelden finner 

vi Ted Roddy. 

Forhåndssalg av billetter hos 

Fønix og Siste Reis Pub. 

Verden 

Tips för ditt: 

Uterum 

Förvandla ditt uterum snabbt och smidigt med hjälp 

av EM:s breda sortiment. Nya, sköna tips för ditt 

uterum hittar du på vår hemsida. www.em.com 

Java Utegrupp i wicker. Soffa Mittdel 2195:- 

Hörndel 2300:- Inkl dynor Brazil Satsbord i 

wicker med härdad glasskiva 2495:- 

PAKETPRIS! 

8995:- 

Ord. pris 9995:- 

Matbord och sex stolar exkl. dynor 

PAKETPRIS! 

8995:- 

Ord. pris 11290:- 

3 hörndelar + 2 mittdelar 

Fiskepuddingen til 

Tistedal Delikatesse er 

selvskreven på stadig 

flere haldenseres bord. 

Nå har også andre 

fått øynene opp for 

den lille bedriftens 

flaggskip. – Ja, det 

er riktig. Vi blir lagt 

merke til også utenfor 

Halden. Men vi har mer 

enn fiskepudding. Våre 

kjøttprodukter har 

også slått an. 

Sier Espen Hovland. Han driver 

den lille bedriften sammen med 

kona Tove Kofoed Hovland. De har 

den danske kokken Jan Søgaard 

Hansen og Halden-jenta Mette 

Gjendem på lønningslisten. 

ÖPPETIDER 

Månd–fred 10–18 

Lörd 10–14 

Town Utegrupp i odlad teak och 

aluminium. Bord med butterflyskiva. 

152/210x90 cm 4895:- Positionstol 

850:- Finns även i svart. Tjörn Dyna 

350:- 

695:- 

Ord. pris 795:- 

EM Ed 

Jordbrovägen 

0046 534 123 00 

www.em.com 

Kreditgivare är Handelsbanken Finans. 6 mån 0:- ränta, 0:- upplägg.avg., 0:- adm.avg. 

Njuta Solstol i textilen och aluminium 695:- 

(Ord pris 795:-) Finns i fler färger 

Stolte tradisjoner 

Tistedal Delikatesse ligger ganske 

anonymt til i hjertet av Tistedal. I 

mange år var det Per Røsnæs som 

holdt tradisjonene ved like. Han 

drev også dagligvareforretning. 

– Røsnæs-familien hadde holdt 

på i to generasjoner. Som nesten 

tisdæling kjente jeg til bedriften, og 

jeg syntes det hørtes veldig interessant 

ut da muligheten til å ta over 

dukket opp. 1. januar 2005 ble det 

eierskifte, og det var veldig spennende, 

sier Hovland. 

Fra data til fisk 

Espen Hovland er velkjent i Halden. 

I mange år var han en god 

fotballspiller i TTIF. Yrkesmessig 

valgte han data. Jobbet i et firma 

i Fredrikstad. På fritiden brukte 

han også mye tid som discjockey. 

Han kommer fra Hovland-familien 

på Øberg. Den som drev Hovland 

Transport. 

– Jeg ble ikke nødvendigvis lei


Øyvind Ottersen, tekst Og fOtO. siri m. dalnOki, fOtO 

sberømt i hele Halden 

Disse fire lager «verdens beste fiskepudding». Fra venstre Espen 

Hovland, Tove Kofoed Hovland, Mette Gjendem og Jan Søgaard 

Hansen. 

Tove Kofoed Hovland steker fiskekaker, en av spesialitetene til Tistedal Delikatesse. 

Kompetansen til den danske kokken Jan Søgaard Hansen er en av 

årsakene til at Tistedal Delikatesse stadig vinner markedsandeler. 

data, men jeg ble lei pendlingen til 

Fredrikstad. Med en kone som har 

erfaring med mat, fant jeg det ganske 

trygt å bytte bransje. Tove er fra 

Sandefjord, men har erfaring fra 

både Dickens og Meny i Halden, i 

tillegg til hotellet på Sundvollen. 

Og med kyndig dansk kokkehjelp, 

og Per Røsnæs som syvende far i huset 

den første tiden, hadde vi stor 

tro på å lykkes. Nøkkelen lå i å føre 

tradisjonene videre. Og vi måtte 

absolutt ikke fikle med fiskepuddingen! 

Suksess 

Espen og Tove gir klart uttrykk for 

at Tistedal Delikatesse er lykkelig 

som liten. Men samtidig ønsker de 

å øke både produksjon og fortjeneste. 

– Vi selger 2.500 fiskepuddinger i 

uka, og tilbakemeldingene er gode. 

Haldenserne elsker puddingen vår. 

Flere store kjeder har åpnet for lokale 

produkter, og vi ser et potensial 

til å nå utenfor egen kommune. 

Allerede er vi på plass både i Aremark 

og i Sarpsborg der Rema 1000 

selger våre varer. Lokalt i Halden 

samarbeider vi dessuten med Bergstrøm 

Kjøtt og Delikatesse. Det er et 

konstruktivt og nyttig samarbeid. Vi 

merker at folk vil ha lokale varer av 

høy kvalitet. 

– Nøkkelen til suksessen? 

– Selvfølgelig er produktene viktige. 

Vi bruker mer fisk i puddingen 

enn det som blir gjort i billigpuddingene. 

Jeg tror rett og slett folk 

vil ha puddingen vår fordi den er 

veldig god, sier Espen Hovland. 

– Men vi har jo også andre fiskeprodukter. 

Fiskekakene våre tar stadig 

markedsandeler. Sursild er også 

et produkt som øker. Fisken får vi 

fra Fjordfisk på Hvaler. Der driver 

Kurt Hansen, også han tidligere fotballspiller 

i TTIF. Da har vi kontroll 

på råvarene. Disse er veldig gode 

og helt avgjørende for resultatet. I 

fiskepuddingen bruker vi stort sett 

kolje. Det er det beste fiskeslaget til 

fiskepudding. Og vi har vårt eget 

krydder. Hva det består av er vår 

lille bedriftshemmelighet. 

Også kjøtt 

– Fortsatt er det noen som tror at 

Tistedal Delikatesse bare er fiskepudding. 

Det er det altså ikke. Vi 

har også kjøttprodukter; medisterkaker, 

lunsjkaker, kjøttpudding, 

lungemos, leverpølse, fleskepølse, 

karbonader. Alt uten tilsetning 

av E-stoffer. Og vi lager en egen 

fleskepølse med hvitløk til Terje 

Gummesen på Rema 1000 i Svinesundparken. 

Også kjøttproduktene 

øker i omsetning. Haldenserne er 

opptatt av kvalitet og smak. Og jeg 

tror de er glade for å slippe unna 

alle E-stoffene. Det er i hvert fall argumenter 

vi ofte hører, sier Espen 

Hovland. 

– Med verdens beste fiskepudding 

og mange andre produkter 

som lokalbefolkningen elsker, burde 

veien ligge åpen for større markeder. 

Hvilke tanker gjør du deg 

rundt det? 

– Vi har snakket om det. Oslo 

burde være et stort marked. Men 

da nytter det ikke med fire ansatte i 

Tistedal. Da snakker vi om stordrift. 

Vi er ikke helt sikre på hva vi ønsker. 

Vi har det veldig godt nå. Bor på 

Kokkehaugen. Har kort vei til jobben, 

fri i helgene og stortrives med 

det. Men klart det er fristende å 

utvide. Vi får se. Blir etterspørselen 

stor nok, må vi foreta noen veivalg. 

Inntil så skjer har vi fortsatt kapasitet 

til å øke produksjonen. Nå lager 

vi fiskepudding to dager i uken. Vi 

kan klare daglig produksjon om det 

skulle bli nødvendig. Og det tror 

jeg kanskje det blir, for de gode tilbakemeldingene 

vi får blir stadig 

flere. Det er utrolig morsomt. Det 

er nesten så hver eneste arbeidsdag 

er en fest, sier Espen Hovland.

Et vårteg 

26 

Øyvind Ottersen, tekst 

Internasjonalt 

på Høgskolen 

– Høgskolen i Østfold satser på internasjonalisering, 

blant annet studentutveksling, med 

både innkommende utvekslingsstudenter og 

HiØ-studenter som tar delstudier i utlandet, sier 

Karin M. Stokke, internasjonal koordinator ved 

Høgskolen i Østfold. 

Karin M. Stokke (t.h) er internasjonal koordinator ved HiØ. Merete J. Løkke (t.v.) 

er selv student og leder av buddies-ordningen. Bak disken står Floriane Contenot 

(t.v.), Trond Bratteberg og Adélaïde Durandet. 

– Utvekslingsstudentene som kommer 

til oss, bidrar til et internasjonalt 

studiemiljø ved Høgskolen, 

både sosialt og faglig. Våre egne 

buddies, studenter ved HiØ som 

er faddere for internasjonale studenter, 

gjør en flott innsats for å 

integrere gjestene. De nye utvekslingsstudentene 

blir møtt av sine 

buddies ved ankomst Halden. På 

den måten blir de utenlandske studentene 

hjulpet til å finne seg til 

rette ved semesterstart. Våre buddies 

sørger også for å arrangere 

sosiale sammenkomster og reiser i 

løpet av semesteret, sier Stokke. 

Mange fra utlandet 

– I inneværende studieår har det 

vært 29 utenlandske studenter som 

tok et helt studieår på Høgskolen, 

mens 59 studenter utvekslet til HiØ 

for ett semester. Studentene kommer 

fra partneruniversiteter i Kina, 

Russland, Canada og flere steder i 

Europa; Island, Sveits, Latvia, Litauen, 

Polen, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, 

Østerrike, Ungarn og Spania, 

sier Stokke. 

– Studentene kommer innenfor 

ulike utvekslingsprogrammer. Flertallet 

utveksler innenfor Erasmus 

eller EØS-ordningene, mens noen 

er såkalte kvotestudenter som får 

lån og stipend fra Lånekassen på 

lik linje med norske studenter. 

Flertallet av utenlandsstudentene i 

Halden studerer økonomi, kommunikasjon 

og språk, men det er også 

en del som studerer informatikk og 

som tar ingeniørfag i Sarpsborg. I 

tillegg er det noen utvekslingsstudenter 

til Akademi for Scenekunst. 

Disse bor i Fredrikstad, sier Karin 

M. Stokke. 

Keukenhof i byen Lisse er verdenskjent for sine mangfoldige tulipaner. 

Hagen er åpen for besøkende fra slutten av mars til slutten av mai.



Nederland forbindes i dag 

med fargerike jorder så langt 

øyet kan se. Men tulipanen 

kommer opprinnelig fra 

Kasakhstan og finnes i utallige 

varianter og farger. 

n skapte krise 

Tulipaner forbindes med Nederland, det er ingen nyhet. 

Blomstene symboliserer vårens anmarsj og en ny begynnelse. 

Men for flere hundre år siden ble den også årsaken til en aldri så 

liten krise. 

I disse dager står flere tusen forskjellige 

slags tulipaner i full blomst i Nederland. 

Keukenhof, den store tulipanparken i 

byen Lisse, hadde bare i påskehelgen 

hele hundre tusen besøkende. Parken er 

den største turistmagneten i landet og det 

mest avfotograferte stedet i Nederland. 

Høyt elsket 

Ingen var helt klar over hva som skjedde, 

den gangen for fire hundre år siden da 

tulipanhandelen forårsaket en økonomisk 

krise i Nederland. Det hele startet 

med at en hel nasjon forelsket seg i den 

fargerike blomsten, som opprinnelig 

kommer fra Kasakhstan i Asia. Handelsmenn 

tok først med seg blomsten 

til Tyrkia, hvor den ble oppdaget av 

nederlendere. Disse gikk mann av huse. 

Alle skulle kjøpe seg noen blomsterløk, 

i håp om å selge løken videre med god 

fortjeneste. For etterspørselen var stor, 

og folk tjente penger på tulipanene. 

Handelsmenn måtte være til å stole på. 

Var tulipanen gul eller rød? Du skulle 

bare tro på selgeren, for når du plantet 

løken på høsten, fikk du ikke svaret før 

til våren. Det var sikkert og visst. 

Tulipanhandelen blomstret. Mangfoldige 

sorter ble utviklet og kjøpt og solgt. 

Prisene steg kraftig, ikke minst på såkalte 

svarte tulipaner. De var så eksklusive at 

blomsten kostet like mye som et stort hus 

ved kanalene i hjertet av Amsterdam. 

1600-tallet var gullalderen i Nederland. 

Krise 

I februar 1637 gikk det galt. Plutselig 

sank prisen på blomsterløk. Hvorfor? 

Nei, det var det ingen som visste. Men 

alle skulle kvitte seg med tulipanene så 

fort som mulig, slik at de fikk solgt før 

prisen raste ytterligere. Siden alle ville 

selge, raste prisen enda mer. Kjøpere var 

ikke å oppdrive. De som hadde investert 

store beløp i tulipaner, var blitt blakke og 

pådro seg gjeld. Mange gikk konkurs. Senere 

på 1600-tallet solgte ikke gartnere 

tulipaner – de solgte opsjoner som sikret 

fremtidig levering av blomsterløk. 

Tulipanhandelen var årsaken til en 

stor økonomisk krise. Likevel forble 

blomsten høyt elsket av det nederlandske 

folk. I dag produseres det årlig rundt 

ti milliarder blomsterløk i Nederland. I 

den verdensberømte hagen til Keukenhof 

plantes det syv millioner blomsterløk 

hvert eneste år. Totalt finnes det tre tusen 

ulike tulipaner med registrerte navn. 

Ennå finnes ikke sorte tulipaner, men 

det har blitt produsert mange veldig 

mørke lillafargede blomster i jakten på 

den sorte tulipan.

28 

Goodyear 

Johan Stangs Plass 1, 1767 Halden 

Tlf 69 18 15 75 • www.riiselektro.no 

riis_elektro_90x55d.indd 1 26.03.2009 20:01:55 

Tenk miljø når du skal 

bytte til sommerdekk! 

• Lengre levetid 

• 20 % kortere bremsestrekning 

på vått underlag 

• Støysvakt 

• Uten HA-oljer 

Halden Dekk AS 

Knivsøvn. 4, 1788 Berg - Tlf. 69 19 55 75 

Uninett er et statlig eid IT-firma. 

Selskapet driver nettjenester for universiteter, 

høyskoler og forskningsinstitusjoner 

og håndterer nasjonale 

IT-oppgaver. Det er første gang konferansen 

holdes på Remmen, og det 

er ventet rundt 250 deltakere. Det 

blir først og fremst for ansatte ved 

høyskoler og universiteter, men alle 

som er interessert kan melde seg på. 

– Uninett drifter alt av infrastruktur 

på høyskoler og universiteter. 

Konferansen krever mye i forhold til 

å få logistikken til å gå opp. Alt skal 

Lars Vemund 

Solerød, IKTog 

studiekoordinator 

ved 

Høgskolen i 

Østfold, inviterer 

alle interesserte 

til 

konferansen 

Uninett09. 

Stor konferanse på Remmen 

Georg Apenes blir blant foredragsholderne når 

Uninett09 går av stabelen ved Høgskolen i Østfold 

avdeling Halden 8. juni. Konferansen blir arrangert 

annet hvert år og varer i fire dager. 

foregå på Remmen fra 8. til 11. juni. 

Det blir festmiddag for deltakerne 

på festningen, med mulighet for å få 

med seg generalprøven til operaen 

«Turandot», sier Lars Vemund Solerød, 

som sammen med endel mastergradstudenter 

legger til rette for 

konferansen. Solerød lover mange 

spennende temaer: 

– Georg Apenes et ett av flere 

kjente navn på programmet. Han 

skal fortelle om innhold på nett og 

personvern. I tillegg kommer Chad 

Kainz fra University of Chicago. 

FK butikken – alt du 

Bioklipper 

Viking MB 2 R 

Tlf.: 03520 • www.fk-butikken.no 

Bestselger, perfekt til plenvedlikehold i små 

og mellomstore hager. Den sterke bioklipperen 

har overbevisende klippeegenskaper 

og robust stålkonstruksjon. 

3,75 hk. 46 cm klippebredde. Vekt 

23,0 kg. V.nr.: 63570113401 

1990.- 

2690.- 

129.- 

Strølett mosefjerner, 5 kg 

Granulat mot mose i plen. Kan brukes 

hele vekstsesongen. Best virkning 

tidlig på våren og sensommeren. 

V.nr.: 69914 

Klar for å nyte 

P40 O 

En robust klipper for mindre og flate hager. 

MTD Thorx 35 motor, 40 cm klippebredde 

med oppsamler og bakutkast. 6 posisjoner 

for høydejustering og sammenleggbart 

håndtak. Oppsamler på 60L. Gode 

samleregenskaper. Lett og prisgunstig 

modell for deg som ikke har 

behov for drift. Bioplugg er tilbehør. 

V.nr.: 395140 

5 pk 

109.- 

Hagejord, 5 pk 

Svakt gjødslet jord som egner seg best 

der hvor jorda allerede er god. Vi anbefaler 

å tilføre ekstra gjødsel f.eks. 

Simontorp kugjødselkompost. 50 ltr.


En lysende idé 

For noen år siden fikk produktutvikler Frida 

Buschmann i Aremark en spennende idé 

som hun ønsker å sette i produksjon. – Men 

prosjektet er for stort for meg alene. Jeg trenger 

folk med fagkompetanse eller interesse, sier 

hun. 


Ved en tilfeldighet fikk Frida Buschmann 

kjennskap til et spesielt pigment 

som lyser i mørket. Pigmentet 

kan brukes til alt fra veiskilt til klær, 

leker eller sikkerhetsutstyr. Buschmann 

ønsker gjerne å komme i kontakt 

med folk som kan være med på 

å bringe pigment-prosjektet noen 

steg videre. 

– Jeg har vært i kontakt med 

Innovasjon Norge, som er begeistret 

for prosjektet. Kunne gjerne 

tenkt meg at produksjonen ble lagt 

til Aremark på grunn av de arbeidsplassene 

dette kan gi, sier Buschmann. 

Mer anvendelig 

Frida Buschmann fikk kjennskap til 

pigmentet for en god del år siden. 

– Som produktutvikler hender 

det stadig noe. En dag fikk jeg en 

telefon fra en fremmed mann med 

spørsmål om jeg kunne lage en tape. 

Det var et spesielt pigment han 

ville bruke til tapen, men lyktes ikke 

i å finne kompetanse til ideen sin. 

Jeg laget tapen i løpet av en helg, 

men mannen hadde ikke økonomi 

verken til å betale meg for arbeidet 

eller å gå videre med utviklingen til 

ferdig produkt, forteller hun. 

Kjennskapen til dette pigmentet 

ble starten på en idé som Buschmann 

har jobbet med i mange år 

og brukt masse tid og ressurser på. 

– Etter at jeg flyttet til Aremark i 

oktober 2001 fikk jeg seks studenter 

ved Høgskolen i Sarpsborg til å 

videreutvikle ideen til et mer anvendelig 

og markedstilpasset produkt 

beregnet til dekor, reklame og til 

vanlige forbrukere. 

Inntektsbringende 

– Men det viste seg å være meget 

komplisert å få produktet ut i 

produksjon. I mangel av næringspolitisk 

satsing, og personer med 

fagkompetanse eller interesse for 

å skaffe seg det, var jeg nær å skrinlegge 

hele prosjektet, sier Frida 

Buschmann. 

Hun bestemte seg likevel for å 

fortsette jakten på samarbeidspartnere. 

– Jeg tenkte at det blir feil å gi 

opp. Innovasjon Norge støtter prosjektet 

og venter på at jeg skal starte 

opp for fullt. Men det er for stort 

for meg alene. Jeg trenger noen 

som kan ta ansvar for videre drift, 

og deretter et sted å legge produksjonen. 

Dette konseptet er meget 

inntektsbringende. Noe sammenlignbart 

finnes ikke, verken i Norge 

Frida Buschmann fikk en dag en spennende 

idé. Produktet hun har utviklet 

ønsker hun å få produsert, gjerne i 

Aremark. 

eller i EU. Det er skapt kontakter 

i andre kommuner og til og med 

på svensk side, takket være Nils 

Ole Solberg fra Marker. Vi ønsker 

imidlertid å komme i kontakt med 

flere interessenter i Norge, avslutter 

Buschmann. 

trenger til hagen din! 

sommeren! 

FK Hagegjødsel 

FK Hagegjødsel er allsidig gjødseltype 

som er godt egnet både til plen, blomster, 

busker og grønnsakshage, både til grunngjødsling 

om våren og til delgjødsling 

utover sommeren. 25 kg. V.nr.: 50812 

FK plantejord, 3 pk 

Porøs og næringsrik jordblanding. Den egner seg godt for 

bruk i potter, balkongkasser, veksthus og til nyplanting, 

omplanting og som jordforbedringsmiddel i bedet. 50 ltr. 

3 pk 

890.- 

298.- 

139.- 

Hagemøbelsett 

Bordet er av aluminium som krever minimalt vedlikehold. 

Bordet har en diamenter på 106 cm, hvit 

glassplate med åpning for parasoll. Stolene er av 

aluminiumsramme med textilene og er regulerbare 

i 7 posisjoner. Settet består av bord og 4 stoler. 

Høytrykksvasker 

Høyttrykksvasker med lav vekt og 

pistolgrep med hurtigkobling og svivel 

forhindrer tvinn på slange. Automatisk 

start/stopp funksjon. Trykk 110 bar. 

Slangelengde 5m. 

INKL. TERRASSEVASKER 

1990.- 

Tilbudene gjelder så langt beholdningen rekker. 

Levende opptatt av det

30 

Flygande Jacob 

god mat, hva er 

hemmeligheten? 

Jeg pleier å si at det er fem ting som må 

være på plass i kjøkkenet før du begynner 

å lage mat. 

• Gleden ved å lage mat. 

• Minst en god skarp kniv 

• God steikepanne 

• Stekeovnstermometer 

• Gode råvarer 

En klassisk rett som elskes av både 

barn og voksne. Barna synes det 

er godt med kylling på denne litt 

spesielle måten, og de voksne setter 

pris på at den er rask og enkel å 

tilberede, i tillegg til at det smaker 

godt. 

Det du trenger til 4–6 personer er 

• 1 kg kyllingfilet 

• 140 g bacon 

• 3 bananer 

• 2 dl sweet chilisaus 

(thai-type) 

• 5 dl kremfløte 

• 1,5 dl peanøtter 

Strimle kyllingfileten i cm-tykke 

strimler, stek disse i panne på 

middels sterk varme til kjøttet har 

fått fin farge. Legg kjøttet over i en 

ovnsikker form (ca 22 x 35 x 3 cm). 

Skjær bacon i tynne strimler på 

tvers av skivene, sprøstek disse og 

legg på tørkepapir for avrenning. 

Skrell og del bananen, først på 

langs, deretter på tvers, slik at du 

får fire biter av hver banan. Disse 

fordeles over kyllingstrimlene. 

Pisk fløten til den begynner å 

tykne, pisk inn chilisausen og 

hell blandingen over kylling og 

bananer. 

Dryss over bacon og peanøtter. 

Gratineres i ovn på 225 grader i 

ca. 15 minutter. 

Serveres med en god salat og kokt 

ris. 

Drikkeforslag: Hveteøl, for eksempel. 

En tysk Paulaner Kristall, 

eller hvis du foretrekker vin, har vi 

drukket Banrock Station Chardonnay 

med meget godt resultat. En 

fruktig vin med duft og smak av 

fersken, mango og nøtter. 

Alkoholstyrke: 13,5 %. Serveres 

avkjølt (ca 8–10 grader). 

Pris pr. flaske: kr 115,- 

Det skal ikke være noe prestasjonsangst 

ved matlaging. Har du ikke interessen, er 

det bare å bestille catering, men ønsker 

du å bruke litt tid på kjøkkenet, skal vi nok 

få god mat på bordet ditt også. 

På denne første matsiden skal vi gjøre 

det veldig enkelt, en grei ovnsrett som 

praktisk talt lager seg selv. Krever ingen 

store forberedelser eller kunnskaper utover 

det dagligdagse. Denne passer godt 

nå i mai måned, hvor de fleste har det travelt 

utendørs i busker og bed.Retten kan 

gjøres ferdig på forhånd og settes i ovnen 

når du kommer hjem. Mens du leser avisen, 

lager middagen seg selv i ovnen. 

Lykke til med dagens oppskrift! 

Hilsen Reidar Larsen 

– som gjerne tar imot kommentarer til 

spalten på e-post: reidarl@halden.net 

Det er vår! 

– og tid for oppussing 

inne og ute 

GODE TILBUD 

PÅ MALING OG BEIS! 

Utleie av slipemaskin, rensemaskin, 

tepperenser og gulvbeleggfjerner. 

· SPEKEMAT 

· KOLDTBORD 

· TAPAS 

· SNITTER 

Vi har masse deilig hjemmelaget mat 

og leverer ferske varer med få tilsetningsstoffer. 

Har vi verdens beste pølser? Prøv da vel! 

Bergstrøm Kjøtt & Delikatesse 

STORGT. 11, HALDEN • TELEFON 69 18 56 20


ny Fiat forhandler i Halden 

AUTO AS 

Vestgårdsveien 3 – 1789 Berg i Østfold – Tlf. 69 19 05 20 

De 5 første Fiat-kundene får med 37” vegg-TV 

Fiat revolusjon i norge! 

Fiat suksessen er nå kommet til Norge! Fiat er den raskest voksende bilfabrikanten i Europa og er nå en av de største (større enn 

andre kjente storheter som for eksempel Toyota, Mercedes, BMW og Audi). Grunnene til dette er enkle; Europas laveste CO2 utslipp, 

fantastisk design, kollisjonstester med 5 stjerner i NCAP og en modellbredde ingen kan matche. I tillegg er Fiat alene om å tilby de 

unike purO2 og Blue & Me systemene som ikke bare minimerer ditt drivstoff forbruk, men også gir trygg bilkjøring når du prater i telefonen. 

Derfor er det ikke overraskende at Fiats modeller de siste årene har vunnet 3 av de 4 siste Årets Bil kåringene på varebil og 

Årets Bil tittelen for personbil i fjor! 

Nå er dette bileventyret kommet til Norge! Ny importør, nye modeller og ikke minst en utrolig styrking av forhandlernettet. 

Fiat åpner nå 70 nye forhandlere over hele Norge. Fiat suksess modellene er nå endelig hos OSS! 

Pålitelig, rask og effektiv 

5 m3 eller 6 m3 varerom og inntil 1299 kg lastekapasitet. Kraftige Multijet-motorer. 

Standard sikkerhet: ABS med EBD. Stor komfort og topp kjøreegenskaper. 

Tilbys i mange varianter. 

Fra 205.000.- eks. mva. 

Stor plass - liten pris. 

Fiat Doblò Cargo 

Enorm lastekapasitet til lavest pris. Plass til to Europaller. Gjennomtenkt og komfortabel. 

Leveres med Multijet diesel. Fås også som Maxi 4,0 m3. 

Fra 137.900.- eks. mva. 

FIAT STRADA 

Kom og opplev hvorfor Fiat Strada er den perfekte arbeidskameraten. Kraftig 85 hk 

Multijet diesel med hele 200 Nm ved 1750 o/min. Slitesterk og robust med 670 kg 

lastekapasitet. Tøft design og topp komfort. 

Prøv ikonet Fiat 500 hos oss! 

Standardutstyr inkluderer: 

Fjernstyrt sentrallås 

Elektriske vinduer 

ABS-bremser 

7 kollisjonsputer 

Tåkelys 

Blue & Me 

VDC/ESP (antispinn/antisladd) 

Justerbart ratt 

Klimaanlegg 

Elektrisk servostyring 

med cityfunksjon 

Alu. felger 

Glasstak 

Delt baksete 

El. justerbare sidespeil 

Hillholder (bakkestartassistanse) 

For avtale om 

prøvekjøring 

kontakt: 

Atle på 91 60 00 66 

eller Kjell Åge på 

48 02 26 11 

Fra 145.900.- eks. mva. Fra 188.800.- inkl. mva. og reg. avg. 

AUTO AS 

Vestgårdsveien 3 – 1789 Berg i Østfold – Tlf. 69 19 05 20 

Priser levert forhandler. CO2 utslipp fra 110 - 228 g/km Drivstofforbruk fra 6,3 - 11,8 l/100km

siri m. dalnOki, tekst Og fOtO 

Det er for tiden mange utenlandske studenter i Halden. De fleste har kun 

gode erfaringer med det å studere i utlandet. – Å studere i et annet land 

gir nye perspektiver. Det blir vanskelig å komme hjem igjen, tror Pawel 

Raszkiewicz fra Polen og Adélaïde Durandet fra Frankrike. 

Pawel Raszkiewicz fra Polen og Adélaïde Durandet fra Frankrike trives som studenter i Halden. – En opplevelse vi ikke ville ha vært foruten, sier de to. 

– Utenlandsopphold gir nye perspektiver 

Pawel Raszkiewicz fra Polen studerer engelsk i 

Halden. Tjueåringen kom til Norge i januar og 

blir i seks måneder totalt. 

– Hvorfor Norge? 

– Vi er en gruppe på åtte studenter fra Polen 

som skulle reise sammen. Vi fikk velge mellom 

Island, Norge og Finland. Vi syntes Norge var 

mest interessant, selv om vi visste lite på forhånd. 

Hadde hørt om vakre fjorder, masse skog 

og at hovedstaden er Oslo. Det var alt jeg visste. 

– Og førsteinntrykket? 

– Menneskene virket hyggelige, men vanskelige 

å komme innpå. Men etter en stund fant 

jeg ut at de var både vennlige og morsomme. 

Det var litt uvant at det er så lite folk ute i 

gatene i forhold til hjemme i Polen. Ble også 

overrasket over at mange nordmenn er flinke 

til å snakke engelsk. Sitter man på toget og skal 

kjøpe billett, kan man snakke engelsk til konduktøren. 

Det ville vært utenkelig i Polen. 

– Hvordan er det å studere i Norge? 

– Det er veldig bra. Har veldig mye frihet 

og må derfor i stor grad motivere seg selv til å 

lære. Det er ingen som passer på om en kommer 

på forelesninger. Det er ditt eget problem 

om du ikke dukker opp. I Polen må man være 

med på alt hele tiden og studere mye mer. Andre 

måter å lære på er en bra erfaring. 

– Hva synes du om Halden? 

– Naturen er fantastisk. Nesten overalt er det 

utsikt over et flott landskap med skog, fjell og 

vann. Det er mange fine turmuligheter i området. 

Du kan gå overalt. 

– Har du fått noen norske venner? 

– Ja. Jeg bor på Halden stadion sammen med 

ti andre studenter fra Polen, men det bor også 

mange norske der. Miljøet på stadion er godt, 

noe som gjør det lett å komme i kontakt med 

andre mennesker. 

– Hva har du med i bagasjen når du skal hjem 

til Polen igjen om noen måneder? 

– Et nytt syn på alt som var fortrolig før. Jeg 

kommer nok til å sammenlikne mye med hvordan 

ting er her i Norge. Reisingen har gitt mersmak. 

Har planer om å reise mer i fremtiden. 

Tjue år gamle Adélaïde Durandet begynte å studere 

«International business» ved Høgskolen i 

Østfold i august i fjor. Det er ikke lenge til hun 

skal hjem til Frankrike etter et givende studieår 

i Halden. 

– Hvorfor valgte du å studere i nettopp Norge? 

– Jeg var litt sent ut med å søke, og da hadde 

jeg valget mellom Norge og Danmark. Jeg syntes 

Norge hørtes mest spennende ut. 

– Hva visste du om Norge før du kom hit? 

– Ikke annet enn at det var et kaldt land med 

lite folk og mye skog. At Norge er landlig. 

– Og førsteinntrykket av nordmenn? 

– Mitt førsteinntrykk var at nordmenn er 

forholdsvis stille og rolige. I tillegg virket de 

veldig selvstendige og litt isolert. Det kan være 

vanskelig å komme i kontakt med nordmenn – 

en må ta initiativ selv. Men de er veldig vennlige. 

Det er enormt mange forskjeller mellom 

nordmenn og franskmenn. Måten å leve på, og 

ikke minst maten. 

– Nevn noen forskjeller? 

– Alt er dyrt her, særlig maten. Da jeg først 

kom hit, tenkte jeg «I’m going to starve!». All 

mat er annerledes her, men man blir vant til 

det. I juletida er det kanel i alt som er. Jeg ble 

ganske lei kanel etter hvert. Jeg var hjemme i 

Frankrike i jula og tok med en brunost, men 

det var ingen som likte den. 

– Hvordan liker du deg på skolen? 

– Det er veldig bra her. Helt fra starten har 

det vært norske studenter, såkalte buddies, som 

har tatt seg av oss slik at vi kommer i kontakt 

med norske studenter. Når det gjelder skolesystemet, 

er det en helt annen måte å lære 

på, sammenlignet med det jeg er vant til. Man 

jobber mye mer selvstendig. Den moderne skolebygningen 

er helt fantastisk, med masse lys og 

luft. Det er også uvant å kunne si fornavnet til 

læreren. 

– Har du fått tid til å se noe av Norge mens du 

har vært her? 

– Ja, var blant annet på biltur sammen med 

en annen fransk jente og to polske gutter. Et 

sted mellom Trondheim og Bergen ble vi stående 

i en snøstorm. Det var 17 kuldegrader, 

og vi så nesten ingenting. Bilen var nesten tom 

for bensin, og vi hadde nesten ikke mat igjen. 

Så traff vi en mann som forklarte oss veien til 

nærmeste bensinstasjon. Han og kona gikk i 

t-skjorte mens vi holdt på å fryse i hjel! Det var 

litt av en tur. 

– Lengter du hjem? 

– Jeg savner jo familie og venner hjemme, 

men har ikke tid til å tenke særlig mye på det. 

Jeg er blitt kjent med mange nye mennesker 

som har lært meg mye, og jeg oppdager stadig 

nye ting. En blir mer frisinnet av å bli kjent 

med nye kulturer. Det gir nye perspektiver, 

og det blir nok vanskelig å komme tilbake til 

Frankrike. 

– Hva vil du si til dem som vurderer å studere i 

utlandet? 

– Bare dra!

Halden - Byline

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?